Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[knutinh]

1. Vi produserer om lag halvparten av egen mat i dag. Å ha infrastruktur og kompetanse parat gjør det betydelig enklere å heve egenproduksjonen i en krisesituasjon enn å starte fra null.

Det er mulig å ha både kompetanse og infrastruktur uten å faktisk produsere noe. Det vil koste noe, men neppe like mye som å faktisk bruke den i fredstid.

 

Et eksempel på dette er forsvaret som har kompetanse og utstyr uten at vi må gå til krig hvert tredje år for å være forsvarsdyktig.

2. Vi vil selvfølgelig være heldigere stilt enn mange andre land på grunn av våre rike naturressurser og lave folketetthet. Det er allikevel en dårlig idé å satse på storstilt produksjon av oppdrettsfisk i en krisesituasjon, ettersom det som kjent krever mer villfisk til fórproduksjonen enn det som kommer ut i andre enden. Mennesket kan heller ikke leve av fisk alene, i tillegg til at fiskeressursene tross alt er begrensede.

Både fiskeoppdrett og landbruk krever kunstig tilførsel av næring. For fiskeoppdrett sin del kan vi fiske krill i havet (som ellers ikke kan brukes direkte til menneskeføde), dessuten kan vi fiske villfisk.

3. Ja, det er jeg enig i - men brukenes størrelse har økt i areal, og effektiviteten har økt. Det er selvfølgelig viktig å arbeide for en ytterligere effektivisering av landbruket slik at støtteordningene får bedre effekt enn i dag og subsidiene reduseres til et minimum.

Problemet er at Senterpartiet og mange bønder kjemper mot dette, og de har vist seg dyktige i å få maksimal politisk uttelling for et lite mandat (all ære til dem for det).

 

Ved inngangen til 2010 var det 2400 grisebønder her til lands.

11 389 leverandører av melk

i 1997 var det 24500 sauebønder

 

Dette er i stor grad praktiske, neve-nyttige folk som har erfaring med å jobbe som selvstendig næringsdrivende. Dersom vi ikke kunstig hadde holdt dem i landbruket så er jeg overbevist om at de kunne ha gjort stor nytte i samfunnet i andre posisjoner.

4. En krise kjennetegnes av at den oppstår uten forvarsel, og at innholdet er uforutsigbart. Å forutsette at en skal ha en 6-måneders periode til forberedelse er ønsketenkning.

Det er naturlig å dimensjonere kriselagre i forhold til forventet oppstarts-tid. Hva enn som gir ønsket kapasitet til fornuftig kost.

Å fylle opp matvarelagrene ved hjelp av supplerende import slik du foreslår er heller ikke spesielt enkelt.

Det var ikke det jeg tenkte på.

Å fjerne tollmurene er heller ingen trylleformel som umiddelbart gjør at det velter inn landbruksvarer over grensene. Det er grundig dokumentert gjennom den nedbyggingen av importvernet som allerede er gjennomført i Norge overfor MUL-landene. Realiteten er at importen knapt nok har økt fra disse landene.

Jeg uttrykte et generelt ønske om åpnere grenser. Jeg vil la kundene ha opplevelsen av å være i et land uten regulert landbruk, og å overføre kostnaden ved subsiduering til skatteseddelen - fortrinnsvis minst mulig.

 

Dersom vi slipper internasjonale aktører til på våre markeder så tror jeg at det vil føre til økt konkuranse, høyere kvalitet/variasjon, redusert monopol-tendenser i dagligvarehandelen, slik man ser i land det er naturlig å sammenligne oss med. Dersom kundene i en slik situasjon ikke vil ha Norske produkter så får vi bruke dem til dyre-for. Dersom de vil ha Norske produkter så er det presumptivt fordi de oppfatter dem til å ha spesielle egenskaper, og bøndene burde være fornøyd.

5. Dette er jeg enig i.

Takk.

