Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Så du meiner ein berre kan fjerne kulturstøtta òg?

Nei, det mener jeg ikke, men det er en annen sak.

 

Og då oppstår eit nytt, stort problem. Vi sit igjen med kanskje 40 000 bønder som måtte stoppe med sitt virke fordi dei ikkje kunne drive gard lenger. Det vil bli ei kjempeutfordring å skaffe jobb for så mange. Då kan ein spørre seg om det eigentleg er verdt det, då staten må bruke store summar for å få skape fleire arbeidsplassar.

Tallet er nok nærmere 50.000 (rett skal være rett). Men nå har det ikke vært snakk om å fjerne all støtte over natta. Det har vært snakk om en gradvis og planlagt nedtrapping til null. Dermed vil det ikke komme en stor mengde på f.eks 20.000 ut i arbeidsmarkedet på en gang. Næringslivet skriker etter arbeidskraft for tida så det skal ikke være noe problem å skaffe arbeid til disse. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere på evigheter enn den er nå. Nå er det stort sett bare folk som ikke vil ha arbeid som ikke har det. Bønder er jo nevenyttige folk så de kan jo steppe inn i mange praktiske yrker uten særlig omskolering. En nedtrapping til null sugerør i statskassa vil altså ikke føre til noe dramatisk angående arbeidsledighet slik du skriver.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Det skremmer meg at nordmenn har blitt så bortskjemde at dei meiner dei fortener kvar einaste krone som ikkje blir brukt på det høgst nødvendigaste. No krevjer til og med folket at oljefondet (som så klart blei omdøypt til statens pensjonsfond (!)) skal bli brukt stort sett til å delast ut til dei gamle på sine siste dager.

8530342[/snapback]

Det skremmer meg at bønder har blitt så bortskjemte at de vil snylte på penger som jeg tjener inn for landet når jeg jobber i stedetfor å gjøre seg fortjent til lønna si selv.

8533777[/snapback]

Så du hadde sjølv nekta å ta imot litt statleg støtte om det var det du trengte for å vippe minustal opp til over null i ein jobb du verkeleg brenn for?

Vel, man ser jo IOC-medlemmer lar seg smøre, man ser representanter for store bedrifter både lar seg smøre og smører andre for å få kontrakter, men er det moralsk riktig? :hmm: Klart det er fristende å sette noen lobbyister på tinget som kan gjøre at man får smøring i størrelseorden en årslønn, men er det moralsk riktig :hmm:

 

Og alle dykk som klagar over å sponse bønder: har de noko i mot å sponse trygder for folk utan jobb?

Nei. Trygd gis ikke uten svært gode grunner. F.eks uføretrygd eller arbeidsledighetstrygd. Sistnevnte er forresten også noe folk (med unntak av bønder har opptjent seg og fortjent gjennom å bidra til penger inn i statskassa når de var i verdiskapende arbeide. Bønder får arbeidsledighetstrygd selv om de bare har snyltet på statskassa og ikke biratt.

 

Sjå på inntektene staten får frå momsen på norsk mat på pengane som går til støtte til norske bøndar. Då slepp de å sutre over å ofre surt opptente skattepengar til bøndene. ;)

Bøndene betaler ikke moms på statsstøtten like lite som andre folk betaler moms på inntektene sine. Det heter skatt det som betales. Den skatten bøndene betaler er selvsagt langt lavere enn den støtten de får. Med andre ord er de et pengesluk og ikke noe som bidrar til samfunnet. Folk med skikkelige jobber bidrar med penger til samfunnet for å dekke ting som skole, helsevesen, forsvar, politi, veibygging osv. Bøndene tapper disse samfunnsfunksjonene for penger.

 

Men om folk ikkje klarer å avsjå nokre småpengar for at norske bønder skal klare seg, får ein heller setje opp prisen på matvarene. Med litt rimelegare matprisar, vil ikkje bøndene lenger trenge statleg støtte for å klare seg.

