Gå til innhold

Den store Rome Total War tråden


Anbefalte innlegg

Syns det hadde vært fett hvis folk la inn strategiene e.l sine i denne tråden f.eks:(takker the evil blue toad for dette)

 

Brukte et kvarter på å stå i forsvarsposisjon med mine hastatier, mens bølge etter bølge med gallere angrep, trekte seg tilbake til skogen og angrep igjen. Deretter lurte jeg kavaleriet mitt rundt skogen og knuste høyreflanken deres totalt med et bakholdsangrep

 

skjønner dere hva jeg mener? legg inn deres strategier e.l her :thumbup:

Endret av figure_02
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Må nesten poste her :)

 

Her er et av mine siste slag, forøvrig er dette slutten av Secundus-sagaen som dere kan lese resten av i tråden som figure_02 quotet fra ;)

 

Solen steker på de nord-afrikanske slettene, mens de romerske soldatene gjør seg klare for nok en dag med kjedsommelig venting. De beleirer den siste festningen til den spanske kongen, en liten bosetning omringet av brennende sand. De er uten general, en enkel kaptein leder de daglige patruljene og tar seg av oppgavene. De venter på 2 unge romerske generaler som kommer med skip i løpet av våren.

 

Plutselig lyder et horn innenfor murene, portene åpnes og lyden av trommer høres i det gale og skrikende fanatikere stormer ut og mot de romerske troppene. I en fart settes det opp en enkel forsvars-strategi, spyd-infanteri frems, veliter og spyd-auxilia bak. Pilskyttere! "Ta posisjon bakerst!" Den unge kapteinen skriker så høyt han kan. Fullstendig overrasket og overmannet vet han at han er den som må lede styrkene, det er ikke lenger tid til å vente på generaler. 2 avdelinger pilskyttere fyrer løs bak den tynne forsvarslinjen, fanatikerene er på vei fram og har ikke tid til å beskytte seg. Tapene deres er katastrofale...

 

Likevel er romerne kun rundt 500 mann, mens fienden har samlet 800, og selv uten halvnakne fanatikere er de i et farlig overtal. Ut fra porten strømmer spansk infanteri ut, disse har bedre rustning og pilene biter ikke like godt fra seg lenger. De kommer nærmere og nærmere, kapteinen hever sverdet og roper ut "fire at will" til de allerede klare spydkasterne. Luften blir svart, angrepslinjen får panikk, sanden er rød der spydene treffer sitt mål. Da romerne oppdager den spanske kongens kavaleri på venstre flanken er det allerede for sent, infanteriet faller som fluer, selv om romerne vet hva som må til er det med stor sorg de gjør det. Romerske spyd og piler hagler ned, de dreper alt i sin vei, romere såvel som spanjoler, etter en andre salve trekker kavaleriet seg tilbake og infanteriet i den venstre flanken kan se til sine sårede.

 

Så snart kongen når innenfor porten til fortet lyder hornet igjen, han har atter en gang samlet styrkene sine og de kommer marsjerende mot porten igjen. En ny linje blir dannet blant romerne.

------

/ ---- \ Slik ser den ut, beskytter flankene mens spyd og piler kan trygt avfyres innenfra.

 

Nok en gang kommer spanjolene løpende mot forsvarslinjene, hver pilskytter har kun to piler igjen, de vet at de må treffe. Spansk infanteri treffer romersk, sverd mot sverd og skjold mot skjold. Gjennom det øredøvende kaoset høres nesten ikke lyden av hover i gallopp. Med et smell bryter det spanske kavaleriet gjennom senteret av forsvarslinjen, men i midten av dette ville angrepet faller en rytter død til bakken. Spanjolene ser seg rundt, men ser ikke sin konge noe sted, panikk bryter ut og sprer seg som ild i tørt gress. I det lille sekundet de er uoppmerksomme er allerede det romerske infaneteriet over de og slakter over en lav sko.

 

De siste spanjolene flykter tilbake i fortet, men overgir seg før dagen er omme. Endelig er det spanske riket knust

 

 

Ble litt revet med

 

:D

Lenke til kommentar

Full hær:

 

Macedonia: 8 av de beste spydmennene.