Din generelle betraktning om at vi ikke skal forberede oss på en mulig krisesituasjon, er jeg grunnleggende uenig i. På samme måten som vi bruker store summer på Forsvaret av beredskapshensyn, kan vi tillate oss en viss grad av subsidiering av egen landbruksproduksjon for å sikre oss mot konsekvensene av en mulig forsyningskrise av ukjent karakter.

Her mener jeg at du feiltolker meg. Det jeg sier er at det er naivt å kreve at vi skal gå inn med alle kluter for alle mulige problemer, uansett risiko og konsekvens. Vi må ha en vurdering av hvor sannsynlig det er at noe skjer, hva som vil være konsekvensen av at det skjer, og hva som er kostnaden ved mottiltak. I motsatt fall må man f.eks tillate at frykt for global oppvarming fører til at samfunnet stenges ned, noe som framstår som irrasjonelt.

 

Gitt milliardene vi bruker på landbruket (Se første post), så tillater jeg meg å spekulere i at landets innbyggere kan få mer faktisk trygghet pr krone ved å gi mer til forsvar, kreft-forskning, politi i gatene, etc. Ved en krise av de dimensjoner som skisseres så vil mennesker dø av mangel på medisiner og medisinsk utstyr som må importeres. Jeg ser ingen som krever at disse bransjene skal reguleres på samme måte som landbruket.

 

-k

Endret 13. september 2010 av knutinh

[Simen1]

1. Vi produserer om lag halvparten av egen mat i dag. Å ha infrastruktur og kompetanse parat gjør det betydelig enklere å heve egenproduksjonen i en krisesituasjon enn å starte fra null.

Halvparten er litt vel optimistisk. Det reelle tallet ligger på rundt 25-30% på landbruksvarer og har vært dokumentert tidligere i tråden ett eller annet sted. Ser man derimot på matvarer som helhet (altså inkludert fisk) er vi rundt 290% selvforsynte. Klart det vil se rart ut med 5 kg fisk og en liten potet på middagsbordet til en gjennomsnittlig familie, men er det total handelsblokkade så er det selvsagt bedre enn å sulte. Sunt er det også. Eksportkapasitet i en sånn situasjon vil også være et maktfortrinn som kan bygge allianser til vår fordel.

 

2. Vi vil selvfølgelig være heldigere stilt enn mange andre land på grunn av våre rike naturressurser og lave folketetthet. Det er allikevel en dårlig idé å satse på storstilt produksjon av oppdrettsfisk i en krisesituasjon, ettersom det som kjent krever mer villfisk til fórproduksjonen enn det som kommer ut i andre enden. Mennesket kan heller ikke leve av fisk alene, i tillegg til at fiskeressursene tross alt er begrensede.

Se på tallene i forrige avsnitt. Å kalle fiskeressursene begrensede i diskusjonen om selvforsynthet på landbruksvarer er som å se flisen i din brors øye men ikke tømmerstokken i ditt eget.

 

PS. Det er en grunn til at vi har NATO-samarbeidet. Det er noe av grunnen til at kriger ikke utkjempes i vesten slik det ble for 60 år siden. I dag er det terror som gjelder i krigføring i vesten. Noe også det Norske forsvaret har omstilt seg for å takle bedre enn den gamle pre-NATO-tankegangen. Den totale blokkaden du prater om er pre-NATO-tankegang og svært usannsynlig for Norges del i framtida. Vi har derimot større grunner for å sikre oss mot regionale uår etter f.eks større vulkanutbrudd eller andre naturkatastrofer. Altså bygge handelskanaler slik at hele verden forsyner oss om vi har uår i Norge og vise versa.

 

3. Ja, det er jeg enig i - men brukenes størrelse har økt i areal, og effektiviteten har økt. Det er selvfølgelig viktig å arbeide for en ytterligere effektivisering av landbruket slik at støtteordningene får bedre effekt enn i dag og subsidiene reduseres til et minimum.

Vi kan f.eks følge New Zealands landbrukspolitikk fra 1984. Det ga en kraftig effektivisering av landbruket på kort tid, uten at produksjonen sank på lang sikt.

 

Forøvrig irriterer formuleringen "reduseres til et minimum" fordi det virker som en reduksjon og ikke en fjerning. Normalsituasjonen bør være null subsidier så kan man heller innføre "unntakstilstand" fra nullsubsidier i korte perioder, slik som blant annet verftsindustrien har fått og betalt tilbake i ettertid.

 

Å fylle opp matvarelagrene ved hjelp av supplerende import slik du foreslår er heller ikke spesielt enkelt. Jeg regner med at dere også forutsetter subsidiene fjernet også hos våre handelspartnere EU og USA? Landbruksproduksjonen i disse landene vil da synke dramatisk med påfølgende reduserte eksportmuligheter mot Norge.

Den enes død - den andres brød. Reduseres landbruket i USA og EU så øker det i andre deler av verden. Det gir endringer i allianseforholdene, ikke nødvendigvis til det verre. Norge har generelt en meget god posisjon rundt i verden.

 

Det er også urealistisk at alle land kutter subsidier og handelsbarrierer samtidig. Demokratiseringen av det globale landbruket vil komme i små rykk og napp over mange tiår.

 

Å fjerne tollmurene er heller ingen trylleformel som umiddelbart gjør at det velter inn landbruksvarer over grensene. Det er grundig dokumentert gjennom den nedbyggingen av importvernet som allerede er gjennomført i Norge overfor MUL-landene. Realiteten er at importen knapt nok har økt fra disse landene.

Avtalen om nedbygging av tollmurene for MUL-landene ble kun godtatt av landbruket fordi det er land som i svært liten grad kan true det norske subsidie-regimet.

 

Din generelle betraktning om at vi ikke skal forberede oss på en mulig krisesituasjon, er jeg grunnleggende uenig i. På samme måten som vi bruker store summer på Forsvaret av beredskapshensyn, kan vi tillate oss en viss grad av subsidiering av egen landbruksproduksjon for å sikre oss mot konsekvensene av en mulig forsyningskrise av ukjent karakter.

Jeg er enig i at vi bør forberede oss på en krisesituasjon. Men inngrodd tankegang fra tidlig 1900-tallet er ikke noen smart forberedelse i dag. Vi bør sikre handelskanalene gjennom handelsallianser og gjensidig utveksling i praksis. Vi er en sterk eksportnasjon av flere grunner enn oljen og har ikke problemer med å skaffe oss allianser. Dersom vi skulle klare å gjøre oss selv så upopulær i verden som Nord-Korea er så fortjener vi nok den handelsboikotten vi får. Sånne totale handelsboikotter kommer ikke av "uheldige omstendigheter".

[angry_norwegian]

Simen1 for President of the Earth!

[knutinh]

På tross av endringene i postitiv retning de siste åra så virker det som om Senterpartiet, Nationen og mange bønder lever med minst ett bein i fortida. Det virker som om målet er at enhver knaus skal drives av en bonde som skal produsere "commodity" kjøtt, melk og potet som forbrukerne og skattebetalerne skal være fornøyd med enten de vil eller ikke.

 

Jeg mener at det ikke gir mening. Noen områder i landet egner seg for storproduksjon av vanlige matvarer i relativt fri konkuranse med resten av verden. Disse bør drives mest mulig rasjonelt (med færrest mulig årsverk, best mulig kvalitet og lavest mulig pris), mens store deler av resten av landet egner seg bare for nisje-produkter ("fjell-sau") til høy pris.

 

Støtteordningene, foredlingsmonopolene og nasjonalismen tjener bare til å bremse nødvendige omstillinger og å forlede unge odels-gutter/jenter til å tro at de kan satse på at staten fortsatt vil pløye penger inn i virksomheten deres i en hel karriere.

 

Det vi trenger er at unge driftige sjeler får muligheten til å tenke nytt, og potensialet til å bli rik på produksjon av mat. Det er hva som driver innovasjon og som skaper fornøyde kunder. Ikke gammeldags planøkonomi hvor fabrikksjefen får beholde jobben om det planlagte antallet Lada-er produseres (uavhengig av om de faktisk funker), og blir sendt til Sibir om han ikke greier det (uavhengig av grunnen).

 

-k

Endret 14. september 2010 av knutinh

[Gjest Slettet+891234]

http://www.na24.no/article2983777.ece

 

 

 

 

Norsk landbruk er en ufattelig sløsing med samfunnets penger. Det kommer frem i doktorgradsavhandlingen «Essays on the inefficiency of Norwegian agricultural policy» som Ivar Gaasland forsvarer 22. september ved Universitetet i Bergen.

 

Dyr Jarlsberg

Bare prisdumpingen av jarslbergosten til utlandet koster norske skattebetalere, og melkedrikkere, én milliard kroner per år. Dersom en kommunal sykehjemsplass koster 350.000 kroner per år betyr det at jarlsbergosten koster samfunnet cirka 3500 sykehjemsplasser.

 

 

 

- Vi betaler cirka 20 milliarder kroner per år for å opprettholde det norske landbruket. Dette tallet er vel kjent, det som er overraskende er at landbruksstøtten kan reduseres med 60 prosent, eller 12 milliarder kroner, uten at det går ut over måloppnåelsen, sier Gaasland.

 

 

- Norske politikere har vedtatt fellesgodene matvaresikkerhet, kulturlandskap og miljø som hovedmål . Man kan diskutere om disse målene er fornuftig eller ikke, men uansett viser avhandlingen at hovedmålene kan oppfylles minst like bra som i dag til 40 prosent av prisen vi i dag betaler, sier Gaasland.

 

(...)

 

- Hvor mye kan Norge tjene på en liberalisering av matvaremarkedene?

 

- Gevinstpotensialet er mellom 1,2 til 2,7 prosent av norges bruttonasjonalprodukt, avslutter en spent Gaasland før han forsvarer sin doktorgradsavhandling 22 september i Bergen.

 

 

 

Endret 14. september 2010 av Slettet+891234

[Jarmo]

Heh!

Vi har bare to nasjoner i hele verden som har hver sin hellig ku, India og Norge..

 

[Feltherre]

Håper noen partier kan få gjort noe med disse subsidiene og tollmurene. Syns politikere aldri snakker om det.

[knutinh]

Håper noen partier kan få gjort noe med disse subsidiene og tollmurene. Syns politikere aldri snakker om det.

Norge har uheldige mekanismer som gjør at stemmen til en Finmarking er mer verdt enn stemmen til en Oslo-boer.

 

Men ved å gjøre sitt beste for å unngå at SP kommer i vippeposisjon og kan skvise flertallet for landbrukstrygd så bidrar man litt. Å delta i diskusjoner som dette og få fram mest mulig ærlige fakta er en annen.

 

Landbruk og distriktspolitikk står i en særstilling i Norge. Spørreundersøkelser tyder på at Nordmenn er villige til å betale for å holde på status quo. Ulempen med disse undersøkelsene er at man ikke gjør mannen i gata oppmerksom på hva status quo faktisk koster, eller gir alternativer for disse pengene.

 

-k

Endret 14. september 2010 av knutinh

[Yavel]

syns denne var interessant

http://www.na24.no/article2983777.ece

[Simen1]

Den har vært nevnt allerede, men er så interessant at det ikke gjør noe om den repeteres. Jeg gleder meg til å lese dr.grad-avhandlingen når den publiseres. (etter 22. september en gang)

[knutinh]

Den har vært nevnt allerede, men er så interessant at det ikke gjør noe om den repeteres. Jeg gleder meg til å lese dr.grad-avhandlingen når den publiseres. (etter 22. september en gang)

Det synes å være et utmerket eksempel på at motivasjonen for dagens landbrukspolitikk er så sammenvevd og dunkel, at man ikke oppnår de målene man hevder å etterstrebe spesielt effektivt.

 

Både kulturlandskap, miljø, helseskapende mat, forsyningssikkerhet, distriktspolitikk, dyrevelferd, m.m. trekkes fram uten at det synes å være noen koherent tanke bak annet enn at dagens landbruk må bestå.