8536327[/snapback]

Ja, det er en mulighet. Men for å ikke prise seg selv helt ut av markedet må bøndene selvsagt øke kvaliteten for å få solgt varene til en høyere pris. La gjerne norsk skinke opparbeide seg det samme kvalitetsrenomeet som parmaskinke både her hjemme og i utlandet. Men det nytter selvsagt ikke å komme med utvannet nordfjord kokt skinke i pakker med 30% saltvann og kreve økte priser.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Greia med å kjempe for arbeidsplassene er en dinosaur som har overlevd i enkelte symbolsk viktige grener, som industri (og knapt noen industriarbeidere stemmer ironisk nok til venstre lengre).

8536543[/snapback]

Kanskje det har gått opp for dem at deres eget beste ikke er til samfunnets beste. ;)

Kanskje nettopp fordi de har sett hvordan det gikk med Jernverket i Mo i Rana eller hvordan bøndene holder på nå.

 

Redigert:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Så du føretrekkjer å hogge ned skogar i andre land for at dei skal dyrke mat der?
Dette er jo egentlig trolling, men jeg biter på likevel:

 

Norge er et elendig land å dyrke opp jord i. Vi har for mye fjell og slikt tull.

8537309[/snapback]

joda, finnes mange bedre land å dyrke mark på. Men hver dag brennes det ned enorme store mål regnskog for å bli brukt som beite o.l til McDonalds-kyr... Spiser du norsk kjøtt, kan du være relativt sikker på at den kua ikke har kostet mye regnskog. (Derimot er jo kyr - norske såvel som utenlandske - kjent for å forurense godt med metangasser).

8537696[/snapback]

Vel, jeg vet ikke hva som er best eller verst for miljøet av å ha kyr i 1 mål frodig mellomeuropeisk skog og få X tonn mat eller å ha kyr på 5 mål værbitt landskap for å få de samme X tonnene med mat. Det samme gjelder korn, raps osv. Det er vel lite tvil om at det trengs langt større landareal for å dyrke en gitt mengde korn i Norge, enn det trengs i f.eks Slovakia.

 

I Norge høstes korn bare en gang i året. Lengre sør i Europa høster de 2 ganger. Selv i den korte sesongen vår så vokser det tregere og været er mer ustabilt. I 2005 ble 50% av alt korn som ble dyrket i Trøndelag ødelagt av været slik at det ikke egnet seg som menneskeføde. I 2006 var det en tilsvarende episode en annen plass. Østlandet om jeg ikke husker feil.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Greia med å kjempe for arbeidsplassene er en dinosaur som har overlevd i enkelte symbolsk viktige grener, som industri (og knapt noen industriarbeidere stemmer ironisk nok til venstre lengre).

8536543[/snapback]

Kanskje det har gått opp for dem at deres eget beste ikke er til samfunnets beste. ;)

Kanskje nettopp fordi de har sett hvordan det gikk med Jernverket i Mo i Rana eller hvordan bøndene holder på nå.

8538544[/snapback]

Jeg tror på det gode i mennesket. Det innebærer at de fleste, gitt muligheten heller vil jobbe med noe som bidrar. Selvsagt kunne man syte seg til uføretrygd, men jeg håper at de fleste vil ha en respektabel jobb som produserer en eller annen verdi som også andre enn en selv ser verdien av.

 

Når militært ansatte har en jobb som vanskelig kan måles i penger og neppe bidrar til bnp så er det likevel en jobb som de fleste mener at vi trenger. Samtidig er det ingen tvil om at det å ha et forsvar tærer på velstanden i samfunnet (se hva den kalde krigens militærbudsjetter gjorde med Sovjet). Veldig få hevder at vi skal ha mest mulig forsvarsansatte. Det fornuftige er å stille krav til forsvarsevne, og så prøve å løse det med minst mulig penger. Sikkert ikke en lett oppgave.

