Har vi dødsstraff i norge?

[valentino]

Jeg har den oppfatningen at norge er imot dødsstraff, men dersom vi går litt tilbake så vet vi at Quisling ble henrettet i oktober 1945 for landsforræderi. Jeg har ikke hørt noe om når dødstraff for denne forbrytelsen er avskaffet og lurer på om den er avskaffet eller bare glemt.

[abcd423417984]

quisling er vel den siste som har blitt henrettet her i norge. det var litt "unikt" tilfelle.

Endret 18. november 2004 av invictus

[Gjest Slettet+891234]

Dødsstraffen ble avskaffet i Norge rundt 1979, men vi har beholdt muligheten til å gjeninnføre den i krig.

 

http://www.caplex.net/web/artikkel/artdeta...?art_id=9308517

[valentino]

Så da gjenninnfører vi dødsstraffen om vi har lyst?

 

Er vi strengt tatt mot dødsstraff dersom vi bare har satt den på sidelinjen til vi får et verdig offer?

[Gjest Slettet+891234]

Etter å surfet litt rundt, ble jeg litt usikker på hva som er riktig.

Debatten om dødsstraff i 1991

 

Norge hadde imidlertid i etterkrigstiden vært internasjonalt engasjert i arbeidet for å avskaffe dødsstraff, og sluttet seg i 1991 til en pakt innen FN-systemet, hvor Norge ble pålagt folkerettslige forpliktelser om under ingen omstendighet innføre eller anvende dødsstraff i krigstid.

http://www.media.uio.no/forskning/prosjekt...ter/vaale.shtml

 

Det kan virke som om vi folkerettslig har forpliktet oss til å ikke gjeninnføre den. Sløvt av meg å ikke lese den siste setningen på caplex.

Endret 18. november 2004 av Slettet+891234

[abcd423417984]

det hadde jo vært greit å hatt muligheten til å gjeninnføre det tilfelle en ny quisling dukker opp da.

[danilovic]

Jeg henretter mange i CS daglig.

[adawen]

sosohal, kan du være så vennlig å slutte med de totalt unødvendige kommentarene dine?

[Cuneax]

Syns det var morsomt, jeg

[gspr]

Det blir noe litt annet å stille en som kuppet staten under krig for en militærdomstol som dømmer ham til døden, enn å dømme sivile til det samme.

Jeg ser ingen problemer med å ha henrettet Quisling og samtidig arbeide mot sivil dødsstraff.

[MountainRivera]

Syns det var morsomt, jeg

jeg også

[Armalite66]

Etter å surfet litt rundt, ble jeg litt usikker på hva som er riktig.

Debatten om dødsstraff i 1991

 

Norge hadde imidlertid i etterkrigstiden vært internasjonalt engasjert i arbeidet for å avskaffe dødsstraff, og sluttet seg i 1991 til en pakt innen FN-systemet, hvor Norge ble pålagt folkerettslige forpliktelser om under ingen omstendighet innføre eller anvende dødsstraff i krigstid.

http://www.media.uio.no/forskning/prosjekt...ter/vaale.shtml

 

Det kan virke som om vi folkerettslig har forpliktet oss til å ikke gjeninnføre den. Sløvt av meg å ikke lese den siste setningen på caplex.

Tror enda desertering og spionasje kan straffes med døden i krigstid. Er nok meget sannsynlig at dette ville skjedd, enten det er lovlig eller ikke.

[fjotten]

Etter å surfet litt rundt, ble jeg litt usikker på hva som er riktig.

Debatten om dødsstraff i 1991

 

Norge hadde imidlertid i etterkrigstiden vært internasjonalt engasjert i arbeidet for å avskaffe dødsstraff, og sluttet seg i 1991 til en pakt innen FN-systemet, hvor Norge ble pålagt folkerettslige forpliktelser om under ingen omstendighet innføre eller anvende dødsstraff i krigstid.

http://www.media.uio.no/forskning/prosjekt...ter/vaale.shtml

 

Det kan virke som om vi folkerettslig har forpliktet oss til å ikke gjeninnføre den. Sløvt av meg å ikke lese den siste setningen på caplex.

Tror enda desertering og spionasje kan straffes med døden i krigstid. Er nok meget sannsynlig at dette ville skjedd, enten det er lovlig eller ikke.

Men er det etter nåværende norsk lov lov? Nei.

[Jon@s]

quisling er vel den siste som har blitt henrettet her i norge. det var litt "unikt" tilfelle.

Quisling var ikke den siste som ble henrettet i Norge. Ragnar Skancke ble henrettet på Akershus festning 28. august 1948 ved arkebusering. Han var en av Quisling sine nærmeste støttespillere. I alt ble 25 nordmenn og 12 tyskere henrettet i rettsoppgjøret i Norge etter krigen.

 

I dag er dødsstraffen fullstendig avskaffet i Norge, også bruken av dødsstraff i krigstid (avskaffet 1979). Sannsynligheten er selvsagt stor for at den vil bli gjeninnført ved krig.

 

Her er reglene for bruk av dødsstraff i det norske rettsoppgjøret etter krigen:

 

 

Kongelig resolusjon om fullbyrdelse av dødsstraff

av 27. juli 1945

 

Regler om fullbyrdelse av dadsstraff som idømmes i borgerlige saker

 

1 Fullbyrdelsen av dødsstraff skjer i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, hvor det innrettes særlig rettersted i dette øyemed. Hvis domfelte ikke allerede før lagmannsrettsdommen sitter i fengsel i en av de nevnte byer, blir han snarest etter domsavsigelsen å føre dit.

