Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Jeg henter et relevant sitat fra en annen tråd:

Rema 1000 vil starte eget meieri

Ser ut til at det er på høy tid at det kommer konkurranse:

Det er 300 prosent dyrere å produsere en liter melk i Norge enn i Danmark. Bonden får noe av det samme som i Norge, så kan du jo selv tenke deg, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan.

 

A propos landbruk:

Kjøpte noen franske poteter i dag istedenfor norske, selv om prisen var mangedoblet. Man da slipper jeg å skrubbe av jord før jeg koker dem, slipper å skrelle dem (skallet går greit å spise, men man må kanskje være vant med det), og det er bedre smak. Nordmenn begynner å bli såpass rike at en del tillegger maten mer verdi enn kun ernæring. Bønder som skjønner dette kan tjene godt på det uten å be om større subsider.

[klatreren]

Statlig subsidiering til bønder går ut på å ta fra andre yrkesgrupper og gi til bøndene.

[Simen1]

Jeg spurte forskeren fra NILF en del spørsmål på epost angående det nevnte notatet og jeg fikk et relativt godt og fyldig svar:

 

Hei, jeg leste notatet ditt "Potensielle effekter for jordbruket av partiers partiprogrammer foran stortingsvalget 2009" og har et par spørsmål.

 

Jeg lurer på hvorfor du bare ser på halve regnestykket? I politikk så er det jo ofte sånn at valg som er negativt for noen er positivt for andre. Sånn er det selvsagt her også. Mer penger til jordbruket positivt for bøndene men negativt for noe annet i statsbudsjettet. Hadde jordbruket fått mindre penger så ville det vært tilsvarende negativt for bøndene og positivt for andre budsjettposter.

 

Jeg etterspør ikke hvor økte jordbrukssubsidier skal tas fra eller hvor minkende subsidier skal fordeles, for det er vel utenfor ditt virkeområde, men jeg vil gjerne vite beløpene og hvilke konsekvenser det får for blant annet dyrevelferd, selvforsyning, urbaniseringen, hvilke nasjoner det er naturlig å handle mer fra og hva det betyr for bøndene der, økt/minket transport/CO2-utslipp osv. Altså jordbruksrelaterte konsekvenser i inn og utland.

 

-Simen-

Hei.

 

Takk for din interesse.

 

Du har helt rett i at det som er positiv for den ene er negativ for den andre. Budsjettstøtte er nok begrensede penger. Den modellen jeg brukte (en såkalt partiell likevektsmodell) fanger nok ikke dette opp. Den konsentrerer seg kun om jordbruk. Men det finnes modeller (såkalte generelle likevektsmodeller). Forskere i Bergen (let etter Gaasland, Brunstad og Vårdal på Internett) har utviklet en slik modell for jordbruk der de også ser på hvordan jordbruksstøtten finansieres og hvilke (positive) effekter det har å redusere jordbruksstøtten.

 

Du spør ellers ganske omfattende, men jeg skal likevel prøve men noen korte svar.

 

Budsjettstøtte halveres med FrP, reduseres med ca. 30% for H, er nokså uendret for Ap. og V, og øker for de andre tre (KrF, Sp. og SV).

 

Dyrevelferd: Det sier modellen ingenting om. Det blir et annet jordbruk med de ulike partiene, men det er ikke sikkert hvordan det vil slå ut for dyrevelferd. Man tenker ofte at små bruk er bra for husdyr, for da har bonden bedre kontroll og det er mindre "press" og "industrielt landbruk". På den annen side er det ofte større bruk som først tar i bruk ny teknologi som gir bedre dyrevelferd. Overgang fra båsplass (der kua står mer eller mindre fast hele tiden) til løsdrift (der kua kan gå rundt og bevege seg) kan være et slikt eksempel. Løsdrift svarer seg kun med en viss bruksstørrelse.

 

Selvforsyning: Det er liten forskjell mellom partiene. Dette resultat avhenger imidlertid bl.a. av at Norge ikke gjør noe med importvernet og at det ikke blir noen ny WTO-avtalen i den perioden vi ser på. Særlig første forutsetning har fått mye oppmerksomhet fordi mange regner med at FrP vil redusere importvernet nærmest uansett. Det finner jeg imidlertid ikke belegg for i FrPs partiprogram og annet materiale.

