Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Et Tine-monopol med høye priser ut til butikkene er tydeligvis det bøndene ønsker. Det er jo forståelig ut i fra Tine eies av bønder. Hvilken bedriftseier kunne vel ikke tenkt seg monopol og kunstig høye priser? Hvis det var lov vel og merke. Det er en grunn til at vi har konkurranselover, men det er nesten utrolig at bøndene ikke viser det særlig respekt.

[Simen1]

To interessante saker fra dagens dagsrevy:

 

- Bondebedriften Tine dømmes til å betale en bot på 30 millioner kroner for misbruk av markedsmakt.

 

- Norge har verdens høyeste matvarepriser og nå kan prisene bli ennå høyere. ICA/Rimi-kjeden sliter med økonomien, mister butikker og kan muligens bukke under. Da går vi fra 4 til 3 matvarekjeder i landet og får dårligere konkurranse.

[PatSharpX]

En næring som ikke er levedyktig bør ikke holdes kunstig i livet spør du meg.

Hvert fall ikke når alle andre taper på det.

[randers]

- Norge har verdens høyeste matvarepriser og nå kan prisene bli ennå høyere. ICA/Rimi-kjeden sliter med økonomien, mister butikker og kan muligens bukke under. Da går vi fra 4 til 3 matvarekjeder i landet og får dårligere konkurranse.

 

Det er vanskelig å skjønne hva ICAs økonomiske problemer har med ”bønder og statlig sponsing” å gjøre. Ansvaret for den dårlig driften av ICA hviler på de svenske eierne alene.

 

For øvrig er det perspektivløst å sutre over at Norge har verdens høyeste matvarepriser når du vet at vi her i landet bruker rundt regnet 10% av disponibel inntekt på matvarer, mens innbyggerne i mange utviklingsland bruker det aller meste av sin tid/energi/inntekt på å skaffe det daglige brød.

[eisa01]

Du er klar over at høye matvarepriser går mest ut over de fattige i Norge? En student vil fort bruke over 20% av budsjettet sitt på mat. Det er usosialt å beskytte bøndene våre med høye tollmurer slik vi gjør i dag.

[Simen1]

- Norge har verdens høyeste matvarepriser og nå kan prisene bli ennå høyere. ICA/Rimi-kjeden sliter med økonomien, mister butikker og kan muligens bukke under. Da går vi fra 4 til 3 matvarekjeder i landet og får dårligere konkurranse.

Det er vanskelig å skjønne hva ICAs økonomiske problemer har med ”bønder og statlig sponsing” å gjøre. Ansvaret for den dårlig driften av ICA hviler på de svenske eierne alene.

Det som interesserte meg mest i forhold til denne tråden er at mange har påstått at Norge ikke har verdens høyeste matvarepriser. Vi har fått det bekreftet tidligere, men myten lever vist i beste velgående ettersom den dukker opp igjen med jevne mellomrom. Nå var jeg bare proaktiv og linket til NRKs bekreftelse av det igjen.

 

For øvrig er det perspektivløst å sutre over at Norge har verdens høyeste matvarepriser når du vet at vi her i landet bruker rundt regnet 10% av disponibel inntekt på matvarer, mens innbyggerne i mange utviklingsland bruker det aller meste av sin tid/energi/inntekt på å skaffe det daglige brød.

Nei, det er ikke perspektivløst. Det er derimot perspektivløst å ikke innse at handelsbarriærene og subsidiene ikke går ut over både oss og bønder i utlandet. Hvis det er noen som farer med sutring så må det være bøndene her i landet. Det har så vidt jeg vet ikke vært noen yrkesgruppe her i landet i industriell tid som har sutret mer enn bøndene. Her snakker vi om over 60 år med sutring i hvert eneste jordbruksoppgjør, saktegående traktortrafikk, lass med møkk på løvebakken og andre former for sutring. Det til tross for vanvittige gavepakker fra staten hvert eneste år. Takknemmeligheten er fraværende. Det kaller jeg særdeles arrogant og sutrende som en bortskjemt unge som får alt han peker på og likevel skriker og maser om mer.

Endret 11. september 2010 av Simen1

[knutinh]

For øvrig er det perspektivløst å sutre over at Norge har verdens høyeste matvarepriser når du vet at vi her i landet bruker rundt regnet 10% av disponibel inntekt på matvarer, mens innbyggerne i mange utviklingsland bruker det aller meste av sin tid/energi/inntekt på å skaffe det daglige brød.

