Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.

[Mr. Lurk]

Bli grisesterk > Bli fitnessmodell

[Akse]

At jeg blir sterkere ser jeg som en bonus. Det er ikke så ofte jeg får bruk for rå styrke. Tunge løft i hverdagen kan fort ende med skader.

Endret 8. mars 2013 av Akse

[Patrick123]

Noen tanker fra dagens langøkt om hvorfor løping er noe eget.

 

Hvem er jeg? Jeg vet ikke. Vet du? Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har aldri visst det, men jeg har visst hvem jeg var og hvem jeg ville bli. Jeg hater den jeg var. Jeg hater den jeg er. Ikke like sterkt, men jeg hater han. Han som liten var lubben og rund. Hvorfor det? Aldri mer, aldri mer det bildet. Bilder, bilder finnes ikke lengre. Ikke av han, de har jeg kvittet meg med for lenge siden. Det mentale bildet er nok, det forsvinner aldri. Et bunnløst hat mot min egen kropp. Jeg hater de som er det jeg en gang var. Et hat som har avlet avsky, men aldri sykdom og problemer. Komplekser, ja. Men sykdom grunnet min egen mislykkede kropp, nei. Jeg hater de også.

 

Jeg konkurrerer aldri. Jeg har aldri konkurrert. Aldri stått på startstreken sammen med hundrevis av andre. Vet de hvem de er? Hvorfor er de her? Er de her av samme grunn som meg? Kanskje vi er den samme, alle vi som står her. Klar for å emulere hverandre, skille oss ut fra mengden for et kort sekund? Jeg har aldri konkurrert. Vent, jo, det har jeg. Jeg har alltid konkurrert. Aldri mot meg selv. Du kan ikke konkurrere mot deg selv for den du er er akkurat der hvor du er. Nå. Akkurat nå. Den du var i går døde da du lukket øynene. Han er borte for alltid og er blitt erstattet av en ny. En ny som også skal dø snart. Den du var i går er ikke den du er i dag, derfor konkurrerer du aldri mot deg selv. Hver dag konkurrerer du med tusenvis av andre. Jeg konkurrerer alltid. Taper aldri. Jo, kanskje…

 

En person løper mot meg. Jeg har aldri sett han før og skal aldri se han igjen, likevel er han kanskje som meg… eller kanskje ikke. Kanskje helt forskjellig. Jeg ser han kort i øyene, et lite sekund. Jeg vet ikke om jeg elsker eller hater han. Ved slutten av løypen stopper jeg. Jeg kjenner hjertet som hamrer, gnagsåret under foten som verker. Noe sånt har jeg ikke kjent før, noe nytt. Bra. Nye ting er ofte gode ting, sikkert dette også… snart, i alle fall. Hvor langt er han mannen kommet? Jeg snur og starter på tilbaketuren. Jeg ser etter han. En ny bakketopp og han er ikke der, jeg øyner han ikke. Jeg hater han. Intenst. Bilene suser forbi i en uendelig rekke. Hvor kommer de fra? Hvorfor tar det ikke slutt? Blir det aldri tomt? Jeg kommer over en ny bakketopp, han er ikke der heller. Jeg hater han ennå. Like intenst. Det går noen dyrespor i skogen ved siden av meg. Rett ved tregrensen. Hva slags spor er det? Kanskje en hare, hva vet jeg? Jeg runder en sving og ser mannen foran meg. Jeg har tatt innpå, han går raskt. Jeg elsker han. Med hele mitt hjerte.

 

Jeg vil ha henne. Jeg vet hvem hun er. Jeg elsker henne. Jeg elsker mange, men hater færre. Hun er god, hun er det jeg trenger. Jeg elsker en million andre, men trenger kun en. Trenger kun hun. Vet hun det? Nei, det tror jeg ikke. Ingen vet det. Jeg er feig, for feig til å ta de mulighetene som kommer, alt for feig til å gi noen av mine elskede sjansen til å elske meg tilbake. Gjør de det? Kanskje, men det vet ikke jeg. Er jeg god nok? Hater hun meg slik jeg hater meg selv? Jeg er svak, svake armer, svak rygg, svak mage. Sterke ben, da. Det er vel noe.

 

Jeg har aldri eid noe. En og annen ting, ja, men aldri noe stort. Jeg vil eie noe viktig. Jeg vil eie henne. Jeg vil at hun skal tilhøre meg og ingen andre. Bena er tunge, kanskje jeg burde snu? Gnagsåret er mer numment nå. Her har jeg aldri vært. Aldri så langt før, ikke hit, dette er fremmed for meg. Bakkene er ukjente, husene er skumle. Ja, jeg snur. Hjem nå, hjem til mitt eget. Jeg eier ikke det heller, mitt hjem er lånt. Veien snor seg langt og bukter seg av gårde. Den er min. Ja, veien, den er min. Akkurat nå eier jeg den. Mitt eget paradis hvor tankene flyter og bena likeså. Mil etter mil i mange år. Hva har jeg igjen? Ingen resultater, ingen tider med mitt navn bak, ingen medaljer. Kun slitne ben, et gnagsår og en spinkel kropp. Bena hamrer videre, slik de har gjort i mange år. 15 år med uendelige mil, dag etter dag. Hva har jeg igjen for det? Ingenting, annet enn en kropp jeg hater. Hvorfor gjør jeg det? Hvorfor stopper jeg ikke? Hvorfor løper jeg? Fordi tankene flyter? Fordi det er noe som er mitt? Fordi jeg er en løper? Ja, kanskje det er det. Det må det være. Kanskje er det også det jeg er? En løper. Ja, det stemmer, det er meg.

 

Jeg er en løper.

[Primer4]

De færreste liker vel ytterpunkter. Personlig er jeg mer tiltrukket av reell styrke enn utseende, but I'm a special case.

This

 

Finnes jenter som er tiltrukket av alt, så hvorfor prøve å skvise seg inn i en slags selvoppfunnet bås hvor man har sjanse på "flest mulig"

 

Liksågreit å bare gjøre det man liker selv også tar man resten som det kommer.

[Anaio]

-snip-

 

Nå fikk jeg lyst til å løpe en tur og tenke på min kjærlighet, so I guess you win. Creds.

[€uropa]

Når det gjelder utssende som en følge av trening, så skal det poengteres at man uansett hvor hardt man trener, så blir man ikke Dwayne Johnson over natten. Gramene med muskler kommer litt etter litt. Man ser ikke forskjell i speilet fra dag til dag. Og hvis man plutselig har gått så langt at utseendet ikke er pent lenger, så er det mye lettere å gå fra Dwayne Johnson til Brad Pitt enn omvendt. Det er jo veldig krevende bare å vedlikeholde kroppen til Dwayne Johnson.

[AnewZ]

Indeed, man må bla. ta mye bol.

[Primer4]

Men det å vedlikeholde en kropp på rundt 15% fett som er god for 250/140/220 ish (som er realistisk for vanlig hobbyløftere etter noen år) kan dokumentert gjøres med kun 1-2økter i uka og ett greit kosthold. (Sa Asle Bøe på fitnessbloggen i en diskusjon der da jeg slumpet innom for en god del måneder siden)

Endret 8. mars 2013 av Primer4

[wingeer]

Ripptoe babler i det uendelige om å holde ting enkelt, men forklarer ting som om det var snakk om kjernefysiske reaksjoner.

 

Forøvrig har jeg ubehagelige strålinger på oversiden av foten, was ist das?

Hvordan strålinger? Sammenheng?

 

Synes bare de er teite målsetninger når det gjelder trening punktum.

Deg om det. For andre er det jo ikke det.

[Primer4]

[theHerd]

bol.

[Mildir]

Dyel

[Herr Brun]

Herregud, så mye piss folk presterer å lire av seg.

[Thor - God Of Thunder]

Skal lage eit lite treningsprogram for søstra mi som vil gå ned i vekt. Ho skal trene styrke 2 gonger i veka og har problem med kneet.

Nokon tips til program?

[Akse]

Du har vel vært aktiv nok her inne til å kunne finne/lage et simpelt treningsprogram til søsteren din? Hun skal trene akkurat likt som en mann. Et program med baseøvelser.

[Kevlar]

Ta henne med på gymmen og finn ut hva hun kan gjøre uten å få vondt i kneet av knebøy, utfall, markløft, bulgarsk utfall, etc.

Så setter du henne på SL med AxxBxxx.

[AnewZ]

Nja. Tunge baseøvelser er ikke for alle. Det er jo tydelig at hun ikke vil bli noe beist, så hvorfor ikke gjøre treningen morsom? Utfall, manualpress, skulderpress med manualer/stang, en roøvelse, benpress, rygghev, armhevinger, box jumps, burpees etc. Jeg vet selv hvor hardt noen har for å ta øvelser som markløft/knebøy osv. Og når det finnes øvelser som er fine nok om målet kun er å gå ned noen kilo så er det ikke noe problem.

[Akse]

Nja. Tunge baseøvelser er ikke for alle. Det er jo tydelig at hun ikke vil bli noe beist, så hvorfor ikke gjøre treningen morsom? Utfall, manualpress, skulderpress med manualer/stang, en roøvelse, benpress, rygghev, armhevinger, box jumps, burpees etc. Jeg vet selv hvor hardt noen har for å ta øvelser som markløft/knebøy osv. Og når det finnes øvelser som er fine nok om målet kun er å gå ned noen kilo så er det ikke noe problem.

 

Sant nok, men baseøvelser trenger da ikke være veldig tunge for å være effektive. Medium markløft kan være nok det, og baseøvelser kan da vitterlig være gøy når man ser fremgang. Flere av øvelsene du nevner der er jo ikke i nærheten av gøy en gang.

[AnewZ]

^Nei, men de fleste øvelsene jeg nevnte er veldig lite teknisk krevende - hvertfall i forhold til f.eks markløft. Jeg er enig i at man ikke trenger å løfte markløft så tungt - men markløft er en øvelse flere holder seg unna nettopp pga. frykt for skader.

 

Selvfølgelig kan baseøvelser være gøy, mine favorittøvelser er baseøvelser. Men det er ikke nødvendig. Og for en som vil ned i vekt så tror jeg f.eks fremgangen i burpees, boxjumps osv føles "bedre" enn det er at man kan hive på 10 mer kilo i knebøy. Tenk en person som såvidt klarer 1 skikkelig burpee, så etter noen uker/mnder så tar han plutselig 10+. Det gir en ganske god indikasjon på fremgang i generell form.

 

Men ja, er enig i at flere av tingene jeg nevnte ikke er direkte morsomt.

 

Nå vet vi jo ikke noe om treningsbakgrunn, om hun er overvektig eller om hun er i rimelig grei form men syns hun har noen kilo for mye osv heller da.

[Primer4]

Hva med for eks kombinere knebøy med spensthopp for, artig+ at du blir mer eksplosiv oppover.

 

Dvs

10*bøy

5*spensthopp

Så kan man gjenta det 5-7 ganger.