 

Urbanisering: Det blir mindre jordbruk i distriktene med FrP og H. Men hva det betyr for urbanisering er et annet spørsmål. Da må vi først vite noe om i hvilken grad landbruk påvirker folks flyttemønster. Jeg tror at landbrukets påvirkningskraft er begrenset. Folk flyttet uansett, og det er ikke alltid muligheten for å overta en gård eller ikke, som avgjør hva folk gjør.

 

Handel: Når matproduksjonen opprettholdes, blir det ikke nødvendigvis mer import heller. I dag er våre handelspartnere først og fremst vestlige industrialiserte land som Norge har lange handelstradisjoner med. De minst utviklede land (MUL) har null-toll inn til Norge, men det hjelper dem lite når de ikke kan sikre stabile leveranser og ellers ikke har tilstrekkelig infrastruktur til å sende sine varer til Norge. Det er forøvrig heller ikke noe område modellen kan si noe om.

 

Transport/CO2-utslipp: Det er helt klart at transport er energikrevende og dermed utslippsøkende. På den annen side er matproduksjon også energikrevende og utslippsøkende. Vi har ikke god nok forskning, men med de klimatiske og geografiske ulemper vi har i Norge, vil jeg tro at det er energimessig bedre å produsere mat andre steder enn i Norge. Det holder å vende blikket mot Danmark og Nord-Tyskland. Så kommer selvsagt transporten fra disse landene til Norge. Men det er det ingen som har regnet på enda, såvidt meg bekjent.

 

Hilsen,

Klaus Mittenzwei

[Jarmo]

Reitan: - Vi kan gi bedre pris til bøndene

http://e24.no/naeringsliv/article3257279.ece

 

- Det er mye å hente på å effektivisere foredlingen i det norske landbruket. Vi kan gi bedre pris til bøndene, bedre produktutvikling, bedre kvalitet, bedre inntjening til kjøpmannen og lavere pris til kundene, sier Ole Robert Reitan til Aftenposten.

 

Og

 

- Samvirket som struktur står for en annen fordeling av de resultatene som skapes. Vi lar brukerne dele overskuddet - vi vet alle hvem som får det hos Reitan, sier Kløvstad i et intervju med fagbladet Dagligvarehandelen.

 

Hvem har rett?

[Simen1]

Det siste sitatet er en useriøs slengkommentar som insinuerer at Reitan stikker av med alt. Det er selvsagt ikke sant. Men Reitan stikker selvsagt av med en solid slant han også. Uten å ha sjekket skattelistene så antar jeg han stikker av med ca 1/200 av det landbrukssubsidiene koster oss forbrukere. Altså i størrelseorden 150 millioner kroner i året.

 

Reitan har nok rett i at det er mye å hente på effektiviseringer i alle ledd i matvarekjeden. Både hos produsenter, videreforedlere, distributører, importører, eksportører, detaljistleddet og hos sluttbrukeren. Men det er et problem at bønder, landbruksbyråkratiet og politikere hindrer slike effektiviseringer.

[Simen1]

Jeg tar med ennå et innlegg fra såpeboksen. Jeg har ikke lest artikkelen ennå, men regner med den har noen interessante/provoserende poenger.

 

Minerva tar knekken på myten om at at verdiene skapes på landet, og at byfolk egentlig snylter på bønder og industriarbeidere.

 

Oslofolk betaler regningen

 

Hvor mye betaler Oslos innbyggere inn til staten gjennom skatter og avgifter i forhold til det folk andre steder i landet betaler, og hvor mye får vi tilbake hva de får tilbake i form av statlige tjenester og overføringer til private, bedrifter og Oslo kommune? (...)

 

Bunnlinjen: Oslo tappes netto for omkring 24 milliarder kroner årlig, eller omlag 44.000 kroner pr. innbygger.

Bygdedyr, hill Tigerstaden.

[Gjest Slettet+891234]

Hvem har rett?

Det kan virke som om om folk klarer å tjene penger der monopolet opphører, i alle fall. Og er ikke Nordfjords utpris lavere enn Gildes?

Cardinal Foods er ikke det eneste selskapet som har tatt opp kampen. Q-Meieriene, Synnøve Finden, Taga Foods og Nordfjord kjøtt har alle noe til felles med kyllingprodusenten; De er alle utfordrere til samvirkebedriftene Tine eller Nortura, eierselskapet til Gilde og Prior.

 

I begynnelsen av juni måtte Nortura melde om et underskudd på 244 millioner kroner så langt i år. Selskapet er nå i gang med en hestekur for å få bukt med problemene. Samtidig ser det ut til å gå bedre med konkurrentene. Nordfjord kjøtt, som produserer kjøttvarer for Rema 1000, tjente 95 millioner kroner i fjor. Dette er en økning på nesten 100 prosent fra 2007. Cardinal Foods fikk i første halvår i år et driftsresultat på 46 millioner kroner.

 

–Vi har en vekst på 23 prosent i omsetningen i løpet av første halvår, så dette er vi kjempefornøyd med, sier Higdem. Han peker på at det skjedde en stor forbedring i 2007, da det ble slutt på at markedsreguleringen gjennom Nortura.

 

Også for nykommerne Taga Foods og Tulip Norge går det bedre i år, selv om de tre siste årene viser røde tall.

Folket vil tydeligvis ha produktene deres, men statlige reguleringer stikker kjepper i hjulene:

–Vi har brukt for mange millioner på politikk. Særlig 2007 og 2008 ble dyre. Vi snakker om titalls millioner kroner vi heller skulle brukt på produktet, sier administrerende direktør Torbjørn Tanem i Taga Foods.

 

–Når vi bruker norske råvarer skulle vi tro at bøndenes sikkerhet her i landet var ivaretatt. Men nei. Også industrien skal skjermes, sier han.

 

Derfor må Taga Foods kjøpe kvoter for retten til å produsere bacon, leverpostei og salami i Danmark. Kvotene kjøpes på auksjon i regi av Statens Landbruksforvaltning.

 

Dersom Taga og Tulip selger mer enn forventet og trenger mer kjøtt, må de pent vente på neste auksjon. Og trenger de mindre, har de likevel betalt auksjonsprisen for retten til å produsere kjøtt.

 

–Vi tror at mer konkurranse i industrileddet hadde ført til mer effektive industribedrifter. I stedet er det slik at landbrukssamvirket setter begrensninger for en slik konkurranse, forklarer Tanum.

 

Nå har selskapet sluttet å kjempe de politiske kampene, og i stedet akseptert rammebetingelsene. Selskapet har en positiv utvikling. De jobber fremdeles med å tilpasse produktene til forbrukerne, men de vokser med 16 prosent innenfor spekeskinke og selger Tulip Dansk salami for 50 millioner kroner i året.

Ikke rart matprisene er unødig høye.

 

Private matprodusenter: Vil knuse bondemonopolene

[Simen1]

Skremmende at slik politikk og forretningspraksis har vært rådende helt til nå. Jeg håper virkelig at det ryddes opp i monopol-reirene snart.

[oldboy]

...og historien fortsetter: - Elefanten prøver å trampe ned myggen

 

[Mr.M]

Hva vil butikkprisen bli på 1 liter melk, 1 kg. svinekjøtt, 1 kg. korn, 1 kg. storfekjøtt, osv. når Frp fjerner all jordbruksstøtte slik de har i programmet sitt?

 

Og, når de også samtidig skal oppheve alle importbegrensninger på de selvsamme varene, vil da den norske bonden overhodet kunne konkurere med prisen på eu-melk og korn, storfekjøtt fra Afrika/Sør-amerika, etc.?

[knutinh]

Hva vil butikkprisen bli på 1 liter melk, 1 kg. svinekjøtt, 1 kg. korn, 1 kg. storfekjøtt, osv. når Frp fjerner all jordbruksstøtte slik de har i programmet sitt?

Norge har verdens dyreste mat. Dersom vi endrer politikken i retning av resten av verden så tilsier all logikk at prisen går ned.

