Gå til innhold

Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Endelig tilbake med treningen etter jobb, flytting samt fysio pga stram hofte/kort fot/ Fysio som ikke liker vekter :confused:  Er mjuk som en ål føles det ut som nå.
Gangsperren verker i hele kroppen, noe som nesten er perverst godt :dontgetit: 
Har logget vekter/reps og begynt på:
http://www.aworkoutroutine.com/the-muscle-building-workout-routine/
Har endret Knebøy/mark/benk/roing med 5x5 prinsippet, og vurderer å ta knebøy på begge "lower body" øktene. Savner dog litt mer skuldre på  Upper A.
Har logget kalorier med My Fitnes Pal, 2700 kalorier e ganske mye mat :eek: (Appen beregnet hvor mye jeg skal trykke i meg, skal sjekke vekten en gang i uken og sikte på 0,5 kg ish)
Er 180cm,  ca70kg og kanskje en anelse "tynnfeit" men har mål med å få mer spekk på kroppen.

Spørsmål:
1. hvor viktig er det å telle: proteiner/Fett/karbs? da appen kan gjøre dette mot en månedlig pris.. Om en spiser protein rik mat/kabs og ikke alt for mye junk

 

Dos. Gode sko for knebøy/Mark? Har bare et par joggesko med demping nå, tar de av ved knebøy/mark.

3.  App for treningsøktene, logging/vekter etc, bruker notisblokken på mobilen atm.

 

Quatro:  Cardio? hvor mye hvor ofte om nødvendig.

5. På senteret jeg trener er vektene små i diameter, hvordan vil dette påvirke Marken?  stengene veger dog 10kg og samtlige er smålige bøyde. (Bytte senter er ikke tema, er en mangel på senter der jeg bor atm...)

 

Lenke til kommentar

1) Proteinene teller du, samt sikrer overskudd kalorimessig. Fett og karbs er ikke så viktig å fokusere på da man får i seg "nok av alt" uansett, på bulk.

 

Dos) Vurder sko med tynne såler til mark/sumo.

 

3)Trainingblog.com fungerer fint. Man setter opp faste maler/treningsdager slik at loggingen går fort.

Her kan man spore all mulig fremgang over tid i form av grafer.

 

Quatro) lol :) Så ofte du vil, men det kan være smart å ta det etter styrkeøkta. Kardio kan hindre overskudd, så pass på å spise ca 500kcal ekstra pr. time med kardio.

 

5) Det vil jo bli lengre løftebane da, lenger vei ned til stanga. Trenger ikke være negativt det. I verste fall kan du legge et par gummimatter under skivene for å bygge opp til rett høyde.

Lenke til kommentar

3. Kan på det varmeste anbefale JeFit. Android og iPhone-app pluss nettside (som jeg aldri bruker så kan ikke uttale meg om den). Legg inn programmet ditt med øvelser, antall sett og reps per øvelse. Når du er på trening velger du den dagen du skal trene og f. eks Bøy kommer opp, velg antall kg fra en liste (du kan scrolle den lynkjapt eller skrive inn vekten manuelt) og antall reps du klarte, trykk ok og en timer (du kan selv velge lengden) teller ned til når du må slutte å kuke rundt. Neste gang du tar bøy vil den huske hva du tok sist (samt vise en logg av set, reps og kg fra forrige økt). Fint design og godt presentert med den viktigste informasjonen der du trenger den. Du kan legge inn formbilder og få statistikk over progresjon og sikkert en hel haug mer. Jeg bruker den egentlig kun til logging.

 

5. Noe som overses av veldig mange (ser det hver gang jeg er på gymmen) er viktigheten av å opprettholde en liten svai i korsryggen. Spesielt under tyngre løft. En lengre løftebane (som Countryman påpeker) vil bare gjøre dette enda vanskeligere fordi de færreste (med mindre de har fokusert på nettopp dette) er myke nok til å kunne bøye seg så langt ned med svai i korsryggen. Når man når et visst punkt vil dårlig korsryggkontroll og for lite fleksibilitet i hamstring trekke bekkenet ditt fremover og fremprovosere en krumning i korsryggen. Dårlig deal om du skal ta med deg 50kg opp igjen, enda verre om du skal løfte 100 eller 150 osv.