 

-k

Endret 15. september 2010 av knutinh

[randers]

Det er mulig å ha både kompetanse og infrastruktur uten å faktisk produsere noe. Det vil koste noe, men neppe like mye som å faktisk bruke den i fredstid.

 

Det kan sikkert være mulig, men det er allikevel ingen rasjonell grunn til å betvile at det vil være enklere å heve egenproduksjonen fra eksempelvis 50 til 70% enn fra 0 til 70%.

 

Både fiskeoppdrett og landbruk krever kunstig tilførsel av næring. For fiskeoppdrett sin del kan vi fiske krill i havet (som ellers ikke kan brukes direkte til menneskeføde), dessuten kan vi fiske villfisk.

 

Krill kan brukes direkte som menneskeføde slik det blir gjort i Russland og Japan, og prinsipielt sett er det fornuftig å hente ut næringsstoffene på et så lavt trinn som mulig i næringskjedene. Det er også tvilsomt å forutsette at krillfisket i Sørishavet kan fortsette uavhengig av en krisesituasjon. Å satse på krillfiske som basis for forproduksjon i Norge som grunnlag for fiskeoppdrett i en krisesituasjon, er derfor ingen god idé.

 

Problemet er at Senterpartiet og mange bønder kjemper mot dette, og de har vist seg dyktige i å få maksimal politisk uttelling for et lite mandat (all ære til dem for det).

 

Jeg påpeker her at landbruket er inne i en positiv utvikling, og at kostnadene for å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet dermed vil synke

 

Det er naturlig å dimensjonere kriselagre i forhold til forventet oppstarts-tid. Hva enn som gir ønsket kapasitet til fornuftig kost.

 

Det betyr at du er villig til å betale en viss sum for å ivareta forsyningssikkerheten av mat i en krisesituasjon. Dagens landbruk har støtteordninger på i størrelsesorden 20 mrd. Gjennom omstilling og effektivisering der forsyningssikkerhet er det eneste elementet som vektlegges, vil kostnadene bli vesentlig redusert. Ser vi på doktoravhandlingen det er referert til i tidligere innlegg, bør det være mulig å komme ned under 5 mrd. Er det mye å betale når vi har et forsvarsbudsjett som er 7 ganger så høyt?

 

Jeg uttrykte et generelt ønske om åpnere grenser. Jeg vil la kundene ha opplevelsen av å være i et land uten regulert landbruk, og å overføre kostnaden ved subsiduering til skatteseddelen - fortrinnsvis minst mulig.

 

Ønsket om åpnere grenser er jo i ferd med å gå i oppfyllelse gjennom de tiltakene som allerede er gjennomført, og gjennom det arbeidet som skjer internasjonalt. Dette vil også bidra til å senke kostnadene for å opprettholde forsyningssikkerheten.

[randers]

Ja, det er jeg klar over. Du har selvfølgelig rett i at importvernet på landbruksprodukter er en del av forklaringen på det høye prisnivået, men svak konkurranse innenfor dagligvarehandelen er også en viktig men underkommunisert del av helhetsbildet, jfr mitt siste svar til Simen.

Det interessante ved konkuranse-situasjonen innen dagligvare-handelen er at dagens landbrukspolitikk opprettholder denne.

 

De av bøndene som vil ha almisser fra oss andre, jobber altså for et system som gavner Rema og Rimi og resten.

 

-k

 

Hvorfor mener du at dagens landbrukspolitikk bidrar til å opprettholde konkurransesituasjonen innenfor dagligvarehandelen?

