enken Skrevet 29. august 2009 Del Skrevet 29. august 2009 Alternativet blir at han mente summen av kvadratet av to heltall (det jeg antok). Men det stemmer heller ikke. Lenke til kommentar
GeO Skrevet 29. august 2009 Del Skrevet 29. august 2009 Kan det tenkes at alt surret omkring denne «definisjonen» springer ut fra dette teoremet fra Fermat? Altså at et primtall kan skrives som en sum av to kvadrater hvis og bare hvis det er kongruent med 1 modulo 4. Lenke til kommentar
PsychoDevil98 Skrevet 30. august 2009 Del Skrevet 30. august 2009 (endret) Både komplekse og reelle nte-gradslikninger har n løsninger i C Ikke nødvendigvis. Ta foreksempel x^2+2x+1=0, den har bare 1 løsning, men med multiplisitet 2. Greit, en nte-gradsligning har alltid n løsninger i C - _om_ en teller hver løsing like mange ganger som den har multiplisitet. EDIT: eller kall det røtter om du vil. Ikke noe "om". Den har n røtter. (x-1)^n har 1 som rot n ganger. Skjønte ikke helt resonnementet deres. Er det slik at den har n mulige løsninger? Hvordan går jeg så fram for å besvise det? Endret 30. august 2009 av PsychoDevil98 Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 30. august 2009 Del Skrevet 30. august 2009 Både komplekse og reelle nte-gradslikninger har n løsninger i C Ikke nødvendigvis. Ta foreksempel x^2+2x+1=0, den har bare 1 løsning, men med multiplisitet 2. Greit, en nte-gradsligning har alltid n løsninger i C - _om_ en teller hver løsing like mange ganger som den har multiplisitet. EDIT: eller kall det røtter om du vil. Ikke noe "om". Den har n røtter. (x-1)^n har 1 som rot n ganger. Skjønte ikke helt resonnementet deres. Er det slik at den har n mulige løsninger? Hvordan går jeg så fram for å besvise det? Du trenger ikke å bevise det, det er en konsekvens av algebraens fundamentalteorem. Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 30. august 2009 Del Skrevet 30. august 2009 Det ville jeg også Simen. Her suges det på høyt nivå skjønner jeg. Hva mener du? Lenke til kommentar
Cucumber Skrevet 3. september 2009 Del Skrevet 3. september 2009 Siden d/dx (y^5) = 5y^4 * dy/dx og lignende, kan vi konkludere med at d/dx g(y) = g'(y) * dy/dx ? Det virker slik for meg men jeg har bare vært borti polynomer enda. Lenke til kommentar
GeO Skrevet 3. september 2009 Del Skrevet 3. september 2009 Ja, dette kalles kjerneregelen (engelsk: chain rule). Lenke til kommentar
dronjom Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 (endret) Jeg lurte på en ting og det lyder: det finnes et tall som er like naturlig som 3,14 som tar for seg rektangel istedenfor sirkler. Hvorfor er dette tallet helt glemt og i skyggen av pi? Her er utregning på dette glemte tallet: ta for dere en firkant med sidene 10 cm. Da blir hypotenusen (altså hvis man deler firkanten i to så man får to trekanter) som går fra det ene hjørnet via midten over til hjørnet på motsatt side slik: kvadratroten av 10^10*2= kvadratroten av 200 =14,1421. Så legger man sammen sidene, altså 10*4, som blir 40, og tar å deler lengden på sidene med hypotenusen. Da får man 40/14,1421=2,8284 Hvorfor er dette tallet helt glemt? Kanskje ikke det kommer så ofte til nytte, men det er vel like mange desimaler som i pi vil jeg tro, altså ubegrenset. Hvorfor har jeg hatt matematikk på skolen i 13 år og aldri hørt om dette tallet, det undres jeg på. Det er et hellig desimaltall, nettop som den store og ærede pi! Endret 4. september 2009 av dronjom Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 (endret) Jeg lurte på en ting og det lyder: det finnes et tall som er like naturlig som 3,14 som tar for seg rektangel istedenfor sirkler. Hvorfor er dette tallet helt glemt og i skyggen av pi? Man trenger ikke et slikt tall for å regne på rektangler. Alle egenskaper som skulle være interessant kan finnes med relativt enkle algebraiske/trigonometriske likninger uten å bruke "spesielle" tall. Men for å finne egenskaper som areal og omkrets til en sirkel må man i praksis ha et spesielt tall, nemlig pi. Ellers kan jeg ikke se hva som er så spesielt med det tallet du nevner. Når man først er fortrolig med matematikken rundt dette her (eller med hvordan man bruker en kalkulator) er det ikke så utrolig mye mer vanskelig å bare regne ut hypotenusen ved hjelp av Pythagoras formel. Prøv det samme med en sirkel derimot... Og jeg kan ikke se hvordan du har tenkt å regne ut arealet med "tallet" ditt. På kvadrater gjør man jo det superduperenkelt ved å kvadrere sidelengden. På sirkler derimot er man avhengig av pi for å kunne finne arealet på en enkel måte. Og "tallet" ditt gjelder forresten kun for kvadrater. Endret 4. september 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
