Hasj og piratforteneste

[hemo]

VG skriv i ein artikkel at

- En kilo hasj kan gi en fortjeneste på 100.000 kroner i Norge, med en strafferamme på inntil ti års fengsel.

 

En kilo piratkopierte CD-plater gir samme fortjeneste, men har en strafferamme på inntil tre måneders fengsel, sier Grøttum.

Kva i alle dagar er det som skjer?

 

Skal økonomisk og/eller vinningskriminalitet straffast lika hardt som narkotikakriminalitet?

 

Når ei verksemd kjøper inn programvare til titusenvis av kroner, så er det primært lisensen dei betalar for. Altså retten til å nytte programmet. Eit piratkopiert program er ein uloveleg kopi som i bestefall kan køyre på tilsvarande vis som originalen. Kopien gjev inga rettar og er faktisk uloveleg.

 

Om du driv ei verksemd med ulioveleg programvare, så kan vel det samanliknast med å køyre drosje i stelt bil...

[mandela]

nå står det ingen sted i artikkelen at hasjen er piratkopiert eller stjålet...

[JBlack]

Ingen vits i å prøve å analysere et slikt sitat. Å begynne å snakke om piratkopierte CD'er i kilo er jo også helt på jordet.

[PelsJakob]

Skal økonomisk og/eller vinningskriminalitet straffast lika hardt som narkotikakriminalitet?

Nei, det bør straffes hardere. Piratkopiering er tyveri; narkotika-«kriminalitet» er ikke noe annet enn frivillig handel mellom autonome individer. Piratkopiering bør følgelig være ulovlig og straffes hardt, mens narkotikahandel bør være lovlig.

[dessessop]

Nei, det bør straffes hardere. Piratkopiering er tyveri; narkotika-«kriminalitet» er ikke noe annet enn frivillig handel mellom autonome individer. Piratkopiering bør følgelig være ulovlig og straffes hardt, mens narkotikahandel bør være lovlig.

 

piratkopierere bruker bare sin kunskap til å produsere enn vare dei og. kva som er gale?

[PelsJakob]

piratkopierere bruker bare sin kunskap til å produsere enn vare dei og. kva som er gale?

De produserer ingenting. De stjeler.

 

Selve produktet er ikke CD-en, men musikken. Den har de ingen rett til å selge, ganske enkelt fordi den ikke tilhører dem.

[dessessop]

De produserer ingenting. De stjeler.

 

Selve produktet er ikke CD-en, men musikken. Den har de ingen rett til å selge, ganske enkelt fordi den ikke tilhører dem.

 

vist dei sjølv har kjøpt inn cd-brenner, tome cder og platen som dei brenner så ser eg ikkje kor dei stjeler fra

[PelsJakob]

vist dei sjølv har kjøpt inn cd-brenner, tome cder og platen som dei brenner så ser eg ikkje kor dei stjeler fra

Les hva jeg skriver da, mann! Det er musikken de stjeler, ikke CD-platene.

[dessessop]

Les hva jeg skriver da, mann! Det er musikken de stjeler, ikke CD-platene.

 

så vist eg lagger ei ny super oppskrift på boller og gir den ut i enn bok.så går du i butikken og kjøper denne oppskiften. er det då tyveri vist ein venn av deg skriver av oppskriften?

[PelsJakob]

så vist eg lagger ei ny super oppskrift på boller og gir den ut i enn bok.så går du i butikken og kjøper denne oppskiften. er det då tyveri vist ein venn av deg skriver av oppskriften?

Dersom du solgte meg boken på den betingelse at jeg ikke skulle la andre skrive av oppskriftene, ja.

Endret 15. oktober 2004 av PelsJakob

[alexf]

kva som er gale?

Det lurer jeg på også.

[PelsJakob]

kva som er gale?

Det lurer jeg på også.

Du ser ikke noe galt i tyveri? Når du kjøper en CD-plate i butikken, gjør du det på den betingelse at du ikke skal kopiere den (eller i alle fall ville selgeren ha kunnet sette denne betingelsen i et fritt samfunn, der frivillig handel ikke ble sett på som «utbytting»). Når du da bryter denne betingelsen, har du brukt tvang mot selgeren for å lure til deg CD-platen mot hans vilje. Han hadde ikke solgt deg platen dersom han visste at du kom til å bryte vilkårene; følgelig er dette intet annet enn tyveri.

[alexf]

Du ser ikke noe galt i tyveri?

Selvsagt. Innlegget mitt var ironisk rettet mot dessessop.

[PelsJakob]

Selvsagt. Innlegget mitt var ironisk rettet mot dessessop.

Beklager, da misforsto jeg.

[dessessop]

Så då vil eg kunne finne opp eit romfartøy som kan fly eit lys år i minutet og så sei at alle må bettale 100 milliarder til meg for å kjøpe oppskriften til skipet samtdig som ingen får kopiere oppskriften.