Tøv. Pengene vi sløser bort på bønder kunne ha vært brukt til å holde temmelig mange innbygger i utviklingsland med god, sunn føde.

 

Skal du dytte en gruppe av uheldige mennesker foran deg som stråmanns-argumenter så bør du tenke igjennom saken litt bedre først.

 

-k

[randers]

Det som interesserte meg mest i forhold til denne tråden er at mange har påstått at Norge ikke har verdens høyeste matvarepriser. Vi har fått det bekreftet tidligere, men myten lever vist i beste velgående ettersom den dukker opp igjen med jevne mellomrom. Nå var jeg bare proaktiv og linket til NRKs bekreftelse av det igjen.

 

At vi har blant verdens høyeste matvarepriser er jeg fullstendig klar over. Når det gjelder henvisningen din til ICA er det slik at dagens struktur i dagligvarehandelen med noen få store aktører gir en enorm markedsmakt på få hender, som selvfølgelig virker sterkt prisdrivende. Aktørene i dagligvarehandelen ynder å henge ut landbruksnæringen som den viktigste årsaken til det høye prisnivået på dagligvarer, mens de selv henter ut store overskudd. Her trenger vi flere aktører og større konkurranse.

 

Nei, det er ikke perspektivløst. Det er derimot perspektivløst å ikke innse at handelsbarriærene og subsidiene ikke går ut over både oss og bønder i utlandet. Hvis det er noen som farer med sutring så må det være bøndene her i landet. Det har så vidt jeg vet ikke vært noen yrkesgruppe her i landet i industriell tid som har sutret mer enn bøndene. Her snakker vi om over 60 år med sutring i hvert eneste jordbruksoppgjør, saktegående traktortrafikk, lass med møkk på løvebakken og andre former for sutring. Det til tross for vanvittige gavepakker fra staten hvert eneste år. Takknemmeligheten er fraværende. Det kaller jeg særdeles arrogant og sutrende som en bortskjemt unge som får alt han peker på og likevel skriker og maser om mer.

 

Når jeg (noe uærbødig kanskje) betegnet det som perspektivløst å sutre over høye matvarepriser, er det fordi vi i løpet av de siste 50 årene har redusert våre matvareutgifter fra rundt 40% til om lag 10% av disponibel inntekt. Norsk landbrukspolitikk har selvfølgelig et stort effektiviseringspotensiale – på samme måte som store deler av norsk samfunnsliv. Jeg ønsker som de fleste andre at norske matvarer produseres til en så lav kostnad som mulig og med et minimum av subsidier.

 

Norsk matvareproduksjon er allikevel et av de svært få områder der jeg mener subsidiert produksjon kan forsvares, av en eneste grunn: Det kan oppstå matvareknapphet. I en slik situasjon vil vi være glade for å ha en brukbar egenproduksjon her i landet.

 

For øvrig har du nok ikke helt dekning for din påstand i trådens 2. innlegg der du hevder at du faktisk ikke misliker bønder. Til det er ditt glefsende utfall i forrige innlegg mot bondestandens sutring i heftigste laget.

[randers]

 

Tøv. Pengene vi sløser bort på bønder kunne ha vært brukt til å holde temmelig mange innbygger i utviklingsland med god, sunn føde.

 

Skal du dytte en gruppe av uheldige mennesker foran deg som stråmanns-argumenter så bør du tenke igjennom saken litt bedre først.

 

-k

Beklager, men jeg forstår rett og slett ikke hva du vil frem til. Jeg ønsker heller ikke å spekulere nærmere i det siden du karakteriserer mine tanker som tøv. Det er en lite konstruktiv innfallsvinkel til en fruktbar debatt.

[randers]

Du er klar over at høye matvarepriser går mest ut over de fattige i Norge? En student vil fort bruke over 20% av budsjettet sitt på mat. Det er usosialt å beskytte bøndene våre med høye tollmurer slik vi gjør i dag.

Ja, det er jeg klar over. Du har selvfølgelig rett i at importvernet på landbruksprodukter er en del av forklaringen på det høye prisnivået, men svak konkurranse innenfor dagligvarehandelen er også en viktig men underkommunisert del av helhetsbildet, jfr mitt siste svar til Simen.

[knutinh]

Beklager, men jeg forstår rett og slett ikke hva du vil frem til.

Jeg kan prøve å forklare. Du avfeier kritikk mot dagens landbruks-politikk med at vi uansett bruker en lite andel av inntektene våre på mat, og sammenligner det med innbyggere i den tredje verden som må bruke en stor andel av inntektene sine på mat. Du kaller meg indirekte for "perspektivløs" og "sutrete". Neppe en god måte å starte en debatt på?

 

Jeg peker på det paradoksale ved din argumentasjon: Dersom vi la ned sponsingen av landets bønder i dag så kunne vi fø et stort antall fattige innbyggere i den tredje verden. Enda bedre, vi kunne la dem slippe inn på våre markeder og tjene sine egne penger.

 

Jeg lurer på om du slett ikke bryr deg om "fattige barn i Afrika", men på samme måte som mange andre forkjempere for dagens landbrukspolitikk skyver disse framfor deg i et forsøk på å fremkalle sympati for en håpløs politikk.

 

-k

Endret 12. september 2010 av knutinh

[knutinh]

Ja, det er jeg klar over. Du har selvfølgelig rett i at importvernet på landbruksprodukter er en del av forklaringen på det høye prisnivået, men svak konkurranse innenfor dagligvarehandelen er også en viktig men underkommunisert del av helhetsbildet, jfr mitt siste svar til Simen.

Det interessante ved konkuranse-situasjonen innen dagligvare-handelen er at dagens landbrukspolitikk opprettholder denne.

 

De av bøndene som vil ha almisser fra oss andre, jobber altså for et system som gavner Rema og Rimi og resten.

 

-k

[knutinh]

Når jeg (noe uærbødig kanskje) betegnet det som perspektivløst å sutre over høye matvarepriser, er det fordi vi i løpet av de siste 50 årene har redusert våre matvareutgifter fra rundt 40% til om lag 10% av disponibel inntekt...

En tv på 70-tallet kostet omlag 5000,- En tv i dag koster omlag 5000,-. Omregnet i kjøpekraft betyr det at tv-er er fantastisk billige i dag i forhold til tidligere.

 

Betyr det at vi skal godta at Elkjøp lager seg monopol på salg av tv-er? Eller at staten skal gå inn og starte opp Radionette igjen, lage tollmurer som stenger ute Sony og Samsung, og en rekke forståsegpåere skal gå ut offentlig og argumentere for at "Radionette er best for dere, så vi trenger ikke konkuranse"?

 

Alle utenom de mest ihuga røde ville se at det er helt latterlig av staten å gjøre noe slikt, og at argumenter om at "tv-er er så billige i dag i forhold til før, så la oss gjøre ting mindre effektivt" er til å gråte av. Likevel er det akkurat det landbruksmafiaen gjør, bare overført til landbruksprodukter.

 

-k

[knutinh]

...For øvrig har du nok ikke helt dekning for din påstand i trådens 2. innlegg der du hevder at du faktisk ikke misliker bønder. Til det er ditt glefsende utfall i forrige innlegg mot bondestandens sutring i heftigste laget.

Den man elsker tukter man. Jeg ser ikke problemet med å være kritisk til dagens landbrukspolitikk og de som argumenterer for den, men samtidig ønske et godt liv for alle som velger å jobbe som bønder.

 

Jeg er vokst opp på gårt og har nære venner som er bønder. Jeg er åpen om at jeg synes dagens system er uhensiktsmessig og umoralsk.

 

-k

[randers]

Du avfeier kritikk mot dagens landbruks-politikk med at vi uansett bruker en lite andel av inntektene våre på mat, og sammenligner det med innbyggere i den tredje verden som må bruke en stor andel av inntektene sine på mat.

Gjennom dine siste svarinnlegg til meg tillegger du meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, eksemplifisert med sitatet over.

 

I mitt svar til Simen skrev jeg bla:

 

”Norsk landbrukspolitikk har selvfølgelig et stort effektiviseringspotensiale – på samme måte som store deler av norsk samfunnsliv. Jeg ønsker som de fleste andre at norske matvarer produseres til en så lav kostnad som mulig og med et minimum av subsidier.”

 

Er det å avfeie kritikk av dagens system? Vær vennlig å les det jeg har skrevet i svarinnlegget til Simen og argumentér ut fra det.

[knutinh]

...

Gjennom dine siste svarinnlegg til meg tillegger du meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, eksemplifisert med sitatet over.

 

Vær vennlig å les det jeg har skrevet i svarinnlegget til Simen og argumentér ut fra det.