dronjom Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 Jeg lurte på en ting og det lyder: det finnes et tall som er like naturlig som 3,14 som tar for seg rektangel istedenfor sirkler. Hvorfor er dette tallet helt glemt og i skyggen av pi? Man trenger ikke et slikt tall for å regne på rektangler. Alle egenskaper som skulle være interessant kan finnes med relativt enkle algebraiske/trigonometriske likninger uten å bruke "spesielle" tall. Men for å finne egenskaper som areal og omkrets til en sirkel må man ha et spesielt tall, nemlig pi. Ellers kan jeg ikke se hva som er så spesielt med det tallet du nevner. tallet er som et primtall og er det samme uansett hva slags planet man er på, om vi møter en alien vil han kanskje ha regnet ut det samme tallet. Det er et tall som kommer fra naturen. Uansett åssen sidene er på et rektangel man tegner opp vil forholdene mellom sidene og et tverrsnitt i midten alltid være 2,8284. Jeg syns det iallfall har verdi til å kunne nevnes i skolen det burde være en egen knapp på høgskole-kalkulatoren ved siden av pi, så kan man regne arealet enda enklere man trenger da kun å gange sammen hypotenusen med dette tallet! H*2,8284=A Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 (endret) Uansett åssen sidene er på et rektangel man tegner opp vil forholdene mellom sidene og et tverrsnitt i midten alltid være 2,8284. Jeg syns det iallfall har verdi til å kunne nevnes i skolen det burde være en egen knapp på høgskole-kalkulatoren ved siden av pi, så kan man regne arealet enda enklere man trenger da kun å gange sammen hypotenusen med dette tallet! H*2,8284=A Jeg utfordrer deg til å bevise følgende påstander: - "Tallet" ditt gjelder for alle rektangler (husk at en kvadrat er et spesialtilfelle av en rektangel med lik sidelengde) - Man kan finne arealet ved å gange hypotenusen med dette tallet. Ellers er formlene som vi bruker i det daglige for å finne arealet av rektangler (gange sammen de to sidelengdene) og for å finne hypotenusen (Pythagoras setning) om mulig enda mer allmenngyldig og interessant å utveksle med romvesener. Endret 4. september 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 (endret) Jeg lurte på en ting og det lyder: det finnes et tall som er like naturlig som 3,14 som tar for seg rektangel istedenfor sirkler. Hvorfor er dette tallet helt glemt og i skyggen av pi? Man trenger ikke et slikt tall for å regne på rektangler. Alle egenskaper som skulle være interessant kan finnes med relativt enkle algebraiske/trigonometriske likninger uten å bruke "spesielle" tall. Men for å finne egenskaper som areal og omkrets til en sirkel må man ha et spesielt tall, nemlig pi. Ellers kan jeg ikke se hva som er så spesielt med det tallet du nevner. tallet er som et primtall og er det samme uansett hva slags planet man er på, om vi møter en alien vil han kanskje ha regnet ut det samme tallet. Det er et tall som kommer fra naturen. Uansett åssen sidene er på et rektangel man tegner opp vil forholdene mellom sidene og et tverrsnitt i midten alltid være 2,8284. Jeg syns det iallfall har verdi til å kunne nevnes i skolen det burde være en egen knapp på høgskole-kalkulatoren ved siden av pi, så kan man regne arealet enda enklere man trenger da kun å gange sammen hypotenusen med dette tallet! H*2,8284=A Tallet du har funnet er . Og som du så smart påpeker, så er et irrasjonelt tall (i likhet med pi). Det er ikke noe mer hokus-pokus enn det, og dette tallet er relativt enkelt å trykke inn på kalkulatoren. Endret 4. september 2009 av endrebjo Lenke til kommentar
dronjom Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 Tallet du har funnet er . Og som du så smart påpeker, så er et irrasjonelt tall (i likhet med pi). Det er ikke noe mer hokus-pokus enn det, og dette tallet er relativt enkelt å trykke inn på kalkulatoren. det er så enkelt ja.. æsj, da får jeg vel ikke nobels prisen i matematikk likevel da.. Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 Tror dere er verdens nest mest kjente irrasjonale tall, etter pi selvfølgelig. Eller er e mer kjent enn ? Lenke til kommentar
JarlG Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 Personleg syntes eg sjølv at det fortsatt er ganske nyttig å vite at forholdet mellom katet og hypotenus i ein rettvinkla, likebeint trekant er , samt at forholdet mellom katetane i ein 90, 60, 30 -trekant er . Relativt enkelt å hugse, også: , ein, førti-ein, førti-to. Dette dugar kanskje ikkje i arbeidslivet, men på skuleoppgåver der ein ikkje treng å vise utrekning så er det ganske nyttig. Lenke til kommentar
DrKarlsen Skrevet 4. september 2009 Del Skrevet 4. september 2009 Tror dere er verdens nest mest kjente irrasjonale tall, etter pi selvfølgelig. Eller er e mer kjent enn ? Mest brukt: e, pi, sqrt(2). Mest kjent: pi, e, sqrt(2). Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 5. september 2009 Del Skrevet 5. september 2009 På fjerde og femteplass ligger vel: = 1,73205... det gyldne snitt = 1,61803... Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 5. september 2009 Del Skrevet 5. september 2009 Jeg kom nettopp på at er ganske mye brukt i sammenheng med 3-fase og liknende. Er det da mulig at den går forbi ? Lenke til kommentar
DrKarlsen Skrevet 5. september 2009 Del Skrevet 5. september 2009 Jeg kom nettopp på at er ganske mye brukt i sammenheng med 3-fase og liknende. Er det da mulig at den går forbi ? Det tviler jeg på. Lenke til kommentar
luser32 Skrevet 6. september 2009 Del Skrevet 6. september 2009 (endret) Noen som vet hvordan jeg best kan illustrere en løsningsmengde i et to-dimensjonalt plan(da f.eks komplekse planet). Enten i form av , eller komplekst: (altså en sirkel ...) Da gjerne med en av disse verktøyene: octave/gnuplot, matlab og maxima. Endret 6. september 2009 av luser32 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå