Mine sannheter om livet. deler med dere.

[asad]

( bestemte meg for å lage en tråd om dette, siden den forrige ble såpass useriøs, snakker om " Kristne: hvordan forklarer dere dette?"-tråden )

 

Hei alle sammen.

Jeg håper at innlegget mitt kan få noen av dere på litt andre tanker her.Jeg vil også "advare" de mest religiøse av dere mot noen av mine , som jeg betegner det , sannheter. De kan vippe èn av pinnen på en måte. følte det slik selv da jeg begynnte å fordype meg i filosofi, religion. I så fall tenk på meg som en gal person og glem alt jeg har sagt

 

Jeg pleier ikke å involvere meg i slike diskusjoner, grunnen er vel at jeg ofte blir irritert på enkeltes ignorrante holdning...Og da mener jeg ikke de som mener noe annet enn meg, men måten de sier det på.

 

Likevel velger jeg å skrive et par ord for å bidra.

 

Ser at trådstarteren spør hvordan gud kan tillate slikt. Dette er et veldig dypt spørsmål. Jeg sier ikke at dere andre tar feil, til og med når dere med sikkerhet hevder at gud ikke finnes. ( selv om jeg mener noe annet, men ikke slik dere tror )Anyway,Her er min sannhet:

 

 

For det første, må man jo ta utgangspukt i om man velger å tro på gud eller ikke. Her synes jeg at det blir lagt for mye vekt på om man faktisk tror eller ikke tror. Istedenfor en sakelig og lærerik diskusjon ender dette ofte med at:

 

1. Religiøse prøver å overbevise ikke religiøse om at " jesus er veien" ( brukte parantes her fordig med jesus, mener jeg gud, allah, eller hva man velger å tro på )

2. Ikke religiøse prøver å overbevise religiøse om at gud ikke finnes.

 

Nå, begge partene er helt overbevist om at deres egen tro er sann. Og det har de jo såklart en god grunn til regner jeg med, utifra deres egne liv og erfaringer underveis, som har skyvet dem næremere eller unna den eventuelle " Guden".

 

I en slik situasjoen er det ofte at bemerkninger som " Gud finnes ikke, basta" forekommer, noe som igjen fyrer opp de religiøse og diskusjonen tar en brå vending og blir til en krangel/drittslenging. Noe som skjedde rimelig fort i denne tråden, og det er ikke så rart med tanke på trådstatrerens formulering. ( ikke vondt ment ).

 

I slike "krangler" bruker de ikke religiøse noen "solide" argumenter mot de religiøse. Gang på gang.

"Gud finnes ikke, Hvordan kan han gjøre det?Se på verden rundt dere, hvorfor døde en 13 år gammel gutt, han har da ikke gjort noe! "

 

Jeg skal forklare dere hvorfor ( min sannhet ), men må først gå gjennom noen grunnleggende tanker, som jeg mener er helt på avveie.

Mest aktuelle eksempelet for dere/oss kristne ( er egentlig katolikk selv, men bare fordi jeg ble født inn i det ) , blir vel Bibelen. Den hellige skriften.

 

Religion/kristendom forbindes med en gang med bibelen, jesus, gud.

Religion forbindes med det å gå i kirken. "fanatikere" som i guds navn dreper hundre/tusenvis, eller prøver å påtrenge sine egne overbevisninger. Også med jehovas vitner som banker på døra di en gang iblant.

 

For meg er dette helt feil. Bibelen, som alle vet, har vært bearbeidet, omskrevet, forkortet, og helligjort til de grader. Den er så full av absurde "sannheter" at jeg ikke er NOE overrasket at mange av dere ikke tror på det vi velger å kalle gud.

 

” Gud skapte jorda på 7 dager”, ” adam og eva i edens hage”, ” jesus gjorde vann om til vin” og videre. Folk tar dette ordlig talt. Og det er problmet.

 

For meg er ”skapelsen av jorda på 7 dager” ikke annet enn dagens moderne vitenskap, om bigbang, darwins utviklingsteori, atomer og protoner og alt vitenskapen innebærer.