4 av de bueskytterne med lengst range (de med hatt og grønn jakke)

1 general + 4 kavaleri

3 katapulter.

 

De beste bueskytterne på macedonia pepprer folk på andre siden av banen (en smule overdrevet), de har ihvertfall den beste rangen på hele spillet. Spydmennene fungerer både som spydmenn og som sverdmenn. Special ability-en til spydmenne (Holde spydene på en spesiell måte som er dødelig for hester spesielt) er meget bra når du står stille og folk kommer løpende mot deg. De kommer ikke i nærheten nesten av spydmennene dine, og fiendens hester blir slaktet så det holder. HVis det ikke er bruk for spyd mere er det bare å slå på at de skal bruke sverd. Hestene er grei å rushe fiendens archers katapulter med (hvis de har det), hvis ikke vanlige fotsoldater. Et par kan du ha i reserve. Katapultene er greie å ha hvis fienden har elefanter. Katapulter tar de på et slag hvis de treffer, og du slipper å bekymre deg om de elefantene. Katapultene er også grei å ha når fienden kommer marsjerene i mange tetteklynger. Katapultene hvil da ta ut halve enheter (hvis du har ildkuler aktivert).

 

Håper noen tester denne strategien. pleier selv å funke for meg. HAdde egentlig ikke tenkt å si den til noen, men det er vel sikkert ikke så farlig.

Lenke til kommentar

Solen steker på de nord-afrikanske slettene, mens de romerske soldatene gjør seg klare for nok en dag med kjedsommelig venting. De beleirer den siste festningen til den spanske kongen, en liten bosetning omringet av brennende sand. De er uten general, en enkel kaptein leder de daglige patruljene og tar seg av oppgavene. De venter på 2 unge romerske generaler som kommer med skip i løpet av våren.

 

Plutselig lyder et horn innenfor murene, portene åpnes og lyden av trommer høres i det gale og skrikende fanatikere stormer ut og mot de romerske troppene. I en fart settes det opp en enkel forsvars-strategi, spyd-infanteri frems, veliter og spyd-auxilia bak. Pilskyttere! "Ta posisjon bakerst!" Den unge kapteinen skriker så høyt han kan. Fullstendig overrasket og overmannet vet han at han er den som må lede styrkene, det er ikke lenger tid til å vente på generaler. 2 avdelinger pilskyttere fyrer løs bak den tynne forsvarslinjen, fanatikerene er på vei fram og har ikke tid til å beskytte seg. Tapene deres er katastrofale...

 

Likevel er romerne kun rundt 500 mann, mens fienden har samlet 800, og selv uten halvnakne fanatikere er de i et farlig overtal. Ut fra porten strømmer spansk infanteri ut, disse har bedre rustning og pilene biter ikke like godt fra seg lenger. De kommer nærmere og nærmere, kapteinen hever sverdet og roper ut "fire at will" til de allerede klare spydkasterne. Luften blir svart, angrepslinjen får panikk, sanden er rød der spydene treffer sitt mål. Da romerne oppdager den spanske kongens kavaleri på venstre flanken er det allerede for sent, infanteriet faller som fluer, selv om romerne vet hva som må til er det med stor sorg de gjør det. Romerske spyd og piler hagler ned, de dreper alt i sin vei, romere såvel som spanjoler, etter en andre salve trekker kavaleriet seg tilbake og infanteriet i den venstre flanken kan se til sine sårede.

 

Så snart kongen når innenfor porten til fortet lyder hornet igjen, han har atter en gang samlet styrkene sine og de kommer marsjerende mot porten igjen. En ny linje blir dannet blant romerne.

------

/ ---- \ Slik ser den ut, beskytter flankene mens spyd og piler kan trygt avfyres innenfra.

 

Nok en gang kommer spanjolene løpende mot forsvarslinjene, hver pilskytter har kun to piler igjen, de vet at de må treffe. Spansk infanteri treffer romersk, sverd mot sverd og skjold mot skjold. Gjennom det øredøvende kaoset høres nesten ikke lyden av hover i gallopp. Med et smell bryter det spanske kavaleriet gjennom senteret av forsvarslinjen, men i midten av dette ville angrepet faller en rytter død til bakken. Spanjolene ser seg rundt, men ser ikke sin konge noe sted, panikk bryter ut og sprer seg som ild i tørt gress. I det lille sekundet de er uoppmerksomme er allerede det romerske infaneteriet over de og slakter over en lav sko.

