Matte i media og forskning.

[Loff1]

Virker som om det stort er folk fra NTNU her?

Er det en god grunn til det? Er NTNU «bedre» enn for eksempel UiO når det gjelder matematiske fag? Eller er det en annen grunn?

 

Det er kanskje et dumt spørsmål, men jeg har inntrykk av at de fleste ønsker seg til NTNU, men det er muligens bare tilfeldig.

[wingeer]

Er det en god grunn til det? Er NTNU «bedre» enn for eksempel UiO når det gjelder matematiske fag? Eller er det en annen grunn?

 

Det er kanskje et dumt spørsmål, men jeg har inntrykk av at de fleste ønsker seg til NTNU, men det er muligens bare tilfeldig.

Jeg vet ikke om det er en god grunn til at de fleste her inne på forumet er fra NTNU, men NTNU er særdeles gode på matematiske fag. Blant de bedre i Europa i følge denne listen, hvertfall.

Så er det vel ikke tvil om at NTNU er blant toppen på ingeniør og teknisk utdanning. Om dette er på grunn av kvalitet eller på grunn av rykte er et annet spørsmål.

[Nebuchadnezzar]

****

 

Jeg banner... Jeg går nå LUR (LektorUtdanningRealfag) og skal begynne på midt andre semester

 

Mitt problem er at det er så mange fag jeg har lyst til å ta, og samtidig

aner jeg ikke hva jeg vil spesialisere meg innenfor enda.

 

Akkuratt nå så har jeg tatt

 

 

Som ekstrafag dette semesteret har jeg tatt "1301 - tallteori", og neste år skal jeg ta "ma1202 - Linær algebra med anvendelser".

 

Mitt problem er at det er så mange fag jeg har lyst til å ta, og merker at tiden rett og slett ikke strekker til.

 

Jeg har lyst til å ta flere tyngre mattefag, som topologi og Algebra. Jeg har også lyst til å ta astrofysikk, Mekanisk fysikk, og kanskje også numerisk matematikk. Noen som har noen gode tips til artige og interesante fag? Lurer på å ta ekstrafag hvert år, noe som selvfølgelig skal vurderes etter hver termin.

 

Enker også at eksempelvis fag som astrofysikk, kan være reevant i forhold til utdanningen min, det samme kan også statistisk fysikk.

Så ja, håper på gode innspill om fag jeg burde ta. Fag som er artige, fag som jeg ikke burde ta, fag som er lærerike ^^

 

EDIT: Skal begynne på andre semester. Kun gått 6 måneder.

Endret 31. desember 2011 av Nebuchadnezzar

[wingeer]

Ekstrafag er ikke dumt. Når du sier du har lyst til å ta tyngre mattefag kan det kanskje være greit å begynne med, som du sier, algebra og topologi. Begge disse er jo vårsemesterfag, så dette må du vel vurdere litt selv. Strengt tatt har du nok matematisk grunnlag til å ta algebra allerede i andre semester. Om du har nok "matematisk modenhet" vet jeg ikke, men det vil ihvertfall vokse eksponensielt med faget. En løsning er jo at du tar MA1202 + algebra istedenfor ex.phil og heller flytter det til tredje semester, der det står valgfritt emne. Eventuelt at du venter med algebra til fjerde semester, og tar topologi sjette semester. Jeg har hørt at kryptografi skal være greit/artig. Selv har jeg ikke tatt det enda, så jeg kan ikke si noe særlig mer enn det.

[Raspeball]

****

 

Jeg banner... Jeg går nå LUR (LektorUtdanningRealfag) og skal begynne på midt andre semester

 

Mitt problem er at det er så mange fag jeg har lyst til å ta, og samtidig

aner jeg ikke hva jeg vil spesialisere meg innenfor enda.

 

Akkuratt nå så har jeg tatt

 

Jeg har lyst til å ta flere tyngre mattefag, som topologi og Algebra. Jeg har også lyst til å ta astrofysikk, Mekanisk fysikk, og kanskje også numerisk matematikk. Noen som har noen gode tips til artige og interesante fag? Lurer på å ta ekstrafag hvert år, noe som selvfølgelig skal vurderes etter hver termin.

 

Enker også at eksempelvis fag som astrofysikk, kan være reevant i forhold til utdanningen min, det samme kan også statistisk fysikk.

Så ja, håper på gode innspill om fag jeg burde ta. Fag som er artige, fag som jeg ikke burde ta, fag som er lærerike ^^

 

EDIT: Skal begynne på andre semester. Kun gått 6 måneder.

 

De aller fleste fag er lærerike. Det kommer til syvende og sist stort sett an på egen innsats.

 

Mekanisk fysikk burde du jo, i følge planen du viser til i alle fall, ha hatt dette semesteret. Hva matematikk-emner gjelder, så får wingeer eller noen andre snakke om dette, da jeg ikke har hatt så mange flere enn de som kreves.

 

Ellers er astrofysikk et veldig interessant emne, bare du legger nok arbeid i det. Det går fint an å cruise gjennom emnet og få en god karakter, men inntrykket mitt er i alle fall at om du tar deg tid til å lese en god del av litteraturen som definerer pensum i emnet, så er det veldig spennende. Angrer selv på at jeg ikke brukte mer tid på emnet, men jeg har nå enda læreboka å kose meg med. Mange pene bilder har den og

 

Ellers burde jo alle fysikere ha statistisk fysikk, selv om det til tider bare er dritt. Mens undervisningen pågikk i stafys, så hadde jeg en relativt negativ innstilling til emnet, men i etterkant har jeg ofte tenkt på at jeg egentlig syntes faget var interessant. Hva du legger i det er jo opp til hver enkelt, men det er en del funky matematikk inne i bildet også. Det samme gjelder forøvrig kvantemekanikk, spesielt om du skal ha noe mer kvantemekanikk enn innføringsemnet (FY1006, som likegodt kunne hatt tittelen "Innføring i bokføring").

 

Jeg vil anbefale "Klassisk Mekanikk". Spør du meg burde alle LUR-studentene med fysikk/matematikk ha dette emnet. Noe teoretisk i forhold til hva man faktisk gjerne ender opp med å undervise selv? Ja! Men, som Professor Iver Brevik har sagt: "Klassisk mekanikk er inngangsporten til teoretisk fysikk.". Her introduseres mekanikken slik man kanskje kjenner den fra mekanisk fysikk slik man arbeider med den som teoretisk fysiker. Man lærer seg en del svært viktige prinsipper (som overlapper litt med statistisk fysikk) som enhver fysiker burde kjenne. Man lærer seg også en god del notasjon (tensornotasjon, feks) som er uunnværlig når man kommer litt høyere opp i årskursene.

 

Jeg har ikke hatt "Subatomær fysikk" enda, men jeg har hatt "Partikkelfysikk", og jeg mener det er essensielt å ha hatt et slikt emne om man senere skulle ende opp med å lære bort fysikk. Man lærer seg både historien og oppbyggingen til Standardmodellen. Jeg vil anta det samme gjelder noenlunde for "Subatomær fysikk", uten at jeg har giddet å sjekke emnebeskrivelsen. For partikkelfysikk er det ikke et krav å ha hatt "Klassisk mekanikk", men jeg tør påstå at det er en merkbar fordel. Det er også nødvendig å ha hatt et videregående kurs i kvantemekanikk (noe jeg selvfølgelig også anbefaler!).

 

Ellers, så misliker jeg det like mye hver gang å måtte linke til en Nabla-side, men det står mye greit info og personlige erfaringer om/med en del aktuelle emner på Nabla sin fagwiki:

http://www.nabla.no/wiki/Hovedside

 

Jeg beveger meg vel på ganske utrygg grunn hva intesjonen til "Den store mattetråden" gjelder, med dette innlegget, så jeg slutter av her.

 

Edit: Så du hadde postet spørsmål i NTNU-tråden også, men gadd ikke svare der i tillegg.

Endret 2. januar 2012 av Raspeball

[Nebuchadnezzar]

 

De aller fleste fag er lærerike. Det kommer til syvende og sist stort sett an på egen innsat

 

Mekanisk fysikk burde du jo, i følge planen du viser til i alle fall, ha hatt dette semesteret. Hva matematikk-emner gjelder, så får wingeer eller noen andre snakke om dette, da jeg ikke har hatt så mange flere enn de som kreves.

 

 

Nå (heldigvis) merker jeg at fagene i mye større grad krever at du legger egen innsats ned i faget. Selv føler jeg at jeg nesten ikke har lært noe mekanisk fysikk. Selv om dette har vært yndlingsfaget mitt. Mye grunnet store øvinger, stor lab og stort pensum. Noe som gir meg liten tid til egen refleksjon over pensum. Men det er jo greit å få selvinnsikt over egne arbeidsvaner.

 

Så jeg mener virkelig at en får igjen så mye en legger i et fag. Og når jeg sa Mekanisk Fysikk, mente jeg selvfølgelig klassisk mekanikk.

 

 

Ellers er astrofysikk et veldig interessant emne, bare du legger nok arbeid i det. Det går fint an å cruise gjennom emnet og få en god karakter, men inntrykket mitt er i alle fall at om du tar deg tid til å lese en god del av litteraturen som definerer pensum i emnet, så er det veldig spennende. Angrer selv på at jeg ikke brukte mer tid på emnet, men jeg har nå enda læreboka å kose meg med. Mange pene bilder har den og

 

 

Tror jeg kommer til å ta astro ja, er ikke spesielt interessert i det. (Virker som alle som tar fysikk, enten elsker kvante eller astro.) Virker som et spennende fag, og utifra at jeg sal bli lærer tror jeg også faget kan vise seg å være særdeles nyttig.

 

 

Ellers burde jo alle fysikere ha statistisk fysikk, selv om det til tider bare er dritt. Mens undervisningen pågikk i stafys, så hadde jeg en relativt negativ innstilling til emnet, men i etterkant har jeg ofte tenkt på at jeg egentlig syntes faget var interessant. Hva du legger i det er jo opp til hver enkelt, men det er en del funky matematikk inne i bildet også. Det samme gjelder forøvrig kvantemekanikk, spesielt om du skal ha noe mer kvantemekanikk enn innføringsemnet (FY1006, som likegodt kunne hatt tittelen "Innføring i bokføring").

 

 

Statistisk fysikk er jeg litt skeptisk til, virker ikke som et spesielt spenstig fag. Og utifra kommentarene i den andre NTNU tråden (haha) så virker oppsluttningen rundt faget heller laber. Nå skal det sies at selve faget virker interessant, men ja. Vi får se.

 

Hvorfor mener du at Innføring I kvantefysikk, også kunne hatt navnet "Innføring i bokføring?"

 

 

 

Jeg vil anbefale "Klassisk Mekanikk". Spør du meg burde alle LUR-studentene med fysikk/matematikk ha dette emnet. Noe teoretisk i forhold til hva man faktisk gjerne ender opp med å undervise selv? Ja! Men, som Professor Iver Brevik har sagt: "Klassisk mekanikk er inngangsporten til teoretisk fysikk.". Her introduseres mekanikken slik man kanskje kjenner den fra mekanisk fysikk slik man arbeider med den som teoretisk fysiker. Man lærer seg en del svært viktige prinsipper (som overlapper litt med statistisk fysikk) som enhver fysiker burde kjenne. Man lærer seg også en god del notasjon (tensornotasjon, feks) som er uunnværlig når man kommer litt høyere opp i årskursene.

 

 

Virker som et tungt men artig fag, siden min favorittdel av fysikken er klassisk fysikk og spesielt klassisk mekanikk, er dette et fag jeg selvfølgelig kommer til å ta. Mest for min egen del, men også fordi det aldri skader å kunne litt mer enn pensum. ^^

 

 

Jeg har ikke hatt "Subatomær fysikk" enda, men jeg har hatt "Partikkelfysikk", og jeg mener det er essensielt å ha hatt et slikt emne om man senere skulle ende opp med å lære bort fysikk. Man lærer seg både historien og oppbyggingen til Standardmodellen. Jeg vil anta det samme gjelder noenlunde for "Subatomær fysikk", uten at jeg har giddet å sjekke emnebeskrivelsen. For partikkelfysikk er det ikke et krav å ha hatt "Klassisk mekanikk", men jeg tør påstå at det er en merkbar fordel. Det er også nødvendig å ha hatt et videregående kurs i kvantemekanikk (noe jeg selvfølgelig også anbefaler!).

 

 

Nå spør jeg ikke deg spesielt, men hvorfor virker det som "alle" fysikkere mener at en bør ta en rekke fag innen kvantefysikk? Er det noe spesiell forskjell innen de ulike fagene? Bare si at jeg er helt grønn, men jeg ser ikke helt forskjellen på fag som

 

Innføring i kvantemekanikk

Partikkelfysikk

Subatomær fysikk

Kvantemekanikk I

Kvantemekanikk II

 

osv, care to explain?

 

Jeg beveger meg vel på ganske utrygg grunn hva intesjonen til "Den store mattetråden" gjelder, med dette innlegget, så jeg slutter av her.

 

Med tanke på den noe labre aktiviteten her, tror jeg ikke noen små digresjoner skader. Da det er mye matematikk i fysikkens verden og. Så lenge man er teoretikker ^^

[Raspeball]

Orker ikke å quote deg på nytt, alt for seint på kvelden. Jeg prøver heller å svare i rekkefølge:

 

De har forandret på lab-opplegget i mekanisk fysikk siden jeg hadde det, og etter hva jeg har hørt skal opplegget ha blitt mye mer omfattende og en god del strengere. Sikkert delte meninger om det, men lab i mekanisk fysikk var uansett ingen høydare.

 

(Virker som alle som tar fysikk, enten elsker kvante eller astro.)

Dette er vel en sannhet med visse modifikasjoner. Går fint an å favorisere begge deler uten at man trenger å ekskludere en av dem. Den største motsetningen er jo uansett teoretikerne og de eksperimentelle fysikerne.

 

Først mener du at statistisk fysikk kan være relevant for utdanningen din, mens du etterpå forteller at du er skeptisk til det? At mange har tildels negative erfaringer med emnet er ikke til å stikke under en stol, men at det er et særs relevant emne for en fysiker er utvilsomt.

 

Innføring i kvantefysikk kan med rette omdøpes til "Innføring i bokføring" fordi øvingene er særdeles lange, men i høy grad veldig enkle, slik at det stort sett dreier seg om å orke å skrive ned alt som trengs. Eksamen var også svært lang, om jeg husker rett. Progresjonen i emnet er også diskutabel, og for mange blir det vel mye repetering. Dog, jeg ser nytten av det, fordi det for mange kan være en sperre man må forbi for å kunne tenke i de baner som kreves når man skal befatte seg med kvantemekanikk. Bokføringen er rett og slett det av øvingene er veldig store/lange i omfang, selv om de er enkle.

 

Å si at LUR-studentene burde ha klassisk mekanikk som obligatorisk emne er vel å ta litt hardt i, men det er et såpass viktig emne for teoretiske (og forsåvidt alle andre) fysikere at man burde ta det.

 

Man burde ta mer enn et emne innen kvantemekanikk/kvantefysikk - mener nå jeg - fordi det er en såpass fundamental del av moderne fysikk (og som det generelle tilfellet av klassisk fysikk, for den saks skyld) at man fort kan bli litt "grunn" om man unngår slike emner. En får også en dypere forståelse for hvordan de mange forskjellige grenene av fysikk er relatert og henger sammen, som jeg jo personlig mener er veldig nyttig. I undervisningsøyemed i VGS er det nok ikke spesielt relevant, men om ikke annet så er det svært viktig å vite hvordan man kan behandle et kvantemekanisk system, der det klassiske tilfellet kanskje bare er et spesialtilfelle.

Hvis du leser emnebeskrivelsen til de forskjellige emnene, så burde det i alle fall være mulig å oppdage en del forskjeller. Innføring i kvantemekanikk og Kvantemekanikk I henger mer eller mindre sammen. Kvante I fortsetter der innføringskurset slapp, og man lærer seg feks Dirac-notasjon og andre kjekke ting. Man behandler også feks. magnetiske systemer, 3-dimensjonale systemer osv, men alt dette er mer eller mindre en direkte fortsettelse av innføring i kvante. Kvantemekanikk II er en litt annen historie, og derfor har mange med hell vært i stand til å ta Kvante I og Kvante II samtidig. I Kvante II lærer man seg en masse forskjellige metoder for å kunne regne på systemer som ikke er like fine og ideelle som i innføringskurset og Kvante I. Perturbasjonsteori, og en masse andre approksimasjonsmetoder som er gyldige under visse betingelser står sentralt. Man behandler også elektriske- og magnetiske felt mer inngående, for å nevne noe.

 

"Partikkelfysikk" er jo i all hovedsak et kurs i standardmodellen. Man lærer seg å tegne Feynmandiagrammer, og spredningsteori står også sentralt. Spredningsteori er også sentralt i Kvantemekanikk II, men som seg hør og bør behandles de litt forskjellig. Man ser også på symmetrier som leder til invarianser og bevaringslover, samt noe gruppeteori i forbindelse med dette. Kvarkmodellen behandles, og generelt lærer man seg å behandle elementærpartikkelfysikk kvantemekanisk.

