forklar de forskjellige rutingprotokollene?

[DarkSlayer]

hva er forskjellen på statis-ip ruting, nat, pat, rip-1 og rip-2?

 

Altså statisk-ip ruting regner jeg med er det samme som NAT. Altså han driver med en enkel oversettelse, mellom ekstern ip, og den gjeldene interne ip'en til den som har "sessionen". Nettverksklienten har en ip som kun eksisterer på innsiden av nettverket, og NAT bare oversetter til den eksterne som ruteren har.

 

PAT, altså regner med det er "port forwarding" det er snakk om, er ikke det en del av NAT? eller er PAT noe annet?

 

RIP 1 og 2, har de mer med at nettverksklienten har en "public" ip? altså du kjøper 5ip-adr av en isp, legger hver av dem på hver sin pc, og da må du ha en ruter med rip protokol for å få det til å funke?

[JPedro]

Ikke helt, men en rask og gal forklaring er som følgende:

 

Statisk ruting, betyr at manuallt konfiguerer ruteren med de rutene den skal ha, om man ønsker at de skal endres må dette også gjøres manuellt.

 

RIP1 og RIP2, er to utgaver av en routing protokoll, disse gjør at du slipper å bruke statiske ruterer, rutere med rip skrudd på utveksler informasjon om sine ruter og vil dynamisk kunne oppdatere hverandre om ruter.

 

NAT er network address translation, man oversetter en intern ip addresse til en ekstern ip addresse.

 

PAT er port address translation, man oversetter en intern port til en ekstern port.

 

NAT og PAT kjøres ofte samtidig.

[Torbjørn]

idet du setter f.eks ipadresse 192.168.1.2 og nettmaske 255.255.255.0, forteller du systemet at det kan forvente å finne 192.168.1.0-192.168.1.255 på det interfacet, denne ruten legges derfor til automatisk.

 

en statisk rute er å i tillegg angi manuelt ruter til nettverk som ikke er automatisk gitt fra adressedefinisjoner

[dakri]

RIP 1 og 2, har de mer med at nettverksklienten har en "public" ip? altså du kjøper 5ip-adr av en isp, legger hver av dem på hver sin pc, og da må du ha en ruter med rip protokol for å få det til å funke?

Nei, RIP bruker du når du har mange nett som skal kobles sammen.

Tenk deg at du har 2 forskjellige steder som skal kobles sammen slik:

 

Nett1---Router1---------(Linknett)---------Router2---Nett2

 

Når du har aktivert RIP og satt IP adresser for Nett1 på Router1 vil routeren si ifra til Router2 om dette. Router2 vil da skjønne hvor den skal route pakkene som skal til Nett1. Som hjemmebruker trenger du normalt ikke å bruke noen rutingprotokoller fordi du har bare en vei å sende pakkene(default gateway). RIP er forresten en gammel protokoll som kanskje ikke er så mye brukt lengre....

[TrAI]

Statiske ruter er innlegg i rutingtabellen som den som administrerer ruteren legger inn, ett eksempel på dette er ruten som forteller hvor ruteren skal sende pakker med adresse den ikke kjenner til(dette vil vanligvis være videre mot internett)

 

NAT er network address translation, og er egentlig ikke en ruting protokoll, det går ut på at når ruteren ruter en pakke fra innside nettverket til utsiden, så endres avsender adressen til en annen(vanligvis en av adressene man har fått fra ISP), når mottaker får pakken vil den svare til denne eksterne IP adressen. Når ruteren får en pakke til den eksterne adressen vil den endre adressen til den interne og rute den inn. Adresser kan oversettes statisk, hvor man kobler en intern og en ekstern adresse permanent(for servere feks.) eller dynamisk, hvor ruteren gir den første interne som spør den første adressen fra en såkalt "address pool". Man sparer en del på denne metoden, siden man trenger ferre adresser som kan gå på rundgang, men man må fortsatt ha en adresse for hver maskin som bruker internett til en hver tid

 

PAT, eller NAT overloading, utbedrer dette ved at flere maskiner kan bruke samme eksterne IP, dette betyr att man trenger en mindre pool, for små brukere er gjerne en adresse nok. PAT bruker en utvidet NAT tabell kan man si, i tillegg til ekstern og intern IP legges også inn hvilken porter man oversetter mellom. Disse kan også være faste eller dynamiske.

 

RIP er routing information protocol, en enkel rutingprotokol for interne nettverk, og bruker antall rutere mellom to nettverk for å bestemme hvilken vei er best(og dermed legges inn i rutingtabellen). RIP går ut i fra att det korteste antall hopp er best, så hvis den finner nettverket 192.168.2.0 på 3 hopp via 192.168.3.0 men på 2 hopp via 192.168.1.0 vil den legge inn at 192.168.2.0 kan nås via 192.168.1.0 med metric 2. Med gjevne mellomrom vil en ruter sende informasjonen den har i rutingtabellen ut sine interface til naborutere. Slik utveksles etterhvert rutinginformasjonen mellom alle ruterene i ett nettverk, og alle rutere vil da vite ut hvilket interface den skal sende for å nå forskjellige adresser. RIP-1 støtter bare klassefulle nettverk det betyr at man kan fort få problemer hvis man bruker det i ett nettverk hvor man ikke bruker standard nettmasker. RIP-2 har støtte for klasseløse nettverk, siden den utveksler nettmaskene også. RIP har noen ulemper, verdien en metric kan ha er bare fire bit, altså kan den bare være 0-15 og siden alle rutere bare snakker med naboene, vil det kunne ta en stund før informasjonen har blitt levert igjennom hele nettet. Man kan lage ganske store nett uten å overskride antall hopp dersom man bruker riktig design, men RIP egner seg best til små nettverk.

 

Temaene sub/super.netting, klasser, rutere og rutingprotokollenes finurligheter er ganske store, så det er litt vanskelig å si alt i en post, dessverre. Men du kan nok finne info om det ved å søke på nettet, eller hvis det ikke hjelper, spørre om spesifike ting du lurer på.

Endret 25. oktober 2004 av TrAI

[simalarion]

Så har du classless protokoller feks ospf- som å statisk configureres og går etter subnett - finner også raskeste veien med bandwith ikke antall hopp noe som er en fordel.

[TrAI]

Så har du classless protokoller feks ospf- som å statisk configureres og går etter subnett - finner også raskeste veien med bandwith ikke antall hopp noe som er en fordel.

Hmmm, kommer vel helt an på hva man trenger det der, en link-state protokoll som OSPF har fordeler, men i relativt små nettverk med billige rutere er det gjerne litt overkill å bruke en resursintensiv protokoll. Med mindre man trenger link-state funksjonaliteten eller muligheten til komplekse metrics vil RIP-2 gjøre nytten. Hopp som eneste metric er ikke en så stor begrensning så lenge man designer nettverket riktig.

 

I ett hjemmenettverk med bare en ruter slik mange vil ha, er det selvsagt ikke mye bruk for rutingprotokoller i det hele tatt...

 

Edit: Valgte å endre prosessorintensiv til resursintensiv.

Endret 25. oktober 2004 av TrAI

[covah]

Du må ikke glemme OSPF, BGP, IS-IS og EIGRP. Dette er også viktige routingprotokoller.

Endret 25. oktober 2004 av covah

[DarkSlayer]

aha ... svært opplysende, takker så meget.

 

Skjønner, eg blir litt forvirret når jeg ser på rutere på komplett f.eks og ser at de støtter så forskjelligt. Men dette var jo ganske oppklarende.

 

men er det å forstå at PAT er en utvidelse av NAT? Har jo alltid vært borti at man kan dille med de portene. Altså sette opp port forwarding ... som man klarer med ulik hell.

 

jæjæ

[TrAI]

aha ... svært opplysende, takker så meget.

 

Skjønner, eg blir litt forvirret når jeg ser på rutere på komplett f.eks og ser at de støtter så forskjelligt. Men dette var jo ganske oppklarende.

 

men er det å forstå at PAT er en utvidelse av NAT? Har jo alltid vært borti at man kan dille med de portene. Altså sette opp port forwarding ... som man klarer med ulik hell.

 

jæjæ

PAT er en variasjon på NAT ja, problemet med ren NAT er at man trenger like mange adresser som det antall maskiner man skal ha mot internett, hvis man har for få vil ikke de senere maskinene komme seg ut.

 

Derfor fant man opp NAT overloading eller PAT. Det er jo 64kibi portnummer, og ved vanlig bruk vil man bare ha noen få av dem i bruk ut mot internett, og dermed kan man ha ganske mange interne maskiner for hver adresse med PAT, med mindre man skal bruke noe som har portnummer som ikke kan endres da.

 

Når man forwarder en ekstern port som feks 80 til en intern server, er dette en statisk PAT ja. NAT/PAT er ganske praktisk, feks kan man ha en IP adresse mot nettet for alle serverene sine, men forwarde portene til forskjellige maskiner.

 

Men det er visse ulemper med NAT/PAT også, en del protokoller støtter ikke dette, og det er en del som mener det ødelegger ende-til-ende prinsippet for internett adressering. NAT og PAT ble egentlig oppfunnet som en midlertidig løsning på problemet med for få IP adresser, dette kombinert med klasseløs ruting og sub/super-netting har minsket hastverket med å oppgradere til IPv6. Dette har både fordeler og ulemper, men det er et annet tema.