 

På samme måte som ansatte i forsvaret så bidrar ikke bøndene til BNP - de koster samfunnet i snitt 250.000 pr stykk. Grunnen til at vi har det slik må presumtivt være at bøndene har en eller annen tilleggsverdi utover varen de produserer - for hvis varen de produsert var verdt nok i seg selv så ville jo kundene kjøpe den til høyere pris og vi trengte ingen statsstøtte/tollmurer.

 

Altså legger man til grunn at bøndene har en tilleggsverdi utover varen de produserer og/eller at varen de produserer er bra for oss men at forbrukerne er for dumme til å innse sitt eget beste og må forskånes for farlig svenske-bacon.

 

Nuvel, gitt så at noen mener at bønder har en slik tilleggsverdi - hvis jeg var enig i det så ville jeg også være tilbøyelig til å støtte direkte og indirekte subsidiering av landbruket. "Tilbøyelig" fordi jeg generelt er skeptisk til å la staten definere verdier - selv om flertallet står bak dem. Et søkt eksempel på dette er om flertallet bestemt at alle som haddeblå bil skulle gi huset sitt til staten. Hvis noe slikt fikk støtte så ville det være flertallstyrrani.

 

Måten å vinne meg over i denne diskusjonen er altså ikke å bestride fakta (bl.a. at bøndene rent økonomisk er en utgiftspost og ingen positiv økonomisk virksomhet for staten og samfunnet), men å overbevise meg på disse "tilleggsverdiene". Når jeg ser lyset og mener at sauer på beite på fjellet er verdt ekstra 2 dager på jobb eller en god middag på restaurant, når jeg mener at biff som smaker kliss likt heller skal komme fra trøndelag enn Kenya, når jeg mener at det er umoralsk å kjøpe varer fra gårdbrukere i u-land (som heller burde gi til sine egne) - da kan debatten ta en ny og spennende vending.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

I norge har vi verdens beste mat:

463202.jpg

 

Stakkars Italienere som må ta til takke med denne:

005_prosciutto_di_parma_in_stagionatura_hr.jpg

 

Eller hva med denne:

ORGproductpatanegra.jpg

 

Heldigvis har vi myndigheter som beskytter oss fra dette svineriet (bokstavelig talt) som disse utlendingene fører i seg:

*Hermetisk skinke av svin Ord. toll kr/kg 120,83

 

https://www4.slf.dep.no/iKnowBase/Content/1...PLAN%202006.PDF

 

http://www.google.no/search?q=toll+parma+s...LJ_enNO212NO213

 

"

Jordbruk, Distriktsproblematikk og Økonomisk Teori: Schumpeteriansk konkurranse som middel til mangfold og

velstand i jordbruket

...

Parmaskinke med opprinnelsesbevis – prosciutto crudo di Parma (DOC). Dette er en råskinke som er behandlet med svært lite salt og lagret i minst 12 måneder. Bare noen få svineraser er godkjent til crudo di Parma. Prisen på denne skinken ligger i utsalg på 200 til 250 kr. pr kg i Italia, sist observert i Norge i Bygdøy Allé til 530 kr. pr kg.

...

Som allerede nevnt er EUs antitrustkontors interesse for parmesanprodusentene egentlig et bevis for deres suksess. De har skapt velstand ved hjelp av en kunnskapsbasert komparativ fordel – i motsetning til en naturgitt komparativ fordel. Oppskriften har vært – innenfor et system med mangfold og ulikheter – gjennom den rette blandingen av kvalitet, tradisjon, og høyteknologi å skape et landbruksprodukt med en verdiskapning og en fortjenestemargin som man ellers bare finner i industrien. Man har oppgradert landbruksproduktene fra å være bulkbaserte produkter basert på en naturgitt komparativ fordel, til å bli høykvalitets nisjeprodukter basert på en menneskeskapt komparativ fordel.