[hemo]

Norsk lov gjeld diverre over dei vilkår utgjevar eller selgar set.

Så lenge du sel eit produkt eller retten til å nytte eit program eller musikk/film, må du ta norsk lov til følge. Du kan ikkje sei at "filmen kan ikkje visast til kvinner med blå auger" eller "filmen kan ikkje spelast av på utstyr, med mindre det er produsert og kontrollert av Microsoft". Desse to eksempla bryt med norsk lov, og du slepp å vera redd for straff om du syner filmen til fil folk eller på anna avspelingsutstyr.

 

Når folk tener pengar på å selge varer, avtalar, programvare, merker og opplevingar som dei sjølve ikkje har opphavsrett til, kan ein føra sak mot desse personane. Du som sit på opphavsretten kan då kreva at andre skal respektera dine rettar.

 

Men vi som bur i detta landet her har faktisk rett til å ta kopi av ein del type materiale, til privat bruk. Denne retten gjer vi oss nytte av, og eg ser ikkje at dei som gjev ut materiale tapar på denne kopieringa.

[PelsJakob]

Så då vil eg kunne finne opp eit romfartøy som kan fly eit lys år i minutet og så sei at alle må bettale 100 milliarder til meg for å kjøpe oppskriften til skipet samtdig som ingen får kopiere oppskriften.

Selvsagt. Jeg ser imidlertid ikke poenget ditt.

[Thlom]

Problemet her er jo at artisten gjerne synes at folk skal "piratkopiere" musikken hennes så mye som mulig, mens plateselskapet, som eier rettighetene til artistens åndsverk, ikke vil dette da det ettersigende skader salget av plata.

 

Desverre for artisten så er hun nødt til å inngå en platekontrakt som tar fra henne rettighetene til eget åndsverk om hun vil spre musikken sin i nevneverdig grad og tjene noen grunker på det.

 

I sannheten begrenser plateselskapene artistens og folks frihet til å lage, spre og lytte til musikk.

 

Men, det har jo jeg ikke noe med siden det er plateselskapet som legitimt eier rettighetene til musikken og dermed kan gjøre som de vil med den, siden kontrakten som artist indirekte var tvunget til å skrive underer legitim. Hva som er mest hensiktsmessig for artist og publikum er irrellevant, det er profitten som er viktigst må vite.

[PelsJakob]

Så lenge du sel eit produkt eller retten til å nytte eit program eller musikk/film, må du ta norsk lov til følge.

Selvsagt er det slik i dag, men jeg forbeholder meg retten til å mene noe annet. Dersom alle politiske debatter skulle være deskriptive, hadde det ikke vært særlig interessant å diskutere, hadde det vel?

 

Men vi som bur i detta landet her har faktisk rett til å ta kopi av ein del type materiale, til privat bruk.

Staten hevder at vi har rett til det, ja. Jeg mener at det bør være opp til produsenten å sette vilkårene. Ingen andre enn eieren av en gjenstand (det være seg en materiell eller ikke-materiell sådan) har rett til å avgjøre hvilke vilkår som skal gjelde ved salg av gjenstanden.

 

Denne retten gjer vi oss nytte av, og eg ser ikkje at dei som gjev ut materiale tapar på denne kopieringa.

Det er ikke relevant hvorvidt noen taper på det eller ikke. Det er opp til den enkelte produsent hvorvidt han ønsker å tillate kopiering eller ikke, uansett hvilken grunn han har til det. Det bør ikke være forbudt å handle irrasjonelt.

[PelsJakob]

Problemet her er jo at artisten gjerne synes at folk skal "piratkopiere" musikken hennes så mye som mulig, mens plateselskapet, som eier rettighetene til artistens åndsverk, ikke vil dette da det ettersigende skader salget av plata.

Det burde vedkommende ha tenkt på før han skrev under kontrakten med plateselskapet.

 

Desverre for artisten så er hun nødt til å inngå en platekontrakt som tar fra henne rettighetene til eget åndsverk om hun vil spre musikken sin i nevneverdig grad og tjene noen grunker på det.

Tull. Det er ikke noe problem å ha sitt eget plateselskap, og mange driver da også slike. Relativt kjente artister som Ephemera og St. Thomas gir for eksempel ut plater på et eget selskap.

 

I sannheten begrenser plateselskapene artistens og folks frihet til å lage, spre og lytte til musikk.

Artisten velger selv å inngå en avtale med plateselskapet. Forbrukerne har ingen rett til å høre på musikk; det er et privilegium de skjenkes på selgers premisser.

 

Hva som er mest hensiktsmessig for artist og publikum er irrellevant, det er profitten som er viktigst må vite.

Nei, det er rettigheter som er det viktigste. Man kan ikke legitime rettighetskrenkelser med «det beste for artist og publikum», eller noe annet for den saks skyld.