Og, når de også samtidig skal oppheve alle importbegrensninger på de selvsamme varene, vil da den norske bonden overhodet kunne konkurere med prisen på eu-melk og korn, storfekjøtt fra Afrika/Sør-amerika, etc.?

Dersom alle blokkeringer og ufriheter blir fjernet over natten så vil det nok bli ganske store omstillinger, ja. Noen bønder er heldige eller flinke nok til å selge produkter som utlandet neppe kan konkurere mot.

 

De bøndene som insisterer på å lage helt vanlige produkter av helt vanlig kvalitet og kvantitet er nok de som kommer til å slite mest.

 

Jeg mener at bransjen bør få tydelige signaler om "hvor det bærer", men tid nok til å omstille seg.

 

-k

Endret 12. september 2009 av knutinh

[aluxez]

Jeg mener at bransjen bør få tydelige signaler om "hvor det bærer", men tid nok til å omstille seg.

Hvordan omstille seg? Det er ikke bare å omstille seg og da går det bra uten støtte. De vil bli arbeidsløse og må flytte til byene.

[Gjest Slettet+891234]

Hvordan omstille seg? Det er ikke bare å omstille seg og da går det bra uten støtte. De vil bli arbeidsløse og må flytte til byene.

Det låter som slikt man argumenterte med da man la ned Union i Skien i 2005. Bedriften sysselsatte 380 mennesker og hadde holdt til i Skien i over 130 år. Det var utløste et ramaskrik uten like. I dag har nesten alle fått nye jobber. Næringslivet blomstrer der fabrikken tidligere holdt til:

 

 

Hemmelighold rundt Union-fon d

Dato: 10-09-2009

Ga millioner: For to år siden ga Norske Skog 30 millioner til et fond som skulle skape arbeidsplasser etter nedleggelsen av papirfabrikken Union i Skien. Holder tett: Nå er 20 millioner kroner brukt, men Norske Skog nekter å opplyse hvilke firmaer som støttes.

HARALD VANVIK, Oslo

 

 

-Ølet smaker papir. Det er derfor vi har kalt det Union, sier daglig leder Roy Andreassen i Union Bryggeri og ler.

 

Nylig åpnet Macks Ølbryggeri et nytt bryggeri på Klosterøya i Skien i lokalene til det som var en av Norges største papirfabrikker. På bryggeriet er det hektisk aktivitet for å ferdigstille det kombinerte bryggeriet og opplevelsessenteret.

 

- De peneste maskinene er plassert i vinduet for å få det til å se fint ut og ikke slik de ville blitt plassert i et tradisjonelt bryggeri, sier Andreassen.

 

Der det tidligere sto store papirmaskiner er det nå plassert øltanker og tappelinjer. På skjermer i bryggeriet vises det animasjoner som er programmert med grunnlag i bryggeriprosessen. I tillegg er det høyttalere i hele bygget som spiller av lyder fra bryggeriprosessen.

 

Tilsammen er det investert over 55 millioner kroner i det nye bryggeriet, som ligger idyllisk til ved Telemarkskanalen på Klosterøya i Skien. Bryggeriet sysselsetter 15 personer, og tilsammen jobber det over 250 mennesker på Klosterøya i rundt 50 bedrifter. Til nå har Norske Skog investert opp mot 100 millioner kroner i store ombygginger av lokaler, utsmykning og tilrettelegging for nye leietagere.

 

- Vi har etablert oss her fordi det er sentrumsnært og fordi folk kan få kontakt med bryggeriet, sier Andreassen

 

«Ingen hensikt»

 

Norske Skogs beslutning om å legge ned papirproduksjonen i Skien i 2005 rystet det tradisjonsrike industriområdet. 360 ansatte fryktet for jobbene sine. I den forbindelse etablerte Norske Skog et fond på 30 millioner kroner som skulle legge til rette for etablering av nye arbeidsplasser på Klosterøya. Fondet er basert på en rammeavtale mellom Norske Skog og Skien kommune og er nå inne i sitt fjerde driftsår. Hittil har fondet brukt opp 20 millioner kroner på støtte til rundt 40 virksomheter. Norske Skog bekrefter at det nye bryggeriet har fått penger fra fondet, men ellers fins det svært begrenset informasjon om hva fondet har brukt penger på. Ifølge fondets årsberetning for 2008, som er på to A4-sider, har virksomhetene som har mottatt støtte rundt 100 ansatte på Klosterøya, men det står ikke noe om hvordan bedriftene har utviklet seg i perioden. Daglig leder Steinar Riis i Klosterøyafondet kan ikke forstår hvorfor de skal si hvem som har fått penger fra fondet.

