300D billigere enn noensinne. For deg som vil inn!

[anderfo]

hvor mye begrenses dette? har ikke brukt fisheye noe særlig... men skal størrelsen på bildebrikka ha noe å si? poenget med vidvinkel er vel å trøkke mer synsvinkel inn på et gitt område på brikka/filmen... blir ikke dette kompensert på en eller annen måte?

En fisheye som gir 180 graders bildevinkel vil ikke gi samme bildevinkel hvis brikken er mindre. Om du har prøvd fisheye på et analogt kamera, kan du bare klippe litt på bildet (tilsvarende en mindre sensor) og se hvordan bildet ville blitt om du hadde hatt en dSLR med mindre sensor.

En annen ting er at det finnes også fisheye-objektiver som skal gi 180 graders bildevinkel på kamera med mindre bildebrikker (disse objektivene kan ikke brukes på større brikker). Så du kan kanskje si at det blir "kompensert" noe, men du må ta med i beregningen at det finnes færre (og kanskje dårligere?) objektiver til dette, og ingen vet sikkert hvor store bildebrikkene blir i framtida.

[Teleskopos]

Det er absolutt ikke gitt at det er klokest å satse på det mest prisgunstige som fyller visse minimumskrav.

Noen av oss ser på digitalkameraer på samme måte som vi ser på PC-er; som noe som må oppgraderes (les byttes ut) med ujevne mellomrom pga. en rivende utvikling. Det er ingen gitt å spå om framtiden, men det ikke utenkelig at det vil skje en utvikling som gjør at dagens DSLR vil virke håpløst gammeldagse.

Dersom man ser på kamerahuset (NB! ikke optikken) som noe man bytter ut "dann og vann" er det svært fornuftig å kjøpe det som dekker dagens behov. Når/Hvis man selv har utviklet seg og stiller større krav, har det i mellomtiden skjedd et par "generasjonsskifter" i DSLR-verdenen og man kan kjøpe seg det man da trenger til en langt rimeligere penge. Raskere, mindre og lettere har det kanskje også blitt i mellomtiden.

 

Mitt største ankepunkt mot "billig"-DSLR er brikkestørrelsen, ikke pga. mistro til bildekvaliteten kontra større brikker, ei heller byggekvalitet, men rett og slett at man fratas muligheten til å kjøpe og utnytte en mengde gode vidvinkelobjektiver pga "crop factor".

Ja, noen ser på digitale kameraer, endog dyre speilreflekskameraer, som forbruksgjenstander som "må" "oppgraderes." Det er viktig å være klar over at en slik forestilling i stor grad er skapt av fabrikanter og markedsførere med vel utviklet teft for hvilke mekanismer som fører til øket salg. Helt nøkternt, når kameraer av den typen vi nå drøfter forlengst har nådd opp til et nivå hvor bruk av film knapt lenger har noen teknisk begrunnelse er det mer å hente på kyndig bildebehandling enn "oppgradering" til den nyeste modellen. Hvis man skal kjøpe kamera etter filosofien om at det nærmest er en forbruksvare som skal skiftes ut etter kort tid blir konsekvensen at man kjøper de billigste "entry-level" modellene og dermed går glipp av den soliditet, holdbarhet og økede bruksglede som bedre modeller tilbyr. Hvis du først har prøvd et produkt som befinner seg over "konsumentklassenivået" - og dette gjelder så vel kamerahus som objektiver - så vil du bare med stor ulyst bruke consumer grade produkter senere. Det bør ikke være slik at bare de profesjonelle skal bruke høykvalitets redskaper, og alle andre skal sitte med lave/middels kvalitetsnivåer - det er seriøse amatører neppe tjent med, selv om produsentene som nok tjener maksimalt på å selge et stort antall massemarkedsprodukter med kort levetid gnir seg i hendene ved tanken på et slikt scenario.

 

Det er videre liten grunn til å anta at høykvalitetskameraer eller -objektiver noengang vil bli små og lette, og med tanke på stabilitet under håndholdte opptak er det dessuten meget tvilsomt om det kan sies å være noen fordel med et kamera som veier minst mulig.

 

For å ta bildebrikkene til slutt, så er det få problemer forbundet med å konstruere objektiver som er tilpasset små bildebrikker. Imidlertid vil slike objektiver måtte ha ekstreme ytelser dersom de brukes foran bildebrikker som er små men likevel har et stort antall megapiksler. Følgen er at slik optikk blir meget dyr dersom noen forsøker å konstruere den. Og jo, hovedankepunktet mot små bildebrikker forblir at mindre brikker med små fotodioder simpelthen ikke kan by på like høy kvalitet som brikker som fordeler den samme oppløsningen på et større flateareal.

