Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[ATWindsor]

Du ser litt svart-hvitt på ting.

Når bøndene har subsider får dem en fordel i forhold til alle andre grupper som ikke får subsidier i samfunnet. Har alle som ikke er bønder da en ulempe?

 

Jo, det har de, det er en ulempe å ikke få subsidier.

 

AtW

[Prusk]

Hadde de aldri hatt subsidier, ville man ikke kunne si det ikke var en ulempe å ikke få. Det vil bare være en ulempe frem til en omstillingsprosess er gjort.

 

Jeg vil påstå at en ulempe gitt av staten vil være ytterligere hindringer på en yrkesgruppe i forhold til hva resten av landet må leve med. Fordelen gies ved å subsidere i form av penger, eller redusere andre krav/skatter til en gruppe. Frivillige organsisasjoner har i de fleste tilfeller skattefritak. Dette er en fordel i forhold til organsisasjoner som ikke er frivillige. Dersom denne fordelen fjernes vil slike organsisasjoner ikke lenger ha en fordel, men det kan heller ikke omtales som en ulempe i forhold til andre organisasjoner som skatter..

[ATWindsor]

Hadde de aldri hatt subsidier, ville man ikke kunne si det ikke var en ulempe å ikke få. Det vil bare være en ulempe frem til en omstillingsprosess er gjort.

 

Jeg vil påstå at en ulempe gitt av staten vil være ytterligere hindringer på en yrkesgruppe i forhold til hva resten av landet må leve med. Fordelen gies ved å subsidere i form av penger, eller redusere andre krav/skatter til en gruppe. Frivillige organsisasjoner har i de fleste tilfeller skattefritak. Dette er en fordel i forhold til organsisasjoner som ikke er frivillige. Dersom denne fordelen fjernes vil slike organsisasjoner ikke lenger ha en fordel, men det kan heller ikke omtales som en ulempe i forhold til andre organisasjoner som skatter..

 

Mao er du helt enig med meg i at å slippe en ulempe er det samme som en fordel? Å slippe ulempen å bli straffeforfulgt for andre yrker kontra yrket tyv? Jeg er helt på linje med deg, en ulempe for noen kan like gjerne presenteres som en fordel for de andre, eller motsatt.

 

AtW

[Prusk]

Nei, jeg er ikke enig at dersom vi ikke har med en fordel å gjøre, så må det være en ulempe. Jeg er enig i at det motsatte av en fordel er en ulempe, på samme måte som det motsatte av sort er hvit, men det finnes også noe som ligger mellom.

Klart man kan se alt i sort-hvitt og bastand påstå at dersom jeg ikke får 10 prosent skattelette fordi jeg er meg, så er det en ulempe for meg.

 

Bryter man loven blir man forøvrig straffeforfulgt i alle yrker..

[ATWindsor]

Nei, jeg er ikke enig at dersom vi ikke har med en fordel å gjøre, så må det være en ulempe. Jeg er enig i at det motsatte av en fordel er en ulempe, på samme måte som det motsatte av sort er hvit, men det finnes også noe som ligger mellom.

Klart man kan se alt i sort-hvitt og bastand påstå at dersom jeg ikke får 10 prosent skattelette fordi jeg er meg, så er det en ulempe for meg.

 

Bryter man loven blir man forøvrig straffeforfulgt i alle yrker..

 

Jeg har aldri sagt at det ikke finnes nyanser innenfor fordel og ulempebegrepet. Poenget er at det ble sagt at man var imot at staten skulle gi en fordel til noen yrker. Det forøvrig en ulempe for deg å betale mer skatt enn andre.

 

Rikitg, og loven er formulert slik at enkelte yrker har en stor ulempe fra statens side, hva om man gjprde det imot loven å være en valutaspekulant, hadde det da vært greit?

 

AtW

[Prusk]

Beklager, jeg klarer ikke se hva du prøver å lede oss inn på. Om valutaspekulantene hadde hatt subsidier og disse ble fjernet ville jeg sett på det som helt greit. Trodde denne tråden omhandlet subsidiene bønder får, ikke "ulempene" staten påfører kriminelle ved å straffeforfølge dem. Om staten hadde gjort det kriminelt å være valutaspekulant eller aksjemegler har vel fint lite å gjøre med subsidiering av bønder. Det er ingen som har påstått at bønder skal straffeforfølges (jeg har ikke sett det i denne tråden. Kanskje i en av DLF sine tråder).

[ATWindsor]

Beklager, jeg klarer ikke se hva du prøver å lede oss inn på. Om valutaspekulantene hadde hatt subsidier og disse ble fjernet ville jeg sett på det som helt greit. Trodde denne tråden omhandlet subsidiene bønder får, ikke "ulempene" staten påfører kriminelle ved å straffeforfølge dem. Om staten hadde gjort det kriminelt å være valutaspekulant eller aksjemegler har vel fint lite å gjøre med subsidiering av bønder. Det er ingen som har påstått at bønder skal straffeforfølges (jeg har ikke sett det i denne tråden. Kanskje i en av DLF sine tråder).

 

For å være helt ærlig føler jeg du gjør en like god jobb som meg når det gjelder å slepe ting OT, poenget er følgende:

 

1. Noen jobber tilfører samfunnet mindre verdi enn andre (høyst relvant i forhold til problemstillingen).

2. Staten forskjellsbehandler allerede noen typer jobber, og det er fornuftig i enkelte tilfeller. (også relevant for problemstillingen)

 

AtW

[Prusk]

Og hvilken verdi mener du en potensielt overflødig bonde tilfører samfunnet?

 

Edit:

i kursiv

Endret 7. august 2009 av Sovehest

[knutinh]

Jeg ser ikke helt relevansen. Du må få mene hva du vil. Jeg er imot at staten skal mene noe om min menneskeverd ut fra hvilket yrke jeg har, og gi fordeler til de som har yrker som det til enhver tid politiske flertall mener er høyverdig.

 

Er du imot at de gir ulemper til de som har yrket tyv?

 

AtW

 

Ser du ikke at også dette er en stråmann?

knutinh er selvsagt ikke for kriminalitet. Han er mot at staten skal si at en bonde må subsidieres fordi han er langt mer verdt enn en som lever av å fiske. En som har et yrke som er avhengig av sugerør i statskassen uten at det kan gi avkastning på sikt (som f.eks. forskning) er ikke noe man bør holde liv i fordi vi en gang hadde poteter på en liten fjellgård i Sogn.

 

Det er ikke en stråmann, det er et legitimt spørsmål, da jeg ser på det som en naturlig konsekvens av påstanden om at man ikke skal gi fordeler basert på hvilket yrke man har. Det er nettopp fordi jeg ikke tror knutinh er imot at man gir ulemper til yrket tyv at jeg spør, for det tror jeg ikke han er, derimot tror jeg han må revurdere sin opprinnelige påstand.

 

AtW

Jeg mener at tyver har samme grunnleggende menneskeverdt som alle andre.

 

Jeg mener at tyveri bryter mot andre menneskers grunnleggende rett til å leve i trygghet og å ha privat eiendom.

 

Dette mener jeg legitimer å straffe tyver.

 

Jeg ser ikke at det du sier har relevans for temaet. Mener du at bøndenes sugerør i statskassen er tyveri?

 

 

Du svarte ikke på hvem som skal få sette seg til doms over hvem av oss som er mest verdt. Hallgeir Langeland?

 

-k

Endret 9. august 2009 av knutinh

[ATWindsor]

Jeg mener at tyver har samme grunnleggende menneskeverdt som alle andre.

 

Jeg mener at tyveri bryter mot andre menneskers grunnleggende rett til å leve i trygghet og å ha privat eiendom.

 

Dette mener jeg legitimer å straffe tyver.

 

Jeg ser ikke at det du sier har relevans for temaet. Mener du at bøndenes sugerør i statskassen er tyveri?

 

 

Du svarte ikke på hvem som skal få sette seg til doms over hvem av oss som er mest verdt. Hallgeir Langeland?

 

-k

 

Nettopp, dermed så er du for å gi enkelte yrker ulemper i forhold til andre, fordi yrket ikke gavner samfunnet.

 

Det er relevant fordi folk reagerer så sterkt på påstand om at enkelte yrker har mindre verdi, noe som er ganske merkelig i mine øyne, det argumenteres jo på en måte også av deg der det insinueres ganske kraftig at en gjennomsnittsbonde bidrar mindre til samfunnet enn vanlig, og at yrket således har mindre verdi.

