trøls Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Da må du kunne en del kjemi. Lenke til kommentar
inaktiv000 Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 (endret) Njæ, de kurvene kan vel godt tilnærmes med en eksponentialfunksjon? Endret 25. juni 2007 av cecolon Lenke til kommentar
trøls Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Sikkert. Men man må vel innom litt kjemi for å utlede den. (Selv om kjemi i seg selv også er tilnærming...) Lenke til kommentar
fireofawakening Skrevet 30. juni 2007 Del Skrevet 30. juni 2007 Hvordan kommer en frem til en funksjon som er symmetrisk om x-aksen, any? Lenke til kommentar
aadnk Skrevet 30. juni 2007 Del Skrevet 30. juni 2007 Hvordan kommer en frem til en funksjon som er symmetrisk om x-aksen, any? 8975035[/snapback] Bruk negasjon: g(x) = -f(x) Lenke til kommentar
.... Skrevet 30. juni 2007 Del Skrevet 30. juni 2007 (endret) Hvordan kommer en frem til en funksjon som er symmetrisk om x-aksen, any? Du vil trolig ha en funksjon av y. For å ta utgangspunkt i noen velkjente funksjoner av x: f(x) = x2 er symmetrisk om y-aksen, så da må f(y) = y2 være symmetrisk om x-aksen. Tilsvarende er f(x) = cos x symmetrisk om y-aksen og f(y) = cos y symmetrisk om x-aksen. Tilsvarende for f(x) = |x| og f(y) = |y|. Den eneste funksjonen av x som er symmetrisk om x-aksen, er f(x) = 0, men den er vel å betrakte som temmelig «kjedelig» siden den ikke er noe annet enn en rett strek. Bruk negasjon: g(x) = -f(x) Dette er å speile funksjonen om x-aksen. Endret 8. februar 2012 av .... Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 7. juli 2007 Del Skrevet 7. juli 2007 ok, men det finnes helt sikkert en formel også...8942249[/snapback] Det gjør det nok, men det finnes ikke noen matematisk utledning av kjemien bak duggpunktet så det er snakk om en formel som er en kurvetilpasning til empiriske data. Det er faktisk ikke en men flere slike formler alt etter hvor god man vil ha kurvetilpasningen (nøyaktighet) og i hvilket område av trykk og temperatur man ønsker best nøyaktighet. For temperaturer og trykk som er normale utendørs er det rimelig nøyaktige formler på det. Jeg husker ikke formlene utenat, men håper du finner noe nyttig på en av disse linkene: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase...tic/relhum.html http://en.wikipedia.org/wiki/Dew_point http://profhorn.meteor.wisc.edu/wxwise/relhum/rhac.html http://ww2010.atmos.uiuc.edu/(Gh)/guides/m...ld/dvlp/rh.rxml Lenke til kommentar
ManagHead Skrevet 8. juli 2007 Del Skrevet 8. juli 2007 Hvordan kommer en frem til en funksjon som er symmetrisk om x-aksen, any? 8975035[/snapback] Du vil trolig ha en funksjon av y. For å ta utgangspunkt i noen velkjente funksjoner av x: f(x) = x^2 er symmetrisk om y-aksen, så da må f(y) = y^2 være symmetrisk om x-aksen. Tilsvarende er f(x) = cos x symmetrisk om y-aksen og f(y) = cos y symmetrisk om x-aksen. Tilsvarende for f(x) = |x| og f(y) = |y|. Den eneste funksjonen av x som er symmetrisk om x-aksen, er f(x) = 0, men den er vel å betrakte som temmelig «kjedelig» siden den ikke er noe annet enn en rett strek. Bruk negasjon:g(x) = -f(x) 8977615[/snapback] Dette er å speile funksjonen om x-aksen. 8979058[/snapback] Når den har flere y-verdier for hver x-verdi, kalles det vel ikke en funksjon? Lenke til kommentar
The Hoff Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 DrKarlsen, hva er det som er så forferdelig med L'Hopital? Lenke til kommentar
DrKarlsen Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 Huff, det er så mye. Du kan sikkert bla litt bakover i tråden her og se noen av rantsa mine. Lenke til kommentar
TheOats Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 Vet ikke om dette har vert spurt om før men jeg tror jeg har hørt om en som hadde lagt en stor utregning som viste at 1+1 ikke er 2 eller noe i den duren. Er det sant (at noen har gjort det mener jeg)? Har det noe nytte verdi? Lenke til kommentar
DrKarlsen Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 Det er bare bullshit. Vanligvis i slike 'bevis' deler man på null, eller glemmer ut at funksjoner ikke har entydige verdier. F.eks.: sin(2pi) = sin(4pi) 2pi = 4pi 1 = 2 Lenke til kommentar
fireofawakening Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Er det noen regel for hvor mange ganger en må utføre "delvis integrasjon" på et stykke før en finner det "riktige" integralet? Er det til stykket på høyre siden (det siste integralet) i formelen ikke lenger er "funksjoner"? Det står ikke noe spesifikt om dette i boken. Takk for svar. Lenke til kommentar
LarsP Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Jeg har ikke hørt om noen formler for det, betviler at det eksisterer. Det er trossalt en grunn til at Rottman (formelsamling som inneholder blant annet spesielle integraler hvor man må bruke delvis integrasjon en rekke ganger) er Tapirs mest solgte bok. Lenke til kommentar
DrKarlsen Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Hvis det finnes en formel, så tviler jeg på at den er veldig elementær. Det gjelder å bruke sunn fornuft, og en god dose erfaring. F.eks.: int(x^n * e^x)dx trenger n integrasjoner. int(x^n * sin(x))dx trenger n integrasjoner. (Tror jeg?) Etc. Lenke til kommentar
Matias Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Er vel derfor læreren min ofte sa at det er en kunst å integrere. Lenke til kommentar
DrKarlsen Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Han og Viggo Brun. (Bruun?) Lenke til kommentar
fireofawakening Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 [...] (Bruun?) Nei Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Derivasjon er et håndverk, integrasjon er en kunst. Viggo Brun (1885-1978). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå