Den russiske revolusjon - har jeg skjønt det?

[flodhest]

Jeg har sagt ja til å skrive et lite foredrag om den Russiske revolusjon. Jeg gremmes litt fordi jeg føler jeg ikke helt får satt meg inn i stoffet, denne helsikes boka er så grønnjævlig uoversiktlig, "la oss skrive 20 sider om den russiske revolusjon der vi hopper fram og tilbake i tid, uttrykker oss uklart og driter i avsnitt og overskrifter!".

 

Så jeg tenkte det ville være en fin trening for meg om jeg kunne skrive det jeg har oppfattet av kapittelet her, så kan dere rette på eventuelle feil?

 

Underveis har jeg kommet med noen spørsmål, der jeg ønsker å få svar på et par uklarheter. Den Russiske revolusjon er ganske nytt for meg.

 

Den russiske revolusjon.

 

Fra midten av 1800-tallet moderniserte Russland landet sitt for å henge med i konkurransen mellom stormaktene. Livegenskapet for bøndene ble opphevet i 1861, og landet skulle nå industrialiseres.

 

1. Livegenskapet? Hva er det?

 

Russland gav ikke folk demokratiske rettigheter, og dette skapte uro. Med industri og arbeiderklasse oppstod et marxistisk parti. P.g.a det hemmelige politiet måtte dette marxistiske partiet holde landsmøter utenlands.

 

2. Hva er egentlig et Marxistisk parti?

 

I London, 1903 ble partiet splittet i to. Bolsjevikene (flertallspartiet, og mensjevikene (mindretallspartiet).

 

Lenin ble leder for bolsjevikene. Han mente at dersom en revolusjon skulle bli vellykket måtte en ha en godt skolert elite som ledet an. Derfor stilte partiet strenge krav til medlemmene for at de skulle tale arbeiderklassens sak.

 

Mensjevikene var litt løsere på det, og mente at alle som ville kunne melde seg inn.

 

Revolusjonen i 1905.

 

Årsaken til revolusjonen i 1905 var den mislykte krigen mot Japan. På denne tiden samlet en prest 200.000 mennesker mot tsarens plass i St. Petersburg. Dette skulle få tsaren til å sette ned de høye matvareprisene som var et resultat av krigen. Tsaren beordret sine folk til å heller åpne ild mot folkemassen, og det hele ble et blodbad.

 

Denne hendelsen resulterte i streiker, bondeopprør, og mytteri. Både i hæren og i flåten.

 

De politiske partiene gjorde ikke stort under revolusjonen, så arbeiderne dannet såkalte sovjeter, råd som krevde at russland skulle få en demokratisk grunnlov. Under denne tiden hadde mange ledere rømt landet, og Lenin kom for sent hjem fra utlandet til at han kunne gjøre noe som helst med situasjonen.

 

Høsten 1905 gikk arbeiderne til generalstreik, og dette førte til at tsaren motvillig gikk med på å demokratisere landet. De liberale byborgerne så seg fornøyd med å endelig ha klart å få tsaren til å demokratisere, så de glemte helt å vedlikeholde den revolusjonære offensiven. Dette fikk politiet og lojale tropper snusen i, og slo dermed brutalt ned på arbeider- og bondeopprør i Sibir.

 

3. Slo ned på opprør i Sibir? Hvorfor det?

 

Slik kunne det ikke fortsette, her krevdes endringer! Tsaren gav etter og tillot valg til en nasjonalforsamling, som skulle forebygge flere opprør. I denne nasjonalforsamlingen hadde de rike størst stemme og sensuren ble mildere.

 

Regjeringen fortsatte like herlig å motarbeide partiarbeid og demokratisk debatt. Regimet bevegde seg ut på bygda for å få støtte der. Det ble dannet en jordreform som oppfordret de rike bøndene til å kjøpe sin egen jord og gi slipp på fellesjorden. Regimet mente at det lureste var å modernisere landet, og samle en ny og selvstendig bondestand, altså kulakkene. Kulakkene skulle forsvare den private eiendomsretten mot sosialismen.

 

4. Her har jeg ikke helt forstått det, var det liksom Tsaren vs Regimet? Hva var egentlig regimet?

 

Befolkningsveksten økte, liksom hungeren etter jord. Ettersom det ikke var nok jord til alle mente bøndene de kunne ta over mesteparten av adelens og kirkens eiendommer.

 

 

Revolusjon i 1917 - et vendepunkt

 

I 1917 var det to faktorer som endret Russland, den ene var spontan, den andre var godt planlagt.

 

Tsarveldet var virkelig elendige til å føre krig, forholdene var elendige og soldater ble sendt i angrep som kanonføde, uten ordentlige klær og våpen. Denne miserable krigføringen fikk moralen hos arbeiderne til å synke, det var ikke morsomt å tenke på alle nederlagene under den første verdenskrig.

 

Tsarveldet ble dårlig likt, og den 8 mars, 1917, gikk kvinnelige arbeidere ut i gatene i St. Petersburg og oppfordret til generalstreik. Samtlige partier oppfordret kvinnene til å trø varsomt, ettersom dette ikke var den rette tiden. Myndighetene prøvde å dysse ned denne handlingen ved å sette inn tropper for å slå ned på uroen. Dette hjalp lite, for soldatene nektet å skyte og sluttet seg heller til kvinnene med de mannlige arbeiderne.

 

Lik som revolusjonen i 1905 ble det dannet sovjeter, organisert av arbeidere og soldater. Nå mente nasjonalforsamlingen at tsaren måtte abdisere. Nasjonalforsamlingen fikk det som de ville for tsaren, Nikolai 2 hadde ingen andre med seg. Tsarveldet tok slutt etter mange hundre års regime.

 

Nå utnevnte nasjonalforsamlingen en provisorisk regjering, som hadde som oppgave å forberede valg på en grunnlovgivende forsamling. Dette resulterte i at det ble to maktsentere i russland, sovjetene og regjeringen.

 

Sovjetene = radikale sovjetiske partier.

Regjeringen = borgelige og moderate sosialister.

 

Regjeringen måtte ha godkjennelse av sovjetene for å kunne utføre noe i det hele tatt. De fleste partiene stemmet for å fortsette krigen i håp om å kunne knuse keiserriket Tyskland og Østerrike-Ungarn.

 

På denne tiden kom Lenin hjem fra landflyktighet i Sveits. Tyskerne brakte han vel hjem og sørget for at han fikk hemmelig pengestøtte, dette i håp om at han ville skape kaos hjemme i Russland så de ikke fikk gjennomført krigen.

 

5.Pengestøtte? Kaos? Hvorfor skulle det bli kaos da?

 

Lenin ville starte revolusjon! Først skulle det revolusjoneres i Russland, landet han så på som imperalismens svakeste ledd. Her kunne landet gå rett på å bygge sosialismen fordi industriland som Tyskland, Storbritania, Frankrike og USA ville forsyne Russland med teknologi og ressurser. Deretter skulle revolusjonen spres til hele verden, slik at alle undertrykte folk kunne bli frie.

 

For å lykke si dette måtte han ha bøndene på sin side. Sosialistene var uenige, krigen mot Tyskland måtte fortsette og før man kunne ha noe revolusjon i Russland måtte man ha en periode med borgerlig styre og kapitalisme før det ble snakk om noe sosialisme og kommunisme.

 

Sosialistene mente Lenin var urealistisk i forhold til verdensrevolusjon.

 

Men Lenin ga se ikke, han fikk i høsten 1917 kontroll over sovjetene i de største byene, og han klarte også å overtale de fleste i partiledelsen til å følge hans ideer og gjøre revolusjon. Nå var den provisoriske regjeringen uten folkelig støtte, folk flest ville bare ha fred, og mange bysovjeter ønsket regjeringen knust sønder og sammen.

 

 

Den 7 november, 1917 ble det gjennomført en maktovertakelse av Lev Trotskij. Denne dagen skulle det være sovjetkongress i St. Petersburg med representanter fra hele landet. Her krevde bolsjevikene mindre enn 20 drepte, mens det var mer omfattende kamper i Moskva.

 

Nå ble den provisoriske regjeringen avsatt, og den allrussiske sovjetkongressen godkjente revolusjonen etter at utsendinger fra andre sosialistiske partier hadde marsjert ut i protest.

 

Nå ble Lenin leder for en ny regjering med bare bolsjeviker. Selvom det var revolusjon lot bolsjevikene valget til den lovgivende forsamlingen gå som planlagt i desember 1917. Dette skulle vise seg å bli et nederlag, bolsjevikene fikk bare 25% av stemmene fordi de var langt svakere på bygda enn i byene. Andre sosialistiske partier fikk flest stemmer.

 

Til tross for dette nektet Lening å gi fra seg makten, i januar 1918 da den lovgivende forsamlingen møttes stengte Lenin møtelokalet. Det ble innført pressesensur og de rivaliserende og borgerlige partiene ble forbudt. Russland så nå ut til å bli et totalitært samfunn.

 

Lenin klarte å overtale partiet sitt om at Russland måtte ut av krigen for at revolusjonen skulle overleve, derfor sluttet bolsjevikene i 1918 fred med Tyskland.

Endret 11. november 2004 av flodhest

[Pilot_]

Hold på med samme temaet i Historie på skolen. Er nettopp ferdig med omlag 40 oppgaver som omhander den russiske revolusjon (i samband med første verdenskrig). Dette ser meget bra ut! Som om jeg skulle gjort det selv

[flodhest]

Hehe, høres bra ut!