 

Det er jo ganske nærliggende å tillegge det ansvaret til de som allerede i dag setter seg til doms over oss, og bestemmer feks at tyveri er ulovlig. Dvs stortinget.

 

AtW

[knutinh]

Nettopp, dermed så er du for å gi enkelte yrker ulemper i forhold til andre, fordi yrket ikke gavner samfunnet.

Dersom det virkelig er nødvendig så kan jeg godt presisere meg: samfunnet bør unngå å blande seg inn i hvordan borgerne velger å leve sitt liv så lenge de holder seg innenfor loven, og ikke hindrer andres grunnleggende frihet.

 

Staten har som primæroppgave å beskytte landet mot ytre og indre fiender (de som vil ta fra oss frihet).

 

Jeg tror at samfunnet under ett tjener på å unngå akutt nød og sult, derfor er jeg for visse sosiale tjenester som er tilgjengelig for alle, betalt av fellesskapet. Et slikt system vil alltid være en balansegang mellom borgernes villighet til å gi, og borgernes ønske om å motta.

 

Ut ifra en slik tankegang så er det galt av samfunnet å innføre ulemper for byfolk (skatt) for å innføre fordeler for distriktene for å tilfredsstille estetiske mål (nedbeitet gress i stedetfor skog).

 

Det er galt av samfunnet å redusere velstanden for lastebilsjåfører og aksjespekulanter for å overføre pengene til andre regulære arbeidsplasser som ikke betaler seg selv.

 

Det er greit for samfunnet å kreve inn skatt for å utføre sine oppgaver og å lønne de borgere de måtte trenge for å utføre dem.

 

 

Jeg skiller mellom:

A)Lovlig. Samfunnet bør holde fingrene av fatet.

B)Ulovlig. Samfunnet bør straffe.

 

Med mindre du har tenkt å gjøre landbruk eller aksjemegling ulovlig så ser jeg ikke hvor du vil hen. Etter rundt en side hvor du har prøvd å hamre inn det samme poenget så mener jeg at du ikke har lykkes. Dine argumenter framstår som enten kverulering eller halmstrå uten noen fornuftig, relevant bunn.

 

Det er relevant fordi folk reagerer så sterkt på påstand om at enkelte yrker har mindre verdi, noe som er ganske merkelig i mine øyne, det argumenteres jo på en måte også av deg der det insinueres ganske kraftig at en gjennomsnittsbonde bidrar mindre til samfunnet enn vanlig, og at yrket således har mindre verdi.

 

Jeg har sagt at tyver og andre kriminelle bør ha samme menneskeverd som alle andre. Det har du ikke kommentert.

 

Dette var sitatet jeg reagerte på. Forfatteren har ikke utdypt meningen bak det, dermed er min tolkning akkurat like mye eller lite verdt som din:

...en stålarbeider er ikke verdt like mye som en bonde...

 

At en bønder er i en særstilling når det gjelder produksjon burde være åpenbart: andre greier å produsere varer som kan selges, og kjeden fra produsent til kjøper greier seg noenlunde på egen hånd, uten statens innblanding*). Mange bønder hevder at forholdet mellom akkurat deres vare og deres forventning om inntekt er slik at samfunnet må dele ut 270.000,- i gjennomsnitt til hver bonde.

 

Jeg mener at det er rimelig å anta at enkelte ikke har lyst til å være bønder, eller ikke har lyst til å bo på landet. Ved å innføre ulemper for befolkningen under ett, for så å skape fordeler for denne gruppen så legger man opp til ufrihet: bosted og yrke er ikke bare et resultat av naturlige begrensninger og egne prioriteringer, men også en ufrihet innført av staten for å oppnå omstridte idealer.

 

Det er vel stridens kjerne.

 

-k

*)Det finnes andre bransjer som også sponses og som er nevnt flere ganger i tråden, men landbruket er i en særstilling.

Endret 10. august 2009 av knutinh

[ATWindsor]

Nettopp, dermed så er du for å gi enkelte yrker ulemper i forhold til andre, fordi yrket ikke gavner samfunnet.

