Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[knutinh]

Dette har sikkert blitt nevnt, men er det noen som har tenkt over hva som skjer om økonomikrisa spinner helt ut av kontroll og alle lukker markedene sine og har med enn nok med seg selv?

 

Det er viktig å ha et fungerende jordbruk, om ikke annet så vi kan fø oss selv om det blir krise/verre eller krig.

Markedene lukker seg først og fremst for kjøp, jeg ser ikke helt at noen markeder vil lukke seg for salg.

 

Under ww2 så var det sild som holdt oss i live. I en evt ny krise så vil sannsynligvis sild og fiskeoppdrett være viktige kilder til næring. Gjett hva fiskerne mener om at Norge skal mure seg inne som en kommunist-stat? Hva synes Norske lakseoppdrettere om at skotske oppdrettere tok en "norsk en" og prøvde å skvise Norge ute av EU med samme virkemidler som det Norge alltid har brukt?

 

-k

[Simen1]

Dette har sikkert blitt nevnt, men er det noen som har tenkt over hva som skjer om økonomikrisa spinner helt ut av kontroll og alle lukker markedene sine og har med enn nok med seg selv?

 

Det er viktig å ha et fungerende jordbruk, om ikke annet så vi kan fø oss selv om det blir krise/verre eller krig.

I Norge er vi ca 300% selvforsynt med mat så det skal ikke bli noe problem for oss. Det kan riktignok bli litt lite tomater, paprika og olivenolje til fisken, men vi skal i hvert fall ikke sulte. Derimot kan det bli et stort problem for våre handelspartnere så vi må ikke tro at de gidder å sende oss tomater, paprika og olivenolje hvis vi blokkerer fiskeeksporten.

 

Poenget er at handel over grensene kommer begge parter til gode. Vi får matvarer som ikke egner seg å produsere i Norge i bytte for matvarer i produserer veldig mye av.

 

Handelsblokkader gjør at vi må produsere mat som ikke egner seg for produksjon her av økonomiske, klimatiske og andre grunner. Dermed ender vi opp med unødvendig dyr mat av unødvendig lav kvalitet. Det samme gjelder land vi blokkerer. De må f.eks nøye seg med svindyr sik og gjedde som eneste fisk i Sveits mens de har alt for mye epler og druer.

 

Derfor vil handelsblokkader være ulogiske både i fredstid, krigstid og krisetid. Med andre ord bør blokkadene vi har i dag rives ned til beste for både oss selv og våre handelspartnere.

[Basusjernet]

Men om vi lukker oss, staten stenger all import for å beskytte den norske krona?

 

Den holdt oss i livet ja, men det er jo ikke dumt å ha et fungerende jordbruk. Hvordan skal en bonde på Valdres, eller et annet avsides liggende sted ordne seg med fisk hverdag?

[knutinh]

Men om vi lukker oss, staten stenger all import for å beskytte den norske krona?

Da vil jeg søke en ny stat å bo i, og da får dere som er igjen her ha det så godt. Da har Langeland og andre gærninger kuppet staten og jeg ser ingen muligheter i landet lengre...

Den holdt oss i livet ja, men det er jo ikke dumt å ha et fungerende jordbruk. Hvordan skal en bonde på Valdres, eller et annet avsides liggende sted ordne seg med fisk hverdag?

Kanskje en slik hypotetisk krise vil tvinge oss til å slutte med nasjonalistisk luksus-politikk, og bonden ut i produktivt arbeid? Jeg er sikker på at landet ville kunne gjøre seg god nytte av at han flyttet ut til kysten og hjelpet til med fiske/oppdrett. I en evt krise så kunne kunnskapen vi har om oppdrett også i større skala ha blitt brukt i innlandet, jfr nettopp Valdres:

http://no.wikipedia.org/wiki/Rakfisk

Større produsenter :

• Hande Rakaure holder til i Røn i Vestre Slidre kommune og har drevet produksjon siden midten av 80-tallet. De har eget oppdrettsanlegg og moderne foredlingsanlegg.
  
• Lofoss Fisk ligger i Ryfoss i Vang i Valdres og er et familieselskap som har produsert rakfisk siden 1976. De har eget oppdrettsanlegg i tanker på land rett ved fossen. Foredlingsanlegget ligger bare noen få meter fra oppdrettsanlegget.
  
• Noraker Gård er en gammel slektsgård i Aurdal i Nord-Aurdal kommune. De har raket ørret i generasjoner. Fisken går i eget oppdrettsanlegg som får vann oppe fra åsen. Foredlingsanlegget er i lokaler på gården.
  
• Røn Gård ligger ved Pjåten rett utenfor Røn sentrum i Vestre Slidre kommune og er et familieselskap som har produsert rakfisk siden 1965. De har eget oppdrettsanlegg, foredlingsanlegg og fabrikkutsalg på Pjåten.
  

 

Det du forøvrig ser helt bort ifra er at vi kan ha et levende og vitalt landbruk også uten å sløse bort 23 milliarder på å sysselsettings- og distrikts- og selv-bilde-politikk. Se tidligere i tråden med eksempler fra New Zealand. Kankskje kan man opprettholde 90% av produksjonen med 30% av antallet bønder og 0% av stats-støtten... Kanskje kan man gjøre bonde yrket til noe fremtidsrettet som man er stolt over å velge som 16-åring, som unge og driftige entrepenører velger fordi det har muligheter...

 

-k

Endret 20. mars 2009 av knutinh

[Basusjernet]

Okei så bøndene våre har rett og slett bitt feite og late? Kan ikke si jeg tviler akkurat. Låter bare så skremmende å stramme inn på bøndene. Men er mye som låter skremmende, bare fordi det har en fremmed klang.

 

btw jeg valgte Valdres fordi jeg så for meg de lå jævlig avsides liggende, ikke fordi jeg har noe dypere kunnskaper om hva de eter å avler oppi der.

Endret 20. mars 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[knutinh]

Okei så bøndene våre har rett og slett bitt feite og late? Kan ikke si jeg tviler akkurat. Låter bare så skremmende å stramme inn på bøndene. Men er mye som låter skremmende, bare fordi det har en fremmed klang.

Det har jeg ingen grunn for å hevde. Jeg tror på at timelønna for småbrukere i praksis er veldig lav. Det er i seg selv ingen unnskyldning for at vi skal oppmuntre dem til å fortsette med det.

 

Også andre grupper i samfunnet har vanskelige forhold. F.eks kvinnedominerte helse-yrker. Mitt råd til dem er å slutte i jobben, flest mulig, samtidig, og så se om samfunnet savner dem. Det ville bli krise om 50% av landets hjelpepleiere leverte inn oppsigelse i dag, og sannsynligvis ville vi måtte gå inn på en debatt om verdien av helse. Om bøndene gjorde noe lignende så ville det bli en stor gjesp, et noe romsligere statsbudsjett, og vi ville få tilgang på mørere kjøtt og søtere epler fra andre deler av verden...

 

For meg personlig så ville det bli et savn av Norske spesialiteter som fenalår, og da regner jeg med at jeg måtte ha "betalt det det faktisk koster" for å få slike varer fra de gjenstående produsentene, på samme måte som at norsk rakfisk og jordbær kan selges for høye priser om kvaliteten er høy.

 

btw jeg valgte Valdres fordi jeg så for meg de lå jævlig avsides liggende, ikke fordi jeg har noe dype kunnskaper om hva de eter å avler oppi der.

Og grunnen til at jeg kommenterte rakfisk-produksjonen der var fordi det var et poeng som lå så lett oppe i dagen :-)

 

-k

Endret 20. mars 2009 av knutinh

[Simen1]

Men om vi lukker oss, staten stenger all import for å beskytte den norske krona?

Nord-Korea kjører en slik politikk. De eksporterer gjerne, men hvordan skal de få brukt pengene de får i bytte? Selger de ett tonn gulrøtter og får 300 dollar for det, hvordan skal de få brukt de 300 dollarene hvis de ikke kan importere noe?

 

Med andre ord: Importstopp og eksportstopp er uløselig knyttet til hverandre. Man kan ikke ha det ene uten å ha det andre.

 

Prøv å følg dette tankeeksperimentet. Vi starter med en stor verden med kun ett stort land. Så deler vi verden inn i noen store land (kontinenter) som vil være selvforsynte og ha handelsblokade mot resten. Slik fortsetter vi å dele inn verden i mindre og mindre biter. Landene krymper fra kontinentstørrelse til sveits-størrelse og videre til størrelsene til et norsk fylke, en norsk kommune, små tettsteder og bydeler, og ned til at hver enkelt familie skal være selvforsynt med alt og ha handelsblokade mot naboene sine. Utviklingen i en slik verden ville gjort det stadig mer arbeidskrevende og gjort at hver enkelt får stadig mindre utvalg av varer. Til slutt hadde vi endt opp med de matvarene vi hadde klart å produsere selv på hver vår tomt. Grenser er bare kunstige røde streker på et kart. Handelsblokader over disse grensene, uansett landstørrelse gjør det bare verre for hver enkelt av oss enn om vi byttet varer over grensene.

 

Den holdt oss i livet ja, men det er jo ikke dumt å ha et fungerende jordbruk. Hvordan skal en bonde på Valdres, eller et annet avsides liggende sted ordne seg med fisk hverdag?

Den beste løsningen er såre enkel: Bytte varer med andre. Valdressingene kan lage det de er flinkest til å lage, enten det er mat eller andre varer, og bytte det mot de varene de ønsker via mellomleddet penger. Dette handler om grunnleggende forståelse av hva penger er og hvordan varehandel fungerer.

[knutinh]

"Matkrisen er et faktum, selv om vi i vår trygge andedam ikke merker stort. Likevel dette har ført til eksportforbud, opptøyer og krise i mange land."

-Per C. B., Slow Food.

Jeg begynte i går på denne boken:

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt....oduktId=3198145

 

Den hemmelige kokken

 

Sjokkerende avsløringer av matindustrien

Stor debatt i Sverige

Slik unngår du de verste produktene

 

Da Mats-Eric Nilsson begynte å lese etikettene på matvarene, ble han skremt. Maten kunne inneholde 70 ingredienser, gjerne skjult bak betegnelser som E412. Det fikk ham til å lete etter det virkelige innholdet i maten vi spiser. Bak betegnelsen vanillin fant han ikke vanilje, men et aromastoff laget av råttent tømmer. Grønnfargen i pistasjeisen var laget av spinat. Og den ferskpressede appelsinjuicen var i virkeligheten lagret i opptil ett år. For den virkelige kokken sysler ikke lenger med ekte råvarer på et kjøkken. Han har hvit frakk og jobber på et laboratorium.

 

Jeg har tidligere henvist til denne boka:

http://en.wikipedia.org/wiki/Fast_Food_Nation

 

Jeg vil at debatten skal være fundamentert i kunnskap og kunnskapssøken, og dette oppnår vi ved å finne fram til troverdige kilder og å henvise til dem - både de som underbygger vår eksisterende overbevisning, og de som ikke gjør det.

 

-k

[Simen1]

"Det er ein god intensjon bak å fjerna tollbarrierane til MUL-land, men problemet blir ikkje løyst på den måten. Tvert om blir fattige land sårbare når dei blir oppdregne til å produsera for eksportmarknaden. I staden for å sikra mat for sitt eige folk, byrjar dei ofte å produsera luksuriøse produkt som verda strengt teke ikkje treng meir av."

- Carin Leffler i Framtiden i Våre Hender.

Spesielt hun burde vite bedre. Hun burde lært litt av Bob Geldhof og skjønt at handel med matvarer er til det beste for begge parter. Eksport av luksusmatvarer gir gode inntekter til å kunne kjøpe store mengder billige matvarer. Tror du f.eks det kenyanske folk hadde vært misfornøyd med å få 5 tonn ris i bytte for 1 tonn produsert kaffe?

 

De som tror handel = ensidig eksport i stedet for eget forbruk har misforstått hele konseptet handel.

 

" Frihandel tener først og fremst dei store handelspartnerane våre - dei som er sterke frå før og har teknologi og forhandlingsmakt. Etiopia har ikkje mykje makt i forhold til USA i denne samanhengen. "

- Arvid Solheim, leiar i Utviklingsfondet.

Det språket som fungerer best i økonomien er ikke teknologi og "forhandlingsmakt" men penger. Jo bedre kvalitet jo høyere pris får man og jo mer kan man kjøpe for pengene.

 

Apropos forhandlingsmakt og hvem som forhandler med hvem så så jeg en reportasje for et par år siden om utbredelsen av mobiltelefoner og Internett i et land i Afrika. (Jeg husker dessverre ikke hvilket). Begge deler hadde gjort at hver enkelt bonde hadde fått mye bedre muligheter til å forhandle med ulike eksportører uten å måtte gå milevis og ta til takke med det første og beste budet de fikk for varene sine. Bøndene fikk i gjennomsnitt mye bedre priser for varene sine mens de rike eierne av eksportbedriftene fikk svekket sin margin kraftig. Konkurransen fungerte langt bedre enn før. Denne solskinnshistorien gjelder stadig flere bønder i stadig flere land. Blant annet i Bangladesh i følge fredsprisvinner Muhammed Yunus.

 

Arvid Solheim, leder i Utviklingsfondet bør altså ta seg et lite oppdateringskurs i hvordan markedet fungerer.

[Aiven]

"Det er ein god intensjon bak å fjerna tollbarrierane til MUL-land, men problemet blir ikkje løyst på den måten. Tvert om blir fattige land sårbare når dei blir oppdregne til å produsera for eksportmarknaden. I staden for å sikra mat for sitt eige folk, byrjar dei ofte å produsera luksuriøse produkt som verda strengt teke ikkje treng meir av."

- Carin Leffler i Framtiden i Våre Hender.

Spesielt hun burde vite bedre. Hun burde lært litt av Bob Geldhof og skjønt at handel med matvarer er til det beste for begge parter. Eksport av luksusmatvarer gir gode inntekter til å kunne kjøpe store mengder billige matvarer. Tror du f.eks det kenyanske folk hadde vært misfornøyd med å få 5 tonn ris i bytte for 1 tonn produsert kaffe?

 

De som tror handel = ensidig eksport i stedet for eget forbruk har misforstått hele konseptet handel.

 

" Frihandel tener først og fremst dei store handelspartnerane våre - dei som er sterke frå før og har teknologi og forhandlingsmakt. Etiopia har ikkje mykje makt i forhold til USA i denne samanhengen. "

- Arvid Solheim, leiar i Utviklingsfondet.

Det språket som fungerer best i økonomien er ikke teknologi og "forhandlingsmakt" men penger. Jo bedre kvalitet jo høyere pris får man og jo mer kan man kjøpe for pengene.

 

Apropos forhandlingsmakt og hvem som forhandler med hvem så så jeg en reportasje for et par år siden om utbredelsen av mobiltelefoner og Internett i et land i Afrika. (Jeg husker dessverre ikke hvilket). Begge deler hadde gjort at hver enkelt bonde hadde fått mye bedre muligheter til å forhandle med ulike eksportører uten å måtte gå milevis og ta til takke med det første og beste budet de fikk for varene sine. Bøndene fikk i gjennomsnitt mye bedre priser for varene sine mens de rike eierne av eksportbedriftene fikk svekket sin margin kraftig. Konkurransen fungerte langt bedre enn før. Denne solskinnshistorien gjelder stadig flere bønder i stadig flere land. Blant annet i Bangladesh i følge fredsprisvinner Muhammed Yunus.

 

Arvid Solheim, leder i Utviklingsfondet bør altså ta seg et lite oppdateringskurs i hvordan markedet fungerer.

 

 

Du overrasker, med at du er så sikker på dette. Ekspertene er mildt sagt sprikende på området. Tendensen er at de fattige landene ønsker proteksjonisme, mens de rike ønsker frihandel. Det er vel litt nykolonialistisk å fortelle andre land hva som er best for dem? Et kjempeproblem for u-land er dumping av subsidierte landbruksprodukter. Ettersom dette er et resultat av frihandel, så er neppe bildet like svart-hvitt som du fremstiller det.

[Simen1]

Du overrasker, med at du er så sikker på dette. Ekspertene er mildt sagt sprikende på området.

Norske, bonderomantikere av noen "eksperter" har nok sprikende meninger fra resten.

 

Tendensen er at de fattige landene ønsker proteksjonisme, mens de rike ønsker frihandel.

USA er den største bremseklossen i WTO-forhandlingene og jeg vil ikke akkurat kalle det for et uland.

 

Et kjempeproblem for u-land er dumping av subsidierte landbruksprodukter. Ettersom dette er et resultat av frihandel, så er neppe bildet like svart-hvitt som du fremstiller det.

Her har du rotet til logikken. Dumping av subsidierte produksjonsoverskudd i uland er et resultat av subsidiering, ikke av frihandel. Hadde ikke varene vært subsidiert ville de vært dyrere enn varene fra lokale bønder i uland, grunnet dyrere arbeidskraft + frakt. Dermed ville ikke disse varene ødelagt livsgrunnlaget for ulandsbøndene.

 

_______________

 

Forskning.no: WTO-avtalen vil gi økt kjøpekraft

- Norske husholdninger kan få en økt kjøpekraft på mellom 6 500 og 15 000 kroner i året når handelsrestriksjonene i fiske- og jordbrukssektoren reduseres i tråd med WTO-avtalen, ifølge Ivar Gaasland ved SNF.

Med 2,1 millioner husholdninger blir det 13,65 - 31,5 milliarder kroner totalt. Disse pengene kanaliseres altså fra norske husholdninger til Norges bønder (~1% av befolkninga)

 

Bak hver norske bonde står det altså ~50 husholdninger og tvangssponser bonden med 6500 - 15000 kr/år. (Ekstrakostnad i forhold til frihandel)

[Aiven]

Du overrasker, med at du er så sikker på dette. Ekspertene er mildt sagt sprikende på området.

Norske, bonderomantikere av noen "eksperter" har nok sprikende meninger fra resten.

 

Når du kan påstå dette, har du simpelten ikke fulgt med i timen. Det er mye å lese om temaet, for eksempel:

 

Finanskrisen og frihandelsmytene

Imperiet med menneskelig ansikt

Skitt i Toten – leve Afrika?

 

De som har nest-siste ny tid, kan sjekke ut "Krangler om Proteksjonisme" av Kaare M. Bilden. Det er da nr. 11, 13. mars - 19. mars.

 

 

 

Tendensen er at de fattige landene ønsker proteksjonisme, mens de rike ønsker frihandel.

USA er den største bremseklossen i WTO-forhandlingene og jeg vil ikke akkurat kalle det for et uland.

 

At USA er en forkjemper for matproteksjonisme? Det motsatte er tilfellet! Les f.eks.

Food exports and free trade agreements

 

Et kjempeproblem for u-land er dumping av subsidierte landbruksprodukter. Ettersom dette er et resultat av frihandel, så er neppe bildet like svart-hvitt som du fremstiller det.

Her har du rotet til logikken. Dumping av subsidierte produksjonsoverskudd i uland er et resultat av subsidiering, ikke av frihandel. Hadde ikke varene vært subsidiert ville de vært dyrere enn varene fra lokale bønder i uland, grunnet dyrere arbeidskraft + frakt. Dermed ville ikke disse varene ødelagt livsgrunnlaget for ulandsbøndene..

Selvsagt, men det er også et resultat av frihandel. Det ene kan ikke eksistere uten det andre, det burde være nokså opplagt. Og ettersom eksportsubsidiene har vedvart i såpass mange år, så er det ikke rart om mange land ønsker å ta toll for subsidierte produkter. Subsidiene skal visstnok bortfalle i løpet av en tiårsperiode, men la oss ikke henge oss for mye opp i denslags løfter. Løfter som kan brytes uten konsekvenser, betyr ingenting i dette gamet her.

Endret 21. mars 2009 av AvieN

[Simen1]

Artikkelen "Skal importere tre ulvepar" i Nationen har generert en interessant tråd.

 

Forøvrig kom jeg over et bra sitat:

"Det er vanskelig å få en mann til å forstå noe når hans lønn er avhengig av at han ikke forstår det".

- Upton Sinclair.

 

Frykter potetkollaps

Pristapet på 13,5 millioner kroner får bøndene dekket av staten.

Helt utrolig hva bøndene klarer å snylte til seg! Ingen andre bransjer får tap på grunn av overproduksjon dekket av staten.

 

Hva er mest miljøfiendtlig? Langreist mat fra sør og øst-europa eller dette?

[Feltherre]

Ønsker dyrere mat

Du må betale mer for maten om norske bønder får det som de vil.

Fredag legger bondeorganisasjonene frem sine krav i årets jordbruksoppgjør. De krever 50.000 kroner mer per årsverk. Blir de ikke fornøyd, varsler de kamp.

 

- Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har aksjonsutvalg på gang. Det vil bli aksjoner. Hva slags aksjoner kan jeg ikke si i dag, for da har aksjonen ingen verdi, sier Ole-Anton Teigen, leder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Samtidig som prisene kan øke i Norge, øker matvarekrisen globalt og prisene presses opp på importerte varer. Det er ikke noe problem, mener Teigen.

 

- 95 prosent av de norske forbrukerne vil ikke ha noe problem. Forbrukerne sier at de ikke vil gå på barrikadene selv om matvareprisene stiger med noen prosent.

 

 

Vil ikke betale mer for norsk mat

Færre godtar høyere matpriser for å sikre norsk landbruk, viser en måling som Sentio har laget for Nationen.

Målingen viser at 34 prosent er villige til å betale mer for maten hvis det er nødvendig for å opprettholde norsk landbruk. I fjor svarte 39 prosent det samme.

 

Andelen av dem som er absolutt imot høyere matvarepriser for det norske landbrukets skyld, har økt fra 19 prosent i fjor til 26 prosent i år.

 

Skjønner utviklingen

 

Norges Bondelag forstår hvorfor folk vegrer seg mot å godta høyere matvarepriser.

 

- Vi må huske på at under fjorårets landbruksoppgjør ble mesteparten av lønnsveksten lagt på forbrukeren. Maten ble dyrere. Det vet folk, sier Bondelagets regionleder Tommy Bjørke i Valdres til Nationen.

