Gå til innhold

Nynorsk - Trenger vi det?


Oovz

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+891234
Du snakker om norsk og dansk uttale, dialekter.  Da er det ikke rart  det oppstår problemer, siden norske og danske dialekter er svært forskjellige.

Prøv og les en dansk avis, da vil du se likheter.  En danske leser også norsk uten problemer.

Hva så om bokmål og dansk ligner hverandre? :shrug:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Du snakker om norsk og dansk uttale, dialekter.  Da er det ikke rart  det oppstår problemer, siden norske og danske dialekter er svært forskjellige.

Prøv og les en dansk avis, da vil du se likheter.  En danske leser også norsk uten problemer.

Hva så om bokmål og dansk ligner hverandre? :shrug:

Noen mener at bokmål er svært ulikt dansk, og referer til at man ikke forstår når danskene snakker.

Da er det et poeng at skriftspråkene er svært like.

Bokmål er nærmest dansk tilpasset norsk uttale, les om Knud Knudsen sitt arbeid med riksmålet.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Noen mener at bokmål er svært ulikt dansk, og referer til at man ikke forstår når danskene snakker.

Da er det et poeng at skriftspråkene er svært like.

Bokmål er nærmest dansk tilpasset norsk uttale, les om Knud Knudsen sitt arbeid med riksmålet.

Jeg har lest tråden, ja. Jeg lurer bare på hva det har å si at språkene ligner på hverandre? Hvilken rolle spiller det for denne diskusjonen?

Lenke til kommentar
Noen mener at bokmål er svært ulikt dansk, og referer til at man ikke  forstår når danskene snakker.

Da er det et poeng at skriftspråkene er svært like.

Bokmål er nærmest dansk tilpasset norsk uttale, les om Knud Knudsen sitt arbeid med riksmålet.

Jeg har lest tråden, ja. Jeg lurer bare på hva det har å si at språkene ligner på hverandre? Hvilken rolle spiller det for denne diskusjonen?

Det bør komme fram av innleggene ja.

Lenke til kommentar
Når flesteparten av Norges befolkning snakker og skriver bokmål, ser jeg ikke helt poenget med å eliminere det mest populære skriftspråket.

 

Med unntak av mine egne besteforeldre i Oslo er det nok nærmest ingen nordmenn som snakker akkurat som bokmål. Det er stor forskjell på det vi skriver og det vi sier.

 

 

Ja til valgfritt sidemål.

Lenke til kommentar
Med unntak av mine egne besteforeldre i Oslo er det nok nærmest ingen nordmenn som snakker akkurat som bokmål. Det er stor forskjell på det vi skriver og det vi sier.

Der er jeg uenig. Utrolig mange radikale former er tillatt på bokmål, og bruker jeg de kan jeg som sagt skrive omtrent akkurat på den måten jeg snakker.

 

Eksempler: maskina, dialekta, regjeringa. Dette var a-endinger, men jeg bruker også monoftong istedenfor diftong, f.eks. sten, lere, røke.

 

 

Det er veldig mange som kan skrive tilnærmet sånn man snakker ved å bruke radikalt bokmål.

 

 

Ja til valgfritt sidemål.
Enig. Endret av nr.4
Lenke til kommentar

Her gidder jeg ikke lese hva de andre har skrevet. Selvfølgelig trenger vi Nynorsk , men til hvilken grad det er diskutabelt. Jeg er uenig i at nynorsk skal bli påtrengt elever som ikke har det minste intresse av å lære det , men det bør være et valgfritt fag.

Lenke til kommentar
Sidemål er faktisk med på å ødelegge drømmene til hundrevis av studenter. De kommer ikke inn på de linjene de vil fordi sidemål karakteren trekker dem ned. (ja, det var halveis tull)

 

Jeg ser faktisk ingen reel grunn til at vi skal ha sidemål i den norske skole. Det eneste det fører til er hat mot sidemålet og de som snakker det.

Kommer de ikke inn på et studie grunnet sidemålskarakteren har de ingenting på det studiet og gjøre :mrgreen:

Lenke til kommentar
Sidemål er faktisk med på å ødelegge drømmene til hundrevis av studenter. De kommer ikke inn på de linjene de vil fordi sidemål karakteren trekker dem ned. (ja, det var halveis tull)

 

Jeg ser faktisk ingen reel grunn til at vi skal ha sidemål i den norske skole. Det eneste det fører til er hat mot sidemålet og de som snakker det.

