Gå til innhold

Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ingen ting heter knebøy før: Øverste delen av kneledd er over øverste delen av hofteledd. Ved 90grader er strekken i knærne størst, så og avslutte der vil være stupid.. Dersom du går over til godkjent, vil mesteparten av belastningen gå over til hofteleddet, glutes, hamstring. Egentlig er det ingen ting som heter dype knebøy, knebøy er jo dype, men under godkjent og litt lenger kan kalles dype. Man kan jo lure på hvorfor vektløftere som går veldig dypt slipper unna skader. Er heller ingen ingen ting som heter dype benkpress heller om man kjører helt ned, som er riktig. Man kan jo ikke kalle og løpe en 60meter for en 100m. Hvis du har sett en baby løfte noe tungt, ser du hvor naturlig en knebøy kan være, ikke noe kvartbøy ialefall, som er ubrukelig.

Kvar har du det får at vektløftarar ikkje får skader? At det ikkje står i avisa kvar dag betyr ikkje at det ikkje er eit problem.

 

Korleis definerer du "riktig"? Det finnes nok referansar som viser at benkpress heilt ned til brystet belastar meir på skuldrene enn om du stoppa litt før. Det kan sjølvsagt vere individuelle forskjellar som utgjer forskjellen. Om du søker litt vil du og finne mange som har positive erfaringar med å ikkje gå full range på benkpress. Utøvarar som måtte kutte ut benkpress på grunn av skulderproblem. Ved å gå over til "towel benching" eller "board presses" kunne dei fortsetje utan skader.

 

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Ummm...ja? Det er jo difor ein del ikkje bør gå for djupt. Korsryggen blir belasta på ein uheldig måte.

 

Til og med Rippetoe gjev tilbakemeldingar til folk som han meiner går for djupt.

Kor djupt ein fysisk kan gå er og avhengig av kor bredt ein står med beina. Med ein breiare beinstilling vil ein ikkje kunne gå like langt ned.

Lenke til kommentar

Off da... alle veit jo at vann er det verste ein kan ha i seg, når ein prøver å slanke seg:(

 

Nå skal ikke du være for breial her, cefey. Skal ikke så mange poster opp før vi kan lese om hvordan en times styrketrening kan forbrenne 1000 kcalorier..

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Her er en link som er relevant med tanke på forbrenning under trening: http://en.wikipedia....ivalent_of_task

 

En person som har en hvileforbrenning på 1500 kcal i døgnet, altså 62,5 kcal i timen, vil i følge artikkelen forbrenne 10 ganger så mye ved å hoppe tau, altså holde høy intensitet hele tida. Styrketrening som består av ganske mange minutters pause på en time, er ikke like intensivt.

Endret av Zarac
Lenke til kommentar

Ingen ting heter knebøy før: Øverste delen av kneledd er over øverste delen av hofteledd. Ved 90grader er strekken i knærne størst, så og avslutte der vil være stupid.. Dersom du går over til godkjent, vil mesteparten av belastningen gå over til hofteleddet, glutes, hamstring. Egentlig er det ingen ting som heter dype knebøy, knebøy er jo dype, men under godkjent og litt lenger kan kalles dype. Man kan jo lure på hvorfor vektløftere som går veldig dypt slipper unna skader. Er heller ingen ingen ting som heter dype benkpress heller om man kjører helt ned, som er riktig. Man kan jo ikke kalle og løpe en 60meter for en 100m. Hvis du har sett en baby løfte noe tungt, ser du hvor naturlig en knebøy kan være, ikke noe kvartbøy ialefall, som er ubrukelig.

Kvar har du det får at vektløftarar ikkje får skader? At det ikkje står i avisa kvar dag betyr ikkje at det ikkje er eit problem.

 

Korleis definerer du "riktig"? Det finnes nok referansar som viser at benkpress heilt ned til brystet belastar meir på skuldrene enn om du stoppa litt før. Om du søker litt vil du og finne mange som har positive erfaringar med å ikkje gå full range på benkpress. Utøvarar som måtte kutte ut benkpress på grunn av skulderproblem. Ved å gå over til "towel benching" eller "board presses" kunne dei fortsetje utan skader.

 

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Ummm...ja? Det er jo difor ein del ikkje bør gå for djupt. Korsryggen blir belasta på ein uheldig måte.

 

Når en profesjonell vektløfter tar et par tusen knebøy i året med svært høy vekt så må han regne med noen skader gjennom karrieren. Fortsatt vil de fleste trenere og vektløftere (ikke PT'er på SATS) være enig i at atg er det mest fornuftige om man vil beholde knæra.