Står du for det du skrev under? Påstander om at jeg tillegger deg meninger kan leseren lett sjekke ved å bla oppover og se hva vi faktisk har sagt. Min påstand er at jeg ikke har tillagt deg noe som helst som ikke kan leses ut fra det du skriver. Hvis du nå har tatt til vettet og ønsker å trekke tilbake uttalelsen så er selvsagt det helt greit.

For øvrig er det perspektivløst å sutre over at Norge har verdens høyeste matvarepriser når du vet at vi her i landet bruker rundt regnet 10% av disponibel inntekt på matvarer, mens innbyggerne i mange utviklingsland bruker det aller meste av sin tid/energi/inntekt på å skaffe det daglige brød.

 

-k

Endret 13. september 2010 av knutinh

[angry_norwegian]

...

Gjennom dine siste svarinnlegg til meg tillegger du meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, eksemplifisert med sitatet over.

 

Vær vennlig å les det jeg har skrevet i svarinnlegget til Simen og argumentér ut fra det.

Står du for det du skrev under? Påstander om at jeg tillegger deg meninger kan leseren lett sjekke ved å bla oppover og se hva vi faktisk har sagt. Min påstand er at jeg ikke har tillagt deg noe som helst som ikke kan leses ut fra det du skriver. Hvis du nå har tatt til vettet og ønsker å trekke tilbake uttalelsen så er selvsagt det helt greit.

For øvrig er det perspektivløst å sutre over at Norge har verdens høyeste matvarepriser når du vet at vi her i landet bruker rundt regnet 10% av disponibel inntekt på matvarer, mens innbyggerne i mange utviklingsland bruker det aller meste av sin tid/energi/inntekt på å skaffe det daglige brød.

 

-k

 

Du avfeier kritikk mot dagens landbruks-politikk med at vi uansett bruker en lite andel av inntektene våre på mat, og sammenligner det med innbyggere i den tredje verden som må bruke en stor andel av inntektene sine på mat.

Gjennom dine siste svarinnlegg til meg tillegger du meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, eksemplifisert med sitatet over.

 

I mitt svar til Simen skrev jeg bla:

 

”Norsk landbrukspolitikk har selvfølgelig et stort effektiviseringspotensiale – på samme måte som store deler av norsk samfunnsliv. Jeg ønsker som de fleste andre at norske matvarer produseres til en så lav kostnad som mulig og med et minimum av subsidier.”

 

Er det å avfeie kritikk av dagens system? Vær vennlig å les det jeg har skrevet i svarinnlegget til Simen og argumentér ut fra det.

 

Leseren vil helst slippe se dere sammenligne elektroniske peniser. Diskuter saken, ikke diskuter hvorvidt den andre diskuterer saken eller ikke. Bare et vennlig tips fra en som leser nye poster i tråden med jevne mellomrom

Endret 13. september 2010 av angry_norwegian

[randers]

 

Står du for det du skrev under? Påstander om at jeg tillegger deg meninger kan leseren lett sjekke ved å bla oppover og se hva vi faktisk har sagt. Min påstand er at jeg ikke har tillagt deg noe som helst som ikke kan leses ut fra det du skriver. Hvis du nå har tatt til vettet og ønsker å trekke tilbake uttalelsen så er selvsagt det helt greit.

For øvrig er det perspektivløst å sutre over at Norge har verdens høyeste matvarepriser når du vet at vi her i landet bruker rundt regnet 10% av disponibel inntekt på matvarer, mens innbyggerne i mange utviklingsland bruker det aller meste av sin tid/energi/inntekt på å skaffe det daglige brød.

 

-k

Jeg står selvfølgelig inne for det jeg har skrevet.

 

Du griper fatt i en enslig setning der jeg skriver at det er perspektivløst å sutre over matvareprisene, med referanse til at vi bruker en liten andel av vår lønningspose til mat sammenlignet med andre. Ut fra denne ene setningen konkluderer du med at jeg avfeier enhver kritikk av norsk landbrukspolitikk. Det er svært god dekning for å si at dette er å tillegge meg meninger jeg ikke har uttrykt, og jeg kan dessverre ikke trekke uttalelsen tilbake slik du ber om.

 

Dersom du i stedet ønsker å komme videre med denne debatten, kan du forsøke å imøtegå mitt hovedargument som er nevnt over: Det kan etter mitt syn forsvares å subsidiere egenproduksjon av landbruksvarer i dette landet for å gardere seg mot matvareknapphet i en krisesituasjon - til tross for at jeg er prinsipiell motstander av enhver form for subsidiering og importvern samt andre konkurransevridende tiltak.

