Til dere studenter.... ( deppe post )

[consilium]

Før jeg begynte i 3. i år var jeg en skikkelig slask som faktisk fikk veldig gode karakterer. Fikk jeg en firer så ble jeg veldig lei meg. Får jeg en 2- nå, er jeg bare glad jeg ikke strøk og stryker jeg, smiler jeg av det. Akkurat nå er det nok. Død over skolen. Sånn er det bare.

Kjenner vi hverandre?

 

Går i 3. jeg også...livet er blitt et sant helvete, for å si det mildt. I 1. ga jeg blaffen i alt som het skole, men allikevel fikk jeg enkelt 5'ere osv. Den teknikken fungerer tydligvis ikke lenger. Det er spesielt realfagene som jeg sliter mest i, ligger på en 2'er i 3MX og 3FY.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Det er spesielt realfagene som jeg sliter mest i, ligger på en 2'er i 3MX og 3FY.

Jeg hadde 5.1 i snitt ut fra 1. og nå stryker jeg i 1 Y matte. Forståelig at moralen min er på bunn? Tenk hvor god karakter du hadde fått på lavere nivå. Problemet mitt er ... jeg er allerede på det laveste nivået, i matte.

[Prnkstr]

Må si jeg skjønner meget godt hva du føler...igjennomgår litt av det samme selv.

Begynte på It studier i Oslo i høst, flyttet tilbake fra hybel etter siviltjeneste. Var kult å leve for seg selv og livet virket ganske så greit etter at jeg hoppet over fra vanlig tjeneste i mil på gjørstadmoen...

...men så etterhvert begynte ting å bli BRA mørkt. Dagene var det samme..etter en TOTALT meningsløs dag i et eget lite avlukke fra resten av verden, mens alle jeg kjente gikk vidre med livet sitt og skole mens jeg satt og dasset, gikk jeg hjem til en tom hybel og tilbrakte dagene med å spille gitar (egen ide og initativ for bekjempelse av kjedsomheten). Ikke gjorde en 6 år kjærlighetssorg sakene særlig bedre. Gikk som det gikk og jeg gravde meg mer og mer inn i en "couldt care less" tilværelse. Gikk med særiøse mørke tanker til tider....og da mener vi mørke ....det å bli 20 og inse at man egentlig ikke har gjort en dritt li livet var ikke akkurat oppmuntrende og hjalp ikke akkurat på humøret.

Enden av siv.tj kom i form av et latterlig diplom og takk for instansen brev så jeg flyttet hjem til kjellerstuen og familien (som jeg iforseg var glad for å være kvitt et halvt års tid...) og hoppet på et it studie i siste lite. "Yessda..dette blir fun! " tenkte jeg optimistisk....selv om jeg allerede var blitt ganske så drittlei av data generelt sett.

Nå nærmer vi oss jul og jeg er nærme og gi opp. Gir mer og mer faen i mer eller mindre alt. Har mistet interesse for alt jeg hadde lidenskap for. Dagene går bort med å sløve, spille litt wow og ellers leve en misserabelt liv. Ikke aner jeg om dette er noe jeg øsnker å studere videre i livet og jeg tar det veldig som det kommer. Er blitt mer og mer usosial og har faktisk ikke hvert ute i helgen på over 1 måned...

Møtte også en ny jente og tingene virket lysere....men selv om alt gikk mer strålende enn jeg kunne håpe på .

Men ikke akkurat...jeg har per dags dato mistet total interessen i hva enn det skal være....folk nagger, og jeg gir faen. Mistet totallysten på damer nå generelt sett virker det som .

Det slo meg her om dagen at hva er det jeg har å deppe for? Jeg har og får utdannelse, cash i bank og ræva og "livet foran meg", mems folk verden over lider mye mer enn meg.

Latter sitter tungt, glede er veldig kortvarig, mat gir smak kun i øyeblikket og forblir kun et vagt minne. Apatien henger tungt og jeg ser lite mening med det hele.

Fordi jeg kan engentlig aldri tenke meg å bli den fyren som handler inn mat på rema etter en dag på en jobb han ikke bryr seg om og dra hjem til en eller annen frøken du giftet deg med i mangel på noen andre og barn, bli gammel og død uten å ha hverken utrettet ei levd noe særlig. "Men det er jo livet!" sier kanskje noen. Greit nok det...men hvis hele hensikten er å komme, formere oss og død så ser jeg ikke gleden i det...sørgelig nok. Jeg er og blir nok en enstøing, nå blottet for interesse, nyskjerrighet og lidenskap. Setter på Coldplay og har lyst til å bare bryte sammen, men mekker ikke det engang.

SÅ jeg får lyst til å bare selge alt jeg har å dra til INdia eller et eller annent øde sted og bare få livet lit i perspektiv. Gjør meg virkelig ikke så mye om jeg får hus, båt, stort hus i syden og naise damer....har egentlig hvert innom alt det der og det ga meg ikke så stor glede at det gjorde noe uansett.

 

Huff...ble litt lengre enn jeg rengnet med dette...men men...måtte vel bare få utløp for noe da...

 

Tror det er bare å lve vidre å PRØVE å holde liv i noen interesser man har...for livet vårt går videre uansett...enten man gleder seg over det eller ikke...

[Ksungam]

Prøv å sette opp et slags system for ting. Slikt som når du skal gjøre lekser, seneste leggetid, og passe på at du får unnagjort det meste før helgen så får du tid til å ha det gøy da og.

[klilleng]

Her kommer det noen tips du kan prøve, noe av det har vært sagt tidligere i tråden også.

 

- Hvis du ikke trives i "gruppearbeid" med "BI-folk", så burde du kanskje vurdere om en BI-utdannelse er noe for deg? De du studerer med er samme type folk du sannsynligvis må jobbe sammen med senere..

 

Hvis svaret er "ja, en BI-utdannelse er noe for meg" så:

 

- Lag en avtale med deg selv, gjerne skriftlig (!) hvor du setter av noen timer hver dag til lesing. Gjerne på dagtid, så du har fri på kvelden. Høres kanskje barnslig ut, men kan vise seg å være nødvendig.

 

- Forsøk å lage en overordnet oversikt over pensum i de ulike fagene. Lag en A4-side for hvert fag med en liste over emner i pensum, f.eks., og benytt denne når du leser. Prøv å vær målrettet i lesingen, istedet for å lese hvert eneste lille ord.

 

- Prøv å finne på noe med kompiser i helgen, sånn at du ikke blir sittende alene å deppe hele uka.

 

- Det er lett å "miste oversikten" når det er 4-5 fag du skal lære deg samtidig. Jeg anbefaler å gå på _alle_ forelesninger og ta notater underveis. Det er kanskje kjedelig, men du lærer "ubevisst" mens du sitter der og skriver og hører på. Lesingen bør innrettes sånn at du på forhånd har lest igjennom det som gjennomgås på forelesningen.

 

- Gjør oppgaver! Får dere "lekser" i økonomi eller matte, så GJØR dem! Gjerne rett etter forelesning, hjemme, på lesesalen, sammen med noen, eller hva som helst. Bare det blir gjort.

 

- Lesing kan med fordel gjøres på lesesalen på skolen fremfor foran TV'en hjemme. Du lærer mer på kortere tid, og får dermed mer fritid.

 

- Det er ikke verdens undergang å stryke på en eksamen. Det arrangeres konte-eksamner i alle fag (?), så man kan prøve flere ganger.

 

- Gruppearbeid er ofte utrolig kjedelig, når resten av gruppa viser seg å være mindre flinke enn deg, slappere enn deg, etc etc. Dette er en del av "livet", og må bare håndteres på best mulig måte. Dra heller på treningsstudio eller noe etterpå, og få ut litt aggresjon der.

 

Har selv gått 5 år på NTNU og tar nå ett år på BI her i Trondheim i tillegg, så jeg vet hvor kjipt ting av og til kan være som student.. Men ikke gi opp, det ordner seg som regel alltid. .

[Det Dvergiske Kaffebord]

Selv om jeg går på videregående så kjenner jeg mye igjen i din og mange andre situasjon som har skrevet i denne tråden. Som Darkness påpekte så har du mye av det samme problemet som meg, vi bruker for mye tid til å tenke over problemene i stedet for å faktisk gjøre noe med de. Trikset er vel egentlig å si til seg selv når du enten sitter foran pcen eller tven er "nå går du vekk herfra" så skrur du av pcen/tven med en gang. Og da er det ikke noe "skal bare", du gjør det med en gang. Så tar du deg en tur på 15-20minutter for å klarne tankene så setter du igang med arbeidet.

Fast rytme er en veldig fin ting. Om man bestemmer seg for at hvis du klarer å følge rytmen i en mnd så kan du kjøpe noe fint til deg selv som belønning.

[KVTL]

Vel, ikke fortvil. En måned er tid det også (utrolig hva man får lest på en dag).

 

Ta eksamen , er du heldig får du spørsmål som du kan til fingerspissene. Har selv jus eksamen til fredag og mandag og du kan si jeg gruer meg litt ( et års pensum på to dagers eksamen ).

 

Neste semester så ta et tak i nakkeskinnet, hvordan du leser velger du selv. Noen leser en gang, noen tar notater av det de har lest mens andre leser det de mener er viktigst.

 

Gjør tidligere eksamens oppgaver, les også sesor veiledninger etter at du har løst oppgavene. Jobb med deg selv, hvordan kan jeg gjøre ting bedre.. Ha høye mål, men ikke urealistiske. Er målene for lette så kan man fort daffe av mens hvis de er for høye så mister man selvtilliten.

 

Jeg tror alle studenter tenker på hvor usosiale de er, vet åssen det er å la det gå lenge mellom hver gang man er ute. enten er det en oppgave, kanskje noe man må ta igjen eller noen som trenger hjelp eller så trenger man kanskje hjelp.

 

Dette semesteret så jobb aktivt fram mot eksamen, lag deg noen del mål og når du har nådd disse så gi deg selv en liten glede. Kanskje surfe i 10 - 20 min, en sjokolade eller hva du egentlig vil selv.

 

Om man får en god karakter avhenger av mange faktorer, du kan snu noen av disse faktorene til din gunst ved å jobbe iherdig fram til din eksamen. Tenk at du skal gjennom dette, ikke tenk på hva som skjer hvis du stryker fordi da depper du og konsenterer deg om alt annet enn eksamen.

 

Optimistisk student

[Never Can Tell]

Prnkstr: Du beskriver tilværelsen ganske bra syns jeg. Og mye av det samme gjelder vel for meg også.

Helt OT, så har vi bursdag på samme dag, og født samme år..

 

Til asad: Du er vel ganske langt i fra alene som du kanskje ser.. Men hvis du klarer å følge noen av de rådene du har fått fra de andre, så er du godt på vei. Hvis du derimot ikke klarer, og føler at du står på stedet hvil om f. eks en uke, kan det være en ide å ta kontakt med helsetjenesten (BI har vel det de også?) og be om litt hjelp. Kan være lurt i og med at eksamen kommer ganske fort.

 

Uansett, lykke til. Jeg tror egentlig at du kommer til å klare deg bedre enn du tror