[randers]

Den har vært nevnt allerede, men er så interessant at det ikke gjør noe om den repeteres. Jeg gleder meg til å lese dr.grad-avhandlingen når den publiseres. (etter 22. september en gang)

 

Det kan bli en interessant avhandling, og prisdumpingen av jarlsbergosten kan ikke på noen måte forsvares. Til tross for at det er prinsipiell enighet i WTO om å fjerne denne type ordninger, har allikevel både EU og USA i 2009 intervenert i markedene og gjeninnført eksportsubsidier. 1 mrd for norsk jarlsberg høres allikevel mye ut, og det er da heller ikke noe omforent tall:

 

http://e24.no/makro-og-politikk/article3658306.ece

 

http://www.na24.no/article2985554.ece

Endret 17. september 2010 av randers

[randers]

Halvparten er litt vel optimistisk. Det reelle tallet ligger på rundt 25-30% på landbruksvarer og har vært dokumentert tidligere i tråden ett eller annet sted. Ser man derimot på matvarer som helhet (altså inkludert fisk) er vi rundt 290% selvforsynte. Klart det vil se rart ut med 5 kg fisk og en liten potet på middagsbordet til en gjennomsnittlig familie, men er det total handelsblokkade så er det selvsagt bedre enn å sulte. Sunt er det også. Eksportkapasitet i en sånn situasjon vil også være et maktfortrinn som kan bygge allianser til vår fordel.

 

Andelen av matvareforbruket produsert i norsk landbruk har ligget på rundt 50% de siste årene. Dette er dokumentert flere steder, gjennom tall fra NILF bla referert her:

 

http://www.nytnorge.no/nyheter/halve-matforbruket-er-norsk/

 

Se på tallene i forrige avsnitt. Å kalle fiskeressursene begrensede i diskusjonen om selvforsynthet på landbruksvarer er som å se flisen i din brors øye men ikke tømmerstokken i ditt eget.

 

Jeg er uenig i dette, og argumentasjonen blir ikke noe bedre av å ta i bruk bibelske analogier. Fisk er utvilsomt god og sunn mat som det spises for lite av i Norge, men for å gi et bilde av hvor mye fisk det er mulig å spise i en krisesituasjon dersom all eksport av sjømat kuttes, kan vi gjøre et forenklet regnestykke:

 

Forbruket av fisk er i dag omlag 65g/dag ifølge tall fra Helsedirektoratet. 70% av inntaket er i form av mager fisk, og dersom en regner 100 kcal/100g tilsvarer dette en energimengde på omlag 3% av vårt daglige behov. Norsk produksjon inklusive oppdrett og eksport er på ca 3.3 mill tonn årlig rund vekt (SSB: Naturressurser og miljø 2008). Omlag 70% av dette går til menneskeføde eller 2.3 mill tonn. Omregnet til filetvekt utgjør dette omlag 0.9 mill tonn som tilsvarer 180 kilo fisk til hver av oss 4.9 mill nordmenn. Dette representerer 500 gram ren fisk daglig som tilsvarer bortimot en 8-dobling fra dagens forbruk og omtrent 2 fiskemåltider om dagen. Noe særlig mer er det neppe mulig å få i seg. Energiinnholdet blir allikevel bare 500kcal. Med andre ord: Hvis vi spiser all den fisk vi produserer dekkes bare 25% av daglig energibehov.

 

Denne utregningen kan vrenges og vris i begge retninger, men viser klart at fisk bare kan være en del av løsningen på forsyningssikkerheten. I tillegg vil det selvfølgelig være ekstremt uheldig å kutte fiskeeksporten til våre handelspartnere i en krisesituasjon, ettersom fisk vil være en ettertraktet handelsvare.

 

Vi kan f.eks følge New Zealands landbrukspolitikk fra 1984. Det ga en kraftig effektivisering av landbruket på kort tid, uten at produksjonen sank på lang sikt.

 

Ja, New Zealands endring av landbrukspolitikken er et godt eksempel på at omlegging nytter.

 

 

Jeg er enig i at vi bør forberede oss på en krisesituasjon. Men inngrodd tankegang fra tidlig 1900-tallet er ikke noen smart forberedelse i dag.

 

Det er greit at du forsøker å latterliggjøre tanken om forsyningssikkerhet som gammelt tankegods, men menneskets grunnleggende behov for mat har faktisk ikke forandret seg. Jeg er villig til å subsidiere norsk landbruk, ikke av distriktspolitiske hensyn eller for å bevare kulturlandskapet , men utelukkende av hensynet til vår forsyningssikkerhet. Ser vi på doktoravhandlingen det er referert til i tidligere innlegg, bør det være mulig å komme ned under 5 mrd for å oppnå dette. Er det for mye å betale for å når vi har et forsvarsbudsjett som er 7 ganger så høyt?

 

Det norske landbruket er under effektivisering, og denne prosessen skjer gradvis. Vi bruker allikevel fortsatt 20 mrd over statsbudsjettet og gjennom importvern. Det er for mye på 50 000 bønder, men jeg ser allikevel med mye større uro på at vi snart har 1 million ansatte i offentlig sektor her i landet, og at vi betaler 340 mrd i året for at folk ikke skal jobbe:

 

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1813265.ece

 

Dette er problemstillinger som volder meg mye større bekymring enn utgiftene innenfor landbruksnæringen - næringen som nordmenn flest elsker å hate.

Endret 17. september 2010 av randers

[Error Lars]

Det dere kaller for å effektivisere landbruket betyr som regel å bruke mer energi på å produsere maten enn vi får ut av maten. Fra jord til bord i den vestlige verden bruker omtrent 10 kalorier med fossil energi for å produsere 1 kalori med mat. For fisk er tallet 25/1. Det vil ikke kunne gå i lengden, det er ingen andre dyr som kan overleve særlig lenge med et slikt energibudsjett.

Det å sende vann å viktige næringsstoffer rundt omkring i hele verden er også en veldig dårlig praksis som kun er mulig pga olje/kull og gass.

Jeg er enig i at vi bør forberede oss på en krisesituasjon. Men inngrodd tankegang fra tidlig 1900-tallet er ikke noen smart forberedelse i dag.

Nå er absolutt tiden for å tenke på forsynings sikkerhet når det kommer til mat. Verdens matproduksjon står overfor enorme utfordringer, blant annet:

- Peak Oil

- Klimaforandringer

- Peak Fosfor

- Peak Vann

- Erosjon av matjord. USA mister omtrent 1% av matjorden sin hvert år pga erosjon.

- Forsuring av havene pga Co2 utslipp.

- Overfiske

- Resistente skadedyr og sykdommer.

- Økt velstand i Kina osv

- Befolkningsvekst.

- Ørkendannelse

 

Klimaforandringer eller Peak Oil alene vil være nok til å slå Knock out på konvensjelt industrielt landbruk. Det fine er at de vil treffe oss omtrent samtidig eller?

 

Skal vi ha noen sjangse å ha nok mat i Norge i fremtiden må vi satse mer på lokalt økologisk jordbruk, permakultur osv. Nå er ikke tiden for å begynne å minske antall bønder i Norge og satse mer på industrielt jordbruk.

 

Nord Korea og Cuba fikk oppleve peak oil over natten når Sovjet kollapset og kan gi oss en pekepinn på hvordan det kan gå.

Cuba endret tenkningen sin og satset på permakultur/økoligisk lokal matproduksjon. De hadde en tøff periode med lite mat men det var ikke noe hungersnød.

I Nord Korea endret de ikke tenkingen sin og prøvde å fortsette med industrielt jordbruk uten olje. Der ble det hungersnød. Les mer her

 

The future of agriculture.

Del 1

Del 2

[Schnell]

Simen1 for President of the Earth!

Dersom herr Simen hadde vore president hadde det ikkje lenger vore noke moder jord.

 

fattar ikje kva folk skrik etter matmangel for,

så lenge dei norske bøndene forsett å bli subsidiert så er det ikkje noke problem for då har me mat her i Noreg, og me slepp å leve på fem fiskar og ei potet til dagen so meg ser noken sitt å diskuter som alternativ metode

[knutinh]

Det dere kaller for å effektivisere landbruket betyr som regel å bruke mer energi på å produsere maten enn vi får ut av maten. Fra jord til bord i den vestlige verden bruker omtrent 10 kalorier med fossil energi for å produsere 1 kalori med mat. For fisk er tallet 25/1.

Er du en av disse som mener at antall kilometer maten har "reist" er direkte proporsjonal med energibruken og miljøbelastningen?

 

Fra et miljøperspektiv så er det spennende å flytte all produksjon til en region av verden hvor klima og levekostnader egner seg for den type landbruk som miljø-gjengen ønsker seg.

Det vil ikke kunne gå i lengden,

Hvorfor ikke?

 

-k

[knutinh]

Denne utregningen kan vrenges og vris i begge retninger, men viser klart at fisk bare kan være en del av løsningen på forsyningssikkerheten. I tillegg vil det selvfølgelig være ekstremt uheldig å kutte fiskeeksporten til våre handelspartnere i en krisesituasjon, ettersom fisk vil være en ettertraktet handelsvare.

Så i dette skrekk-scenarioet som du prøver å mane fram så er det ikke mulig for Nordmenn å kjøpe mat på verdensmarkedet, men vi bør fortsatt selge mat. Er ikke det vel kreativt?

 

-k

[knutinh]

Det er mulig å ha både kompetanse og infrastruktur uten å faktisk produsere noe. Det vil koste noe, men neppe like mye som å faktisk bruke den i fredstid.

Det kan sikkert være mulig, men det er allikevel ingen rasjonell grunn til å betvile at det vil være enklere å heve egenproduksjonen fra eksempelvis 50 til 70% enn fra 0 til 70%.

Jeg ser ikke hvordan du kan hevde det. Å ha kapasiteten til å gjøre noe, og å faktisk gjøre noe, er bare spørsmål om hvor mye penger og fokus man kaster på problemet.

Krill kan brukes direkte som menneskeføde slik det blir gjort i Russland og Japan, og prinsipielt sett er det fornuftig å hente ut næringsstoffene på et så lavt trinn som mulig i næringskjedene.

Argumenterer du for at vi trenger landbruk eller for at vi greier oss med fiske?

Jeg påpeker her at landbruket er inne i en positiv utvikling, og at kostnadene for å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet dermed vil synke

Jeg ser ikke at Senterpartiet ønsker å bidra til en slik utvikling, derfor anbefaler jeg også å stemme på noe annet.

Det er naturlig å dimensjonere kriselagre i forhold til forventet oppstarts-tid. Hva enn som gir ønsket kapasitet til fornuftig kost.

Det betyr at du er villig til å betale en viss sum for å ivareta forsyningssikkerheten av mat i en krisesituasjon.

Dersom det er et krav om forsyningssikkerhet, så er balansering av lagre og produksjons-opptrapping rasjonelt. Jeg argumenerer ikke for forsyningssikkerhet.

 

Dagens landbruk har støtteordninger på i størrelsesorden 20 mrd. Gjennom omstilling og effektivisering der forsyningssikkerhet er det eneste elementet som vektlegges, vil kostnadene bli vesentlig redusert.

Jeg har ingen tro på at omstilling av landbruket til utelukkende forsyningssikkerhet noensinne vil skje, like lite som jeg tror at en omstilling av forsvaret til kun forsvar noensinne vil skje. Vi greier å stemme inn politikere som bruker "synergieffekter" som favoritt-floskel hver gang de ønsker seg en eller annen irrasjonell pakke som kjøper flere lokale velgere.

Jeg uttrykte et generelt ønske om åpnere grenser. Jeg vil la kundene ha opplevelsen av å være i et land uten regulert landbruk, og å overføre kostnaden ved subsiduering til skatteseddelen - fortrinnsvis minst mulig.

Ønsket om åpnere grenser er jo i ferd med å gå i oppfyllelse gjennom de tiltakene som allerede er gjennomført, og gjennom det arbeidet som skjer internasjonalt. Dette vil også bidra til å senke kostnadene for å opprettholde forsyningssikkerheten.

Norge er vel strengt tatt en hemsko for å få til internasjonal handel med mat. Når tror du at jeg kan kjøpe utenlandsk skinke uten å sponse Norge med 150,- pr kilo?

 

-k

Endret 19. september 2010 av knutinh