Matte i media og forskning.

Flimzes · 5. april 2011

Så lenge du jobber med matten er ikke overgangen veldig stor, om du derimot glir gjennom T1 på kunnskapene du har fra før vil R1 være mye vanskeligere.

Shazame15 · 5. april 2011

Ah, burde være greit nok da. Har svært lite kunnskaper fra før når vi begynner på et nytt kapittel, har bare ikke de store problemene med å forstå det vi lærer.

Lycantrophe · 5. april 2011

Matte er det alltid bra å kunne.

Bordplate · 5. april 2011

Kan noen forklare meg hvorfor man deriverer?

wingeer · 5. april 2011

Hvorfor? Er du ute etter anvendelser? Det er utallige.

Matsemann · 5. april 2011

Den deriverte en plass gir stigningstallet til grafen, altså hvor raskt den stiger/synker i et punkt. Stigningstallet er det samme som endringen i det punktet. Har man posisjon som en funksjon av tid, vil den deriverte fortelle hvor fort posisjonen endrer seg, altså fart.

Nebuchadnezzar · 7. april 2011

√4(x-√3) = √8

2x - 2√3 = √8        | √4 = 2 løser opp parantesen
2x = √8 + 2√3        | Flytter over 2√3
2x = √(2*4) + 2√3    | Deler opp √8
2x = √4√2 + 2√3      | √4 = 2 igjen
2x = 2√2 + 2√3       | Deler på 2
x = √2 + √3          |
EDIT: Dette kunne vært gjort smidigere:

√4(x-√3) = √8

√4(x-√3) = √(2*4)

√4(x-√3) = √4√2

x - √3 = √2

x = √2 + √3

$chart?cht=tx&chl= \sqrt 4 \left( {x - \sqrt 3 } \right) = \sqrt 8$

$chart?cht=tx&chl= \left( {x - \sqrt 3 } \right) = \frac{{2\sqrt 2 }}{{\sqrt 4 }}$

$chart?cht=tx&chl= x = \sqrt 3 + \sqrt 2$

Ja, det kunne vært gjort litt lettere ^^

Matsemann · 7. april 2011

$chart?cht=tx&chl= \sqrt 4 \left( {x - \sqrt 3 } \right) = \sqrt 8$

$chart?cht=tx&chl= x = \sqrt 3 + \sqrt 2$

Se, jeg klarte det enda lettere..

Målet bør vel være at de man hjelper skjønner hva man har gjort. Å hoppe over ledd når man skal forklare fordi man selv klarer gjør bare at folk detter av.

E6IL · 7. april 2011

Litt artig oppgave:

Man har tre farger til rådighet. Finn antall forskjellige malte oktaedere når hver sideflate skal males med én av de tre fargene.

Oppgitt: Antallet har bare like sifre.

Svar: 333 ulike oktaeder.

Bordplate · 7. april 2011

Ok har et lite spørsmål. Jeg får ikke riktig svar!

Oppgaven lyder som følger:

To biler, A og B, er verdt henholdsvis 180.000 og 150.000 kr. Vi regner med at verdien på bil A synker med 20% og bil B med 15% hvert år.

A) Finn ved regning når bil A er verdt 30.000 kr.

Har prøvd to stykker, begge feil svar.

180.000-1,20^x=30.000

-1,20^x=30.000/180.000

x*lg-1.20=lg-150.000

lg150.000/lg1,20=x*lg1,20/lg1,20

X= feil svar...

Så prøvde jeg:

30.000*1,20^x=180.000

x*lg1,20=180.000-30.000

x*lg1,20=lg150.000

x*lg1,20/lg1,20=lg150.000/lg1,20

x=9,8.

Riktig svar er 8 år. Hvordan løser jeg denne?

7. april 2011

*glem det, misforstod oppgaven

Endret 7. april 2011 av medlem-211409

Torbjørn T. · 7. april 2011

Om verdien synk med 20% per år er den etter eitt år 80% av startverdien. For å finne ut kor mykje 80% av eit tal er, ganger du talet med 0.8.

Bordplate · 7. april 2011

Om verdien synk med 20% per år er den etter eitt år 80% av startverdien. For å finne ut kor mykje 80% av eit tal er, ganger du talet med 0.8.

Det er snakk om eksponentsialligninger. Litt mer avansert enn som så selv om man kan ta den tunge veien du nevner å regne ut for hvert år :innocent:

Men det ditro sa gav mening, skal prøve med 0,80. Makes sence når den SYNKER med 20 og ikke STIGER.

YES DA! Da stemte det! Vet ikke hvordan du misforstod ditro, men det hjalp meg å forstå det! Hehe... :thumbup:

Endret 7. april 2011 av Bordplate

Raspeball · 7. april 2011

Om verdien synk med 20% per år er den etter eitt år 80% av startverdien. For å finne ut kor mykje 80% av eit tal er, ganger du talet med 0.8.