 

Jeg levde lykkelig uvitende om dette i maaange år, men etter at jeg ødela ryggen for 3. gang bestemte jeg meg for å dra til noen med peiling på slikt. Så nå marker jeg med de største skivene plassert oppå slike aerobic step-kasser. Det er så langt ned jeg kommer uten at ryggen krummer. Nå kan det godt hende du er mykere enn meg, men å fjerne 10 (?) cm ekstra fra 15/20kg-skivene høres som man nesten må være turner for å få til :p

Lenke til kommentar

3. Kan på det varmeste anbefale JeFit. Android og iPhone-app pluss nettside (som jeg aldri bruker så kan ikke uttale meg om den). Legg inn programmet ditt med øvelser, antall sett og reps per øvelse. Når du er på trening velger du den dagen du skal trene og f. eks Bøy kommer opp, velg antall kg fra en liste (du kan scrolle den lynkjapt eller skrive inn vekten manuelt) og antall reps du klarte, trykk ok og en timer (du kan selv velge lengden) teller ned til når du må slutte å kuke rundt. Neste gang du tar bøy vil den huske hva du tok sist (samt vise en logg av set, reps og kg fra forrige økt). Fint design og godt presentert med den viktigste informasjonen der du trenger den. Du kan legge inn formbilder og få statistikk over progresjon og sikkert en hel haug mer. Jeg bruker den egentlig kun til logging.

 

5. Noe som overses av veldig mange (ser det hver gang jeg er på gymmen) er viktigheten av å opprettholde en liten svai i korsryggen. Spesielt under tyngre løft. En lengre løftebane (som Countryman påpeker) vil bare gjøre dette enda vanskeligere fordi de færreste (med mindre de har fokusert på nettopp dette) er myke nok til å kunne bøye seg så langt ned med svai i korsryggen. Når man når et visst punkt vil dårlig korsryggkontroll og for lite fleksibilitet i hamstring trekke bekkenet ditt fremover og fremprovosere en krumning i korsryggen. Dårlig deal om du skal ta med deg 50kg opp igjen, enda verre om du skal løfte 100 eller 150 osv.

 

Jeg levde lykkelig uvitende om dette i maaange år, men etter at jeg ødela ryggen for 3. gang bestemte jeg meg for å dra til noen med peiling på slikt. Så nå marker jeg med de største skivene plassert oppå slike aerobic step-kasser. Det er så langt ned jeg kommer uten at ryggen krummer. Nå kan det godt hende du er mykere enn meg, men å fjerne 10 (?) cm ekstra fra 15/20kg-skivene høres som man nesten må være turner for å få til :p

Da kan du ikke lenger kalle det et markløft. 

 

Jobb med mobiliteten din, ikke juks deg til et lettere løft. Nå drar du bare på deg enda flere muskelubalanser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 VKM (den vitenskapelige komité for mattrygghet) har laget flotte brosjyrer rundt mattrygghet. Den generelle media og lekmenn har unødvendig polarisert et viktig emne og "Dr goggle" kan fort brukes feil. Lenker til min siste status på facebook om tematikken mattrygghet hvor disse brosjyrene er å finne. Noen emner er opptrettfisk, søtningsmidler med mer. Feel free for å eventuelt dele dette videre. For det er ikke til å stikke under en stol at som en konsekvens er flere nå dessverre blitt redde for å spise trygg og sunn mat.
https://www.facebook.com/Dukien/posts/10156206359065254?pnref=story

Endret av Dukien
Lenke til kommentar

Saksa fra Facebook i samme sammenheng, Dukien.
 

 

Hva om 18% økt risiko egentlig betyr 0,003% økt risiko???

I mange år leste jeg artikler om kosthold i aviser og blad. Jeg ble ofte imponert over siater som "tomater gir en 29% lavere risiko for hjertefeil", og skremt av saker som 50g kjøtt om dagen fører til 18% økt risiko for kreft, som det stod på forsiden av avisene her om dagen.

I noen nyttige bøker, og i et psykologifag om rasjonalitet, ble jeg fortalt om noe som heter "relativ risiko vs. absolutt risiko", og jeg ville dele det med deg som også vil forstå hva overskriftene om risiko egentlig betyr.

For enkelhetens skyld, la oss si at noe øker risikoen din for influensa med 50%.

Før vi kan forstå hva det betyr må vi også vite hva risikoen er til å begynne med. (Denne finnes ofte på nettsidene til myndigheter eller WHO)

Så la oss si at 10 av 1000 får influensa. 
Hvis risikoen øker med 50%, vil nå 15 av 1000 få influensa.

