Ringenes Herre ...

[olegunnaro]

Jeg har selv lest Ringenes Herre 2 ganger (først i januar og så i sommer). Jeg skal også lese den i jule-ferien, men det er fordi at vi i klassen må lese en bok, og skrive et sammendrag av den.

Første gangen jeg leste Ringenes Herre brukte jeg ca 2 uker, andre gangen brukte jeg en uke. Første gangen hadde jeg lest hele WOT, HP og mye annen fantasy, så jeg hadde litt grunnlag.

 

Tolkien skriver detaliert, men noen ganger kan det være litt tunge å lese. Men jeg liker Ringenes Herre (er derfor jeg her lest den to ganger i år ) og de andre bøkene tolkien har skrevet, som jeg har lest ( Hobbiten og silmarilon, vet at det er sønnen som har skrevet silmarilion, skrev jeg silmarilion rett?)

 

Edit: var noen leifer som var på besøk, sikkert flere på besøk!

Endret 13. desember 2004 av Gwaihir Vindherre

[smetho]

Sønnen skrev vel ikke Silmarillion, han fullførte den vel bare? Og satte de forskjellige delen sammen slik at det ble en helhet. Ihvertfall slik jeg har forstått det

 

Uansett, er detaljene i bøkene som fenger meg. Leser som oftest sakte, gjene også avsnitt omigjen, for å få meg meg helheten. Dette gjelder både RH og Silmarillion. Detaljene gjør hendelser/personer som ellers virker uinteressante spennende, og en forstår gjerne hvorfor det er slik det er, hvorfor personen gjør slike valg han/hun gjør f.eks. Det er disse sammenhengene som gjør at en kan lese bøkene flere ganger og allikevel få med seg noe nytt. Veldig bra i mine øyne Så jeg må nok si meg kraftig uenig i den karen som sa at RH mangler dybde!

 

EDIT: Leif besøkte meg også

Endret 13. desember 2004 av smetho

[Elyas Machera]

Jeg liker Ringenes Herre veldig godt, og las den rimelig kjapt (to uker i sommerferien, mellom 6. og 7.-klasse). Jeg leser forskjellige ting, selv om jeg innrømmer at jeg heller mot å lese mest fantasy o.l. Ringenes Herre var den boka som gjorde at jeg begynte å lese, og selv om den ikke er like spennende hele tiden, har den dybde, og verdenen er komplett, med eget språk (søstra mi studerer lingvistikk på universitetetsnivå, og sier at det er et veldig bra språk, sånn faglig sett )

 

Hvis du ikke er interessert i sjangeren er den ikke noe for deg, men liker du fantasy er Ringenes Herre veldig bra. Mye pga Silmarillion, Unfinished Tales og The History of Middle-Earth-serien, som gir deg mye mer kunnskap om de forskjellige temaer.

 

Sanoj: Tenke sier du, pleier virkelig Fantasy-romaner å få deg til å gjøre det?

Endret 13. desember 2004 av Elyas Machera

[Gakks]

Mine 5 teser om: Folk som mener at Ringenes Herre er verdens beste bok

 

A) mener også at WOT-serien er veldig bra, men ikke like bra som RH

B) ønsker Peter Jackson et visst sted

C) har ikke hørt om navn som Frode Grytten, Øystein Lønn, Kjell Askildsen og Agnar Mykle

D) synes gamlingene Henrik og Knut skrev sinnsykt kjedelige bøker

E) har ikke mye til overs for norskfaget

 

A: Har ennå ikke lest Wheel of Time

B: Jeg syntes Peter Jackson har laget gode filmer, men som med så mange andre filmatiseringer så er og forblir boka best.

C: Jeg har hørt om Agnar Mykle.

D: Det jeg har lest av Ibsen har vert bra nok. Hamsun har jeg bare lest utdrag av Sult på skolen. Hver sin smak, jeg foretrekker annen litteratur.

E: Eh, vel... nå er jeg ferdig med norskfaget og vel så det, med mange års god margin faktisk. Men jeg syntes ikke det var så veldig enormt spennende da jeg hadde det.

 

Tror Ringenes herre og Harry Potter har vert bøker som har ført til at en god del unge, særlig gutter, har lest bøker frivillig. Det er en positiv effekt folkens Enten så liker man det, ellers så liker man det ikke. Å kalle det for "usammenhengende ræl" er jeg veldig lite enig i, historien i Ringens herre har en veldig stor dybde, de ting som står skrevet der er ikke tilfeldig.

 

Ser noen påpeker måten Ringens herre er skrevet på og det forstår jeg godt, den er ikke skrevet som en "normal" roman med en klar hovedperson. Tolkien har skrevet på en måte som skal minne om fordums tider, f.eks. middelalderdikt. Gunlaug Ormstunge (som jeg leste i norskfaget) er heller ikke skrevet som en moderne roman av enkle årsaker, men man kan da like historien for den del?

[Shulgin]

Jeg pleier å dele fantasylitteratur i tre kategorier:

 

1. Litteratur som bruker fantasi som virkemiddel for å fremstille virkeligheten.

2. Litteratur som bruker fantasi for å gjøre denne litterære reisen inn i forfatterens egen verden veldig eksepsjonell om en skal sammenligne med litt mer virkelighetsnær litteratur. Hensikten er å underholde og trollbinde.

3. Litteratur som feiler på inntaks-kravene til de to overstående og får titler som "pretensiøst søppel", "usammenhengende ræl", "jævla tom" og "grunnløs møkk". (Eksempelvis Ringenes herre. (Neida.))

 

Jeg leser ikke så mye fantasy, Elyas. Jeg leser ikke så mye i det hele tatt. Men jeg har grodd meg en formening om hva god fantasylitteratur er, og det er romaner som min smak sender rett inn i en av de to første kategoriene. Kanskje begge. Jeg har ikke funnet meg noen kraftige eksempler på den første da, men det er mest en blanding. Jeg har behov for å tenke, vanligvis.

 

Kan noen fortelle meg litt om denne Ringenes herre-dybden? Den har jeg aldri hørt om før.

[Gakks]

Jeg pleier å dele fantasylitteratur i tre kategorier:

 

1. Litteratur som bruker fantasi som virkemiddel for å fremstille virkeligheten.

2. Litteratur som bruker fantasi for å gjøre denne litterære reisen inn i forfatterens egen verden veldig eksepsjonell om en skal sammenligne med litt mer virkelighetsnær litteratur. Hensikten er å underholde og trollbinde.

3. Litteratur som feiler på inntaks-kravene til de to overstående og får titler som "pretensiøst søppel", "usammenhengende ræl", "jævla tom" og "grunnløs møkk". (Eksempelvis Ringenes herre. (Neida.))

 

Jeg leser ikke så mye fantasy, Elyas. Jeg leser ikke så mye i det hele tatt. Men jeg har grodd meg en formening om hva god fantasylitteratur er, og det er romaner som min smak sender rett inn i en av de to første kategoriene. Kanskje begge. Jeg har ikke funnet meg noen kraftige eksempler på den første da, men det er mest en blanding. Jeg har behov for å tenke, vanligvis.

 

Kan noen fortelle meg litt om denne Ringenes herre-dybden? Den har jeg aldri hørt om før.

Du leser ikke mye, men du har fremdeles en mening om saken? Du leser faktisk ikke så mye fantasy generelt, men har fremdeles en mening om saken? Hvordan er det teknisk mulig å vurdere noe som du åpenbart har null kunnskap til? Altså, det her blir bare for dumt...

 

All litteratur er fantasi... Du kan ikke si at fantasy-litteratur er mer eller mindre fantasi enn andre. Fantasy-litteratur er derimot fantastisk litteratur som inneholder en del overnaturlige elementer som gjerne foregår i tidligere sangtider. Science fiction litteratur har også "overnaturlige" elementer, men disse forklares med at det foregår i fremtiden, likeens kan fantasy forklares med at det er noe vi i dag har "glemt" for eksempel. Norske folkeeventyr er sikkert noe du har kjennskap til, de er faktisk rimelig likt fantasy-litteratur. 0 poeng til deg...

 

All litteratur har et ønske om å trollbinde, underholde og engasjere leseren. All skjønnlitteratur bruker fantasi fra forfatteren for at leseren skal begi seg ut på en reise. Du kan ikke påstå at dette er spesiellt for fantasy-genren... 0 poeng...

 

Din siste påstand er vel bare "usammenhengende ræl"...

 

Alle som har lest Ringenes herre snakker om dybden i boken, jeg oppfordrer deg til å lese Ringens herre selv og finne denne dyben du tviler på at eksisterer, kanskje du til og med må tenke underveis siden Ringens herre er skrevet på et vis som krever litt av leseren. Det er mye bedre at du finner denne dyben på egenhånd enn at noen prøver å fortelle deg hvordan den er

[Shulgin]

Du leser ikke mye, men du har fremdeles en mening om saken? Du leser faktisk ikke så mye fantasy generelt, men har fremdeles en mening om saken? Hvordan er det teknisk mulig å vurdere noe som du åpenbart har null kunnskap til? Altså, det her blir bare for dumt...

Kutt tøvet nå da, Gakks. Du vet bedre enn dette. I beste fall misforsto du totalt.

 

Det blir som å si at en ikke kan uttale seg om en film fordi man ikke har sett alle verkene til Renoir eller enhver film der Bronson suger pupp. Det er bedrevitersprøyt. Du misforsto muligens det siste innlegget mitt for å være bredt kritiserende, men jeg mente fortsatt å henvise til mine problemer med Ringenes herre. Ikke andres.

 

Og jeg har lest nok fantasy til å kunne kategorisere alt i en av de tre kategoriene, enten du liker dem eller ei.

 

All litteratur er fantasi...

"Ok". (Men hvem i granskaugen fikk du det fra?)

 

Du kan ikke si at fantasy-litteratur er mer eller mindre fantasi enn andre.

Hvorfor ikke?

 

Norske folkeeventyr er sikkert noe du har kjennskap til, de er faktisk rimelig likt fantasy-litteratur.

Så sant, så sant, Gakks. Det største forskjellen er dog kvaliteten, vil jeg si. Et godt eventyr er så mye mer enn Ringenes herre synes jeg. Betydninger og spenning på en gang, ikke sant?

 

Alle som har lest Ringenes herre snakker om dybden i boken, jeg oppfordrer deg til å lese Ringens herre selv og finne denne dyben du tviler på at eksisterer, kanskje du til og med må tenke underveis siden Ringens herre er skrevet på et vis som krever litt av leseren. Det er mye bedre at du finner denne dyben på egenhånd enn at noen prøver å fortelle deg hvordan den er

Jeg har prøvd sier jeg jo! Det var derfor jeg tok et gjensyn med den etter fjortistidene. Det var dønn tom litteratur! Det siste året har jeg sittet og tolket kunstfilmer og bedrevet andre ansette aktiviteter. Jeg elsker det; men i Ringenes herre kan jeg lete evinnelig uten et fattbart resultat. Jeg ser konturene av en metafor, men den forsvinner i bølgebrusen av overveldende detaljer som kaster seg mot meg i et pretensiøst virrvarr av hjernedød, rett-frem handling. Jeg mener ikke å anmelde den eller kritisere noe særlig i det hele tatt... men jeg håper dere har forståelse for at noen faktisk krever litt mer enn en flom av detaljer, og at Ringenes herre antakelig er et dødfødt sted å starte for en liten rabiatgutt som vil prøve seg på en lengre bok. Jeg ser at den har funket på noen av dere, men det finnes så mange flere bøker som bevisst prøver å bygge opp spenning og lykkes med det.

 

Ellers må dere bare kose dere. Jeg har gitt opp kombinasjonen Jonas og Ringenes herre. Det er håpløst uansett.

 

(Husk at jeg fortsatt leter etter denne dybden. Det holder å linke meg opp til en side. Kanskje jeg kan dømme meg selv for ha vært uoppmerksom i stedet.)

[Elyas Machera]

2. Litteratur som bruker fantasi for å gjøre denne litterære reisen inn i forfatterens egen verden veldig eksepsjonell om en skal sammenligne med litt mer virkelighetsnær litteratur. Hensikten er å underholde og trollbinde.

Akkurat, Ringenes Herre er i denne kategorien

 

Men vel, hvilken Fantasy-litteratur liker du?

[Gakks]

Kutt tøvet nå da, Gakks. Du vet bedre enn dette. I beste fall misforsto du totalt.

 

Det er fullt ut mulig at jeg misforsto deg. Men når du starter med å si at du hverken leser mye generelt eller fantasy spesielt så uttaler du deg jo om noe det virker på for meg som du har mangelfull innsikt i...

 

Når dette er en diskusjon om Ringens herre spesielt og fantasy generelt så forstår du vel hvorfor jeg reagerer når du åpner ditt innlegg med en slik uttalelse?

 

Jeg vet ikke hva du har lest. Jeg har ihvertfall lest nok til å ikke kategorisere det på samme måte som deg, det er sikkert og visst...

 

All litteratur er fantasi...

"Ok". (Men hvem i granskaugen fikk du det fra?)

 

All skjønnlitteratur utspringer fra en tanke og en idè. Fra forfatteren. Fra forfatterens hode. Dette kalles fantasi... Jeg burde kanskje spesifisert at jeg mente skjønnlitteratur og ikke all litteratur.

 

Du kan ikke si at fantasy-litteratur er mer eller mindre fantasi enn andre.