 

2 Fullbyrdelsen av dødsstraff foreståes av politimesteren i det distrikt som saken hører til. Politimesteren kan stille en annen politiembetsmanni sitt sted. I tvilstilfelle kommer det til Riksadvokaten hvem som skal forestå fullbyrdelsen.

 

3 Til skytingen beorder politimesteren en polititropp på 1 befalingsmann og 10 menige. Troppen må bestå av øvete skyttere som er minst 25 år gamle. Hvis politimesteren ikke selv har rådighet over et tilstrekkelig antall skyttere, kan han gjøre henvendelse til Rikspolitisjefen som i tilfelle uttar troppen.

 

4 Fullbyrdelsen skjer så raskt som mulig om morgenen etter at domfelte har fått beskjed om at straffen skal fullbyrdes. Hvis vedkommende politimester bestemmer det, kan meddelelsen gis gjenom fengselspresten.

 

5 Uunder fullbyrdelsen bindes domfelte til en pel eller vegg, og gis bind for øynene. Eksekusjonstroppen skyter med gevær eller karabin på en avstand av 5 meter. Befalingsmannen deler ut de ladde våpen, hvorav 2 kan være ladd med løs patron. Viser domfelte etter skytingen tegn til liv, gir befalingsmannen han dødsskudd.

 

6 Politimesteren tilkaller 1 eller 2 læger til fullbyrdelsen og kan tillate representanter for offentlige myndigheter å være tilstede. Likeså har forsvareren og i tilfelle den prest som har beredt domfelte til døden adgang. Fotografering tillates ikke. De tilstedeværende har taushetsplikt.

 

7 Etter at den ansvarshavende læge har konstatert at døden er inntrådt, bli liket uten opphold å besørge kremert. Hvis domfeltes pårørende forlanger det, blir asken å utlevere til dem for bisettelse. I motsatt fall besørges bisettelsen av politimesteren. Bisettelsen skjer i ethvert tilfelle i sikkerhet.

 

8 Snarest mulig etter fullbyrdelsen gis domfeltes pårørende beskjed om dette. Når det er bekreftet at beskjeden er mottatt, underrettes Justisdepartementet som tilstiller pressen en kort meddelelse om at dommen er beordret fullbyrdet eller i tilfelle at benådning er avslått, og at dommen er fullbyrdet ved skytning. Verken domfeltes pårørende eller pressen må gis noen meddelelse om at benådning er avslått eller at dommen er beordret fullbyrdet før fullbyrdelsen er skjedd.

 

9 Etter hver skytning må sporene være fjernet, før den neste domfelte bringes til stedet.

 

10 Politimesteren eller hans stedfortreder fører protokoll over handlingen. I protokollen anføres datum, klokkeslett og sted, hvem som er til stede(eksekusjonstroppens medlemmer nevnes dog ikke ved navn) og lægens erklæring. Protokollen medunderskrives av arbeidshavende læge. Når likbrenningen er utført blir bevitnelse herom å tilføre protokollen.

[blacktower]

Sært.

Befalingsmannen deler ut de ladde våpen, hvorav 2 kan være ladd med løs patron.

Noen av historikerene her som vet hensikten med dette?

[Acrid]

De som skyter får ikke vite om våpenet har løspatron eller ikke. Da vet man ikke hvem som dreper den som blir henrettet...

 

...eller noe sånt.

[Vice]

De som skyter får ikke vite om våpenet har løspatron eller ikke. Da vet man ikke hvem som dreper den som blir henrettet...

 

...eller noe sånt.

hehe, for det er jo helt umulig å kjenne forskjell om du skyter med skarpt eller løsammo.

[valentino]

De som skyter får ikke vite om våpenet har løspatron eller ikke. Da vet man ikke hvem som dreper den som blir henrettet...

 

...eller noe sånt.

hehe, for det er jo helt umulig å kjenne forskjell om du skyter med skarpt eller løsammo.

Akkurat dette mener jeg å ha sett på discovery (er ikke helt sikker så dette må taes med en klype salt) at det er fordi at ingen andre skal vite hvem som har satt dødsskuddet. Selvsagt kjenner skytteren selv om han har løsammo eller skarpt, men det er ingen utenforstående som kan si at det er den og den skytteren som stor for selve avrettingen.

 

I gamle dager var det vel treprosjektil i løsammoen. denne trebiten gikk da i oppløsning før den kom fram til den som skulle henrettes.

[Dogagon]

No skal eg ikkje påstå att eg veit kva slags våpen som ein merkar om det er løspatron i eller ikkje, men eg meinte no bestemt att grunnen til att ikkje alle fekk skikkeleg ammo, var fordi dei sjølve ikkje sku vita om det var dei som satt den drepande kulo eller ei.

 

Men visst dødsstraff sku verta aktuelt i Noreg igjen, vil nok ikkje detta skje ved att ein vert skutt. Men nok heller ved giftinnsprøyting eller liknande. Noko som vert sett på som meir humant.

 

Ein liten digresjon: I dag er det berre USA og Japan som praktiserer dødsstraff blant såkalla i- land.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/11/19/415060.html

[Acrid]

Vil heller ta ei kule gjennom hjertet enn å få ei "human" giftsprøyte som gjør at jeg må lide kvelningsdøden.