 

De siste spanjolene flykter tilbake i fortet, men overgir seg før dagen er omme. Endelig er det spanske riket knust

 

akuratt sånn mente jeg, at man gjorde lissom en historie ut av det, dette var utrolig gøy å lese :thumbup:

(man kan selfølgelig gjøre som orresnei og niXon^^ men det er dette som er så gøy! :tease:)

Endret av figure_02
Lenke til kommentar
så dere synes Rome: Total War er bra? har lyst å kjøpe det, er det verdt å kjøpe?

 

sorry for off topic men :)

LØP Å KJØP!! som expert pleide å ha som motto i reklamene sine.

 

Og jeg er sikker på at det kommer til å komme en ringenes herre mod. Tenk bare så kult det hadde vært å spille minas thirith med masse bueskyttere og hele pakken :D

Lenke til kommentar

Får vel prøve meg på en "historie" jeg også :)

 

 

Det var vått og kaldt. Regnet høljet ned og lagde små trommelyder i hjelmen hans. Ved siden av han og bak han sto vennene hans. Tilsammen var de 230 mann, alle hadde erfaring fra kamper tidligere. De hadde startet ut som en tropp på over 700 mann, men inntoget i Carthage hadde kostet dyrt. VELDIG dyrt. Han hadde mistet 300 venner i det slaget, og når forsterkningene deres hadde gått til angrep for å ta tilbake byen, så hadde han mistet 150 nye kamerater. Det var hardt, men han var i hæren for en grunn. Nemlig å slåss og ofre seg for romerrikets storhet. Noe han var stolt over og villig til.

 

På bakketoppen sto Carthagerne med hæren sin. De hadde bueskyttere, kavaleri og infanteri. Og masse av det. De var i undertall minst 1/5. De sto i en forferdelig forsvars posisjon i bunn av en bratt bakke. Og mennene var trøtte og utslitte etter alle kampene de hadde hatt. Generalen deres falt i slaget om Carthage og ingen ny var på vei heller så vidt han visste. Istedenfor hadde en av de 8 kavaleristene tatt kommandoen og satt opp en brukende forsvarsrekke. Hastatiene våre sto på en lang rekke, med spydtroppene bak og de 8 hestene på høyre flanke. Helt bakerst så sto det hemlige våpenet deres, 4 ballista'er. Når fienden kom nedover villde de fyre løs det de hadde av brennede ammunisjon. Med litt flaks, så ville dette skape uro og redsel i fiendens linjer. Noe som kunne få litt mer balanse i slaget.

Med ett hørtes ett stort gjall mellom fjellene og de kom mot han. Han sto i første rekke og ville få hard medfart. Det visste han. Men det var det ikke noe å gjøre med nå. Han så opp bakken. De stormet ned mot han. Først infanteri, så kavaleri etterpå. "På mitt signal, slipp helvete løs" :thumbup: Ropte lederen vår.

"NÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ"

Med ett fikk luften 4 svarte røyksøyler over seg. Ballistaene traff perfekt, midt i fiendens linjer. På rekord tid lada ballista mannskapet om igjen og fyrte av igjen. Denne gangen var det kavaleriet som fikk gjennomgå.

Før de hadde kommet ned bakken, hadde ballistaene rukket å fyre av 4 ganger og skadet rekkene til Carthagenerne kraftig. De satt ballistanene fra seg og stormet framover for å hjelpe resten.

 

20 meter, 15 meter, 10 meter , 5 meter. Nå smeller det, det er nå det gjelder tenkte han. Han gjemte seg bak skjoldet og hørtes ett stort klank når sverdet traff det. Han reiste seg opp og svingte armen og hugg ned første mann.

 

På flanken hadde en kavaleri tropp overasket og angrep raskt. Heldigvis så spydmennene dette og sendte en skur av dødlige prosjektiler mot motstanderen. 10-15 stykker gikk rett i bakken. Men resten fortsatte fremover. Ballista mannskapet ble sendt inn for å stoppe de, og klarte tilslutt å jage dem avgårde.. Med enorme tap.