Hvorfor ikke?

 

Fordi alt er idèer og tanker. Fortellinger som som regel ikke utspringer fra virkeligheten (selv om den noen gang ta utspring fra virkelige hendelser, steder, personer osv). Ingen vil vel påstå at et eventyr er mindre utspring av en fantasi enn en fantasy-bok?

 

Så sant, så sant, Gakks. Det største forskjellen er dog kvaliteten, vil jeg si. Et godt eventyr er så mye mer enn Ringenes herre synes jeg. Betydninger og spenning på en gang, ikke sant?

 

Ringens herre har, etter mitt syn, både betydninger og spenning. Det er hva du legger i det selv. Liker du ikke historien så syntes du sikkert ikke boka er spesielt bra, og det skal du da få lov til å mene

 

At du leter endesløst og resulatløst etter tolkninger og metaforer i Ringenes herre kan jeg forstå, boken er ikke ment som noen metafor eller allorgi, kun som en historie enkelt og greit. Tolkien skriver på en veldig spesiell måte, med veldig mange detaljer. Han ville tross alt prøve å skrive en slags episk historie om England (ok, dette var en veldig forenklet måte å si det på), Ringenes herre er ett lite utdrag fra Silmarillion bare. Inspirert av f.eks. Voluspå (det finske nasjonaleposet) og litt av Heimskringla. Historier fra f.eks. Snorres kongesagaer er ikke skrevet som en roman, derfor skrev heller ikke Tolkien Ringens herre som en vanlig roman. Ergo kan man heller ikke lese den helt som en vanlig roman.

 

Det du kan gjøre er å velge å ta til deg ting derfra selv, fine ting du liker

 

"Og Veien bare går og går

  bort fra min dør til ukjent land.

Den har gått først i mange år.

  Nå må jeg etter, om jeg kan,

og gå den langt og gå den lett,

  til min vei når en større Vei

der mang en vei og ferd blir ett.

  Og hvor den går, vet ikke jeg."

 

Dette diktet kan sikkert mange lage assosiasjoner av, til sine egne liv f.eks. Hva du legger i det er ditt eget, og ettertanken ett slikt dikt gir er noe av det ihvertfall jeg syntes er en enorm dybde i Ringenes herre i forhold til mange andre bøker.

 

"Pity? It was Pity that stayed his hand. Pity, and Mercy: not to strike without need. And he has been well rewarded, Frodo. Be sure that he took so little hurt from the evil, and escaped in the end, because he began his ownership of the Ring so. With Pity."

"I am sorry," said Frodo. "But I am frightened; and I do not feel any pity for Gollum."

"You have not seen him," Gandalf broke in.

"No, and I don?t want to," said Frodo. "I can?t understand you. Do you mean to say that you, and the Elves, have let him live on after all those horrible deeds? Now at any rate he is as bad as an Orc, and just an enemy. He deserves death."

"Deserves it! I daresay he does. Many that live deserve death. And some that die deserve life. Can you give it to them? Then do not be too eager to deal out death in judgement. For even the very wise cannot see all ends. I have not much hope that Gollum can be cured before he dies, but there is a chance of it."

 

Litt moralisering også kanskje...

 

En rett-frem-historie er visselig Ringens herre i grunn, den er veldig oppbrutt. Men det til side. Ringenes herre er vel verdens nest mest leste bok, etter bibelen. Dette til tross for at den er vanskelig å lese. Folk må altså finne NOE i denne boken som de liker, ergo en dybde som du etterlyser sanoj_20. Mange unge gutter helt ned i 10-årsalderen leser Ringenes herre, en meget avansert bok for dem. De er ikke så flinke til å analyse eller lete etter dybde, men de liker boken for det om.

 

http://home.no.net/aaseweb/lotr/

 

http://www.siljan.kommune.no/midtbygda.sko...elser/hoved.htm

 

http://servedby.advertising.com/site=69628...4/tags=1/optn=3

 

Nå har jeg ikke lest alle de anmeldesene der men jeg antar at de nevner detaljene som ett pluss fordi det komplementerer historien og gir den den dybden du etterlyser.

[smetho]

sanoj_20, mulig det er noe jeg ikke har fått med meg/forstått fra dine innlegg? Vi snakker om dybden, og den er ganske åpenbar i Ringenes Herre, allikevel hevder du den ikke er der. Ser du på dybde som noe annet enn oss kanskje? Er ikke kritikk, bare et spørsmål. Forstår godt om du ikke liker RH, hver sin smak.