Dersom det virkelig er nødvendig så kan jeg godt presisere meg: samfunnet bør unngå å blande seg inn i hvordan borgerne velger å leve sitt liv så lenge de holder seg innenfor loven, og ikke hindrer andres grunnleggende frihet.

 

Staten har som primæroppgave å beskytte landet mot ytre og indre fiender (de som vil ta fra oss frihet).

 

Jeg tror at samfunnet under ett tjener på å unngå akutt nød og sult, derfor er jeg for visse sosiale tjenester som er tilgjengelig for alle, betalt av fellesskapet. Et slikt system vil alltid være en balansegang mellom borgernes villighet til å gi, og borgernes ønske om å motta.

 

Jeg skiller mellom:

A)Lovlig. Samfunnet bør holde fingrene av fatet.

B)Ulovlig. Samfunnet bør straffe.

 

Med mindre du har tenkt å gjøre landbruk eller aksjemegling ulovlig så ser jeg ikke hvor du vil hen. Etter rundt en side hvor du har prøvd å hamre inn det samme poenget så mener jeg at du ikke har lykkes. Dine argumenter framstår som enten kverulering eller halmstrå uten noen fornuftig, relevant bunn.

 

Det er relevant fordi folk reagerer så sterkt på påstand om at enkelte yrker har mindre verdi, noe som er ganske merkelig i mine øyne, det argumenteres jo på en måte også av deg der det insinueres ganske kraftig at en gjennomsnittsbonde bidrar mindre til samfunnet enn vanlig, og at yrket således har mindre verdi.

 

Jeg har sagt at tyver og andre kriminelle bør ha samme menneskeverd som alle andre. Det har du ikke kommentert.

 

Dette var sitatet jeg reagerte på. Forfatteren har ikke utdypt meningen bak det, dermed er min tolkning akkurat like mye eller lite verdt som din:

...en stålarbeider er ikke verdt like mye som en bonde...

 

At en bønder er i en særstilling når det gjelder produksjon burde være åpenbart: andre greier å produsere varer som kan selges, og kjeden fra produsent til kjøper greier seg noenlunde på egen hånd, uten statens innblanding*). Mange bønder hevder at forholdet mellom akkurat deres vare og deres forventning om inntekt er slik at samfunnet må dele ut 270.000,- i gjennomsnitt til hver bonde.

 

Jeg mener at det er rimelig å anta at enkelte ikke har lyst til å være bønder, eller ikke har lyst til å bo på landet. Ved å innføre ulemper for befolkningen under ett, for så å skape fordeler for denne gruppen så legger man opp til ufrihet: bosted og yrke er ikke bare et resultat av naturlige begrensninger og egne prioriteringer, men også en ufrihet innført av staten for å oppnå omstridte idealer.

 

Det er vel stridens kjerne.

 

-k

*)Det finnes andre bransjer som også sponses og som er nevnt flere ganger i tråden, men landbruket er i en særstilling.

 

Det er samfunnet som bestemmer hva som er lovlig og ikke, lov er ikke etikk, jeg synes det er underlig å forfekte et prinsipp om at yrker ikke skal forskjellsbehandles, men om loven endres, så er det plutselig greit? Loven må jo i praksis endres for at man skal kunne regulere og forskjellsbehandle yrker slike jeg ser det. Dit jeg vil er at jeg finner det fornuftig å forfekte en holdning der staten på død og liv skal behandle alle yrker likt, når det er åpenbart at enkelte yrker ikke gavner samfunnet særlig mye, eller sågar er skadelige.

 

Uttalelsen "en stålarbieder er mindre verd enn en bonde" går på yrkets nytte for samfunnet, ikke mennskeverdet til enkeltindividet. Men jeg er for et system der folk har samme menneskeverd ja, og tipper jeg vedkommende du siterte er også.

 

AtW

[knutinh]

Det er samfunnet som bestemmer hva som er lovlig og ikke, lov er ikke etikk,

Jepp

jeg synes det er underlig å forfekte et prinsipp om at yrker ikke skal forskjellsbehandles, men om loven endres, så er det plutselig greit?

For å være ærlig så synes jeg at du snakker tøv. Om du ikke greier å lese meningen ut av postene mine, hva med å prøve en samtale med venner og slektninger?