[2roll]

hvor mye begrenses dette? har ikke brukt fisheye noe særlig... men skal størrelsen på bildebrikka ha noe å si? poenget med vidvinkel er vel å trøkke mer synsvinkel inn på et gitt område på brikka/filmen... blir ikke dette kompensert på en eller annen måte?

Gode vidvinkler (som ikke er svinedyre) i området 17-28mm (,og jeg snakker om effektiv brennvidde hvis noen skulle være i tvil,) er ikke lett å finne hvis man har en crop-faktor på 1,6. Brennvidden har forsåvidt ingenting med fisheye å gjøre. Det er måten linsen fordreier bildet som gir linsa navnet fisheye. Nå har riktignok alltid fisheye-linser svært kort brennvidde, men det er fordi det er i den sammenhengen slike linser har praktisk verdi for de fleste fotografer. Jeg kjenner ikke til noen god grunn til å lage en 100mm fisheye for 35mm. (Men det finnes helt sikkert noen entusiaster, les: gærninger, som sverger til slikt også.)

 

Vidvinkel ned mot 17-18mm kan gi svært dramatiske bilder, gitt at man har en stø komposisjon, i mange tilfeller er kan det være et savn for fotografer å mangle disse brennviddene. Spesielt hvis man har vært vant til dette fra analoge kamera.

 

Videre er jeg ikke sikker på om jeg egentlig besvarte spørsmålene dine:

1) Crop-faktor og bildebrikker er forklart en mange ganger, jeg anbefaler et søk.

2) Skjønner ikke hva du mener med kompensert? Har du en crop-faktor, så får du også en dårligere synsvinkel. (Vel du gjør vel egentlig ikke det, men du får dårligere "field of view" og det er i denne sammenhengen det viktigste.) Dette kan ikke kameraet kompensere for. Men du får jo også mye bedre tele-egenskaper. Så for dyrefoto er det gjerne et plus. Makro-folket klager stort sett heller ikke over dette.

 

 

Vel, nå har jeg vel vært/er/ upresis igjen, men det får heller være:-)

[2roll]

Mye fornuftig i det du sier Teleskopos, men det hadde kanskje fortjent en egen tråd? De som er interressert i det du sier, leser vel ikke i en tråd om prisen på 300D? (Tuller!) Fra spøk til alvor, det fine med SLR-systemer som Nikon og Canon er den modulbaserte oppbygningen. Du kan starte i det små (iallefall inntil alle bare måtte ha et DSLR til +10000,-) og kjøpe utstyr ettersom hobbyen utvikler seg. Selvfølgelig kan man dunke inn det grommeste med en gang, men det er fint at man slipper hvis man er på et tight budsjett.

 

Det vil alltid være forskjell på folk, noen har stor glede av byggekvalitet og presisjonsintrumenter, andre bryr seg midt på ryggen med hvordan dingsen deres virker, bare den funker.

 

Akkurat som musikk er det viktigste for musikelskeren, er bildet det viktigste for fotografen. Noen musikkelskere har dyre anlegg for å få musikken fram, andre hører gjerne på en bærbar cd-spiller. Noen fotografer setter pris på kvalitetsutstyr, andre bryr seg katten. Det finnes haugevis av eksempler på gode fotografer som ikke har peiling på utstyr, som sogar mener at det fort kommer i veien for de riktig gode bildene. CF-Wesenberg i Foto.no hadde nylig en artikkel der han langt på vei er enig. Midt oppi alt dette her har vi de teknofrelste, utstyrsfrikene, de som liker dippeduttene i seg selv bedre enn hva kan brukes til. Disse lager mye støy, og det kan være vanskelig å skille mellom deres evige misjonering for de aller beste dingsene og velmenende råd fra folk som faktisk tar bilder.

 

Selv har jeg dessverre et bein i begge leire. Jeg trekkes lett mot nye små svarte bokser, tenker at denne gjør meg sikkert lykkeligere/ til en bedre fotograf. Men det er bare en ting som gir bedre bilder, og det er å ta bilder.

 

Ps: Dette begynte som et innlegg til Teleskopos, men dro rett ut til høyre et sted oppiher. Jeg er trøtt. Jeg mener ikke å insinuere at Teleskopos er en utstyrsfrik som ikke har peiling på foto. Jeg aner ingenting om hans bilder. Jeg er faktisk enig i mye av det han sier, men jeg mener bestemt at man kan bli et lykkelig menneske uten å ha superutstyr.

