Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.

[wingeer]

Evt kjører 67 repetisjoner med 100kg i støt, dersom mine beregninger stemmer.

 

1000kcal på 1 times styrketrening. Kanskje hvis du løper intervaller med en atlasstein.

 

Alltid gøy å titte innom her igjen!

Er ikke bare på fitnessbloggen det skjer, vet du!

[Fredrik]

Lyste ikke ironien gjennom?

[Ciryaher]

Man skal ikke stoppe høyere enn parallell da det er belastende for knær. Det holder å stoppe når du har gått akkurat under parallell, men du kan fortsette forbi parallell om du vil. Å stoppe i parallell er ikke skadelig, det er når man stopper lenge før man er i parallell at man har et problem.

Kan du forklare hvorfor det er slik?

[Fredrik]

Kommer en sak på Fitnessbloggen i morgen tidlig om knebøy og dybde, og effektene av det. Spekket med linker til studier osv. Titt innom i morgen så får dere se

[aomt]

Apropos breial, eg går ut i frå det Polar og Suunto har "kommet frem til". Eg trur dei 2 største selskap innen pulsmåling/kcal forbruk o.l. har "litt" meir peiling enn meg og du?

Så du mener fortsatt en times styrketrening er 1000kcal?

 

Polar og Suunto selv har aldri påstått at pulsmålingene deres er 100% nøyaktige, men jeg vil ikke bli overrasket om at det er et tilfelle av PEBCAK og sondringer mellom lbs/kg el.l. som kan være årsaken til at tallet ditt varierer så veldig fra det alle normale mennesker ville fått med riktige innstillinger..

Selvfølgelig er ikkje dei heilt nøyaktige. Har aldri påstått det heller. Men trur du virkeleg at "normalt" er 500, mens Polar/Suunto viser opp mot 1000? Og då er det snakk om deires beste modeller, ikkje det billigaste?

Idag, etter 1:10 så sto det 995 på klokka. Det tilsvarer 850kcal/timen. Når eg trener rygg, så får eg litt høyre tall.

 

For meg så virka det som veldig greit est. Om "normal" er 500-600kcal timen, og då er det bassert for både menn/kvinner, unge/gamle, store/små, veltrente/noobs, intensiv/middels trening osv osv. Så kan 850-950 kkcal timen stemme ganske godt.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12580660

Endret 10. mai 2012 av cefey

[Hugol]

Rippetoe lærer jo bort low-bar. Man kjører ikke ATG med low-bar, det blir jævlig uheldig for ryggen. Hvor langt en fysisk KAN gå er avhengig av svært mange ting, deriblant benstilling. Men også fleksibilitet, lengde på lårben kontra overkropp, hvor stanga ligger på ryggen, osv.

Greit å ta det med når ein diskuterer sånt som dette. Sånn at ikkje folk går ut der med low-bar og brei beinstilling og går så langt ned dei kjem.

Når det gjeld high-bar og ATG har eg ikkje lese så mykje rundt det, så det kan eg ikkje kommentere så veldig. Mitt inntrykk av det eg har lese rundt emnet er at ein ikkje bør gå så langt ned som ein kjem ukritisk, uansett teknikk. Sjekk teknikken og vurder det, eventuelt få andre til å vurdere det.

 

Går du under parallell er du langt nok ned i forhold til belastning av kne. Lengre ned vil ikkje ha noko vidare effekt på det området.

 

Selektiv virkelighet, godt valg.

Har du noko fornuftig å føye til debatten eller skal me la den ligge der?

 

Eg er i alle fall ikkje den som slenger ut generelle påstandar utan noko å referere til.

 

Vedlagt ligger det bilde som illustrer anbefalt dybde ved low-bar squat, som man kan se går han til paralell ikke atg.

 

I denne filmen ser man en som utfører high-bar squat, da han driver med olympisk løfting.

 

http://www.youtube.com/watch?v=yOsjJVduFTY&feature=g-user-u veit ikke åssen jeg embedder, noen som kan forklare for meg?

Edit: diskusjon.no kan sakene sine! embed skjedde automatisk!

 

Nå er jeg ingen ekspert, men ser ut som han har en ganske dårlig teknikk mtp. at han faller ned.