"

 

 

http://e24.no/arkiv/article287506.ece

 

"Utenlandsk smak i norske hjem

Kundene vil gjerne ha utenlandske spesialiteter, selv om tollsatsen kan ligge opp mot 30 kroner pr . kilo ost og vesentlig høyere på skinke, sier Birgitte Ekeberg, innehav er av Frogner Special.

...

-Kundene vil gjerne ha utenlandske spesialiteter, selv om tollsatsen kan ligge opp mot 30 kroner pr. kilo ost og vesentlig høyere på skinke, sier Ekeberg, innehaveren av Frogner Special.

...

-Hvorfor utenlandsk? Har vi ikke gode nok varer her hjemme?

 

-Jeg spiser gjerne norske oster, spesielt hvis de er godt lagret. Men foredlingen i utlandet er bedre. Den norske skinken smaker stort sett bare salt eller røkt, og kundene vil ha god kvalitet. Det til tross for at tollsatsen på utenlandsk skinke ligger på rundt 150 kroner pr. kilo, sier Ekeberg."

 

 

Konklusjon:

Ikke nok med at forkjemperne for norsk landbrukspolitikk lever i en nasjonalromantisk drøm totalt isolert fra utviklingen i resten av verden og samfunnet. Ikke nok med at de i fullt alvor krever at jeg skal betale skatt til en gruppe som ikke skaper nok verdier til å brødfø seg selv. Ikke nok med at de totalt ser bort ifra mine preferanser og erklærer at norsk mat er best, sunnest og mest miljøvennlig uansett. De pålegger også straffetoll på produkter som er i en helt annen kategori enn det norske bønder er villige til å produsere - altså skal jeg straffes med 150,- pr kg bare fordi jeg ikke faller inn i en sosialistisk folder hvor alle liker brunost, lettmelk og Gilde spekeskinke.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

Nå har jeg lest en ti tjuetalls sider i denne tråden og jeg må si at det er en interessant diskusjon og jeg er rimelig overrasket over den store interessen det er å diskutere landbrukspolitikk her på forumet :-)

 

Før jeg hiver meg inn i den store diskusjonen vil jeg bare bemerke et par ting generelt. Jeg stiller meg kritisk til måten gården blir fremstilt som en ren bedrift. Med betegnelser som "parasitt" og andre beskrivelser osv blir brukt.

 

"Verdsett bondens arbeid" var et slagord som bøndene brukte i gjordbruksoppgjøret for en del år tilbake. Og det føler jeg er noe som bør bemerkes. Etter mitt syn er ikke det å være bonde et rent yrke. Det er en livsstil. Å sammenligne bonden med elektrikeren, snekkeren eller bankmannen blir ikke helt det samme. Bonden jobber ikke 09 til 16, men kanskje mer 07 til 21, og det alle de 360 dagene i året med en under gjennomsnittlig årsinntekt. Dvs - med en forsvinnende lav timelønn.

 

Bonden og gårdsbrukene rundt om i landet er en stor del av den naturen vi møter. Jeg blir alltid fasinert over synet av store voksende kornåkrer når jeg besøker østlandsområdene. Kuer, sauer og blomstrende epletrær er etter mitt syn en viktig del av det pene kulturlandskapet vi har her i landet. Matvare tradisjoner og norsk mat er også en viktig del av vår nasjonalfølelse og identitet. Disse tingene er langt ifra gratis, og frukter i seg selv ingen inntekt men er absolutt etter mitt syn en viktig verdi.

 

Det er ikke bare bare å legge ned matprodusksjonen og importere fra alle verdens land. Det tar mange år å bygge opp et godt jordsmonn og en velldreven gård har en jord som trenger kultivering. Det koster mange ganger mer å starte en gård enn å slutte den. Landskapet over hele landet vil fort bære preg av mangelen på god drift, og det vil ikke være noe pent syn.