 

Historie er faktisk rimelig interessant når man kommer inn i det.

[Ukjentmoen]

Dette var saklig og nøytralt. Bra saker. Men lurte litt på denne;

 

Befolkningsveksten økte, liksom hungeren etter jord. Ettersom det ikke var nok jord til alle mente bøndene de kunne ta over mesteparten av adelens og kirkens eiendommer

Slik jeg har fortstått det var Russland/Ukraina netto eksportøter av korn helt ut til 20-tallet. Adelsen og kirkens makt hadde falt gjennom 1800-tallet, og i større grad var de nye maktmenneskene den voksende middelklassen i byene og kulakker/storbønder på landet. Så sult/hunger kan ikke sies å ha vært noen utløsende årsak til revolusjonen. Mener nå jeg.

[baldviking]

1. Livegenskapet? Hva er det?

 

Et (føydalt...) system hvor den som arbeider på jorden fødes inn i et avhengighetsforhold til den som eier jorden, gjerne på livstid, hvor jordeieren har (begrenset...) rett til å gi og oppholde lover (straffe...). Den livegne kan typisk ikke forlate sin jordeiers eiendom for å søke arbeid annet sted. I perioder med sult har jordeieren plikt til å fø den livegne. Jordeieren skal også forsvare den livegne juridisk mot utenforstående og beskytte ham på andre måter. Jordeierens makt begrenses av faktorer som statens makt, sedvane/tradisjon og lokale (bonde-)råd, i Russlands tilfelle mir-systemet.

 

Systemet nådde sitt høydepunkt i Vest-Europa i Høymiddelalderen, men brøt her delvis sammen etter Svartedauen, da det igjen ble overskudd på jord. I Øst-Europa, særlig i Russland, fortsatte systemet å være i bruk mye lenger. I Norge kan man si at livegenskapet (som slo mye mindre igjennom som økonomisk system hos oss enn i Danmark og Sverige...) forsvant med Kronens økende salg av jordgods fra slutten av 1600-tallet.

 

2. Hva er egentlig et Marxistisk parti?

 

Et parti som følger Marx' lære...? Altså et revolusjonært, sosialistisk parti.

 

3. Slo ned på opprør i Sibir? Hvorfor det?

 

Statsmakten var generelt svak overalt i Russland (skyldtes kombinasjonen stort land, lite befolkning og ga seg utslag i bl.a opprettholdelsen av en sterk adel...) men særlig svak i det ekstremt tyntbefolkede Sibir, som i tillegg manglet en tung adel. Opprør fikk dermed lettere utvikle seg der og måtte følgelig slås ned med jevne mellomrom.

 

4. Her har jeg ikke helt forstått det, var det liksom Tsaren vs Regimet? Hva var egentlig regimet?

 

Her forstå jeg ikke helt hva du lurer på..? Tsaren var eneveldig til 1905 (absolutisme...) men fikk selskap av en svak nasjonalforsamling etter 1905. Tsaren utpekte fortsatt alle statsråder, militære ledere, guvenører et.c, men en svak personlighet, som jo Nikolai II regnes for å være, ble såklart dyttet rundt av fraksjoner i maktkretsene rundt ham.

 

5.Pengestøtte? Kaos? Hvorfor skulle det bli kaos da?

 

Tyskerne antok at Lenin ville utnytte uroen i Russland til å gjennomføre revolusjon og styrte regimet, et regime Tyskland var i krig med. Et land i borgerkrig vil vanskelig være i stand til å føre ytre krig (mot Tyskland...). Tyskerne trengte troppene som befant seg på Østfronten på Vestfronten. Skulle de klare å velte tsaren og slutte fred med de som etterfulgte ham (noe som skjedde i 1917) ville de kunne begynne å overføre tropper fra Russland til Frankrike.

 

Ukjentmoen skrev:

Slik jeg har fortstått det var Russland/Ukraina netto eksportøter av korn helt ut til 20-tallet. Adelsen og kirkens makt hadde falt gjennom 1800-tallet, og i større grad var de nye maktmenneskene den voksende middelklassen i byene og kulakker/storbønder på landet...

 

De fleste historikere vil bestride at Russland hadde kommet særlig langt i utviklingen av en (vestlig...) middelklasse i 1917. Russland var på mange måter fanget i et før-moderne system av undertrykkende overklasse og undertrykket underklasse.

[flodhest]

baldviking: Kjempeflott å se at du har tatt deg tid til å besvare spørsmålene. Når ser jeg litt mer helhet i det.

 

ukjentmoen: Jeg har vel formulert meg litt feil her, jeg mente ikke at det var noen utløsende faktor.