 

Full rom på benken er eller ikke noe mer belastende på skuldrene enn halv rom, forutsett at man har plassert skulderbladende riktig osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En del misforstår hva man mener med å gå i parallell, og tror det betyr at undersiden av bena skal være parallell med bakken. Det stemmer ikke, det betyr at selve hofteleddet er på høyde med kneleddet, altså litt dypere enn at bena er parallell med bakken.

 

Man skal ikke stoppe høyere enn parallell da det er belastende for knær. Det holder å stoppe når du har gått akkurat under parallell, men du kan fortsette forbi parallell om du vil. Å stoppe i parallell er ikke skadelig, det er når man stopper lenge før man er i parallell at man har et problem.

 

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Tar du så dyrt at rumpa tar i ankelen (og har hælene på bakken slik man skal!) har du antagelig stanga relativt langt opp på skulderen, nesten på nakken. Både Medhi (fyren bak Stronglifts) og Ripptoe anbefaler å ha stangen relativt langt nede på skulderen, nede på skulderbladene. Det fordi de mener det er bedre for ryggen og lar en løfte større vekter. En "bieffekt" av denne posisjonen er at man ikke vil klare å komme så langt under parallell. Men som sagt, verken det å stoppe ved parallell eller det å gå dypere enn parallell er farlig i seg selv, så det er litt opp til deg selv hva du vil gjøre.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar

En del misforstår hva man mener med å gå i parallell, og tror det betyr at undersiden av bena skal være parallell med bakken. Det stemmer ikke, det betyr at selve hofteleddet er på høyde med kneleddet, altså litt dypere enn at bena er parallell med bakken.

 

Man skal ikke stoppe høyere enn parallell da det er belastende for knær. Det holder å stoppe når du har gått akkurat under parallell, men du kan fortsette forbi parallell om du vil. Å stoppe i parallell er ikke skadelig, det er når man stopper lenge før man er i parallell at man har et problem.

 

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Tar du så dyrt at rumpa tar i ankelen (og har ankelen på bakken slik man skal!) har du antagelig stanga relativt langt opp på skulderen, nesten på nakken. Både Medhi (fyren bak Stronglifts) og Ripptoe anbefaler å ha stangen relativt langt nede på skulderen, nede på skulderbladene. Det fordi de mener det er bedre for ryggen og lar en løfte større vekter. En "bieffekt" av denne posisjonen er at man ikke vil klare å komme så langt under parallell. Men som sagt, å gå dypere enn parallell er ikke farlig i seg selv, så det er litt opp til deg selv hva du vil gjøre.

 

Er jo snakk om to forskjellig typer knebøy da. Low-bar og High-bar. Low bar sies og involvere flere muskler og gjør også at man kan løfte noe høyere vekt (5 - 10kg), i styrkeløfting er det lowbar som gjelder. High-bar blir forbundet med olympisk løfting selv om det ikke er noe offisielt løft i olympisk løfting, men det brukes oftere enn low bar da bevegelsen er nærmere relatert til olympiske løft da spesielt clean and jerk.

 

Det han sa med at rumpa skulle gå til ankelen er nok en mindre overdrivelse, men at hamstringen treffer leggen er å foretrekke om man utfører high-bar.

Endret av daddydoug
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Ummm...ja? Det er jo difor ein del ikkje bør gå for djupt. Korsryggen blir belasta på ein uheldig måte.

Til og med Rippetoe gjev tilbakemeldingar til folk som han meiner går for djupt.

Kor djupt ein fysisk kan gå er og avhengig av kor bredt ein står med beina. Med ein breiare beinstilling vil ein ikkje kunne gå like langt ned.

Rippetoe lærer jo bort low-bar. Man kjører ikke ATG med low-bar, det blir jævlig uheldig for ryggen. Hvor langt en fysisk KAN gå er avhengig av svært mange ting, deriblant benstilling. Men også fleksibilitet, lengde på lårben kontra overkropp, hvor stanga ligger på ryggen, osv.

Dype er når rumpa nesten koser litt med anklene! Hvorfor er det noe å lure på angående vektløftere og skader? Er det noen grunn til at det skulle forekomme mer skader av å kjøre dypt?