Lenke til kommentar
Bonden og gårdsbrukene rundt om i landet er en stor del av den naturen vi møter. Jeg blir alltid fasinert over synet av store voksende kornåkrer når jeg besøker østlandsområdene. Kuer, sauer og blomstrende epletrær er etter mitt syn en viktig del av det pene kulturlandskapet vi har her i landet. Matvare tradisjoner og norsk mat er også en viktig del av vår nasjonalfølelse og identitet. Disse tingene er langt ifra gratis, og frukter i seg selv ingen inntekt men er absolutt etter mitt syn en viktig verdi.

Dersom det er slik, hvorfor fjerner man ikke da bare det overformynderiske systemet, og lar folk få betale hva ting faktisk koster her i verden?

Lenke til kommentar

Det er sagt mye om matproduksjon osv. At det er mer enn nok mat, vi kan bare importere fra langt-vekk-istan.

 

"Den totale matproduksjonen aukar, men ikkje nok. Matvareproduksjonen i verda må vekse raskt for å halde tritt med folkeauken. Ein reknar med at om lag 90 prosent av folkeveksten kjem i utviklingslanda. I 1984 var folkeauken for første gong større enn den totale kornproduksjonen på jorda. I 1993 var kornproduksjonen gått ned med 11 prosent per innbyggjar. FAO reknar med at matproduksjonen i dag må auke med 75 prosent fram til år 2030 for å brødfø det veksande folketalet. Det er vanskeleg å oppnå ein slik produksjonsauke ettersom det totale kornarealet i verda har minka etter 1981. 65 prosent av vassforbruket går med til å produsere mat, og arealavkastinga for dei viktigaste kornsortane er i ferd med å flate ut."

 

http://miljolare.no/tema/forbruk/artikler/ress-jord.php

 

Jeg mener det ikke er tull at vi av både rasjonelt og moralsk grunnlag bør kultivere og dyrke en viss del av vår egen matforsyning. Selvforsyning er en viktig del av vår nasjons uavhengighet og overlevelsesevne. Om jeg kan dra det så langt ut.

Lenke til kommentar
Dersom det er slik, hvorfor fjerner man ikke da bare det overformynderiske systemet, og lar folk få betale hva ting faktisk koster her i verden?

8543577[/snapback]

Tenker du på bomstasjoner? "Du entrer nå et jordbruksområde, 20kr takk" ?

Hvilket overformyndersk system, og hvordan betale hva det faktisk koster?

Lenke til kommentar
Dersom det er slik, hvorfor fjerner man ikke da bare det overformynderiske systemet, og lar folk få betale hva ting faktisk koster her i verden?

8543577[/snapback]

Tenker du på bomstasjoner? "Du entrer nå et jordbruksområde, 20kr takk" ?

Hvilket overformyndersk system, og hvordan betale hva det faktisk koster?

8543594[/snapback]

Overformynderi i at Staten regulerer produksjon, priser, kvoter, størrelser og alt annet.

 

Reelle kostnader i at dersom det f.eks. koster 20 kroner å lage en liter melk, prosessere den, og få den ut i butikkhyllen + fortjeneste, ja da får prisen være 20 kr. Ikke 10 kr som Staten bestemmer at den skal være, vha subsidier.

 

Man får ikke se de reelle kostnadene gjenspeilet i prisene, slik at det naturlige samspillet mellom kostnader og forbruk blir ødelagt.

Lenke til kommentar
Overformynderi i at Staten regulerer produksjon, priser, kvoter, størrelser og alt annet.

 

Reelle kostnader i at dersom det f.eks. koster 20 kroner å lage en liter melk, prosessere den, og få den ut i butikkhyllen + fortjeneste, ja da får prisen være 20 kr. Ikke 10 kr som Staten bestemmer at den skal være, vha subsidier.

 

Man får ikke se de reelle kostnadene gjenspeilet i prisene, slik at det naturlige samspillet mellom kostnader og forbruk blir ødelagt.