 

For å kunne gå mer i dyben i partikkelfysikk er det altså helt nødvendig å ha grunnleggende kunnskaper i kvantemekanikk og hvordan man behandler et kvantemekanisk system. Man trenger dette i det flere elementærpartikler er relativistiske, samt at man gjerne vil studere spredning av partikler. Perturbasjonsteori trenger man også i det mange av situasjonene man ønsker å studere er klare avvik fra det ideelle tilfellet, og da trenger man å vite hvordan man behandler slikt kvantemekanisk.

 

Så, konseptuelt er forskjellene ikke veldig store, ettersom man gjerne bygger på kunnskap man har tilegnet seg i de andre emnene. Forskjellene er at man behandler andre typer systemer, og dermed trenger andre, mer egnede og mer korrekte metoder for å kunne regne på en gitt situasjon/gitt tilfelle.

Endret 3. januar 2012 av Raspeball

[Nebuchadnezzar]

Skal vi nu se... Er nesten sån jeg vurderer å bli et ekstra år i trondheim, bare for å få tatt

alle fagene jeg vil ^^

 

Prøver å sette opp en timeplan, men er litt vanskelig når alle de gøye fagene går på våren garg

 

EDIT: Etter lang tids tenking endte jeg opp med denne

 

 

Nå aner jeg ikke hvor jeg eventuelt skal / burde putte inn ekstrafag.

 

Videre så tenkte jeg å (selvfølgelig) vente med å sette opp masteremner. Men er det slik at de fleste emner er lov?

Selv tenkte jeg å ta noen flere matematikkfag, slik som videregående reell analyse, kompleks analyse.

Men jeg har litt lyst til å slenge på et fysikkfag og. Kanskje kvantefelt eller Gravitasjon og Kosmologi

 

Aner ikke hva jeg skal ta neste høst heller... Tenker litt på Diskre, som eneste nyttige fag jeg kan ta..

 

Videre er jeg også usikker på hva jeg skal fylle de tomme plassene på toppen med, tenker ringer og mulder, eller noe liknende. Men er enda usikker. Tenker at jeg tar noen flere fag før jeg bestemmer meg.

 

Så ja, noen tips til for en eventuelt kan putte inn ekstrafag, og tips til oppbyggingen? Vet dette er langt frem i tid, men syntes det kan være greit å ha en klar plan.

Endret 3. januar 2012 av Nebuchadnezzar

[wingeer]

Først av alt. Algebraisk topologi bygger på MA3002 Topologi og er vel også et mastergradsemne. I.e. tror ikke du får så mye ut av det. Analysens grunnlag er ekstremt teknisk og krever modenhet. Så det burde du kanskje også vurdere om er verdt det. I motsetning til hva en skulle tro av navnet er det ikke et kurs i reell analyse, men i integrasjonsteori; "measures" og Lebesgueintegralet.

Diskret matematikk trenger du ikke ta engang. Ta noe annet. F.eks. kan du jo ta lineære metoder. Det er en fin introduksjon til matematikk på noe høyere nivå.

[Nebuchadnezzar]

Trodde jeg valgt innføringskurset i topologi, var i det minste det som var planen.

Videre så tenkte at etter 4 år med matematikk, så er jeg vel kanskje "moden" nok til å ta et vidergående kurs

i reell analyse, men jeg kan eventuelt vente med det til jeg begynner å skrive master.

 

Tror jeg vil klare / få noe utbytte avLinære metoder neste høst?

Utifra fagbeskrivelsen virker det som et noe tøft fag, hvor det er anbefalt en rekke forkunskaper

 

Anbefalte forkunnskaper

 

Emnene TMA4100/05/15/20 Matematikk 1/2/3/4K eller tilsvarende.

MA1101 Grunnkurs i analyse I, MA1102 Grunnkurs i analyse II, MA1103 Flerdimensjonal analyse, MA1201 Lineær algebra og geometri, MA1202 Lineær algebra med anvendelser, MA2105 Kompleks funksjonsteori med differensialigninger eller tilsvarende.

 

Det kan vel gå, i det minste kan jeg prøve. =)

[wingeer]

Ah, nei. Det er MA3002 og det går på vårsemesteret. Annethvert år, men dersom en sender mail til fakultetet setter de det nok opp til det semesteret en ønsker, dersom tilstrekkelig mange vil ha det.

Hm. Du har kanskje et poeng. Jeg ville hvertfall tatt analysens grunnlag etter du har hatt topologi, så du ikke villedes helt i starten hvor det er en god del topologiske kunnskaper som nesten forutsettes. Slik var det hvertfall for meg, og jeg meldte meg av. Det krevde litt mye på daværende tidspunkt (forrige semester).

 

Lineære metoder får du nok godt utbytte av! Faget er delt opp i fire deler: Mengdelære/logikk, metriske rom, lineær algebra og Hilbertrom. De to første delene er ganske overkommelige, synes jeg. Det blir hakket verre når en vandrer litt uti lineæralgebraen og Hilbertrom. Men absolutt overkommelig. Dersom du går i forelesningene burde det ikke være noe problem. Forutsatt at det er Stacey som har faget neste høst, da. Han er en av de bedre foreleserene ved IME.

Tror du skal klare deg fint!

[Nebuchadnezzar]

Takk, da går timeplanen mye bedre opp (tror jeg). Må bare passe på å ta nok mattefag.

 

Er det noe fag som bygger videre fra 4k? Tenker på reell analyse og kompleks analyse. Da jeg er ganske glad

i den type matematikk. Tenker jeg ønsker å ha noen flere analysefag...

[wingeer]

TMA4175 Kompleks analyse bygger vel på kompleks analyse-biten av 4K. Noe ordentlig kurs i reell analyse har dessverre ikke NTNU av ukjente grunner. Du møter litt i lineære metoder og analysens grunnlag, men noe eget kurs finnes ikke.

[voident]

TMA4175 Kompleks analyse bygger vel på kompleks analyse-biten av 4K. Noe ordentlig kurs i reell analyse har dessverre ikke NTNU av ukjente grunner. Du møter litt i lineære metoder og analysens grunnlag, men noe eget kurs finnes ikke.

 

Virker som at både tma4225 og ma3105 er kurs i reell analyse, uten at jeg påstå hverken det ene eller det andre (kun lest i emnebeskrivelsen).

[voident]

Lite liv her inne. Prøver meg med noen studierelaterte spørsmål.

Hvor mange her inne studerer/ har studert noe matematikkrelatert? Vanskeligste matematikkfag du har støtet på? Morsomste?

 

Matematikk og matematikk fru blom, men tok master i elektronikk (anvendt matematikk ) ved NTNU. Nå er det ph.d. på samme sted.

 

Har vel ikke hatt noen voldsomt vanskelige matematikkfag, men har hatt en del fag med noe stygg matematikk; men så er spørsmålet om det som har vært stygt for min del tolkes som stygt av de som går/har gått BMAT/FYSMAT/lignende.

 

Så for å gjøre noe med dette har jeg meldt meg opp i BMAT ved siden av ph.d.en, så får tiden vise hvordan det går til slutt.

Endret 3. januar 2012 av drgz

[barkebrød]

Jeg planlegger å ta lineære metoder høsten dette året Nebu, og vet om flere som også har tatt det i sitt tredje semester. Er nok lurt at du holder på ideen din om å ta MA1202 som ekstrafag da, ettersom lineære metoder bygger en del på det faget.

 

EDIT: Hva er egentlig reell analyse? Vet at det er teorien om reelle funksjoner av en variabel, men er det ikke det man lærer om i god gammeldags kalkulus? Kan nok tenke meg at en skikkelig konstruksjon av de reelle tallene er i sentrum i et kurs i reell analyse, men hva er for eksempel noen sentrale resultater i elementær reell analyse?

Endret 3. januar 2012 av barkebrød

[voident]

EDIT: Hva er egentlig reell analyse? Vet at det er teorien om reelle funksjoner av en variabel, men er det ikke det man lærer om i god gammeldags kalkulus? Kan nok tenke meg at en skikkelig konstruksjon av de reelle tallene er i sentrum i et kurs i reell analyse, men hva er for eksempel noen sentrale resultater i elementær reell analyse?

 

http://dangtuanhiep.files.wordpress.com/2008/09/principles_of_mathematical_analysis_walter_rudin.pdf

 

anses tydeligvis som blant de bedre bøkene for reell analyse. Er nok mye av bakgrunnen for det du bruker i kalkulus + litt ekstra.