Loven må jo i praksis endres for at man skal kunne regulere og forskjellsbehandle yrker slike jeg ser det. Dit jeg vil er at jeg finner det fornuftig å forfekte en holdning der staten på død og liv skal behandle alle yrker likt, når det er åpenbart at enkelte yrker ikke gavner samfunnet særlig mye, eller sågar er skadelige.

Det er åpenbart at for mye fett, for mye tv-titting, for mye røyk og alkohol, for lite sosial omgang kan være negativt for folk flest (og dermed samfunnet). Mener du at samfunnet skal detaljregulere individet da?

 

Det er "åpenbart" for noen at seksuell omgang utenfor ekteskapet, eller med noen av samme kjønn er umoralsk, og at det degenererer samfunnet. Mener du at slike skal ha adgang til å lovregulere andre menneskers oppførsel?

 

Jeg mener at det finnes sterke argumenter for at samfunnet skal "holde fingrene unna fatet" når det gjelder borgernes liv - selv når man mener å finne argumenter for det motsatte.

Uttalelsen "en stålarbieder er mindre verd enn en bonde" går på yrkets nytte for samfunnet, ikke mennskeverdet til enkeltindividet. Men jeg er for et system der folk har samme menneskeverd ja, og tipper jeg vedkommende du siterte er også.

Som sagt så var sitatet hverken fra meg eller deg. Jeg mener at ordlyden er ganske klar: bonden er mer verdt enn stålarbeideren. Dersom vedkommende ønsker å nyansere utsagnet sitt så er det selvsagt helt greit.

 

 

At bonden mener at bønder har større nytte for samfunnet enn stålarbeidere synes jeg ikke er noe rart, og de fleste av oss har vel vært inne på lignende tanker om vår egen betydning. For meg så er sponsede bønder (som før sagt) unyttige. De representerer en kostnad som ikke gir meg noe. Bønder generelt er jeg akkurat like nøytral til som alle andre yrker.

• Bønder er (ofte) flinke, nevenyttige og selvdrevne individer som kunne ha gjort mange slags jobber i samfunnet.
  
• De 5000,- som landbruket koster en gjennomnsnittlig borger kunne ha vært brukt til å løse mange reelle problemer i samfunnet
  
• Det er en stor kø av matvareprodusenter som gjerne vil selge varene sine til oss. Uansett så vil markedsmekanismer sørge for at mat blir produsert så lenge vi betaler godt, enten i Norge eller andre steder.
  
• Jeg vil ha stor frihet til å velge i matvaredisken, norsk landbrukspolitikk hindrer meg fra det
  
• Jeg synes at den estetiske mer-verdien av monokulturell, nedbeitet mark relativt naturlig skog er lik null eller negativ.
  

Jeg innser at enkelte er villige til å betale for å konservere Norsk landbruk, og mitt forslag er enkelt: opprett et fond hvor frivillige kan betale inn, eller merk matvarene godt slik at de som ønsker det kan betale merprisen.

 

-k

Endret 10. august 2009 av knutinh

[ATWindsor]

Det er samfunnet som bestemmer hva som er lovlig og ikke, lov er ikke etikk,

Jepp

jeg synes det er underlig å forfekte et prinsipp om at yrker ikke skal forskjellsbehandles, men om loven endres, så er det plutselig greit?

For å være ærlig så synes jeg at du snakker tøv. Om du ikke greier å lese meningen ut av postene mine, hva med å prøve en samtale med venner og slektninger?

Loven må jo i praksis endres for at man skal kunne regulere og forskjellsbehandle yrker slike jeg ser det. Dit jeg vil er at jeg finner det fornuftig å forfekte en holdning der staten på død og liv skal behandle alle yrker likt, når det er åpenbart at enkelte yrker ikke gavner samfunnet særlig mye, eller sågar er skadelige.

Det er åpenbart at for mye fett, for mye tv-titting, for mye røyk og alkohol, for lite sosial omgang kan være negativt for folk flest (og dermed samfunnet). Mener du at samfunnet skal detaljregulere individet da?

 

Det er "åpenbart" for noen at seksuell omgang utenfor ekteskapet, eller med noen av samme kjønn er umoralsk, og at det degenererer samfunnet. Mener du at slike skal ha adgang til å lovregulere andre menneskers oppførsel?

 

Jeg mener at det finnes sterke argumenter for at samfunnet skal "holde fingrene unna fatet" når det gjelder borgernes liv - selv når man mener å finne argumenter for det motsatte.