 

Kan godt skjønne argumentasjonen om at selve historien er ganske simpel, ihvertfall rett frem. Den er jo det, og tror nok mange (hinter ikke til deg nå ) leser den rett frem, for historiens skyld. Allikevel, dybden er der i detaljene. Tolkien prøvde stadig å dra inn steder og personer som i betyr ting for dem som går litt mer i dybden. I tillegg er det mange metaforer (selv om du ikke mener det), men de kan bli tolket på mange måter. Det er opp til leseren.

 

Oi, jobben kaller. Avslutter litt brått

[Treblad]

"Pity? It was Pity that stayed his hand. Pity, and Mercy: not to strike without need. And he has been well rewarded, Frodo. Be sure that he took so little hurt from the evil, and escaped in the end, because he began his ownership of the Ring so. With Pity."

"I am sorry," said Frodo. "But I am frightened; and I do not feel any pity for Gollum."

"You have not seen him," Gandalf broke in.

"No, and I don?t want to," said Frodo. "I can?t understand you. Do you mean to say that you, and the Elves, have let him live on after all those horrible deeds? Now at any rate he is as bad as an Orc, and just an enemy. He deserves death."

"Deserves it! I daresay he does. Many that live deserve death. And some that die deserve life. Can you give it to them? Then do not be too eager to deal out death in judgement. For even the very wise cannot see all ends. I have not much hope that Gollum can be cured before he dies, but there is a chance of it."

Herlig sitat, Gakks.

[Ostepølsa]

jeg liker ikke boken så mye, men filmene elsker jeg

[Shulgin]

Beklager, jeg glemte bort denne tråden.

 

Jeg tror ikke det noe vits i å diskutere videre, Gakks. Vi er vel ca. enige i ting utenom hvor god Ringenes herre er, og min oppfatning tror jeg er konstant uansett. Angående dybde så ser jeg jo at det finnes noe, men det hjelper ikke så mye i etterkant. Det er vel rett og slett kjemien mellom meg og Tolkien som ikke er helt stødig.

 

For meg er fantasy eksapisme, men det er nytteløst i Ringenes herre synes jeg. Midgard kunne sikkert vært en dødsspennende verden å rømme inn i, men mitt problem er rett og slett hvordan Tolkien presenterer den. Jeg finner det kjedelig og verdiløst. Rett og slett.

 

Og, smetho, jeg anser ikke detaljer som dybde. Jeg kan være enig i at jeg uttrykte meg litt tvetydig der. Men detaljene i Ringenes herre (Midgard som en troverdig verden, med alt som hører til) vil alltid for meg være noe overflatisk. Jeg snakker mer om muligheten til å lese mellom linjene og denslags. Men detaljer er sikkert en form for dybde det òg?

 

[Det Dvergiske Kaffebord]

Mine 5 teser om: Folk som mener at Ringenes Herre er verdens beste bok

 

A) mener også at WOT-serien er veldig bra, men ikke like bra som RH

B) ønsker Peter Jackson et visst sted

C) har ikke hørt om navn som Frode Grytten, Øystein Lønn, Kjell Askildsen og Agnar Mykle

D) synes gamlingene Henrik og Knut skrev sinnsykt kjedelige bøker

E) har ikke mye til overs for norskfaget

 

Hvis dette ikke er ironi, så er du nå min personlige fiende.

Hvis du faktisk har lest litt om tolkien og om de som begynte å fange opp litteraturen hans så ville du sett at det var personener med stor sans for bla norrønt som bla. blir lært bort i norskfaget i dag.

Tror du må lære deg å få litt bedre kjennskap til ting før du begynner å dra alle over en kam.

Fordi som leter etter mer dybde i RH så må de lete for alltid. Tolkien var nemmelig imot denne moderne måten å skrive på, men prøvde i stedet å gjenoprette stilen i edda diktiningen og gammel engelsk litteratur.

[Juleniss1]

Vel, jeg tror faktisk alle utenom den siste passer veldig bra til de fleste som synes RH er verdens beste bok.

[Treblad]

Jeg liker norskfaget, og elsker Ringenes Herre.

[Det Dvergiske Kaffebord]

Vel, jeg tror faktisk alle utenom den siste passer veldig bra til de fleste som synes RH er verdens beste bok.

Det stemmer for mange. Men det er generaliserende å komme med en slik påstand.

[Black Star]

Omgåelse av tre ords-regelen (det er en grunn til at den er der) straffes med stenging av tråd. Det er da ikke SÅ vanskelig å finne en beskrivende emnetittel... den du har brukt sier jo ingenting om hva tråden handler om.