 

- Jeg ser ingen hensikt med å melde til enhver hvor vi går inn, sier Riis.

 

- Det blir jo vanskelig å vurdere om dere gir bistand i henhold til fondets retningslinjer?

 

- Du har fått omtrent samme informasjon som avtalepartene Skien kommune og Norske Skog har fått.

 

- Så dere informerer heller ikke Norske Skog om hvem dere har gitt bistand til?

 

- Nei. Ikke i detalj, sier Riis.

 

Tar hensyn til mottagerne

 

- Vi lager en årsmelding, men du kommer ikke til å bli veldig mye klokere av det. Det er det samme vi sender Norske Skog og Skien kommune, sier styreleder Omund Revhaug (72) i Klosterøya-fondet.

 

- Hvordan evalueres fondets arbeid?

 

- I henhold til rammeavtalen mellom Skien kommune og Norske Skog leverer fondet inn en årsmelding til disse hvert år, sier Revhaug.

 

Revhaug var tidligere direktør i Norske Skog og representerer sin gamle arbeidsgiver i fondet. Ifølge Revhaug oppgir ikke fondet navn på selskapene som får støtte. Det finnes heller ikke noe tilgjengelig regnskap for fondet.

 

- Det handler om å ta hensyn til mottagerne. Det er ikke nødvendigvis i deres beste interesser at det kommer frem hvordan de er finansiert, sier Revhaug.

 

- I den årsberetningen står det hvem som har fått penger?

 

- Nei, det gjør det ikke, sier Revhaug.

 

- Hvordan kan en da ettergå hvem som får penger?

 

- Styret har gjort det styret har blitt bedt om å gjøre, nemlig innlever årsrapporter, og aldri hørt et vondt ord om det, sier Revhaug.

 

Norske Skog er selv svært fornøyd med at de verste spådommene om utviklingen på Klosterøya, etter nedleggelsen av papirproduksjonen, er gjort til skamme.

 

- Vi har jobbet hardt med å få inn ny virksomhet og liv og røre på Klosterøya. Det har vært råviktig å kunne vise at vi kunne hjelpe til med å skaffe folk nytt arbeid og bidra til en vellykket omstilling, sier kommunikasjonsdirektør Tom Bratlie i Norske Skog.

 

LIVET ETTER UNION * Fabrikken på den landfaste Klosterøya i Skien sentrum ble etablert i 1873, og var på 1920-tallet en av verdens største papirfabrikker. I 1999 kjøpte Norske Skog alle aksjene i Union. * I oktober 2005 vedtok bedriftsforsamlingen i Norske Skog å legge ned anlegget i Skien. Seks måneder senere stoppet den siste papirmaskinen på Klosterøya. * Nedleggelsen berørte rundt 360 ansatte. Cirka 340 av disse har, ifølge Norske Skog, fått jobb eller gått av med pensjon, hvorav 50 personer har fortsatt å jobbe innenfor Norske Skog-konsernet. For rundt 20 tidligere Union-ansatte jobbes det med andre løsninger. * Solenergiselskapet Rec ScanWafer i nabokommunen Porsgrunn er det selskapet som har overtatt flest oppsagte Union-ansatte. * Norske Skog har etablert selskapet Klosterøya as, som har tatt på seg å videreutvikle den 140 mål store industritomten til nærings- og boligområde. Selskapet samarbeider med kommunen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge. * Nedriving og ombygging av industriøya vil pågå i minst ti år. Et 50-talls bedrifter med over 250 ansatte er i dag etablert på Klosterøya.

 

 

Legges det til rette for det, vil nye og lønnsomme arbeidsplasser oppstå. Folk er gjerne veldig tilpasningsdyktige om de først gis sjansen.