[joakimz]

Ingen ting heter knebøy før: Øverste delen av kneledd er over øverste delen av hofteledd. Ved 90grader er strekken i knærne størst, så og avslutte der vil være stupid.. Dersom du går over til godkjent, vil mesteparten av belastningen gå over til hofteleddet, glutes, hamstring. Egentlig er det ingen ting som heter dype knebøy, knebøy er jo dype, men under godkjent og litt lenger kan kalles dype. Man kan jo lure på hvorfor vektløftere som går veldig dypt slipper unna skader. Er heller ingen ingen ting som heter dype benkpress heller om man kjører helt ned, som er riktig. Man kan jo ikke kalle og løpe en 60meter for en 100m. Hvis du har sett en baby løfte noe tungt, ser du hvor naturlig en knebøy kan være, ikke noe kvartbøy ialefall, som er ubrukelig.

Kvar har du det får at vektløftarar ikkje får skader? At det ikkje står i avisa kvar dag betyr ikkje at det ikkje er eit problem.

 

Korleis definerer du "riktig"? Det finnes nok referansar som viser at benkpress heilt ned til brystet belastar meir på skuldrene enn om du stoppa litt før. Det kan sjølvsagt vere individuelle forskjellar som utgjer forskjellen. Om du søker litt vil du og finne mange som har positive erfaringar med å ikkje gå full range på benkpress. Utøvarar som måtte kutte ut benkpress på grunn av skulderproblem. Ved å gå over til "towel benching" eller "board presses" kunne dei fortsetje utan skader.

 

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Ummm...ja? Det er jo difor ein del ikkje bør gå for djupt. Korsryggen blir belasta på ein uheldig måte.

 

Til og med Rippetoe gjev tilbakemeldingar til folk som han meiner går for djupt.

Kor djupt ein fysisk kan gå er og avhengig av kor bredt ein står med beina. Med ein breiare beinstilling vil ein ikkje kunne gå like langt ned.

 

 

Grunen til at folk får skulderproblemer er at de ikke klarer og SPENNE seg opp bra nok, spretter, kjører uten stopp.. og stoppe stanga før den treffer noe vil bli et unaturlig stopp, og belaster mer på skuldra, på samme måte som ryggen får en extrem større belastning i ryggen av markløft av og ikke ta den helt ned i bakken. Skal man kutte ned bevegelsen i benkpress kjører man med kloss isåfall, dersom skuldrene er vonde, eller om man ønsker større triceps styrke. Blir feil og lære bort benkpress uten stopp på brystet, som er riktig. Men og bare stoppe helt random over brystet er helt feil. "full range of motion" man løper ikke en 100m om man stopper på en 60m?

 

Har heller ikke sagt at man aldri får skader av og kjøre dypt, men det er flere som får skader i knærne av kvartbøy en knebøy/dype. Ikke alle klarer og kjøre dypt, men til godkjent dybde burde alle klare, og burde klarer og avslutte med rett rygg/naturlig svai. Ellers er det bare og starte opp tøyinga og dynamsike øvelser før økten.

[Zeph]

Relevant i forhold til den siste diskusjonen: Knebøy – hvor dypt bør du gå?

 

Grunen til at folk får skulderproblemer er at de ikke klarer og SPENNE seg opp bra nok, spretter, kjører uten stopp.. og stoppe stanga før den treffer noe vil bli et unaturlig stopp, og belaster mer på skuldra, på samme måte som ryggen får en extrem større belastning i ryggen av markløft av og ikke ta den helt ned i bakken. Skal man kutte ned bevegelsen i benkpress kjører man med kloss isåfall, dersom skuldrene er vonde, eller om man ønsker større triceps styrke. Blir feil og lære bort benkpress uten stopp på brystet, som er riktig. Men og bare stoppe helt random over brystet er helt feil. "full range of motion" man løper ikke en 100m om man stopper på en 60m.

Det er snakk om folk som har fått skader sjølv med god oppspenning. Som sagt er det store individuelle forskjellar ute og går. Ein person kan med god oppspenning ikkje nå ein floor press-posisjon når stanga treff brystet, mens andre får olbogane langt under.

 

Det er ikkje snakk om å stoppe stanga før den treff noko, det er snakk om å bruke eit handkle, pute, planke eller noko sånt for å markere kvar ein skal stoppe.

Kva har 100 meter med denne diskusjonen å gjere? Du kan i det minste halde det sakleg.

 

Dips er eit anna eksempel på ei øving der mange får problem med skuldrene. Det kan dei til ein viss grad unngå ved å ikkje kjøre full ROM sidan skuldrene blir mest belasta i botn.

 

Børge Fagerli:

Legg deg på rygg på gulvet, med stanga i hendene og bruk dette grepet. Du kan også stå med ryggen inntil en vegg og holde et kosteskaft. Senk stanga ned mot brystet til albuene treffer gulvet. Legg merke til hvor høyt over brystkassen du treffer.

 

Gå aldri lavere enn dette når du trener benkpress eller skråbenk, med mindre du trener for å konkurrere i styrkeløft selvfølgelig. Forskjellen på dyktige benkpressere og dårlige benkpressere er at de dyktige omtrent ALLTID treffer brystkassen med stanga når de tar denne testen - som vil si at de har større brystkasse og kortere (under)armer enn de som aldri får noe ut av benkpress og/eller bare blir skadet. En med dårligere struktur som begrenser seg til å løfte fra 4-5cm over brystkassen, vil jo bare imitere presslengden til en som har den optimale strukturen for benkpress!

 

Har heller ikke sagt at man aldri får skader av og kjøre dypt, men det er flere som får skader i knærne av kvartbøy en knebøy/dype. Ikke alle klarer og kjøre dypt, men til godkjent dybde burde alle klare, og burde klarer og avslutte med rett rygg/naturlig svai. Ellers er det bare og starte opp tøyinga og dynamsike øvelser før økten.

Eg har heller aldri sagt at folk bør ta kvartbøy. Parallell er eit minimum, gå eventuelt lengre ned om ein har kropp og mobilitet til det. Mange har ikkje mobiliteten til å nå parallell heller, og bør vere forsiktig med å laste på for mykje vekt før dei har mobilitet til å nå parallell med god teknikk. Dei bør trene med djupe knebøy, eventuelt til parallell, men med lettare vekt. Med forskjellige mobilitetsøvingar tar det ikkje så veldig lang tid før ein har mobilitet til å klara parallell greit.

[€uropa]

Du velger en valgfri øvelse for magen, for eksempel mageapparat med stropper. Det gjelder triceps og biceps også. Du kan for eksempel ta tricepspress med skrå benk og bicepscurl med stang. Skråbenk manualer er vanlig skråbenk med 30 graders vinkel og manualer istedenfor stang, ja. Noen øvelser kan byttes ut ved behov. Sist gang jeg brukte programmet, tok jeg skråbenk med stang istedenfor manualer, for det var lettere med tanke på progresjonen.

Tenker du på muskelvekst progresjon eller eller styrke med skråbenk og stang?

 

Jeg tenker på begge deler. Hvis du trener med manualer, på mitt treningssenter i alle fall, må man øke med minst 2 kg på hver arm hvis man skal ha mer vekt. Det er en relativt stor forskjell og kan bli veldig tungt. Med stang kan man øke med 2,5 kg om gangen, slik at man fortsatt klarer alle settene, selv om det er litt tyngre.

 

Off da... alle veit jo at vann er det verste ein kan ha i seg, når ein prøver å slanke seg:(

Nå skal ikke du være for breial her, cefey. Skal ikke så mange poster opp før vi kan lese om hvordan en times styrketrening kan forbrenne 1000 kcalorier..

Apropos breial, eg går ut i frå det Polar og Suunto har "kommet frem til". Eg trur dei 2 største selskap innen pulsmåling/kcal forbruk o.l. har "litt" meir peiling enn meg og du?

 

Produsentene er ikke troverdige kun fordi de produserer pulsklokker. Men hvis de kan basere estimatene sine på studier som viser at 1000 kcal i timen er realistisk for vanlige mennesker, så er de troverdige.

 

Jeg skal ikke påstå bombesikkert at du ikke kan forbrenne 1000 kcal på en time. Men hvis du ikke er i en fysisk form som de beste sykkelrytterne i verden eller er et slags supermenneske, er det svært usannsynlig. I så fall finnes det nok noen forskere som er interessert i å studere genene dine. Normale mennesker forbrenner 300 - 400 kcal i timen med jevn og god intensitet hele veien. De som er god form kan nok forbrenne 600 kcal med høy intensitet. Bare de aller beste og mest utholdende menneskene kan forbrenne 1000 kcal på en time med veldig høy intensitet.

[storken]

Tenker det gjør seg med et lite ekko av det Zeph sier, stanga skal ikke nødvendigvis berøre brystkassa i benkpress.

 

Hos meg, lange underarmer og overarmer, er albueleddet langt under brystkassa om stanga berører brystkassa. Stopper jeg der jeg ville stoppa i floor-press, får jeg mye mer ut av øvelsen.

 

Enkelte som spenner seg opp ligger som om de skulle utført dips, om dette er korrekt oppspenning er et evig diskusjonstema - men jeg finner denne metoden hard på nakken og ustabil i forhold til en normal oppspenning der rumpa så vidt er nedpå benken.