[GeirG]

Det er vel med kameraer som med alt annet, dyrest=best....uten at mange kjenner sine egne behov.

 

Jeg vil for all del ikke påstå at et 300D er likeverdig sine dyrere søsken i alt, men for en middels amatør vil jeg påstå det holder i massevis.

 

Det er vel som med bil. Noen kjører BMW fordi det gir dem en luksusfølelse, mens en Hyundai gjør akkurat den samme oppgaven....som i prinsippet er å føre deg fra A til B.

Endret 13. oktober 2004 av GeirG

[Shimano]

Ikke glem at det er bildene som teller; hvis det fantes en kåring av 'årets 250 beste bilder' i f.eks. 1984 så ville 999 av 1000 fotografer idag - med utstyr som er ekstremt hi-tech i forhold til det som var tilgjengelig da - ikke engang vært i nærheten av å havne på den 20 år gamle listen med sine beste bilder.

 

Noe av 'ulempen' sånn rent kunstnerisk ved digitalt er jo at det ikke koster noe; altså med tradisjonell film så koster det deg fort noen kroner pr. knips, noe som til en viss grad virker oppdragende i og med at du faktisk må lære deg hvordan ting fungerer for å få mest ut av det uten å pøse penger ut av vinduet.

 

I tillegg bruker man nok også mye mer tid på komposisjon når resultatet ikke kan beskues umiddelbart. Jeg mistenker at en del digitale fotografer idag fyrer løs, kikker i displayet og fyrer løs en gang til med litt andre innstillinger hvis de ikke er fornøyd - uten at de har noen klar formening om hva de gjør.

Endret 14. oktober 2004 av Shimano

[SW-547]

Kjøpte et brukt (som nytt) 10D nå for 8000kr.

Jeg vurdere det som et bedre kjøp enn et nytt 300D, men det er meg da

 

Det kryr av gode tilbud på 10D om dagen.

[HrSteen]

Den som har god tålmodighet kan nok komme over ett kupp på bruktmarkedet. Personlig så synes jeg dette er litt risky, men vet aldri hva man får, såfremt man ikke har muligheten å oppsøke selger personlig.

 

Ellers så er det nok lurt å tenke grundig igjennom om man virkelig trenger ett kamera til 8000kr++. Det er mye penger og det er kjipt hvis man plutselig angrer seg ett ett par mnd.

 

Jeg lå faktisk på stranden på Mallorca når jeg bestemte meg for å kjøpe min 300D, og med ferske skattepenger på konto så var det bare å gå på en nettkafe og bestille. Når jeg kom hjem så lå kamera på posthuset klar til avhenting.

[GeirG]

 

 

Jeg lå faktisk på stranden på Mallorca når jeg bestemte meg for å kjøpe min 300D, og med ferske skattepenger på konto så var det bare å gå på en nettkafe og bestille. Når jeg kom hjem så lå kamera på posthuset klar til avhenting. 

Den som har god tålmodighet kan nok komme over ett kupp på bruktmarkedet. Personlig så synes jeg dette er litt risky, men vet aldri hva man får, såfremt man ikke har muligheten å oppsøke selger personlig.

 

Sant! Men man kan også se an selger mye bare ved å se hvordan annonsen hans er skrevet. Selv kjøpte jeg et filmbasert speilrefleks på QXL i fjor.

Annonsen var skikkelig laget med god beskrivelse av kameraet. Ved å sende selger spørsmål, fikk jeg et godt og raskt svar. Det ga et godt inntrykk.

Jeg valgte å kjøpe, og fikk en meget godt behandlet vare i posten (Minolta Dynax 600si classic).

 

 

Ellers så er det nok lurt å tenke grundig igjennom om man virkelig trenger ett kamera til 8000kr++. Det er mye penger og det er kjipt hvis man plutselig angrer seg ett ett par mnd.

 

Ønsker man seg et kamera med utskiftbar optikk, er det vel ingen vei utenom et SLR kamera. Da er prisen som den er.

Optikken er grunnen til at jeg selv valgte 300D.

Som jeg har sagt tidligere, så tror jeg 300D tilfredsstiller de fleste middels amatørfotografer fullt ut....altså de aller fleste av oss som tar en del bilder.

Men folk må for all del få bruke pengene sine på det de vil.