Det betyr at økningen er 5 av 1000, som betyr en økning på 0,5% (det som kalles absolutt risiko)

Med andre ord betyr det i dette tenkte tilfellet at en 50% økt risiko for å få influensa egentlig øker risikoen din med 0,5% slik vi normalt sett tenker om prosenter.

Så hva betyr det at sjansen for tarmkreft øker med 18% om man spiser mer enn 50g kjøtt om dagen?

Først må vi som sagt vite hva risikoen er til å begynne med. 
(For menn i norge er den 17 av 100 000 ifølge kreftregisteret.no)

En 18% økning vil da gjøre at 20 av 100 000 får tarmkreft.

Det betyr at økningen er 3 av 100 000, som betyr en økning på 0,003% (absolutt risiko).

Ikke en like imponerende overskrift kanskje?

PS: Jeg prøver selvsagt ikke å påstå at det ikke er viktig å opplyse om noe som kan bedre helsen til folk. Jeg vil bare at vi skal forstå hva risiko egentlig betyr, slik at neste gang legen eller media presenterer prosenter eller risiko, så kan vi spørre; Hva betyr det i absolutt risiko da? Så kan vi ta vår avgjørelse etter vi vet det Uttrykksikonet smile

 

 

Lenke til kommentar

Vedkommende går litt i samme fellen som denne karen her, som til tross har et valid poeng angående RR (relativ risiko) og AR (absolutt risiko). Dette er statistiske begreper som rett og slett krever noe matte å forstå. Er det allerede en lav risiko for sykdom x så vil jo en RR på 1 bety dobbelt så stor risiko, men hvor stor er denne når den allerede er lav?
http://www.nrk.no/ytring/tabloide-polsetall-skremmer-1.12627653

Å ta utgangspunkt i risiko hvert år for kreftrisiko som skjer over lengre tid er misvisende. Det er også 18% hver 100g porsjon per dag med rødt kjøtt som riktignok har stigning som etterhvert flater ut. Livslang risiko er rundt et prosentpoeng. Tarmkreft i Norge har 10% årlig av totalt krefttilfeller og bidrar signifikant. Som jeg nevnte, forsknings-grunnlaget er godt. Kommunikasjonen og medias tolkning er så på trynet at jeg blir flau. Røyking er absolutt en del farlige enn kjøtt som også bidrar til flere viktige næringstoffer, fakser inn hva jeg skrev under kommentator-feltet under VG: 
 

 

Er generelt skuffet over at media en etter en feiltolket i utgangspunktet et god forskningsgrunnlag med latterliggjøring i sosiale medier som resultat. Resultatet er som vi har sett i en lengre tid, målgruppen blir bare forvirret, skremt etc mens personer som har relevant kompetanse innenfor statistikk og helse rister på hodet. Media, altså inkludert dere VG kan ta lærdom av å "hold your horses", holde dere for gode for en slik retorikk som sannsynlig genererer masse trafikk, men på lang sikt gir svekket tillit i befolkningen som resultat. 

Kreftforskning er ikke lett, det er om noe svært vanskelig da det er et resultat av arv, miljø og aldersdom. IARC er en underetat fra WHO og sistnevnte måtte selv gå ut for å presisere at "kjøtt ikke er like farlig som røyk", selv om det er plassert i samme kategori. Andre ting vi finner i de to øverste kategoriene er også nattskiftarbeid, sol, frisøryrke og strengt talt mye mer. Hva det betyr er at "feil bruk" sannsynlig over tid kan være negativt.

Noen bioaktive kompomenter kan inhibitere eller fremprovosere, ved å
“redigere” DNA eller å påvirke hvordan DNA blir lest. Det er helt riktig at feilernæring påvirker mikromiljøet i kroppen. Vi har tross alt ca.10 000 000 000 000 celler i kroppen som fornyes konstant. Slik vil eksempel høyde, eller det å være dame kunne i utgangspunktet "øke" risikoen, grunnet en "høyere omsetning". Strengt talt kan alt øke risikoen, det handler om å sette dette i kontekts uten å unødvendig skremme.

Rune Blomhoff som vanlig presenterer et mye mer nøktern syn her:
http://www.nrk.no/.../sa-mye-kjott-kan-du-trygt-spise-1...

Dette er også hva rapporten beskriver rundt etiologien. Eksempel flere stekemutagener som oppstår ved grilling av kjøtt. Og hva er nordmenn "berømte" for? Akkurat å grille kjøttet mer enn nødvendig. Folkehelseinstituttet beskrev dette for 5 år siden: 
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239...
Hva dette betyr i praksis er å ikke steke kjøtt for lenge og ikke for mye varme. Noe jeg ikke har sett media har klart å formidle fram til nå.