I frontrekka så var kampene enorme og intense. Lederen vår beordret spydmennen i angrep og de storma fremover. Mange Carthagenere hadde snudd og stukket av. Generalen deres prøvde forgjeves å få troppene sine til å gi alt.

 

Han slåss det han orket, men var på slutten så utkjørt at han ikke orket at opp jakten på Carthagenerne som stakk. I 1 minutt ble det stilt på slagmarken, så kom neste bølge nedover fjellsiden. Han så seg rundt. De hadde store tap. Han tippa maks 120-130 mann igjen. De hadde ihvertfall 300 menn som kom mot oss. Men denne gangen, så var det bare lett infanteri, en enklere motstander. De spydmennene vi hadde igjen, stilte seg opp og kastet. Nesten hele første rekke gikk i bakken. Styrkene braste sammen og han måtte ta i bruk de siste kreftene han hadde i kampene. Alt romersk personell ble satt inn i kampen. De kjempet tappert, og med ett kom retrett signalet fra fienden. Alle Carthagenere snudde og la på sprang. Seieren var deres. De hadde slått en fiende som burde knust dem. Han var stolt og sliten. Han så rundt seg.. Igjen sto ca 40 menn igjen. Oppover bakkene sprang omtrent det samme antallet. Idet han sto og kikka opp, så han at det sto en tropp med bueskyttere og så på dem. De 5 gjenlevende hestene la på sprang mot dem. Han så på dem, så at de lada, så at de sikta og så pilen som kom. KLANG. Han så ned, og så pilen som gikk gjennom bryst skjoldet hans og ut midt på ryggen. Han sank sammen. Det siste han tenkte var at han hadde gjort sin plikt. Det var han stolt av.

 

Romerne hadde vunnet, og hadde fått en mulighet til å etablere seg i Afrika. En uhyre viktig seier.

Lenke til kommentar
Har ikke spillt RTW, men er det veldig viktig med taktikk, eller er det slik som AOE der man bare angriper med mest mulig folk?

Det er VELDIG viktig med strategi.

 

Angriper du med alle på en gang eller med infanteri mot hest så er du dau. Det er helt ennsensielt med strategi hvis du skal lykkes i dette spillet.

Lenke til kommentar

som dere sikkert har fått med dere så sitter jeg på en 700mhz. så det blir ikke så mye slag på meg, men jeg koser meg med camp. delen.

 

jeg har lasta ned en realisem mod til spillet som gjør at ting er mer historisk korekte, og gjør en del forandringer både på camp delen og på battle delen.

 

nå spiller jeg som Greeks. og har inn godt allianse med macedonia, men rome skulle absolutt yppe, først kom brutii familien, og de greide å ta selv mord ved å andgripe en overlegen hær, med både faction lederen og den eneste arvingen(jeg hadde drept resten). da jeg hadde utslettet de, spurte jeg de 2 andre familiene og senate om de ville ha våpen vile, men nei da. frekke som bare det sier de, we see no reason to end the fighting just yet.

 

ok, da invaderte jeg italia, tok over de byene som før tilhørte brutili familien og som nå var rebels. da angrep scipii familien meg, jeg hadde da en hær på 4000 man i sparta, som jeg sente over med en Ûber flåte. senate og julii prøvde febrilsk å senke flåten før jeg kom frem, men det nyttet ikke, denne fåten har jeg hatt siden jeg begynnte, og de har trent seg opp med å knuse romeske flåter. da jeg landsatte hæren min omringet jeg den eneste hæren til scipii som kunne gjøre noe, den var ledet av den siste arvingen. etter et voldsomt slag av episke størelser. på den ene siden var det Julii, senate og scipii, og på den andre siden av det MEG, med ca. 6000 man, de hadde ca. 4500-5000, dems folk var div. tidlige romerske tropper, jeg hadde 3000 av de nest beste pikemenene, samt 2000 av de beste bue folka, alle oppgradert med brongse skjold og sverd. og mange av dem hadde mye experiense.

 

det ble slagt jeg miste 1100 de mista 4000. etter de ble det noe små slag når de prøvde å stoppe meg fra å komme til capua der faction ledren var. men plutselig kom det en hær fra senate som angrept en liten hær jeg hadde på vei mot capua. de hadde 1200 jeg hadde 1100. det ble close. men jeg seiret. fikk forsterket hæren med flere folk før jeg tok byen, og det er så langt jeg har kommet nå. neste stopp roma!!!

