Gå til innhold

Progressiv Rock fra 70-tallet


Kenny Bones

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men Pink Floyd handlet mer om tekster med sær bizarr handling.

Crimson var vel egentlig mer experimentelle generelt på å få den skjeve driven HalTan prater om.

Crimson var bedre på vakre melodilinjer med hårfine strøk av fiolin og mellotron.

Men det spesielle med Crimson som vi finner i låta "starless" på Red er det at låta starter som en vakker harmonisk låt med en gitarlyd fra Fripp som er kaldere enn is, men plutselig er det som å havne på en tripp og kaoset fra lydene til Fripp og samspillet mellom bassisten og trommisen!

Ahh nydelig på en annerledes måte.

 

Pink Floyd igjen var mye mer genial på konsept.

Dark Side of the moon er bare nydelig og der er også de veldig eksperimentelle, men ikke på samme måte som Crimson.

Men Rober Waters var skikkelig genial på tekster og konseptlåter.

 

Yes ser jeg på som et eventyrlig band med en vokalist som har skikkelig alve-stemme. Nydelig Jon Anderson!

Yes var også veldig flinke på kaos og vi finner jo samme trommis både i Yes og Crimson. Bill Bruford er min store helt innen tromming egentlig.

Bruford og Phil Collins!

Lenke til kommentar

Jeg er ikke noen utpreget Floyd fan, men jeg tror deres enorme popularitet gjør at de lett kan få hakkekylling status. Hadde Pink Floyd kun laget noen få album på 70 tallet som f.eks Dark side og Meddle, for så å blitt oppløst, så tror jeg de ville hatt heltestatus i "prog miljøet". Det er nok mange som synes de ble for poppete og strømlinjeformet etter at Waters sluttet, og det preger kanskje det generelle synet på Pink Floyd. De er etter mitt syn ett offer for sin egen popularitet.

 

Ofte når jeg blir spurt om jeg liker Pink Floyd, så drar jeg nesten ubevisst frem Roger Waters sin The pros and cons of hitchiking istedenfor. Den er jo en direkte etterfølger til The Wall, men det er liksom litt mer stas å dra fram album som ikke alle kjenner så godt til. (Ja jeg er nok overfladisk sånn sett :p )

Lenke til kommentar

Jeg kjenner til de fleste bandene dere snakker om, og de meste innen prog er bra. Pink Floyd har jeg aldri sett på som et prog-band. De hadde noe helt eget og satte eksempelet sitt med et knippe album som er stødige som bauta.

 

The Piper At the Gates of Dawn er psykedelisk lett pop, men også med et par tunge låter

A Saucerful of Secrets er tung og eksperimentell rock

Umma Gumma har en plate med tung rock og en med eksperimentelle lyder og et knippe gode pop-låter

Atom Heart Mothers tittelkutt er et komponistisk mesterverk fulgt av gode pop-låter og avsluttet med eksperimentell musikk

Meddle er tungt og rått

Dark Side of the Moon er tema-albumenes far, lett og avansert utradisjonell pop med en helt egen sound

Wish You Where here er i nesten den samme kategorien, men har mye fra Meddle i tillegg.

Animals er transerock på det beste

The Wall er det perfekte popalbum

 

De platene jeg ikke har nevnt her, er selvsagt også viktige...

 

Man skal ikke disse Pink Floyd nei. Alle skivene har sin "personligghet" og er hver for seg på høyde med store kunstverk som "Mona Lisa" og "Skrik".

 

Jeg liker godt musikken til King Crimson, men ingen plater av noen band vil få den samme statusen i mitt musikalske liv, som de platene til Pink Floyd har.

 

Er forundret over at det ikke er vitenskapelig bevist at Pink Floyd er verdens beste band.

Lenke til kommentar
Er forundret over at det ikke er vitenskapelig bevist at Pink Floyd er verdens beste band.