Kjøtt er en viktig kilde til jern. I humanfysiologien diskuteres det det hvordan oksidasjonsmekanismene påvirker kroppen. Eksempel OH• (hydroksylradikal) er en fri radikal som sannsynlig er potent og dannes når fritt jern er tilgjengelig. Samtidig har kroppen mekanismer for å forhindre dette. Kjøtt har absolutt en rolle i kosten, samtidig har jeg tidligere argumentert for at de fleste kan med fordel redusere inntaket på bekostning av plantemat. Her vil jeg gi honnør til artikkelen for å indirekte nevne de nasjonale kostrådene. VG kunne med fordel henvist til grunnlaget, for dessverre er det få som har hørt om de nasjonale retningslinjene. https://helsedirektoratet.no/.../kostrad-fra...

Et plantebasert kost er ikke bare sunnest for helsen, men gir også en positiv miljøgevinst, derav navnet "bærekraftig kost". For kjøttproduksjon koster mye mer arealer, ressurser og produserer mindre kalorier. I tillegg har vi det etiske aspektet. Spis plantebasert, ikke røyk, begrens inntaket av alkohol. Inkluder kjøtt av og til og ha et avslappet forhold til mat. Her er svært mye riktig allerede gjort.

Endret av Dukien
Lenke til kommentar

Ja, i utgangspunktet har begge rett, men det er forskjell mellom årlig risiko og forventet levealder. Kreft tar tross alt tid å utvikle. Influensa "kommer" hver sesong i en stadig mutert variant. Derfor blir det misvisende å sammenligne disse når det er snakk om sesongbaserte sykdommer og livslange sykdommer. Jeg la merke til at det akkurat har kommet en ny kommentar av en ny person som også påpeker dette glimrende:
 

 

Tallet 0,0002 er et dårlig uttrykk for risikoøkningen. Ved å dele antallet som får tarmkreft på antallet personer i Norge, gir Hellevik uttrykk for risikoen for å få tarmkreft hvert år. Det er usaklig. Vi lever liv, ikke bare ett år. For å illustrere - man kan med samme rett hevde at risikoøkningen er 0,0000005, da har man gått til risikoøkningen *per dag*.

Aldersstandardiserte dødsrater var i 2009-2013 på 998, og av dette var dødsfall pga tarmkreft på 29. Dvs. at risikoen for å dø av tarmkreft var ca 2,9%. En 18% økning i risikoen for å få tarmkreft skulle da tilsi en økt dødsrisiko på ca 0,5%. (poster url i eget innlegg - det er grusomme lenker fra FHI)

0,5% (0,005) er det relevante tallet, ikke 0,0002.

Endret av Dukien
Lenke til kommentar

Jobber for tiden med å lage et treningsopplegg og prøver å danne et visst kunnskapsnivå gjennom å lese meg opp om både styrke- og utholdenhetstrening. Jeg føler jeg har kommet et stykke nå og har et greit grunnlag for å kunne skape et treningsprogram med fornuftig progresjon og belastning. Det jeg ikke har klart å finne et godt svar på er forholdet mellom høy- og lavintensitets løpeøkter. Hvordan bør den prosentvise fordelingen være ved fem løpeøkter i uka? Ser at toppidrettsutøvere trener svært få økter i høyintensitetssoner, men hvordan bør vi som ikke er i denne kategorien trene?

Lenke til kommentar

Doffen. Uten at media evner å ta selvkritikk så starter endelig dette å bli fremstil som det burde ha blitt. Var helt bak mål å sammenligne aspekter i samme kategori uten å sette dette i kontekst. Kjøtt tross alt bidrar også med mye bra. http://www.vg.no/forbruker/mat/saa-kreftfarlig-er-kjoettet-egentlig/a/23550740/

Jeg skjønner ikke hva du skriver. Var det bak mål av MEG å sakse inn innlegget eller bak mål av media generelt?

Lenke til kommentar

It's not gay if its in a 3-way! 



Sånn litt over til noe annet, er det noen her som henger på andres foras som fitnesbloggen etc? Og opplevet "argument from authority? Dvs at en person hevder å være høyt utdannet innen et gitt felt --> "vet jeg hva jeg snakker og har rett"? 
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...