 

Uansett, ingen har krav på at det skal finnes arbeid der de bor. Det er slett ikke urimelig å forvente at folk må flytte på seg for å få arbeid - vi forventer det av folk som søker uførepensjon.

[mattjin]

Bunnlinjen: Oslo tappes netto for omkring 24 milliarder kroner årlig eller omlag 44.000 kroner pr. innbygger

 

Verdiene skapes utenom Oslo. Grunnen til at Oslo ''tappes'' er jo at det er fullt av byråkrater og papirflyttere som har overbetalte jobber. Hadde det ikke vært for distriktene(der hvor verdiene skapes) hadde det ikke vært noen papirer og flytte på.

[knutinh]

Jeg mener at bransjen bør få tydelige signaler om "hvor det bærer", men tid nok til å omstille seg.

Hvordan omstille seg? Det er ikke bare å omstille seg og da går det bra uten støtte. De vil bli arbeidsløse og må flytte til byene.

Jeg har flyttet fra hjemstedet mitt og vært innom flere steder i landet for å ta utdanning og jobbe. Hvorfor skal jeg måtte gjøre det, hvorfor kan ikke bare staten være ansvarlig for å opprette en spennende, godt betalt jobb innenfor mitt fagfelt i hjembygda mi??

 

-k

[knutinh]

Bunnlinjen: Oslo tappes netto for omkring 24 milliarder kroner årlig eller omlag 44.000 kroner pr. innbygger

 

Verdiene skapes utenom Oslo. Grunnen til at Oslo ''tappes'' er jo at det er fullt av byråkrater og papirflyttere som har overbetalte jobber. Hadde det ikke vært for distriktene(der hvor verdiene skapes) hadde det ikke vært noen papirer og flytte på.

Tror du på dette tøvet selv, eller snakker du mot bedre vitende? Jeg anser det som dårlig folkeskikk å quote en post med referanse uten å lese referansen. Ut fra posten din så har du enten ikke forstått referansen, ikke lest den, eller du prøver å bløffe deg bort fra innholdet.

 

Quoten viser at Oslo bidrar med 11.24 milliarder i inntektsskatt fra bedrifter, mens tallet burde ha vært 8.12 milliarder dersom Oslo hadde vært nede på landsgjennomsnittet i produktivitet.

 

Forøvrig så tror jeg at statistikken hadde talt enda verre i distriktenes disfavør dersom man hadde satt store og mellomstore byer pluss tilgrensende områder hvor folk pendler opp mot rene distrikter. Oslo har noen spesielle sosiale problemer forbundet med å være Norges største by og hovedstad som f.eks Bergen og Trondheim slipper billigere unna (f.eks at narkomane fra hele landet søker til Oslo og belaster Oslos budsjetter).

 

 

Uansett så gavner det debatten lite å legge opp til strid mellom by og land. En som har et fornuftig levebrød som gir egne inntekter uten å kreve trygd fra samfunnet er en bra ting uansett om vedkommende bor i ei lita bygd eller i byen. Det interessante er hvordan man kan sørge for at flest mulig havner i en slik livssituasjon, i stedet for å være avhengige av almisser fra stat og fellesskap. Å få til det handler ikke om å "legge ned distriktene", men å lage ordninger som gjør det lønnsomt å jobbe med noe som er lønnsomt for samfunnet. Jeg mener at dagens landbrukspolitikk gjør frie, friske borgere til klienter og det strider med alt jeg mener og står for.

 

-k

Endret 13. september 2009 av knutinh

[Jarmo]

Det kan virke som om om folk klarer å tjene penger der monopolet opphører, i alle fall. Og er ikke Nordfjords utpris lavere enn Gildes?

 

Ja, Nordfjord Kjøtt konkurrerer Gilde ut på samtlige produktområder hva gjelder prisene på like kjøttvarer. Les standardvarer uten lokale og nasjonale spesialtilbud.

[knutinh]

Det kan virke som om om folk klarer å tjene penger der monopolet opphører, i alle fall. Og er ikke Nordfjords utpris lavere enn Gildes?

 

Ja, Nordfjord Kjøtt konkurrerer Gilde ut på samtlige produktområder hva gjelder prisene på like kjøttvarer. Les standartvarer uten lokale og nasjonale spesialtilbud.