 

Mener staten må hjelpe

 

En undersøkelse som Norges Bondelag nylig utførte, viser at 72 prosent mener framtidens behov for mer mat bør sikres ved sterkere satsing på norsk produksjon.

 

- Når folk ikke vil betale mer for maten, samtidig som de ønsker at norsk matvareproduksjon skal øke, må konklusjonen bli at staten trår til. Nå må mer av landbruksoppgjøret komme over budsjett og mindre på pris, sier Bjørke.

 

Forsker Eivind Jacobsen ved Norsk institutt for forbruksforskning (SIFO) tror Nationens undersøkelse tyder på at folk er blitt mer prisbevisste på grunn av finanskrisen og gryende arbeidsledighet.

[knutinh]

Skjønner utviklingen

 

Norges Bondelag forstår hvorfor folk vegrer seg mot å godta høyere matvarepriser.

 

- Vi må huske på at under fjorårets landbruksoppgjør ble mesteparten av lønnsveksten lagt på forbrukeren. Maten ble dyrere. Det vet folk, sier Bondelagets regionleder Tommy Bjørke i Valdres til Nationen.

 

Mener staten må hjelpe

 

En undersøkelse som Norges Bondelag nylig utførte, viser at 72 prosent mener framtidens behov for mer mat bør sikres ved sterkere satsing på norsk produksjon.

 

- Når folk ikke vil betale mer for maten, samtidig som de ønsker at norsk matvareproduksjon skal øke, må konklusjonen bli at staten trår til. Nå må mer av landbruksoppgjøret komme over budsjett og mindre på pris, sier Bjørke.

En ganske fantastisk konklusjon.

 

1) Hva om om formulerte spørsmålet til mannen i gata slik: "dersom du får velge mellom at 5000 av skattepengene dine går til bønder som i dag, eller at de skal gå til f.eks helse, hva velger du"

 

Forøvrig temmelig nedsettende å anta at vi forbrukere, skattebetalere og menn og damer i gata er så teite at vi foretrekker å bli trukket 5000,- over skatteseddelen framfor på andre måter. Hovedpoenget for meg og mange andre er at vi (tydeligvis) skal "bløgges" uansett, ikke måten det skjer på.

 

En helt gyldig konklusjon ville forøvrig ut fra det som framstilles som fakta i sitatet ville være at folk flest ønsker fortsatt norsk produksjon av mat, men ikke nødvendigvis bruk av landbruk som sysselsettingstiltak. En måte å tilfredsstille et slikt ønske på er å slippe bøndene fri til å produsere mest mulig effektivt, i stedetfor å tviholde på flest mulig arbeidsplasser i bransjen.

 

 

Høyere matvarepriser er forøvrig ikke et stort problem for meg og mange andre. Jeg har respekt og forståelse for at det kan være det for noen. Det som derimot er et problem er kvaliteten, utvalget og konkuransen som er tilgjengelig for et gitt prisnivå. Dessuten synes jeg at det er et betydelig etisk problem at enkelte mennesker skal verdsettes mer enn andre, ved at jeg skattelegges og en bonde mottar allmisser. At en trygdemottaker får trygd er helt uproblematisk, det kan være mange grunner til at man ikke greier å ha en vanlig jobb. At en frisk og rask bonde skal motta gavepakker er derimot helt forkastelig all den tid det finnes en drøss av uløste oppgaver i samfunnet som betaler seg selv, og ekstra-beskatningen av meg for å støtte bønder ubønnhørlig leder til at jobben min blir mer usikker.

 

Hvorfor skal man "ofre" arbeidsplasser som i seg selv skaper nok verdier til at verden tydeligvis vil ha dem, for å holde liv i arbeidsplasser som tydeligvis ikke er liv laga?

 

-k

Endret 28. april 2009 av knutinh

[Simen1]

Jeg var i Latvia tidligere denne uka og leste litt om landbruket deres. I mars i år fikk bøndene en markedspris på stusselige 2,5 santims (0,025 lats) = ca 30 norske øre per liter melk. Bøndene krevde økte statlige subsidier. Latvia er det landet i Europa som er hardest rammet av finanskrisa i følge norske aviser tidligere i år. Arbeidsledigheten har skutt i været fra 7 til 10,5% i løpet av bare et halvt år. Offentlige budsjetter har fått kutt på gjennomsnittlig 20%. Latvias offentlige etater lider kraftig av disse kuttene. Likevel krever altså bøndene der at offentlige oppgaver som sykehus, skoler, infrastruktur osv skal få ennå større kutt til fordel for bøndene. Det viser jo at bøndene har mye av den samme mentaliteten der som i Norge.