Uttalelsen "en stålarbieder er mindre verd enn en bonde" går på yrkets nytte for samfunnet, ikke mennskeverdet til enkeltindividet. Men jeg er for et system der folk har samme menneskeverd ja, og tipper jeg vedkommende du siterte er også.

Som sagt så var sitatet hverken fra meg eller deg. Jeg mener at ordlyden er ganske klar: bonden er mer verdt enn stålarbeideren. Dersom vedkommende ønsker å nyansere utsagnet sitt så er det selvsagt helt greit.

 

-k

 

Hva er så meningen din? Mener du det er et prinsipp at staten ikke skal gi fordeler/ulemper til enkelte yrker, eller mener du bare at det på genrell basis oftest er greiest om staten holder seg unna?

 

Spørs jo hva du legger i "detaljregulere", men regulering kan være på sin plass, et eksempel kan være kampanjer, krav om tydligere merkning av fettinnholdet på mat. Krav til hva som kalles et lettprodukt. Annen skatteting på visse typer mat osv. Endel av dette er jo allerede regulert i dag. Å detaljregulere enkeltindivider er neppe hensiktsmessig hverken matmessig eller jobbmessig.

 

Om du ser på kontektsten det er skrevet i, så mener jeg at min tolkning er ganske treffende, det vet vi såklart ikke uten en eksplisitt uttalelse fra vedkommende, men som jeg sa, jeg tipper også vedkommende du siterte er for et system der folk har samme menneskeverd.

 

AtW

[knutinh]

Hva er så meningen din? Mener du det er et prinsipp at staten ikke skal gi fordeler/ulemper til enkelte yrker, eller mener du bare at det på genrell basis oftest er greiest om staten holder seg unna?

Jeg mener at staten ikke bør gi fordeler til ett yrke ved å gi ulemper til et annet. Jeg baserer dette på at individet bør gis stor frihet (større frihet enn i Norge i dag) til å finne et godt liv, fritt for unødig tvang. Det innebærer selvsagt også at jeg må la andre mennesker ta valg som for meg framstår som uforståelige.

 

Rent pragmatisk så tror jeg at samfunnet lykkes bedre med å omsette svette og kapital til velstand dersom arbeidere og arbeidsgivere er fri til å gjøre avtaler seg imellom uten at staten går inn og gir enkelte fordeler framfor andre. Skatt rammer både arbeidsgiveren og arbeidstakeren.

 

Jeg finner det hårreisende at folkevalgte valfartet til en papirfabrikk for å konkurere om velgernes gunst i hvor mye byråkrati og reguleringer de skulle sette opp for å nekte eierne å legge ned.

Spørs jo hva du legger i "detaljregulere", men regulering kan være på sin plass, et eksempel kan være kampanjer, krav om tydligere merkning av fettinnholdet på mat. Krav til hva som kalles et lettprodukt. Annen skatteting på visse typer mat osv. Endel av dette er jo allerede regulert i dag. Å detaljregulere enkeltindivider er neppe hensiktsmessig hverken matmessig eller jobbmessig.

Jeg mener at skattelegging av "usunn" mat er å detaljregulere individet.

 

Tydelig merking er kun positivt. Kunder og borgere kan aldri bli for opplyste. Staten står i en bedre posisjon enn markedet til å tvinge igjennom ordninger for merking og testing for sykdom og giftighet.

 

-k

Endret 10. august 2009 av knutinh

[ATWindsor]

Hva er så meningen din? Mener du det er et prinsipp at staten ikke skal gi fordeler/ulemper til enkelte yrker, eller mener du bare at det på genrell basis oftest er greiest om staten holder seg unna?

Jeg mener at staten ikke bør gi fordeler til ett yrke ved å gi ulemper til et annet. Jeg baserer dette på at individet bør gis stor frihet (større frihet enn i Norge i dag) til å finne et godt liv, fritt for unødig tvang. Det innebærer selvsagt også at jeg må la andre mennesker ta valg som for meg framstår som uforståelige.

 

Jeg finner det hårreisende at folkevalgte valfartet til en papirfabrikk for å konkurere om velgernes gunst i hvor mye byråkrati og reguleringer de skulle sette opp for å nekte eierne å legge ned.