 

For øvrig ligger jeg mye bedre på benken etter noen øvelser som treffer trapezius

[Anaio]

Erfaring med self omninutriton sitt soyaprotein-isolat? Kjøpte nettopp ei bøtte. Har egg og melkeproteinallergii tillegg til glutenintoleranse, og det var det beste jeg fant til tross for at det er laget et sted hvor de behandler alt. Meh.

Endret 10. mai 2012 av Anaio

[Zeph]

er fin for å finne posisjonen ein er ute etter i benkpress når det gjeld å få skuldrene ned og bak.

 

Når det gjeld kaloridiskusjonen så forstår eg ikkje heilt kvifor det er så viktig å rekne seg fram til ein verdi. Gå ut frå at du forbrenn 6-800 kcal på ein intensiv time. Skal du opp eller ned i vekt er det badevekta som er fasiten uansett. Kaloribalansen regulerer du med å auke treningsmengda eller kutte på kaloriinntaket.

[Ciryaher]

Man skal ikke stoppe høyere enn parallell da det er belastende for knær. Det holder å stoppe når du har gått akkurat under parallell, men du kan fortsette forbi parallell om du vil. Å stoppe i parallell er ikke skadelig, det er når man stopper lenge før man er i parallell at man har et problem.

Kan du forklare hvorfor det er slik?

Kommer en sak på Fitnessbloggen i morgen tidlig om knebøy og dybde, og effektene av det. Spekket med linker til studier osv. Titt innom i morgen så får dere se

Jeg kan fremdeles ikke se hvorfor belastningen på knærne skal minke så drastisk ved å gå ned under parallell, selv etter denne artikelen. Kan noen forklare?

[A-Jay]

http://fitnessbloggen.no/kneboy-dybde/

 

Artikkelen som Fredrik nevnte, om noen ikke fikk med seg den. En god en.

Endret 10. mai 2012 av A-Jay

[War]

Jeg vil si at 99% av alle jeg har sett i knebøy kjører for tungt samtidig som de ikke går langt nok ned.

[Fredrik]

Det er vel heller det motsatte. En dyp bøy gir mer stress på kneet, men korrekt utført så er kraften som kneet utsettes for ikke over smertegrensen. Men en kvartbøy utføres gjerne med høyere vekter, og det øker belastningen for ryggen. Hadde man tatt en dyp bøy måtte man gått ned på vektene, og ryggen hadde vært klar for belastningen.

[Ciryaher]

Man skal ikke stoppe høyere enn parallell da det er belastende for knær. Det holder å stoppe når du har gått akkurat under parallell, men du kan fortsette forbi parallell om du vil. Å stoppe i parallell er ikke skadelig, det er når man stopper lenge før man er i parallell at man har et problem.

Det er vel heller det motsatte. En dyp bøy gir mer stress på kneet, men korrekt utført så er kraften som kneet utsettes for ikke over smertegrensen. Men en kvartbøy utføres gjerne med høyere vekter, og det øker belastningen for ryggen. Hadde man tatt en dyp bøy måtte man gått ned på vektene, og ryggen hadde vært klar for belastningen.

Det er jo logisk. Mulig jeg misforstod hva A-Jay skrev da...?

 

Edit: utheving.

Endret 10. mai 2012 av Ciryaher

[daddydoug]

Knærne er sterkest i to posisjoner, helt utlåst som når man står og helt "nede" som når man sitter på huk.

[A-Jay]

Slik jeg forstår det legger Rippetoe stor vekt på stress på kneet når han forklarer hvorfor han mener kvartbøy er skadelig. (Har jeg misforstått noe er jeg mottagelig for retting.)

 

Men jeg må understreke at jeg langt fra er noen ekspert på dette området, så ikke tillegg meg for stor tyngde på dette området nå...

 

Angående diskusjonen om pulsklokker og 1000 kcal...

For noen dager siden hadde jeg langkjøring på 1 time 20 minutt på ellipsemaskin. Jeg er relativt utrent og tok det med ro (60-70% av maks puls). Total belastning ble 966 kcal ifølge pulsklokken... Tror vi sier at diverse pulsklokker tar feil altså.

Endret 10. mai 2012 av A-Jay

[wingeer]

Såklart. Du vil ha større vekt på ryggen, og derfor mer kompresjon i kneleddet hele veien. Men det er også mer belastning på ryggen. Jeg kan sikkert ta 150kg i kvartbøy, men dypt klarer jeg bare 110kg. 150kg er ikke knærne mine like glad for. Det er også det at en vil få sterkere knær etterhvert som en løfter mer. Knærne tilpasser seg belastningen i lik grad som musklene gjør. Noe tregere, riktignok.