Tar du så dyrt at rumpa tar i ankelen (og har hælene på bakken slik man skal!) har du antagelig stanga relativt langt opp på skulderen, nesten på nakken. Både Medhi (fyren bak Stronglifts) og Ripptoe anbefaler å ha stangen relativt langt nede på skulderen, nede på skulderbladene. Det fordi de mener det er bedre for ryggen og lar en løfte større vekter. En "bieffekt" av denne posisjonen er at man ikke vil klare å komme så langt under parallell. Men som sagt, å stoppe ved parallell er ikke farlig i seg selv, så det er litt opp til deg selv hva du vil gjøre.

Merk nesten, det er nøkkelordet. Tar så langt ned at jeg ikke kommer dypere. Selvfølgelig har jeg stanga langt oppe på ryggen. Dyp bøy med noe annet er å rope etter skader. Tvert i mot er low-bar mer belastende på ryggen, ettersom dreiemomentet er mye større på korsryggen. Grunnen til at jeg har stanga så høyt oppe er fordi det gir større overførbarhet til frontbøy, og dermed frivending. Jeg trenger heller ikke være sterk over parallell, men under parallell da det kommer til et punkt hvor en blir nødt til å fange stanga laangt nede i vendinga. Det er her det er vanskelig å komme seg ut. Når en kommer forbi parallell er det vanskeligste gjort.

 

Daddydoug:

Bra det du skriver! Vil bare nevne at det er litt overføring til rykk også, da ca den eneste forskjellen er hvor stanga er (ryggen kontra over hodet).

Endret av wingeer
  • Liker 1
Lenke til kommentar

90% av debatten handlet om hva som er mulig å forbenne for en syklist i feks Tour de France. Da er 1000 kcal i timen fullt mulig. Tipper en mann på 90kg kan forbrenne 600-700 kcal i timen med styrketrening hvis han trener meget intensivt. Så intensivt at en time trening nesten er for lenge.

Lenke til kommentar

Når en profesjonell vektløfter tar et par tusen knebøy i året med svært høy vekt så må han regne med noen skader gjennom karrieren. Fortsatt vil de fleste trenere og vektløftere (ikke PT'er på SATS) være enig i at atg er det mest fornuftige om man vil beholde knæra.

 

Full rom på benken er eller ikke noe mer belastende på skuldrene enn halv rom, forutsett at man har plassert skulderbladende riktig osv.

Eg har lese nok påstandar om det motsatte til at eg ikkje kan akseptere det som ei generell sannheit. Berre individuell forskjell i størrelse på brystkassa, lengde på lårbein osv. er nok til at to personar kan ha behov for å trene ulikt.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165

Jeg må seriøst gå til innkjøp av noen nye ørepropper.

Denne ble spilt blant anne på studioet idagt:

Lenke til kommentar

Når en profesjonell vektløfter tar et par tusen knebøy i året med svært høy vekt så må han regne med noen skader gjennom karrieren. Fortsatt vil de fleste trenere og vektløftere (ikke PT'er på SATS) være enig i at atg er det mest fornuftige om man vil beholde knæra.

 

Full rom på benken er eller ikke noe mer belastende på skuldrene enn halv rom, forutsett at man har plassert skulderbladende riktig osv.

Eg har lese nok påstandar om det motsatte til at eg ikkje kan akseptere det som ei generell sannheit. Berre individuell forskjell i størrelse på brystkassa, lengde på lårbein osv. er nok til at to personar kan ha behov for å trene ulikt.

 

Selektiv virkelighet, godt valg.

Lenke til kommentar

Rippetoe lærer jo bort low-bar. Man kjører ikke ATG med low-bar, det blir jævlig uheldig for ryggen. Hvor langt en fysisk KAN gå er avhengig av svært mange ting, deriblant benstilling. Men også fleksibilitet, lengde på lårben kontra overkropp, hvor stanga ligger på ryggen, osv.

Greit å ta det med når ein diskuterer sånt som dette. Sånn at ikkje folk går ut der med low-bar og brei beinstilling og går så langt ned dei kjem.

Når det gjeld high-bar og ATG har eg ikkje lese så mykje rundt det, så det kan eg ikkje kommentere så veldig. Mitt inntrykk av det eg har lese rundt emnet er at ein ikkje bør gå så langt ned som ein kjem ukritisk, uansett teknikk. Sjekk teknikken og vurder det, eventuelt få andre til å vurdere det.

 

Går du under parallell er du langt nok ned i forhold til belastning av kne. Lengre ned vil ikkje ha noko vidare effekt på det området.

 

Selektiv virkelighet, godt valg.

Har du noko fornuftig å føye til debatten eller skal me la den ligge der?

 

Eg er i alle fall ikkje den som slenger ut generelle påstandar utan noko å referere til.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Rippetoe lærer jo bort low-bar. Man kjører ikke ATG med low-bar, det blir jævlig uheldig for ryggen. Hvor langt en fysisk KAN gå er avhengig av svært mange ting, deriblant benstilling. Men også fleksibilitet, lengde på lårben kontra overkropp, hvor stanga ligger på ryggen, osv.

Greit å ta det med når ein diskuterer sånt som dette. Sånn at ikkje folk går ut der med low-bar og brei beinstilling og går så langt ned dei kjem.

Når det gjeld high-bar og ATG har eg ikkje lese så mykje rundt det, så det kan eg ikkje kommentere så veldig. Mitt inntrykk av det eg har lese rundt emnet er at ein ikkje bør gå så langt ned som ein kjem ukritisk, uansett teknikk. Sjekk teknikken og vurder det, eventuelt få andre til å vurdere det.

 

Går du under parallell er du langt nok ned i forhold til belastning av kne. Lengre ned vil ikkje ha noko vidare effekt på det området.

 

Selektiv virkelighet, godt valg.

Har du noko fornuftig å føye til debatten eller skal me la den ligge der?

 

Eg er i alle fall ikkje den som slenger ut generelle påstandar utan noko å referere til.

 

Vedlagt ligger det bilde som illustrer anbefalt dybde ved low-bar squat, som man kan se går han til paralell ikke atg.

 

I denne filmen ser man en som utfører high-bar squat, da han driver med olympisk løfting.

 

http://www.youtube.com/watch?v=yOsjJVduFTY&feature=g-user-u veit ikke åssen jeg embedder, noen som kan forklare for meg?

Edit: diskusjon.no kan sakene sine! embed skjedde automatisk!

Endret av daddydoug
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rippetoe lærer jo bort low-bar. Man kjører ikke ATG med low-bar, det blir jævlig uheldig for ryggen. Hvor langt en fysisk KAN gå er avhengig av svært mange ting, deriblant benstilling. Men også fleksibilitet, lengde på lårben kontra overkropp, hvor stanga ligger på ryggen, osv.

Greit å ta det med når ein diskuterer sånt som dette. Sånn at ikkje folk går ut der med low-bar og brei beinstilling og går så langt ned dei kjem.

Når det gjeld high-bar og ATG har eg ikkje lese så mykje rundt det, så det kan eg ikkje kommentere så veldig. Mitt inntrykk av det eg har lese rundt emnet er at ein ikkje bør gå så langt ned som ein kjem ukritisk, uansett teknikk. Sjekk teknikken og vurder det, eventuelt få andre til å vurdere det.

 

Går du under parallell er du langt nok ned i forhold til belastning av kne. Lengre ned vil ikkje ha noko vidare effekt på det området.

Såklart! Det er et veldig viktig poeng. Og for hobbymosjonisten som ikke driver med vektløfting er det kanskje ikke noe vits i gå særlig dypere enn parallell uansett. En vil ha god fremgang med parallell, uten tvil.

 

@daddydoug:

Sterk bøy på han der! Ikke akkurat "picture perfect" teknikk, men hva kan man forvente på rett under 3xkroppsvekt?

Endret av wingeer
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Off da... alle veit jo at vann er det verste ein kan ha i seg, når ein prøver å slanke seg:(

 

Nå skal ikke du være for breial her, cefey. Skal ikke så mange poster opp før vi kan lese om hvordan en times styrketrening kan forbrenne 1000 kcalorier..

 

Haha! Dagens! :laugh:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når en profesjonell vektløfter tar et par tusen knebøy i året med svært høy vekt så må han regne med noen skader gjennom karrieren. Fortsatt vil de fleste trenere og vektløftere (ikke PT'er på SATS) være enig i at atg er det mest fornuftige om man vil beholde knæra.

 

Vil kort kommentere det der.. Et par tusen knebøy i året er da ikke alt for mye? Når man har trent SL5x5 i en måned, har man tatt 300 knebøy. (5x5 per trening = 25, tre dager bøy i uka = 75, 75x4 uker = 300). Dvs 3600 bøy på et år om man trener hver uke hele året, dvs sannsynligvis iallfall 1500-2000 bøy på et år. Et par tusen bøy i året er vel ikke så imponerende?

 

Eller misforstod jeg veldig? Det kan godt tenkes, i så fall legger jeg meg flat med en gang.

 

Kan noen linke meg til det RYP programmet jeg ble anbefalt å kjøre i 6 uker? :p

 

Alle RYP-program ligger på tn.no.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...