 

For de er det ikke :mrgreen: nei men det er forskjellig smak heldigvis. Selv har jeg aldri fått særlig kick på PF, samme hvor mye jeg har hørt det. Opplever mye av musikken deres for kjedelig og lite musikalsk genial i forhold til mye annet

Lenke til kommentar

Forsåvidt enig med deg groenn. Pink Floyd var ikke geniale på samme melodiøse måte som Crimson, men PF var sykelig genial på konsept og låter i moll.

Det som gjør at låtene til Crimson appelerer til meg er ihvertfall det at det er så fine akkordskifter. Og fine harmonier får du når du blander akkordene på rett måte.

Pink Floyd holdt seg til basic akkordskifte og det er det som gjør PF så spesiell!

 

Men om dere har hørt mye Beatles som sgt.pepper osv så vil jeg egentlig si at Beatles også til dels var prog. Bare det at Beatles var ca 10 år før de andre bandene!

Men til dere som liker Gentle Giant, prøv Gryphon! Det er mer eller mindre samme barokk-stil! Bare litt mer enn Gentle.

Lenke til kommentar
Nå skiller jo Sgt. Pepper's seg litt ut og, da. :)

Jojo, men uansett så er det jo ikke akkurat streit pop som de lagde tidligere.

Jeg vil tro at Beatles hadde meget stor innflytelse på all musikk produsert framover. Ihvertfall i England (der de beste prog-bandene er fra)

Og kanskje startet det allerede i 64 eller hva det er. (Husker ikke dato på sgt.pepper)

Lenke til kommentar

Eneste jeg har hørt av King Crimson er 21'st century schizoid man, men den er jo fet. Men i morgen skal jeg til en som nærmest lever og ånder for 70-talls prog rock, så skal se om jeg ikke får rippe noen CDer av han og forbrede meg på et dypdykk i prog-rocken :p

Lenke til kommentar
Er forundret over at det ikke er vitenskapelig bevist at Pink Floyd er verdens beste band.

 

For de er det ikke :mrgreen: nei men det er forskjellig smak heldigvis. Selv har jeg aldri fått særlig kick på PF, samme hvor mye jeg har hørt det. Opplever mye av musikken deres for kjedelig og lite musikalsk genial i forhold til mye annet

hmmm. Hva har du hørt av pf? Har du hørt det gamle litt hardere?

Jeg mener alle kan like pf, bare de har hørt de rette platene i rett rekkefølge. Det kan også anbefales å lytte til Roger Waters "Amused to death", som må være et av de råeste albuma jeg har hørt.

Foreslår at du, groenn, fyrer opp livedelen av Pink Floyds album, Animals (låtene pigs on the wing og dogs) fra Rogers siste turne og live-dvd, In the Flesh. Gitarspillet som kommer litt ute i Dogs er en opplevelse for seg. Jeg kan ikke beskrive hvordan det høres ut, men tror selv du kan like det.

 

Edit: Jeg har ikke stjålet avataridèen til han oppforbi meg...

Endret av anth
Lenke til kommentar

Jeg er IKKE fan av Roger Waters solo! Nå har jeg hørt bare en plate da, men det var skikkelig dårlig! 80-talls dritt var det! Ikkeno genialt som med PF i det hele tatt! Nei det beviser nok en gang at det er sammensettingen av bandmedlemmer som skaper sjarmer med låtene og som gjør at låtene blir knallbra!

Ta Crimson da f.eks. Det beste oppsettet i mine øyne er Robert Fripp, Bill Bruford, John Wetton og ikke minst David Cross og/eller Ian Mcdonald.

I dag holder fortsatt Crimson på, men det er mer metall/prog istedet og Fripp har bytta ut de kritiske medlemmene med nyere og ungere folk.

Det synes eller høres da for å si det rett ut. Det blir ikke den samme sjarmen.

 

Men det som gjør at PF skiller seg drastisk ut er at de hadde bra musikk både på 70-tallet OG 80-tallet. Det er ikke tilfellet med mange andre band!

Genesis ble jo superpop på 80-tallet og det var ikke akkurat mye Gabriel-preg over det lenger nei! Ikke noe kostymer og sminke i det hele tatt!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...