 

don't mess with me!!!

 

sorry for alle feilene, sikkert mange og store :blush:

Endret av gunfreak19
Lenke til kommentar

"A battle is never an easy thing to face, especially before breakfast" brøler kommandanten gaius ut. Selv om han ikke er i slekt med julii's hus er det han som i dag har kommandoen. Bak murene slipper soldatene ut en rungende latter. De nye rekruttene ser også ut til å løsne litt på smilebåndet selv om det er tydelig at angsten sitter dypt inne i de. Sist høst kjempet de alle mot de makedonske hundene, sammen med brutii ved sin side. Den dagen sendebudet fra rom kom var det som om verden ramlet sammen. Vennskap ble brutt og brødre slo hverandre ihjel.

 

"Rom burns, Rome burns". Ropet kunne høres gjennom den kjølige høstluften, budbæreren kunne knapt komme ned fra hesten før offiserer omringet ham fra alle sider for å høre nyheten. "Kill the traitorous Julii, they have betrayed the emperor himself!" ropet fra Brutii's general druknet i lyden av forvirrede soldater, før noen visste hva som skjedde stod leiren i brann og romer drepte romer. Julii's styrker trekte seg inn i byen og stengte igjen portene, mens deres egne ennå kjempet utenfor. Etter dette fulgte stillhet...

 

Nå stod de her. Etter en vinter med beleiring visste alle at det var i dag det ville ende. Før dagen var omme ville Bylazoras hvite vegger være røde, bror ville igjen drepe bror. Nyheter om kamper i vest nådde skjelden julii, men noen nådde fram ved hjelp av spioner utenfor murene. Keiseren hadde bedt om Aenius, julii's leders hode på et sølvfat. Julii nektet og Aenius to sønner var innenfor Roma's vegger før året var omme. I sinne drepte de kvinner og barn, ingen overlevde Julii's vrede.

 

Trommer, enorme hjul og hestehover dannet en samlet lyd utenfor festningen, lyden av en rask død. Den unge legionæren Larcius står i andre linje på vestmuren. Han kjenner hver eneste mann foran seg, mennene som vil dø, slik som han vil dø før solen står midt på himmelen. Brutii's hær dundrer over sletten, piler regner ned over de forsvarsløse infanteristene. Hver gang en mann faller tar en ny hans plass bak stigene de bærer eller tårnet de dytter. Larcius kan høre sine greske brødres krigsrop nedenfra. De som har fulgt dem fra athen og nordover, han hadde lært seg å kjenne deres folk og kultur og ville nå se på det som en ære å kjempe ved deres side.

 

Et enormt smell, etterfulgt av skrik av smerte og seier kan høres fra øst. Ingen snur seg, de har sin egen kamp å kjempe. Stigene har allerede truffet muren, snart kommer fienden over kanten. Larcius trekker fram sverdet sitt. Grønne uniformer slenger seg over muren, blod renner langs murenkanten, Larcius beveger seg fram. Han slår og slår med sverdet, skjoldet har for lengst blitt bulkete, hvordan vet han ikke. Under seg hører han lyden av en port som åpnes ved enorm makt. Gigantiske hengsler ryker. "Phalanx" roper kommandant gaius. Skrik av smerte drukner i et dundrende gresk seiersrop idet de presser seg framover ut porten med sine enorme spyd. Brutii's infanteri har ikke en sjanse, kavaleriet får beskjed om å angripe, men adlyder ikke. Istedet snur de hestene og løper vekk i gallopp. infanteriet snur seg i påventet av kavaleriet men ser sine brødre flykte. Panikk sprer seg og retrettkommandoen lyder over hele muren. Brutii hopper ned fra muren i et siste forsøk på flukt. "The white walls stands" roper Larcius. Rundt seg dundrer et gigantisk brøl: "The white walls stands".

 

Ved et mirakel og en god porsjon greske spyd er porten ugjennomtrengelig. Larcius og hans venner ser den flyktende hæren som løper opp åsene, de vet at de vil måtte kjempe igjen, men det vil være en annen dag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...