[wingeer]

Virker som at både tma4225 og ma3105 er kurs i reell analyse, uten at jeg påstå hverken det ene eller det andre (kun lest i emnebeskrivelsen).

Ja, beklager. Skal jeg rette på meg selv så vil jeg heller si at NTNU ikke har noen ordentlige innførende kurs i reell analyse. Slik som typisk tar for seg de første kapitlene i f.eks. Rudins bok om reell analyse.

 

Matematikk og matematikk fru blom, men tok master i elektronikk (anvendt matematikk ) ved NTNU. Nå er det ph.d. på samme sted.

 

Har vel ikke hatt noen voldsomt vanskelige matematikkfag, men har hatt en del fag med noe stygg matematikk; men så er spørsmålet om det som har vært stygt for min del tolkes som stygt av de som går/har gått BMAT/FYSMAT/lignende.

 

Så for å gjøre noe med dette har jeg meldt meg opp i BMAT ved siden av ph.d.en, så får tiden vise hvordan det går til slutt.

Åh! Er du også aktiv på matematikk.net? Hvilke fag er det du skal ta dette semesteret, da?

Stygt og stygt. Matematisk estestikk er vel litt opp til enhver. Men de fleste vil jo enes om at f.eks. Eulers formel er "pen".

[wingeer]

Jeg planlegger å ta lineære metoder høsten dette året Nebu, og vet om flere som også har tatt det i sitt tredje semester. Er nok lurt at du holder på ideen din om å ta MA1202 som ekstrafag da, ettersom lineære metoder bygger en del på det faget.

 

EDIT: Hva er egentlig reell analyse? Vet at det er teorien om reelle funksjoner av en variabel, men er det ikke det man lærer om i god gammeldags kalkulus? Kan nok tenke meg at en skikkelig konstruksjon av de reelle tallene er i sentrum i et kurs i reell analyse, men hva er for eksempel noen sentrale resultater i elementær reell analyse?

Veldig fornuftig råd dette. Vektorrom MÅ en vel nesten kjenne til før en tar lineære metoder.

 

Noen sentrale resultater er Bolzano-Weierstrass' teorem. Teoremet sier at enhver begrenset følge har en konvergent underfølge. Som du sier er også konstruksjonen av de reelle tall ofte med. F.eks. ved Dedekind-kutt.

Ellers går det mye på å gjøre kalkulus mer rigorøs. En bruker mer følger, er litt mer forsiktige med grenseverdiene en betrakter og ser mye på kontinuitet (epsilon-delta-bevis er ikke uvanlig).

[Raspeball]

 

Videre så tenkte jeg å (selvfølgelig) vente med å sette opp masteremner. Men er det slik at de fleste emner er lov?

 

Men jeg har litt lyst til å slenge på et fysikkfag og. Kanskje kvantefelt eller Gravitasjon og Kosmologi

 

Minst 4 av emnene på mastergraden (du skal ha 8 totalt, og LUR har vel ikke EiT) må være på 3000-nivå, ellers kan du vel velge fritt. Dvs, jeg tror ikke du kan ha 1000-nivå emner på mastergraden uten å få det spesielt godkjent, men det kan hende jeg tar feil her.

 

Hvorfor skal du ta Kvantemekanikk I samtidig som Partikkelfysikk? Strengt talt burde du nok ha Kvantemekanikk I før du har Partikkelfysikk, selv om jeg ser for meg at det muligens kan gå greit uten også. Personlig ville jeg tatt Kvante I semesteret etter innføringskuret, altså høsten i 3.klasse (5. semester).

Det vel ikke nødvendig å ha hatt Partikkelfysikk for å ha kvantefeltteori-emnene, men det kan kanskje være en liten fordel. Merk at Kvantefeltteori I går på våren, mens Kvantefeltteori II går på høsten. Etter hva jeg har forstått går det fint an å ta nr. 2 før nr. 1. Når det er sagt er det nok greit å ha hatt Kvantemekanikk II før man gyver løs på kvantefeltteori, men jeg skal ikke påstå at dette er absolutt nødvendig.

 

Ellers, hvis jeg skal kommentere noe mer, så tør jeg påstå at det fint går an å legge Astrofysikk som et 5. emne i 4. semester (våren i andreklasse), ettersom både Termisk fysikk og innføring i kvantefysikk ikke er ekstremt krevende (basert på personlige erfaringer, vel og merke). Algebra kan jeg ikke uttale meg om, dog.