Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.

[Kakeshoma]

De fleste er like biologiske aktive som i maten vi spiser, og hva som anbefales ville komme an på kosten din. I USA hvor multivitaminer er big business, så viser blodprøver at dem har høyere nivåer av flere næringstoffer, men har en høyere risiko for livstilsykdommer, sammenlignet med europeere.  

 

Med andre ord om det av diverse grunner skulle være vanskelig å dekke behovet via mat, så vil tilskudd av multivitaminer ha en rolle.

 

Takk for bra svar! Jeg er nok innafor på de fleste og tar ikke vit/min-tilskudd.

 

Bjarnemann, nå var du litt sen, ref Lami lenger opp.

[*F*]

Vel at multivitaminer ikke er vits er jo feil.

 

De som har vitaminmangler så er det er must etter man har fått opp nivåene igjen.

 

Derimot har man ingen vitamin eller mineralmangler så er det jo ikke behov.

nå baserer videoen seg på multivitaminer da og ikke på dosering av enkeltvitaminer der hvor det er spesifikk mangel da.

[Bjarnemann]

Ja, wups, se der ja! Kanskje jeg hadde hatt godt av litt flere vitaminer, for bedret kogntitv aktivitet..

[Dukien]

Er i media idag.   Bakgrunnen er Berit Nordstrand sine uttalelser i Tv2-programmet Bra Godt.

https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Finnes-det-mat-som-oker-forbrenningen-Vi-har-sjekket-fem-kostholdspastander-256839b.html?spid_rel=2

Endret 22. juni 2018 av Dukien

[Zeph]

Godt me får litt fakta på bordet i ein bransje full av feilinformasjon.

[Kovalevskaja]

.

Endret 8. juli 2018 av Kovalevskaja

[Dukien]

Utgjør fiskemiddager >2 per uke så blir det unødvendig å ta omega-3 kosttilskud, ja. 

Endret 27. juni 2018 av Dukien

[Dukien]

Noen husdyrforskere fra NMBU har kommentert matproduksjon rundt kjøtt og melk. 
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kaOdnX/Feil-miljoresept-fra-Stordalen-og-Stoltenberg--Laila-Aass-og-Odd-Magne-Harstad

Skamløs egenreklame fordi jeg liker å tro at enkelte har interesse av emnene jeg spammer : 
Følger opp med en lengre fagartikkel i det ferske nr i Norsk Tidsskrift for Ernæring:
http://www.ntfe.no/i/2018/2/tfe-2018-02b-2474
 

[Zeph]

Q&A med Børge om trening og hypertrofi gjennom prosjektet Sustainable Self-Development:

 

Eg synest han har ein fornuftig tilnærming med idéen om at du får 80% av effekten av 20% av innsatsen, og at med alt anna i livet tatr i betraktning er det ein meir bærekrafting måte å trene på langsiktig. Kort fortalt er det snakk om å trene 2-3 gonger med 2-3 sett per muskelgruppe per veke. Du får kanskje ikkje 90%+ potensielt resultat, men du må auke volumet ein del for å få meir ut av treninga, som kan gå på bekostning av andre ting. I tillegg meiner han det er lettare å trene jamnt og trutt med eit lågare volum i ein kvardag med jobb, familie, vener, stress, forpliktelser osv. Med høgare volum kjem samtidig større krav til restitusjon. For mange kan dei nok oppleve betre resultat av lågare volum fordi den mengda passar deira liv betre.

 

I tillegg er genetikk av betydning, der nokon har veldig høg volumkapasitet, mens andre får best resultat av mindre volum.

Endret 28. juni 2018 av Zeph

[Comma Chameleon]

.

Endret 4. juli 2018 av Comma Chameleon

[Kovalevskaja]

.

Endret 8. juli 2018 av Kovalevskaja

[Dukien]

Har du to økter på samme dag, ville jeg hatt både egg og brødskive. Sistnevnte er en raskere og bedre energikilde.

[ræss93]

Etter passe rolig 2,5 timers økt, burde jeg spise kun egg eller egg og brødskive? (er i tillegg lunsj) Med forbehold om en økt senere på dagen også.

 

 

Hvis noen dere ikke har sett på ett år spurte om dere ville være med på en treningsøkt, hadde dere synes det var rart? Er en gutt jeg gikk på vgs med som sporadisk fra tid til annen har sendt meg meldinger som feks "hvordan går det med syklingen", og ser at han er hjemme på perm, så vurderer å spørre om han vil bli med på (lang)tur el., men føler det kanskje er litt rart?... (Ikke akkuraaaat treningsrelatert, men har jo noe med trening å gjøre..)

Sånn, jeg liker å sykle alene, men det kan bli ganske kjedelig fra tid til annen, pluss at det er lettere sammen med noen.

Spør han. Ikke noe rart i det, er jo bare et spørsmål ? han synes sikkert det er hyggelig å bli spurt.

[Dufen]

 

Dukien! Syns i vei! 

[Dukien]

Bra med disclaimers i forkant. Har jo selv sansen for Joe Rogan (Elen Musk kommer snart!). 

Betviler ikke hans opplevelser, og det viser nytteverdien av å bruke nutrigenomics i fremtiden (individuell ernæring). Resten er som dem begge påpeker: Anekdoter basert på menneskers opplevelser, som vi vet er konsekvent upålitelig. Det betyr ikke at det ikke er interessant det han opplever. Det lar seg bare ikke reprodusere.

Poenget hans med kliniske studier er valid. Det er svakheter ved all ernæringsforskning: Etologien bak livstilsykdommer kan ta årevis å utvikle, og vi kan ikke akkurat gi en gruppe kun brokkoli, eller kjøtt og se hva som skjer. Eksempel : I en klinisk og kontrollert studie skal en gruppe deltakere spise rødt kjøtt hver dag. Men hva skal kontrollgruppa spise? Fisk, kylling eller vegetar? Ingen av disse matvarene er "nøytrale", og vil trolig påvirke effekten på utfallet. Hvis man i studien finner at det er forskjell i effekt av rødt kjøtt og fisk, skyldes det da en ugunstig effekt av rødt kjøtt eller bare en gunstig effekt av fisk? Hvor lenge skal studien vare? Hvem er deltagerne? Er dem representable? 
 

Så moderne ernæringsepidemiologi hvor man ser på assiasjoner mellom hva befolkningen spiser og endepunkter brukes. Ofte ser man at de som spiser fullkorn lever lengre og bedre. Men er fullkorn heller en "markør" på høy sosioøkonomisk status, snarere enn sunt? Kanskje måler man heller effekten av å følge kostrådene og være i vektbalanse. Så da blir det jo jakten på stoffer i maten som kan være gunstige. Her kombinerer man kjemiske analyser, med mekaniske studier for å forsøke å danne seg en "oversikt". Jeg har her blant annet gjort en systematisk oversiktstudie over "kandidatstoffer" i fullkorn og akkurat pekt mot fysiologiske mekanismer.

Om han har gått ned betydelig med vekt, så kan det forklare reduseringene i symptonene. Overvektige kan gi  mindre depresjoner, og depresjoner relatert til mat er kjent; Sensitiv mage med påfølgende og regelmessige smerter i mage og tarm er ingen spøk og kan gå utover det sosiale og arbeidslivet. Mer tyder på IBS og FODMAP, ikke gluten er problematisk. Da er fiberrik og grønnsaker som er bearbeidet ugunstig for personer med IBS. Men nøtter blir ikke usunt fordi en person er allergisk. Det kan være frusterende for de som har IBS. Studier peker på at opp mot 25% av de som går på en streng FODMAP-diett ikke engang får symptonbedring. Muligens en kost høyt på animalsk mat kan bedre smertene, da disse er helt frie for FODMAP.

Ellers: 
Vitamin C er essensielt for mennesker, også ved eksludering av karbohydrater. Klassisk eksempel er skjørbuk. Vitamin C er nødvendig for stabilisering av kollagen, og dermed dannelse og opprettholdelse av bindevev, bruskvev, beinvev og tannbein. Det er også nødvendig for omdannelse av kolesterol til gallesalter. Med andre ord helt essensielt for fett-kosten hans. Påstanden er ikke riktig (han var litt usikker selv). 
Kostkolsterol: Må settes i kontekst. Joe har rett med kostkolesterol. I utgangspunktet påvirker ikke kosteroler i maten selve blodkostererolet. Men det finnes individer som er hyperrespondere, og det er usikkert hvor mange av oss som er det. Trolig er dette relatert til genene. (Igjen: fremtiden er individuell ernæring/nutrigenomics) 









 

Endret 3. juli 2018 av Dukien

[Dufen]

Er du enig i påstanden hans om at fedme er et nytt problem?

Eddie Bravo (Joe rogan igjen) hadde et godt poeng: "This week keto is the shit, next week something else. Does anyone even know for sure?"

Samtidig så drar han frem et poeng om matpyramiden som ble utviklet av "Department of agriculture" og adoptert direkte derfra til Norge som en sannhet.

[Dukien]

Jeg har holdt noen forelesninger om dette så får geeke litt

Kopierer en av mine slides: 
"I 2014 var mer enn 1,9 milliard, 18 år eller eldre overvektige. Av disse var mer enn 600 millioner sykelige overvektige (fedme). Prevalensen er doblet mellom 1980 og 2014. I 2013 var 42 millioner barn under 5 år enten overvektige eller hadde fedme. På verdensbasis har dette blitt assosiert med mer dødsfall enn undervekt." 

Med dette som bakteppe, er svaret ja, den globale fedmeepidemien er en våre største utfordringer relatert til ikke-smitsomme sykdommer. Fordi fenomenet er "nytt (overskudd av energi i en lengre periode i et fritt samfunn har aldri inntruffet), så er det vanskelig å forstå. Det er multifaktorielt og en hypotese med faglig støtte er om samfunnet vårt i seg selv er fedmestimulerende ("Obesogenicity environment"). For å raskt utdype så kjennetegnes ernæringtransisjonen av en urbanisering som igjen drives av økonomisk vekst og globalisering. La oss ta India:

Grafen illustrerer godt at moderne land som bytter ut tradisjonell kost med en mer vestlig diett, sees det en økning av "ernærings-relaterte ikke-smittsomme sykdommer". Men ernæringtransisjonen gir også bedret ernæringsstatus. Demografisk transisjon gir nedgang i dødelighet og gir flere eldre, som har større risiko for aldersrelaterte sykdommer. Et gammelt problem har rett og slett blitt byttet ut med et nytt problem.

Denne her Doffen, illustrerer ernæringvitenskapens utvikling og fokusområder gjennom historien: 


Department of agriculture sitt fokus på 30- og 40 tallet var energi og næringstoffer med målsetningen om å unngå underernæring. Den 2. verdenskrigen gav plutselig en mye større fokus på "optimal ernæring" for den amerikanske soldaten i strid. Vår egen norske statens ernæringsråd, ble oppnevnt i 1946 og tok i bruk kunnskapen. Dermed var forskjellene i rådene også små. I 1954 gav rådet ut i Norge de første næringsstoffanbefalingene. De siste 10 årene har matvarebasert ernæringsforskning hatt fokus på bekostning av næringstoffer, en positiv trend som de siste kostrådene nå reflekterer. Eksempel kan en nå spise relativt lavkarbo og fortsatt være innenfor kostanbefalingene. 

Selv om dagens kostråd er et imponerende stykke arbeid, evner den ikke å fange opp at det på individ-nivå, er personer som bør spise mer fett enn karbohydrater, og vice versa. Dette vil moderne ernæringsverktøy om forhåpentligvis minst 10 år kunne gi individrettede kostråd om. Apotekene tilbyr allerede "gen-tester", men per dags dato er ikke de i nærheten av å være gode nok (samme gen kan være risikofaktorer for flere enn én sykdom etc).

Flere av mine tidligere forelesere som forsker på nutrogenomics, skrev nylig en artikkel om dette: https://www.aftenposten.no/viten/i/G1bwy6/Dette-gjor-maten-med-genene-vare  


 

Endret 4. juli 2018 av Dukien

[Pliscin]

Bikket akkurat 55 push ups for første gang i mitt liv. Fornøyd med meg selv.

Tok akkurat 90 push ups nå. Vet ikke hva som skjer med meg for tiden.

[Zeph]

Ikkje at eg har tatt så mange push-ups, men eg antar det går lettare jo fleire du tar. Dvs. frå 0 til 20 er meir krevjande enn 80 til 100.

[leifeinar]

Klarer ikke mere enn 20 pushups, men kan ta en reps med ei 65 kg dame på nakken. kanskje "straffen" for å trene få reps?

Endret 5. juli 2018 av leifeinar