Jesus er ingen gud for meg. Jesus er guds sønn, ja, men det er vi alle. Eneste forskjellen var at han var klar over det. Han hadde ingen overnaturlige krefter, som ingen av oss kan ha ( såklart, her er det snakk om mye selverkjennelse , forståelse av livet, og i dagens samfunn, vil ”jesus-status rengnes som schizofreni )

Bibelen er en bok. En, for mange , veiledning. Forslag. Men intet mer. Vi er mennesker med egen vilje, egne tanker, og trenger ikke å følge et mange tusenårgammelt skriv for å ha et verdig liv. Den ble skrevet av våre forfedre, og se hvordan verden vi lever i idag. De har tydelighvis hatt feil forestillinger om mange temaer, så hvorfor skal vi følge dems ”fasit” for livet? ( Gjelder alle ”hellige” skriv ). Og for meg er koranen, bibelen ikke mer hellig en det jeg skriver nå. ( jeg vet hvordan det høres ut, men jeg skal ikke gå inn på det for øyeblikket)

 

Mange blir overrasket når jeg ”blander” religion, og vitenskap,(og ikke glem politikk!) , og sier at disse tingene ikke passer sammen! Men for guds skyld ( ) , religion som vi kaller det, er jo NETOPP alle mulige aspekter av våre liv. Jobb, skole, sex, politikk, banning, død, liv , innvandrerpolitikken i norge, president-valget i USA og så videre hvis dere tar poenget. Alt dette er jo religion, jeg bruker ordet religion men er mer ute etter et annet mer beskrivende ord. Nemlig LIVET. For det er det vi alle er optatt av, å leve. Det skulle engang ikke vært navn for ”religion”, men slik dagens samfunn har utviklet seg har dette begrepet blitt veldig viktig. ( men på feil grunnlag )

 

Tror du ikke på ”gud”? Fortsett å ikke tro på han sier jeg bare. ( ikke sarkastisk eller noe ). Hvis du selv tviler på hans eksistens, IKKE hør på kristene som overbeviser deg om at han gjør det. Det er tydelighvis akk denne tanken ( å ikke tro) som fungere best for deg på dette tidspunktet i ditt liv, og ,muligens hele ditt liv. ( dette livet ). Jeg ser ikke nèd på folk so ikke tror. Faktisk føler jeg mye mer med dem enn dem som tror på ”feil grunnlag”.

 

Har du et godt liv?Er du et godt menneske, ond menneske? Du vil ikke tro på ”gud” før dette er fordelsaktig for deg. Intill den dagen, ikke tro. Men prøv å ikke bedømme og latterliggjøre andre, det vil gjøre deg bitter, ( Og hvorfor i det hele tatt overbevise andre? Er det kanskje deg selv du prøver å overbevise? )

 

Tror du på gud? Ok. Fint, det fungerer for deg. Men hvorfor føler du en så stor trang for å overbevise andre om det? Er det kanskje deg selv du prøver å overbevise? Lev livet ditt og nyt den herlige gaven du har fått, det å tro. Ikke bli irritert på de som er arrogante, det vil gjøre deg bitter.

 

Hvorfor skjer det så mye vondt i verden?

 

Dette er et enormt tema i seg selv, kunne ha skrevet en bok om det... men her er den forkortede versjonen.

 

( da regner jeg med at du ikke Fullstedig utelukker at gud finnes )

Til å begynne med må du prøve å forestille deg noe større enn deg selv, jorda og vår måte å tenke på. Det er ikke fullt mulig dersom vi ikke kan forestille oss noe uendelig, men vi kan få et lite glimt. Se på helheten fra et annet perspektiv.

Fra ”guds” perspektiv. Livet slutter aldri. Du er ikke i stand til å slutte å eksistere. Jeg snakker ikke bare om reinkarnasjon, men det skal jeg ikke gå inn på nå. Livet dit på jorda er et av utallige du har levd. Ikke bare på denne jorda. Men rundt omkring i det uendelige universet ( vet det høres sprøtt ut ).

 

Prøv å forklare en maur den natur- slik tror jeg ”Gud” er i forhold til oss, når det gjelder forståelse av ”altet”.