Jeg hadde gjerne sett bedre merking og testing av kjøttvarer for å gi mer effektiv konkuranse og for å gjøre det lettere for meg å avgjøre hva som er grei pris/kvalitet.

 

Et alternativ er å oppgi enkelte kjøttvarers "vekt som slaktevekt", eller vekt som tørket. Dette for å unngå den irriterende innsprøytingen av saltvann som legger seg i bunnen av posen og gjør stekepanna til et koke-kar.

 

Jeg skulle også gjerne ha hatt en leverandør av biff og lignende som kunne oppgi kjøttrase, kjønn og alder på dyret. Jeg opplever det som bingo hvorvidt Gildes entrecote er mør eller skosåle.

 

 

 

Konkuranse handler ikke bare om pris, men at man får tilgang til et bredere utvalg produkter som kan være billige og enkle, eller dyre og høykvalitet. Sosialisme, samvirkelagets blå-hvit, og råvaremonopolene har aldri forstått det*).

 

-k

 

*)Sosialistene har kanskje forstått det, men siden ideologien går ut på å viske ut individets indentitet så aksepterer de rett og slett ikke at noen kan ha meninger eller ønsker som avviker fra den komitte-bearbeidede "normalen".

Endret 13. september 2009 av knutinh

[Simen1]

...og historien fortsetter: - Elefanten prøver å trampe ned myggen

Det virker som Q-meieriene har en muldvarp som lekker bedriftshemmeligheter om kommende produkter. Hvis ikke så ville ikke Tine vært så raske til å komme med mottiltak. Synd at vi har slike monopolistiske tendenser her i landet mens myndighetene sitter med skylapper.

 

Jeg mener at bransjen bør få tydelige signaler om "hvor det bærer", men tid nok til å omstille seg.

Hvordan omstille seg? Det er ikke bare å omstille seg og da går det bra uten støtte. De vil bli arbeidsløse og må flytte til byene.

Det finnes hauger av måter å omstille seg på. En sjanger som egner seg godt i Norge er spesialprodukter med høy pris. Gjerne ved bruk av lite berørte plasser som Geirangerfjorden som virkemiddel i markedsføringa. Det tror jeg kan slå godt an både i Norge og utlandet til tross for høye priser. Men jeg utelukker selvsagt ikke at andre sjangere også kan ha noe for seg. Bønder som tilpasser seg realitetene og lykkes med det trenger ikke finne seg nytt arbeid. Kun de som tviholder på uproduktiv metoder vil måtte finne seg nye arbeidsplasser. Gjerne lokalt om de ikke vil flytte på seg. (98% av folk i distriktene er ikke bønder så det bør jo være mulig med en ørliten økning av andre arbeidsplasser).

 

Uansett hvilke motiv folk har for å flytte til byene så synes jeg det er både moralsk og økonomisk forkastelig å bruke skattepenger på å holde de tilbake.

 

Et alternativ er å oppgi enkelte kjøttvarers "vekt som slaktevekt", eller vekt som tørket. Dette for å unngå den irriterende innsprøytingen av saltvann som legger seg i bunnen av posen og gjør stekepanna til et koke-kar.

Helt enig. Det er jo nesten umulig å oppdrive f.eks kjøttdeig av god kvalitet i Tromsø. Noen få plasser har det, men da er det ofte billigere å kjøpe flatbiff/ytrefilet og kverne det selv.

 

Klissvått kjøttpålegg er bare kvalmt. Men det er jo slik myndighetene vil at alle skal ha det. Valgfrihet "nei takk" er budskapet fra alt unntatt Høyre og Frp. (I følge NILF-forskeren)

[Simen1]

Jeg hørte på NRK forbrukerinspektørene her om dagen at Norge har Europas dårligste utvalg av matvarer. I gjennomsnitt halvparten av utvalget i svenske og finske butikker. Jeg finner ikke noen artikkel om det i farta. Er det noen av dere som finner en kilde?

 

Redigert: Jeg fant en knøttliten kilde fra 2006 som sier det samme her, men skulle gjerne lest mer om det, helst fra 2009-undersøkelsen.

Endret 13. september 2009 av Simen1