Spørs jo hva du legger i "detaljregulere", men regulering kan være på sin plass, et eksempel kan være kampanjer, krav om tydligere merkning av fettinnholdet på mat. Krav til hva som kalles et lettprodukt. Annen skatteting på visse typer mat osv. Endel av dette er jo allerede regulert i dag. Å detaljregulere enkeltindivider er neppe hensiktsmessig hverken matmessig eller jobbmessig.

Jeg mener at skattelegging av "usunn" mat er å detaljregulere individet.

 

Tydelig merking er kun positivt. Kunder og borgere kan aldri bli for opplyste.

 

-k

 

Du mener staten ikke bør gi fordeler til et yrke ved å gi ulemper til et annet? Untatt om staten først endrer loven da regner jeg med?

 

Mener du da også at alkoholavgifter og tobakksavgifter er prinsippielt galt?

 

AtW

[knutinh]

Du mener staten ikke bør gi fordeler til et yrke ved å gi ulemper til et annet? Untatt om staten først endrer loven da regner jeg med?

Jeg mener at dette ikke er et tema for lovverket, men næringspolitikk. Jeg benytter meg av min ytringsfrihet til å kritisere politiske partier og/eller grupper som vil omfordele på bakgrunn av yrkesvalg (satt på spissen: å ta fra fattige arbeidere og gi til rike bønder).

Mener du da også at alkoholavgifter og tobakksavgifter er prinsippielt galt?

Jeg mener at begge bør skattlegges på lik linje med andre varer eller forbys. Jeg er generelt skeptisk til forbud.

 

Jeg mener også at det er galt å behandle Khat annerledes enn andre rusmidler med lignende virkning, bare fordi den typiske brukeren har lav status i det Norske samfunnet.

 

-k

Endret 10. august 2009 av knutinh

[Simen1]

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sprer skremselspropaganda og forvirring.

[ATWindsor]

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sprer skremselspropaganda og forvirring.

 

Hmm, PDF-leseren min klarte ikke å lese rapporten, men det virker som den konkluderer med at endel partiers politikk vil føre til færre bruk, og samtidig høyere priser, er det noen som har fått med seg argumentasjonen for det?

 

AtW

[knutinh]

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sprer skremselspropaganda og forvirring.

http://www.nilf.no/OmNILF/Bm/OmNILF.shtml

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet.

...

NILF er organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet ledes av en direktør og et styre som består av syv medlemmer. Styret er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet.

Dette er publikasjonslista til den aktuelle forskeren:

http://www.nilf.no/OmNILF/bm/Publikasjonsl...usNILFpub.shtml

OSLO (ABC Nyheter): I år 2020 vil det være igjen 90 årsverk av dagens 6150 årsverk i nordnorsk landbruk, 80 av dagens 5130 årsverk på Vestlandet, dersom Fremskrittspartiets program blir gjennomført.

 

Hvis Høyre kommer i førersetet, vil det være igjen 3850 bonde-årsverk i Nord-Norge og 2060 på Vestlandet.

 

Dette var noe av fasiten som framkommer i et notat forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la fram i dag om hvordan de ulike stortingspartienes programmer vil slå ut for norsk landbruk.

Hypotetisk utsagn for noen ti-år siden:

"Hvis parti X får igjennom sin politikk så vil nesten ingen jobbe innen jernindustrien i Mo i Rana i 2009"

 

1)Virkelig? 2)Om så er, hva så? Mo i Rana har fått andre arbeidsplasser, mange av dem i relaterte bedrifter, og livet går videre. Det viste seg at sponsing av arbeidsplasser innen kraftkrevende industri ikke var en god indikator på hvorvidt samfunnet går til grunne.

 

Dersom man skal "ta" Frp (eller andre partier) for noe så burde det være hvordan de påvirker regioner totalt sett, eller individer som ikke har noe valg, ikke hvordan de påvirker en liten minoritet som kan ta seg annet lønnet arbeid.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Jernverk

«Jernsaken» sto sentralt i norsk industripolitikk før og like etter andre verdenskrig. Det gjaldt Norges behov for å sikre tilfang av viktige stålprodukter...

Noen som kjenner igjen argumentet?

 

-k

Endret 30. august 2009 av knutinh