 

Ironien i det hele er at bøndene i Latvia hadde fått mye bedre priser og levekår dersom Norge hadde importert melkeprodukter derfra i et kvanta som monner. De hadde slett ikke trengt å belaste den offentlige økonomien ennå hardere og likevel fått bedre priser og levekår. Den norske befolkningen kunne fått tilgang til større utvalg og lavere priser. En ren vinn-vinn-situasjon. Hemskoen er bonde"vettet" i både Norge og Latvia.

 

Latvia er forøvrig kjent for gode melkeprodukter i mange varianter.

[knutinh]

Det er velkjent at helsepersonell gjør vurderinger som innbefatter kostnaden ved fortsatt behandling, og verdien av et menneskeliv. Veivesenet gjør lignende vurderinger når de bygger og oppgraderer veier.

 

Kan noen henvise til reputable kilder som konkretiserer denne summen?

 

http://www.frontkollisjoner.no/midtrekkver...uten-midtdelere

- Vi bør avskaffe motorveier uten midtdelere, mener Per Andreas Langeland ved Institutt for samferdselsteknikk ved NTNU.

En midtdeler kan bestå av en voll mellom kjøreretningene eller et midtrekkverk. Hensikten er å unngå møteulykker, altså en kollisjon der to kjøretøy møtes. Møte- og utforkjøringsulykker utgjør to tredjedeler av dødsulykkene i trafikken. Over 100 mennesker dør hvert år i møteulykker.

 

Dersom man argumenterer mot å overføre 10-talls milliarder fra sosialstøtte til landbruket til midtdelere, så argumenterer man altså for at det er viktigere å opprettholde landbruket i sin nåværende form enn å redde en ukjent brøkdel av 100 menneskeliv pr år.

 

Hvilken verdi er det landbruket tilfører samfunnet som er viktigere enn de menneskelivene? Hvor mange menneskeliv er landbruket i sin nåværende form verdt?

 

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/19/506611.html

I Norge bruker vi mange milliarder kroner i året på subsidiering av sektorer som er ansvarlige for store deler av Norges klimagassutslipp. Landbruket alene blir beskyttet med 20 milliarder kroner årlig.

...

Kraftkrevende industri står for 25 % av CO2-utslippene i Norge, men mottar samtidig statlig støtte eller avgiftsfritak på mer enn 300 kroner per 1000 kroner bruttoprodukt. Det betyr at for hver tusenlapp industrien «skaper», er den sponset med 300 kroner av staten.

...

Den desidert største i subsidieklassen er landbruket, som mottar over 700 kroner i statlige sponsormidler for hver tusenlapp som produseres. Den totale regningen forbrukere og skattebetalere i dag betaler, beløper seg til 20 milliarder kroner. Norsk landbruk har et rykte på seg for å være blant de mest miljø- og klimavennlige i verden. Dette er en myte og beviselig feil. Det finnes nok av dokumentasjon på at klimagassutslippene som skyldes norsk landbruk er langt større enn hos landbruket i andre land. For eksempel er det 12,5 traktorer per kvadratkilometer jordbruksareal i Norge, mens tilsvarende tall i USA er 1,2 traktorer og i Brasil 0,3 traktorer. En norsk tomat medfører nesten 4 ganger mer CO2-utslipp enn en importert tomat – inkludert transport. 9 av 10 subsidiekroner i Norge går til kjøtt-, egg- og melkeproduksjon, som er de landbruksvarene som gir størst klimagassutslipp.

...

I fjor, da norske bønder plutselig oppdaget at de hadde produsert mer svinekjøtt enn det norske forbrukere etterspurte, skjøt regjeringen inn en ekstrabevilgning på noen millioner kroner for at Opplysningskontoret for kjøtt skulle kunne kjøpe ekstra reklametid og dermed øke etterspørselen etter svinekjøtt

...

Vi gjør dette samtidig som vi stenger fattige land ute fra våre markeder. Bønder i den tredje verden kunne solgt oss kjøtt og andre landbruksvarer som var både billigere og mer miljøvennlig. Hvis Afrika, Øst- og Sør-Asia og Latin-Amerika økte sin andel av verdenshandelen med bare én prosent, ville 128 millioner mennesker kunne løftes ut av fattigdommen. En økning på fem prosent ville gi over 350 milliarder dollar i økte inntekter. Landbruk er selvfølgelig bare en liten del av dette handelsestimatet, men det gjør det ikke mindre betydelig for de menneskene som kunne sluppet å leve i fattigdom hvis vi hadde sluttet med subsidier og tollmurer.

 

-k

Endret 21. mai 2009 av knutinh

[Gjest medlem-141789]

Dette har sikkert blitt nevnt, men er det noen som har tenkt over hva som skjer om økonomikrisa spinner helt ut av kontroll og alle lukker markedene sine og har med enn nok med seg selv?

 

Det er viktig å ha et fungerende jordbruk, om ikke annet så vi kan fø oss selv om det blir krise/verre eller krig.

I Norge er vi ca 300% selvforsynt med mat så det skal ikke bli noe problem for oss. Det kan riktignok bli litt lite tomater, paprika og olivenolje til fisken, men vi skal i hvert fall ikke sulte. Derimot kan det bli et stort problem for våre handelspartnere så vi må ikke tro at de gidder å sende oss tomater, paprika og olivenolje hvis vi blokkerer fiskeeksporten.

 

Du har tydligvis ikkje noko kjendskap til kor mykkje sølvforsyning det er her i landet.

Faktisk har vi berre nokk mat til å forsyne 1/3 av den norske befolkninga, langt i fra 300% som du klarar å prestere å skrive. Har du ingen kjendskap til dette? Veit du kvifor dei prøver å redde jorbruket? Det er ikkje for bondens beste, men alle i Noreg ikkje skal dø viss handelsrutene blir blokert.

[Gjest medlem-141789]

Jeg var i Latvia tidligere denne uka og leste litt om landbruket deres. I mars i år fikk bøndene en markedspris på stusselige 2,5 santims (0,025 lats) = ca 30 norske øre per liter melk. Bøndene krevde økte statlige subsidier. Latvia er det landet i Europa som er hardest rammet av finanskrisa i følge norske aviser tidligere i år. Arbeidsledigheten har skutt i været fra 7 til 10,5% i løpet av bare et halvt år. Offentlige budsjetter har fått kutt på gjennomsnittlig 20%. Latvias offentlige etater lider kraftig av disse kuttene. Likevel krever altså bøndene der at offentlige oppgaver som sykehus, skoler, infrastruktur osv skal få ennå større kutt til fordel for bøndene. Det viser jo at bøndene har mye av den samme mentaliteten der som i Norge.

 

Ironien i det hele er at bøndene i Latvia hadde fått mye bedre priser og levekår dersom Norge hadde importert melkeprodukter derfra i et kvanta som monner. De hadde slett ikke trengt å belaste den offentlige økonomien ennå hardere og likevel fått bedre priser og levekår. Den norske befolkningen kunne fått tilgang til større utvalg og lavere priser. En ren vinn-vinn-situasjon. Hemskoen er bonde"vettet" i både Norge og Latvia.

 

Latvia er forøvrig kjent for gode melkeprodukter i mange varianter.

 

Kva skal dei med sjukehus og skular når alle folka dør av sult?

Igjenn kva vil skje med oss her i Noreg om nokon tar over Latvi og ikkje sender mjelk til Noreg.

Vi kan ikkje drikke mjølk fordi vi ikkje har nokon som produserar det sjølv.

 

Du burde prøve å sjå fram i tida, det vil mest sannsynleg bli ein krig i europa som vil stoppe handelen til Noreg, og då er det du ogdei andre som ikkje vil ha statleg støtte av landbruket og andre som lagar/fangar mat til oss, som skal sulte ihjel først.

Endret 21. mai 2009 av medlem-141789

[Simen1]

Du har tydligvis ikkje noko kjendskap til kor mykkje sølvforsyning det er her i landet. Faktisk har vi berre nokk mat til å forsyne 1/3 av den norske befolkninga, langt i fra 300% som du klarar å prestere å skrive. Har du ingen kjendskap til dette? Veit du kvifor dei prøver å redde jorbruket? Det er ikkje for bondens beste, men alle i Noreg ikkje skal dø viss handelsrutene blir blokert.

Det argumentet du avslutter med der er en frykt bøndene prøver å spre i den norske befolkningen. Ren skremselspropaganda for å holde tappekrana fra statskassa åpen.

 

Dokumentasjonen du etterspør finnes blant annet her.

 

Norge eksporterer omlag 2 000 000 000 kg fisk per år. Det blir ca 1,2 kg fisk per nordmann dag. Da har vi ikke en gang regnet med all fisken som konsumeres her i landet og alle landbruksvarene. For å sette eksporten i perspektiv så eksporterer vi fisk tilsvarende 1,8% av verdens fiskeforbruk. Noe som representerer fiskeforbruket til ca 120 millioner gjennomsnittlige verdensborgere.