8543620[/snapback]

Den mest åpenbare grunnen er at vi lever i en velferdsstat som dyrker "rettferdighet" som handler om at selv de inntektsfattige skal ha råd til mat. Det blir mer et fordelingsspørsmål. Et poeng med skatt (her i landet) er vel å flytte den relativt etter betalingsevne.

 

Det samme kan vel dog sies om kinobiletter, sykehjemsplasser osv. Man betaler ikke det det "faktisk" koster. Men det blir fordelt over skatten.

Endret av troyel
Lenke til kommentar
Den mest åpenbare grunnen er at vi lever i en velferdsstat som dyrker "rettferdighet" som handler om at selv de inntektsfattige skal ha råd til mat. Det blir mer et fordelingsspørsmål. Et poeng med skatt (her i landet) er vel å flytte den relativt etter betalingsevne.

8543647[/snapback]

Mulig det, men mat i Norge er ikke dyrt i forhold til lønnsnivået. Dessuten er det massevis av mat som jo ikke nyter godt av landbrukssubsider, uten at prisene der er voldsomt høye.

 

I tillegg er det slett ikke sikkert matvareprisene vil øke noe særlig, dersom man samtidig legger til rette for effektiv drift, fremfor veldig små enheter.

 

Edit: Et ytterligere poeng er jo at man istedet for å subsidiere landbruket, heller kunne fjernet matmomsen, og dermed redusert prisene. (personlig er jeg ingen tilhenger av dette, men mener det bør være samme moms på alt).

 

Det samme kan vel dog sies om kinobiletter, sykehjemsplasser osv. Man betaler ikke det det "faktisk" koster. Men det blir fordelt over skatten.

To onder blir vel ikke tilsammen et gode?

 

Angående helse osv så er det allerede debattert grundig tidligere.

 

Kinobilletter er vel ikke veldig subsidiert pr idag?

Endret av klilleng
Lenke til kommentar
Mulig det, men mat i Norge er ikke dyrt i forhold til lønnsnivået. Dessuten er det massevis av mat som jo ikke nyter godt av landbrukssubsider, uten at prisene der er voldsomt høye.

 

I tillegg er det slett ikke sikkert matvareprisene vil øke noe særlig, dersom man samtidig legger til rette for effektiv drift, fremfor veldig små enheter.

 

Edit: Et ytterligere poeng er jo at man istedet for å subsidiere landbruket, heller kunne fjernet matmomsen, og dermed redusert prisene. Hvis "rettferdig fordeling" var målet. (personlig er jeg ingen tilhenger av dette, men mener det bør være samme moms på alt).

8543693[/snapback]

Vel det er en diskusjon jeg på ingen måte skal hive meg inn i. Det er et alt for komplisert tema, men dog interessant. Hvor mye tar staten inn i moms? kontra hvor mye de 20milliardene eller hva det nå er som skal gå ut til bøndene?

Lenke til kommentar
Angående helse osv så er det allerede debattert grundig tidligere.

 

Kinobilletter er vel ikke veldig subsidiert pr idag?

8543693[/snapback]

Ca side på helsedebatten? (tross alt 50 å ta av:p)

 

Kinoen er kanskje ikke så veldig subsidiert lengre, men la oss si norske filmer da?

 

Men ut, russetiden kaller:-)

Lenke til kommentar
Vel det er en diskusjon jeg på ingen måte skal hive meg inn i. Det er et alt for komplisert tema, men dog interessant. Hvor mye tar staten inn i moms? kontra hvor mye de 20milliardene eller hva det nå er som skal gå ut til bøndene?

8543720[/snapback]

Ah, fant det til slutt!

 

ca 167 milliarder tar staten inn i mva.

http://www.statsbudsjettet.dep.no/upload/S...tmeld/kap04.htm

 

Litt OT, men siden du lurte, så. :)

 

Matmomsøkning på 1 prosent gir visst ca 600-650 millioner mer i inntekt.