 

Helt siden begynnelsen av tide har universet vært preget av motsetninger. Lys, mørke, kalt , varmt. Ondt og godt. For at noe skal være godt må noe være ondt. ( jeg mener ikke at vi er dømt til å ha det vondt, det velger vi ofte selv ) En 13 åring dør i bilulykke.. påkjørt av en fyllekjører. En tragedie såklart.. ( og enkelt for meg å skrive, som ikke har opplevd en slik urettferdighet ) Men samtidig vet ikke hva som skjer videre( de fleste ). Hva er det neste steget i livssyklusen til 13åringen?Og vårt eget?

-der ser dere, at det å tro, medbringer mye håp, og livet virker ikke så skummelt lenger.

Er det ønsketenkning?Det er det jeg føler er riktig, og sant. Vi er opplært til å tro at alt som høres for godt ut til å være sant er dèt. Men gjelder det større sannheter også?

 

 

(Mange skylder folks elendiget på gud... Mennesker sulter. Likevel har vi resurrser til å stoppe hunger-nøden på en uke. Samme med mange andre ting. Hvorfor er fylliken blitt en fyllik og satt seg bak rattet den dagen 13 åringen dro til skolen?Her kommer vi innpå måten hele samfunn er bygd opp, og jeg tar det ikke opp nå.)

 

 

Jeg har mye mer å si...så mye at jeg kunne ha holdt på hele natta. Heh. Men jeg må opp tidlig imorra. Les, gjør deg opp en mening. Tro hva som tjener deg best. Le av inlegget, ta det seriøst, tenk over det, eller ikke. Religion, Livet er en personlig sak, du vet faktisk hva som er best for deg. Selv om du ikke alltid følger den følelsen. Drit i mine fortellinger om universet, reinkarnasjon og alt det, hvis du ikke har behov eller ønske om å tenke over det. Konsenterer deg om det som er viktig for DEG. Hvis du virkelig har behov for å fordype deg, vil du gjøre det.

Imora skal jeg ta meg noen pils meg kompiser, skulke skolen og spille GTA. Banne mens jeg ikke fullfører et oppgrag.

 

Jeg tror på det mange kaller ”gud”.

 

( hvis noen ønsker å høre min mening om, tja, hva som helst, bare si ifra. Kan forklare dere meningen med livet jeg  )

 

Peace out !Sorry for alle feila, orker ikkke sjekke idag.

Endret 3. november 2004 av asad

[GolfBag]

Støtter deg der, flott initiativ.

 

Dessuten har jeg lagt merke til at det er mange flere ateister som kommer med spydigheter om de andres syn enn de kristne. Nå ligger alt til rette for en _seriøs_ diskusjon her, så ikke lag noe kødd nå folkens.

 

Jeg er selv en personlig kristen, selv om jeg aldri går til kristne ungdomslag eller i kirken. For meg er kristendommen privat, og jeg trives utmerket godt med min egen tro. Dessuten ser jeg _ingen_ grunn til å angripe kristne. Det kristne verdisynet er fantastisk flott, og forut for sin tid. Allerede for 2000 år siden sa viss person at alle mennesker er like mye verd, og det er ikke før nå nettop at dette har blitt den almenne oppfatningen.

Endret 2. november 2004 av GolfBag

[DarkSlayer]

uh ... lang post ... sent på kvelden ... *hva er det vi skal diskutere her? klør meg litt i hue*

[Sire]

Høres ut som du har lest denne boken:

 

http://www.bokkilden.no/ProductDetails.asp...talogName=Books

 

 

[asad]

Høres ut som du har lest denne boken:

 

http://www.bokkilden.no/ProductDetails.asp...talogName=Books

 

 

den, og de to andre( neal donald walsch). Samt noe av deepak chopra og flere. Neal har klart å forklare med ord, det jeg alltid har hatt i bakhue. Anbefaler bøkene til alle som lurer på "ting"

 

Men til syvende og sist, har jeg selv vurdert mitt forhold til hans "lære", hans tro. Og selv gjort opp mine egne meninger, som jeg av og til, deler med andre. faktisk kan jeg telle antall ganger jeg har gjort det. hehe.

 

tviler på at noen gidder å lese den sykt lange posten uansnett. hehehe-