Nynorsk er faktisk det faget jeg får dårligst i, så er ikke helt utenkelig at det skjer med meg. Men jeg må jo ligge veldig på vippen for at det skal skje da.

Lenke til kommentar
Hvorfor var det ingen som drepte Ivar Aasen når de hadde sjangs?

Du kan si hva du vil om nynorsk, men kom ikke her og snakk stygt om Ivar Aasen! Hadde det ikke vært for patrioter som han, er det ikke godt å si hva språket i norge hadde vært i dag..

 

"Den, der besidder friheden anderledes end som det efterstræbte, han besidder den dødt og åndløst, thi frihedsbegrebet har jo dog det ved sig at det stadigt udvides under tilegnelsen og hvis derfor nogen under kampen bliver stående og siger: nu har jeg den, ­så viser han derved at han netop har tabt den."

 

Utdrag av skriftspråket på den tiden. Norsk? nei. Dansk? ja.

Lenke til kommentar
Utdrag av skriftspråket på den tiden. Norsk? nei. Dansk? ja.

På hvilken tid? På Ivar Aasens tid var vel språket enda mer gammeldags, blant annet med aa istedenfor å og store forbokstaver i substantiv. Et eksempel fra Garman og Worse av Alexander Kielland:

 

Da den almindelige Munterhed i Klassen brød ud i forskjellige halvkvalte Lyd, vendte omsider Adjunkten tilbage fra sine dybsindige Drømmerier. Men da han igjen tog fat paa Bogen, forat gaa videre i Examinationen, vilde Ulykken, at han endnu engang gjentog: «/avoir - avant!/ -» han for iveiret - «/avu/!» skreg han i den høieste Discant - «aa, du Kamel! - kan du endnu ikke dit /avoir/! - hvad skal der vel blive af dig?»

«Kjøbmand -» svarede Gabriel kort.

«Hvad siger du! - svarer du din Lærer! - bruger du Mund! - jeg skal lære dig! - hvor er Protokollen? -» og med lange Skridt for han op paa Kathederet, dukkede ned i Pulten og rodede omkring.

Edit: Jeg ser at ditt sitat er hentet fra et brev fra Ibsen til Brandes i 1871, det vil si før Garman og Worse ble utgitt i 1880, så da er jeg ikke like sikker på hvordan de skrev på den tiden. :hmm:

Endret av PelsJakob
Lenke til kommentar
Utdrag av skriftspråket på den tiden. Norsk? nei. Dansk? ja.

På hvilken tid? På Ivar Aasens tid var vel språket enda mer gammeldags, blant annet med aa istedenfor å og store forbokstaver i substantiv. Et eksempel fra Garman og Worse av Alexander Kielland:

 

Da den almindelige Munterhed i Klassen brød ud i forskjellige halvkvalte Lyd, vendte omsider Adjunkten tilbage fra sine dybsindige Drømmerier. Men da han igjen tog fat paa Bogen, forat gaa videre i Examinationen, vilde Ulykken, at han endnu engang gjentog: «/avoir - avant!/ -» han for iveiret - «/avu/!» skreg han i den høieste Discant - «aa, du Kamel! - kan du endnu ikke dit /avoir/! - hvad skal der vel blive af dig?»

«Kjøbmand -» svarede Gabriel kort.

«Hvad siger du! - svarer du din Lærer! - bruger du Mund! - jeg skal lære dig! - hvor er Protokollen? -» og med lange Skridt for han op paa Kathederet, dukkede ned i Pulten og rodede omkring.

Edit: Jeg ser at ditt sitat er hentet fra et brev fra Ibsen til Brandes i 1871, det vil si før Garman og Worse ble utgitt i 1880, så da er jeg ikke like sikker på hvordan de skrev på den tiden. :hmm:

Ivar Aasen og Henrik Ibsen levde på samme tiden, Aasen var vel ca 10 år eldre en Ibsen. Aasen har mye av æren for at vi har et eget skriftspråk i dag.

Lenke til kommentar
...

På hvilken tid? På Ivar Aasens tid var vel språket enda mer gammeldags, blant annet med aa istedenfor å og store forbokstaver i substantiv. Et eksempel fra Garman og Worse av Alexander Kielland:

...

aa ble erstattet av å i 1917.

Skriftspråket i Norge var temmelig likt dansk fra til språkreformene tidlig på 1900-tallet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...