Lenke til kommentar
Angående helse osv så er det allerede debattert grundig tidligere.

Kinobilletter er vel ikke veldig subsidiert pr idag?

8543693[/snapback]

Ca side på helsedebatten? (tross alt 50 å ta av:p)

Husker ikke, men tror det var noen av de siste. Hvis jeg ikke innbiller meg ting, da. :p

 

Kinoen er kanskje ikke så veldig subsidiert lengre, men la oss si norske filmer da?

Norske filmer er åpenbart oversubsidiert, så mye makkverk de klarer å hoste opp. Dessuten er det et problem at det så og si kun er prosjekter basert rundt Oslo som får tildelt støtte (kameraderi?). I det frie marked må man basere seg på kvalitet, fremfor gode kontakter hos pengeutdelingsetaten..

 

Men ut, russetiden kaller:-)

8543760[/snapback]

:thumbup:

Lenke til kommentar
Det er sagt mye om matproduksjon osv. At det er mer enn nok mat, vi kan bare importere fra langt-vekk-istan.

 

"Den totale matproduksjonen aukar, men ikkje nok. Matvareproduksjonen i verda må vekse raskt for å halde tritt med folkeauken. Ein reknar med at om lag 90 prosent av folkeveksten kjem i utviklingslanda. I 1984 var folkeauken for første gong større enn den totale kornproduksjonen på jorda. I 1993 var kornproduksjonen gått ned med 11 prosent per innbyggjar. FAO reknar med at matproduksjonen i dag må auke med 75 prosent fram til år 2030 for å brødfø det veksande folketalet. Det er vanskeleg å oppnå ein slik produksjonsauke ettersom det totale kornarealet i verda har minka etter 1981. 65 prosent av vassforbruket går med til å produsere mat, og arealavkastinga for dei viktigaste kornsortane er i ferd med å flate ut."

 

http://miljolare.no/tema/forbruk/artikler/ress-jord.php

 

Jeg mener det ikke er tull at vi av både rasjonelt og moralsk grunnlag bør kultivere og dyrke en viss del av vår egen matforsyning. Selvforsyning er en viktig del av vår nasjons uavhengighet og overlevelsesevne. Om jeg kan dra det så langt ut.

8543585[/snapback]

Aiai! Takk for saklige og gjennomtenkte argumenter :) Det er noe subsidie-tilhengerne har vært ganske utarmet på i det siste.

 

De ratene du viser til der er jo egentlig bare positivt for alle bønder i verden. Når antall mennesker øker raskere enn matproduksjonen så vil det føre til høyere matvarepriser i et fritt marked. (Nå tar jeg en rask konklusjon på at produksjon av korn og mat generelt er proporsjonalt). Mange u-land og andre fattige land har et teknologisk og utdanningsnivå som gjør at de i stor grad støtter landets økonomi og selvforsyning på matproduksjon. Økte matvarepriser vil gi disse landene et økonomisk fortrinn fremfor de landene som baserer seg på teknologi. Dette vil bidra til å utjevne økonomiske forskjeller i verden. En meget positiv effekt som vi bør ta i mot med åpne armer av solidaritet for de fattigere landene i verden.

 

Med høyere priser i verden vil Norske bønder trenge mindre tollbarriærer for å beskytte seg mot lave priser og god kvalitet fra utlandet. Altså er vi på rett spor.

 

Om vi kan bidra ytterligere i riktig retning ved å subsidiere bøndene mindre slik at utenlandske bønder får ennå bedre økonomisk og matvaremessig betydning for oss, samt at tollmurene senkes så utlandet får en større del av våre matpenger så vil det bidra ytterligere til å utjevne de økonomiske forskjellene i verden. Sagt på en annen måte: De rike (vi) blir mindre rike, mens de fattige blir mindre fattige. Dette er god fordelingspolitikk på verdensbasis. Innad i Norge vil selvsagt ~50.000 personer, deres familier og venner protestere, men ser man det hele i en større sammenheng så vil dette gjøre verden bedre og mer rettferdig.