 

 

Jeg lå faktisk på stranden på Mallorca når jeg bestemte meg for å kjøpe min 300D, og med ferske skattepenger på konto så var det bare å gå på en nettkafe og bestille. Når jeg kom hjem så lå kamera på posthuset klar til avhenting.

 

Selv har jeg ønsket meg et digitalt SLR siden 10D kom på markedet.

Da 300D kom, var jeg fast bestemt på å kjøpe det. Desverre gikk det nærmere et år før jeg endelig tok meg råd....men det er kanskje bare greit siden Canon da muligens har utelukket en del barnesykdommer på det?

 

Jeg vil imidlertid aldri gjemme bort mine analoge SLR. Utelukkende digitale bilder er ikke bra for fremtiden. Digitale lagringsmedia er ikke evigvarende (CD-R/RW, DVD-R/RW etc.).

[Teleskopos]

Ps: Dette begynte som et innlegg til Teleskopos, men dro rett ut til høyre et sted oppiher. Jeg er trøtt. Jeg mener ikke å insinuere at Teleskopos er en utstyrsfrik som ikke har peiling på foto. Jeg aner ingenting om hans bilder. Jeg er faktisk enig i mye av det han sier, men jeg mener bestemt at man kan bli et lykkelig menneske uten å ha superutstyr.

Hva jeg gjør, er å påpeke at innen all industriproduksjon opereres det med ulike kvalitetsgraderinger, og at ting som er produsert med mekanisk stabilitet og lang levetid for øye byr på fortrinn som det kan være verd å spare litt lenger for å anskaffe. Bruksegenskapene er typisk også bedre i mer påkostede modeller.

 

At det sikkert er noen som av statusmessige årsaker kjøper kostbare produkter, endrer ikke på at høyere kvalitet har utvilsomme fordeler. Så er det opp til hver enkelt hvorvidt disse fordelene er så viktige at han eller hun vil betale merprisen. Poenget er at man skal være klar over hva de ulike valgene innebærer.

[Teleskopos]

Jeg vil imidlertid aldri gjemme bort mine analoge SLR. Utelukkende digitale bilder er ikke bra for fremtiden. Digitale lagringsmedia er ikke evigvarende (CD-R/RW, DVD-R/RW etc.).

Film er enda mindre permanent. Om 20-100 år vil film være bleket og informasjonen vil være borte. (Holdbarheten kan gå opp i tusenvis av år ved dypfrysing, men dette er neppe realistisk for den vanlige forbruker)

 

Skal bilder tatt med film gjøres varige, er det nødvendig å digitalisere dem med en filmscanner.

 

Den eneste sikre metoden for å bevare digitale bilder (eller annet digitalt materiale) er å hele tiden migrere den digitale informasjonen til nye lagringsmedier før de gamle foreldes eller destrueres. Muligheten til å kopiere informasjon på denne måten er den digitale teknikkens største fortrinn, men bevaring forutsetter at man følger denne regelen: Digitalt innhold som ikke kan kopieres, eller som ikke blir kopiert, må regnes som tapt i utgangspunktet.

 

Skjer kopiering, kan derimot digitalt materiale i prinsippet bevares i ubegrenset tid. Dette gjelder dessverre ikke film.

[Åkken Bom]

Kjøpte et brukt (som nytt) 10D nå for 8000kr.

Jeg vurdere det som et bedre kjøp enn et nytt 300D, men det er meg da

 

Det kryr av gode tilbud på 10D om dagen.

Når man nå får et splitter nytt 10D for 10.995,- på komplett.no er det faktisk overpris å gi noe mer enn 6-7 lapper for et pent brukt 10D

 

Mye rare priser folk mener de kan få for sitt brukte utstyr. Det siste jeg så nå på foto.no er et EF 50mm f1.4 som selger vil ha 3500,- for. På både xd.no og itech.no koster objektivet 3200,- nytt!!!

Eksempler alá dette fins det massevis av, så alle som skal kjøpe brukt utstyr MÅ sjekke hva dette koster nytt pr. i dag!

At noe kanskje kostet mere da folk kjøpte det enn hva det koster i dag gjør jo ikke det gamle utstyret bedre en det nye

 

Men for all del: Sjekker man priser kan man gjøre mange gode kjøp brukt. Selv handler jeg brukt både titt og ofte, men jeg sjekker alltid hva dagens nypris er på ting før jeg byr

[isen]

10D til 10 lapper, ikke dårlig.

ddmr.no

 

edit:skrivefeil

Endret 15. oktober 2004 av isen