[knutinh]

Du griper fatt i en enslig setning der jeg skriver at det er perspektivløst å sutre over matvareprisene, med referanse til at vi bruker en liten andel av vår lønningspose til mat sammenlignet med andre. Ut fra denne ene setningen konkluderer du med at jeg avfeier enhver kritikk av norsk landbrukspolitikk.

Hvor skriver jeg at du avfeier enhver kritikk av norsk landbrukspolitikk? Det jeg kritiserer deg for er å bruke fattige innbyggere i u-land som stråmanns-argumenter.

jeg kan dessverre ikke trekke uttalelsen tilbake slik du ber om.

Jeg ber deg ikke noe sted om noe slikt. Jeg ber deg om å klargjøre hva du mener, og gjør deg oppmerksom på at du selvsagt kan gå tilbake på det du har sagt om du så ønsker.

Dersom du i stedet ønsker å komme videre med denne debatten, kan du forsøke å imøtegå mitt hovedargument som er nevnt over: Det kan etter mitt syn forsvares å subsidiere egenproduksjon av landbruksvarer i dette landet for å gardere seg mot matvareknapphet i en krisesituasjon - til tross for at jeg er prinsipiell motstander av enhver form for subsidiering og importvern samt andre konkurransevridende tiltak.

Dersom du leser i tråden så ser du at dette argumentet har blitt imøtegått før.

 

1. Norsk landbruk er allerede en ganske liten andel av maten vi spiser i dag. Følgelig vil det også være en begrenset trygghet i tilfelle krisekrig.

2. Fisk var det som holdt oss i live i andre verdenskrig, og sannsynligvis det som vil holde oss i live om noe slikt skulle skje igjen, enten vill sild eller oppdrettet laks foret på krill.

3. Norsk landbruk består av mange små enheter som produserer lite i forhold til kostnaden (landbruksstøtte brukt for distrikts-støtte). Det er irrasjonelt i forhold til å maksimalisere kapasitet ifht kost.

4. Det å være i stand til å produsere en gitt mengde mat på f.eks 6 mnd varsel for lavest mulig kostnad kan løses på andre måter, f.eks ved å beslaglegge arealer som ligger brakk til behovet oppstår, legge opp til produksjon for dyre/fiskefor, å fullfinansiere via overføringer (fjerne tollmurer),

5. Kjøtt er en veldig dyr måte å overleve på. Dersom problemstillingen er "hvordan holde folket i livet" så er plantekost og fisk mer rasjonelt enn kjøtt. Følgelig er kapasitet på kjøttproduksjon ikke noe vi trenger i tilfelle vi sulter ihjel.

http://www.earthsave.ca/files/why_does_the_earth.pdf

 

Jeg finner videre grunn til å stille spørsmålstegn ved om det å forberede seg på en situasjon ala andre verdenskrig er fornuftig gitt de utfordringene verden står ovenfor i dag. Det finnes så mange ting å være redd for, og måter å redusere risikoen på. En langvarig blokkade av våre havner/handelspartnere er bare en av veldig mange skrekkscenarioer, og neppe den mest sannsynlige heller. Dersom verdenshandelen stopper så ville Norge og Norsk landbruk stoppe opp temmelig snart uansett. Vi trenger traktorer og drivstoff og kunstgjødsel og tranformatorer og PCer og ymse greier for at samfunnet skal fungere. Å gå tilbake til hest og plog og selvforsyning er ikke realistisk uansett hvor mye vi investerer i det - det ville si at vi måtte gå 100 år tilbake hvor store deler av arbeidsstyrken og jorda var forbeholdt landbruket, noe som framstår som urealistisk. Heldigvis gjelder det samme de fleste av våre handelspartnere og mulige agressorer med mulig unntak av Nord-Korea.

 

-k

Endret 13. september 2010 av knutinh

[randers]

1. Norsk landbruk er allerede en ganske liten andel av maten vi spiser i dag. Følgelig vil det også være en begrenset trygghet i tilfelle krisekrig.

2. Fisk var det som holdt oss i live i andre verdenskrig, og sannsynligvis det som vil holde oss i live om noe slikt skulle skje igjen, enten vill sild eller oppdrettet laks foret på krill.

3. Norsk landbruk består av mange små enheter som produserer lite i forhold til kostnaden (landbruksstøtte brukt for distrikts-støtte). Det er irrasjonelt i forhold til å maksimalisere kapasitet ifht kost.

4. Det å være i stand til å produsere en gitt mengde mat på f.eks 6 mnd varsel for lavest mulig kostnad kan løses på andre måter, f.eks ved å beslaglegge arealer som ligger brakk til behovet oppstår, legge opp til produksjon for dyre/fiskefor, å fullfinansiere via overføringer (fjerne tollmurer),

5. Kjøtt er en veldig dyr måte å overleve på. Dersom problemstillingen er "hvordan holde folket i livet" så er plantekost og fisk mer rasjonelt enn kjøtt. Følgelig er kapasitet på kjøttproduksjon ikke noe vi trenger i tilfelle vi sulter ihjel.

http://www.earthsave.ca/files/why_does_the_earth.pdf

 

Jeg finner videre grunn til å stille spørsmålstegn ved om det å forberede seg på en situasjon ala andre verdenskrig er fornuftig gitt de utfordringene verden står ovenfor i dag. Det finnes så mange ting å være redd for, og måter å redusere risikoen på. En langvarig blokkade av våre havner/handelspartnere er bare en av veldig mange skrekkscenarioer, og neppe den mest sannsynlige heller. Dersom verdenshandelen stopper så ville Norge og Norsk landbruk stoppe opp temmelig snart uansett. Vi trenger traktorer og drivstoff og kunstgjødsel og tranformatorer og PCer og ymse greier for at samfunnet skal fungere. Å gå tilbake til hest og plog og selvforsyning er ikke realistisk uansett hvor mye vi investerer i det - det ville si at vi måtte gå 100 år tilbake hvor store deler av arbeidsstyrken og jorda var forbeholdt landbruket, noe som framstår som urealistisk. Heldigvis gjelder det samme de fleste av våre handelspartnere og mulige agressorer med mulig unntak av Nord-Korea.

 

-k

1. Vi produserer om lag halvparten av egen mat i dag. Å ha infrastruktur og kompetanse parat gjør det betydelig enklere å heve egenproduksjonen i en krisesituasjon enn å starte fra null.

 

2. Vi vil selvfølgelig være heldigere stilt enn mange andre land på grunn av våre rike naturressurser og lave folketetthet. Det er allikevel en dårlig idé å satse på storstilt produksjon av oppdrettsfisk i en krisesituasjon, ettersom det som kjent krever mer villfisk til fórproduksjonen enn det som kommer ut i andre enden. Mennesket kan heller ikke leve av fisk alene, i tillegg til at fiskeressursene tross alt er begrensede.

 

3. Ja, det er jeg enig i - men brukenes størrelse har økt i areal, og effektiviteten har økt. Det er selvfølgelig viktig å arbeide for en ytterligere effektivisering av landbruket slik at støtteordningene får bedre effekt enn i dag og subsidiene reduseres til et minimum.

 

4. En krise kjennetegnes av at den oppstår uten forvarsel, og at innholdet er uforutsigbart. Å forutsette at en skal ha en 6-måneders periode til forberedelse er ønsketenkning. Hvem forutså eksempelvis oljekrisen i ’73? Etter Yom Kippur endret synet på forsyningssikkerhet innenfor energisektoren seg fullstendig. Vi fikk et økt internasjonalt energisamarbeid i Vesten, opprettelsen av IEA og økt satsing på egenproduksjon. En lignende krisesituasjon kan komme til å ramme matvaresektoren.

 

Å fylle opp matvarelagrene ved hjelp av supplerende import slik du foreslår er heller ikke spesielt enkelt. Jeg regner med at dere også forutsetter subsidiene fjernet også hos våre handelspartnere EU og USA? Landbruksproduksjonen i disse landene vil da synke dramatisk med påfølgende reduserte eksportmuligheter mot Norge.

 

Å fjerne tollmurene er heller ingen trylleformel som umiddelbart gjør at det velter inn landbruksvarer over grensene. Det er grundig dokumentert gjennom den nedbyggingen av importvernet som allerede er gjennomført i Norge overfor MUL-landene. Realiteten er at importen knapt nok har økt fra disse landene.

 

5. Dette er jeg enig i.

 

Din generelle betraktning om at vi ikke skal forberede oss på en mulig krisesituasjon, er jeg grunnleggende uenig i. På samme måten som vi bruker store summer på Forsvaret av beredskapshensyn, kan vi tillate oss en viss grad av subsidiering av egen landbruksproduksjon for å sikre oss mot konsekvensene av en mulig forsyningskrise av ukjent karakter.