Lenke til kommentar
Før jeg hiver meg inn i den store diskusjonen vil jeg bare bemerke et par ting generelt. Jeg stiller meg kritisk til måten gården blir fremstilt som en ren bedrift. Med betegnelser som "parasitt" og andre beskrivelser osv blir brukt.

En gård blir vel fremstilt som en bedrift fordi den først og fremst er det. At den ofte består av en bolig også har ikke så mye å si i konteksten av tråden. Boligen er som en hver annen bolig, et sted å bo og blir ikke sponset på den måten den delen av gården som utgjør bedriften blir.

 

Når det gjelder landskapet så ser jeg ikke noe mer idyllisk enn urørt og ekte natur med de opprinnelige norske dyrene og artene som var der før menneskene kom og tok seg til rette. Landbruket har vist seg å være en stor trussel for den opprinnelige og ekte naturen. F.eks kan man se på at ulvebestanden er nærmest utryddet og sauebøndene tar ikke fem øre for å heve geværet og skyte de siste gjenlevende og utrydningstruede eksemplarene. Tiuren og Orrfuglene er truet av hogst, og en rekke andre fugle- og dyre-arter er truet på grunn av landbruket og menneskene generelt. Et landskap der vekstene står på rad og variasjon sprayes vekk med kjemikalier er kanskje vakkert for de som liker system og oversikt, men det er menneskelige preferanser og ikke naturens egne. Det er ikke bra for naturens mangfold å kunstig tilrettelegge for enkelte arter, mens andre holdes kunstig tilbake.

 

"Verdsett bondens arbeid" var et slagord som bøndene brukte i gjordbruksoppgjøret for en del år tilbake. Og det føler jeg er noe som bør bemerkes.

Jeg verdsetter bønder hver eneste dag jeg tjener penger på jobben, betaler moms osv. Hver bonde får i gjennomsnitt anslagsvis 250.000 kr i året i pålagt verdseetting fra det norske folk. Spørsmålet er heller om vi verdsetter de for mye i forhold til å verdsette de eldre, syke, barn (sykehjem, helsevesen, skoleverket) osv.

Lenke til kommentar
Bonden og gårdsbrukene rundt om i landet er en stor del av den naturen vi møter. Jeg blir alltid fasinert over synet av store voksende kornåkrer når jeg besøker østlandsområdene. Kuer, sauer og blomstrende epletrær er etter mitt syn en viktig del av det pene kulturlandskapet vi har her i landet.

Dette har jeg forsåvidt svart på i 2. avsnitt av innlegget over her.

 

Matvare tradisjoner og norsk mat er også en viktig del av vår nasjonalfølelse og identitet. Disse tingene er langt ifra gratis, og frukter i seg selv ingen inntekt men er absolutt etter mitt syn en viktig verdi.

Urørt natur med fjorder og fjell uten forurensning og annen menneskelig innblanding er også en viktig del av nasjonalfølelse og identitet. Disse tingene er gratis om vi bare ikke bruker penger på å ødelegge det med å sponse et jordbruk som ikke har klimatisk konkurransedyktige forhold for å være her.

 

Det er ikke bare bare å legge ned matproduksjonen og importere fra alle verdens land. Det tar mange år å bygge opp et godt jordsmonn og en velldreven gård har en jord som trenger kultivering. Det koster mange ganger mer å starte en gård enn å slutte den.

Jepp, det å slutte med gavepakker til de som er avhengige av de (omtrent som alkoholikere eller heroinister) er en langsom prosess.

 

Landskapet over hele landet vil fort bære preg av mangelen på god drift, og det vil ikke være noe pent syn.

8543568[/snapback]

Det er dine ord. Menneskelig smak og behag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...