Det er snakk om eksponentsialligninger. Litt mer avansert enn som så selv om man kan ta den tunge veien du nevner å regne ut for hvert år

Siden verdien av bilen synker med 20% hver år, er verdien av bilen hver år 80% av det den var året før. Da bør du kunne greie å sette opp eksponentiallikningen som skal til for å løse problemet

Edit: Ser jeg var for sein med å svare og at du har fått det til. Bra

Endret 7. april 2011 av Raspeball

Bordplate · 7. april 2011

Men har enda et spørsmål på samme oppgave.

To biler, A og B, er verdt henholdsvis 180.000 og 150.000 kr. Vi regner med at verdien på bil A synker med 20% og bil B med 15% hvert år.

C) Når er verdien på de to bilene like?

Torbjørn T. · 7. april 2011

Om verdien synk med 20% per år er den etter eitt år 80% av startverdien. For å finne ut kor mykje 80% av eit tal er, ganger du talet med 0.8.

Det er snakk om eksponentsialligninger. Litt mer avansert enn som så selv om man kan ta den tunge veien du nevner å regne ut for hvert år

Men det ditro sa gav mening, skal prøve med 0,80. Makes sence når den SYNKER med 20 og ikke STIGER.

YES DA! Da stemte det! Vet ikke hvordan du misforstod ditro, men det hjalp meg å forstå det! Hehe...

Poenget mitt var ikkje at du skulle rekne ut år for år, men at du skulle tenkje deg fram til kvifor likninga di var feil. Du har vel forstått poenget, men eg kan skrive ei kort forklaring uansett.

Om bilen har ein verdi på $A_0$ kr i utgangspunktet, er verdien etter eitt år $chart?cht=tx&chl=A_1=0.8\times A_0$ . Etter to år er verdien 80% av det den var etter eitt år, altso $chart?cht=tx&chl=A_2=0.8\times A_1 = 0.8 \times (0.8 \times A_0) = 0.8^2\times A_0$ . Held du fram med den tankegangen finn du $chart?cht=tx&chl=A_3 = 0.8^3\times A_0$ , $chart?cht=tx&chl=A_4 = 0.8^4\times A_0$ osb. Med andre ord vil verdien etter $x$ år vere $chart?cht=tx&chl=A_{\footnotesize x} = A_0\times 0.8^x$ .

For det siste spørsmålet: Set uttrykka for verdien til bilane lik kvarandre, og løys for x.

Endret 7. april 2011 av Torbjørn T.

Milktea · 7. april 2011

Noen som har noen gode problemer? Gjerne logiske oppgaver av typen der svaret ligger foran rett foran deg hele tiden. Fant denne i dag, løsningen er selvfølgelig elegant når man først ser den.

Vedlagt finner du et brett med 6*6 ruter, men to av rutene (markert x) er fjernet/blokkert.

o x o o o o

o o o o o o

o o o o x o

o o o o o o

Gitt at du har 17 brikker som hver dekker 2*1 (eller 1*2 om du vil) ruter, er det mulig å plassere brikkene utover brettet slik at alle de åpne rutene fylles?

Min løsning:

Nei, det er ikke mulig. Tenkt deg at rutene deles inn i to grupper: alle rutene som ligger diagonalt overfor hverandre tilhører samme gruppe (transitiv relasjon, tenk rutemønsteret på et sjakkbrett). De to rutene som er blokkert ligger da i samme gruppe. Vi vet da at en av gruppene består av 16 ruter, men den andre inneholder 18. Hver brikke dekker to ruter og legges enten horisontalt eller vertikalt på brettet. Ut fra definisjonen av gruppeinndelingen er to ruter som ligger ortogonalt overfor hverandre nødvendigvis fra ulike grupper. Av samme grunn vil man etter å ha lagt ut 16 brikker alltid sitte igjen med to åpne ruter fra gruppe.

Flimzes · 7. april 2011

$chart?cht=tx&chl= \sqrt 4 \left( {x - \sqrt 3 } \right) = \sqrt 8$

$chart?cht=tx&chl= \left( {x - \sqrt 3 } \right) = \frac{{2\sqrt 2 }}{{\sqrt 4 }}$

$chart?cht=tx&chl= x = \sqrt 3 + \sqrt 2$

Ja, det kunne vært gjort litt lettere ^^

Kortere, men hverken lettere eller smidigere

Bordplate · 8. april 2011

Skal gjøre det Torbjørn Takk for hjelp, dere andre også. Må dedikere denne helga til matte, jeg SKAL ha 6'er på den prøva!

Bordplate · 8. april 2011

Ok, logaritmeligning:

lg(x+2)^2=lgX^4

Help!

Matte i media og forskning.

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest medlem-211409

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer