300D billigere enn noensinne. For deg som vil inn!

[sindreh]

har hatt 300D i 1mnd nå og er kjempefornøyd med kameraet.

 

vil ikke akkurat si at det føles som et "nille" kamera.

 

tar utmerkede bilder.

 

 

(bestillte mitt fra canada til kr 6240,- NOK)

 

 

 

sH

 

*25 grader + sol uttaførr og snart sommer ferie*

 

[eirikn]

Ser at Japanphoto har EOS300D for 8499 kroner. Litt dyrere men ...

 

1) Kameraet er ikke en såkalt EU-versjon.

 

2) Du har en butikk å forholde deg til ved f.eks. reklamasjoner.

 

Jeg synes ihvertfall dette er verdt ca 500 kroner. Noen enige med meg?

[HrSteen]

Jeg ville nok ha betalt 500kr ekstra for å ha handlet kamera lokalt, man sparer jo litt bare på portoen når kamera sendes.

 

Og som du sier, man kan faktisk prate ansikt til ansikt med noen hvis det skulle bli noe feil.

[Arve28]

Hatt 300D i 10 mnd. Er kjempefornøyd. Har fortsatt mitt Eos 100 fra 1992 og det er også i bra stand.

Plast er bra nok når man er Amatør og har kanskje en fotobag å ha det i. Skal man løpe rundt med flere kameraer over skulderen i alt slags vær må man ha et proffkamera.

 

Liker at 300D er lettere og mindre enn 10D og alikevel stort og tungt nokk til å holde stødig. 18-55mm linsa i plast kan jeg være enig i at virker litt billig. Og den koster jo ikke mer en ca 1000kr.

Så jeg bruker andre objektiver. Men kamerahuset er knall bra. Savner bare rattet på baksiden som 10D har.

Mener du får mye penger ved å kjøpe 300D til 8000kr.

 

Så løp og kjøp.

[Teleskopos]

Dessverre bærer dette kameraet preg av å være et Nille-produkt. Det tar sikkert glimrende bilder, men plastikkfølelsen er overhengende. Dersom Canon lanserer nesten samme produkt i en bedre innpakning vil jeg nok oppgradere fra min gamle EOS600.

Nille-produkt?

 

Jeg har testet og omtalt dette kameraet grundig i en test publisert her på akamera.no, og har følgende å si:

 

EOS 300D er hverken dårligere eller bedre enn vanlige digitale kompaktkameraer for forbrukermarkedet hva byggekvalitet og holdbarhet angår. At et kamerahus er i plast har ingen betydning, og naturligvis er heller ikke fargen av betydning for hverken fotografisk kvalitet eller holdbarhet. Det filmbaserte EOS 3 er bygget i plast, men dette er høykvalitetsplast, det er vanntett, og innmaten er konstruert på en helt annen og mer solid måte.

 

Realistisk sett er 300D et kamerahus tilpasset de som ikke stiller veldig høye krav til mekanisk utførelse. Det er slik med alle industriprodukter at de gjerne lages i ulike kvalitetsklasser hvor det er en sammenheng mellom estimert driftstid/livslengde på de enkelte komponentene og pris. Den som vil ha et kamera som både varer lenge og tåler mer bør nok se på andre alternativer enn 300D, og 20D er nærliggende hvis man vil ha Canon innen tilsvarende prisklasse, eventuelt et brukt 10D. Ellers har jo Canon dyrere modeller hvis man vil spare lenge nok og ønsker å kjøpe det beste, men det finnes alltid en mellomting mellom det rimeligste konsumentnivået og det aller dyreste. Bruktkjøp er alltid et alternativ, og kan være klokt spesielt når det gjelder optikk.

 

Det er bare den enkelte som kan avgjøre hvorvidt typiske konsumentprodukter for "gjennomsnittsbrukeren" er gode nok, og her er det individuelle behov som avgjør. Det er neppe tvil om at både lukker og andre mekaniske og elektroniske komponenter i et 300D er produsert med tanke på en kortere driftstid enn for eksempel 20D, som igjen er produsert for kortere levetid og mindre krevende forhold enn 1D II og 1Ds II. Et sted på denne skalaen må så hver og en finne seg et kamera som passer for ham eller henne.

 

De samme resonnementene gjelder også optikken. Det er klar forskjell mellom konsument-zoomobjektiver på den ene siden og fastoptikk/høykvalitetszoomer på den andre, og du ser forskjell. Hvis man legger vekt på muligheten til teknisk sett gode bilder bør man sørge for at optikken i alle fall ikke setter begrensningene.

 

Hva det kommer an på, er hvilke krav og forventninger du har til fotoverktøy og hvor lenge du er beredt til å spare penger.

 

Alt kan brukes både profesjonelt og på amatørbasis, og det finnes egentlig ingen utstyrsgrupper som bare passer for den ene eller andre kategorien. En profesjonell som tar bilder under fine forhold og mest innendørs, kan ha mindre vektlegging av høy mekanisk kvalitet enn en naturfotointeressert amatør som vil ha ting som varer i mange år og drar med kamera og objektiver til skogs og til fjells til alle årets tider under de forskjelligste værforhold.

[fishlake]

Bare synd, det koster 4500 i USA og 8k her hjemme..

K

Hvor har du det fra? Hos en seriøs butikk som B&H koster kitet $880. Det blir fort 7500-8000 med frakt og mva.

[skarsk]

I flg Produktguiden her, ligger 300D på kr 7497,-.

[thunstad]

Bare synd, det koster 4500 i USA og 8k her hjemme..

K

Hvor har du det fra? Hos en seriøs butikk som B&H koster kitet $880. Det blir fort 7500-8000 med frakt og mva.

Jeg har selv handlet fra en seriøs forhandler i USA som nå selger kittet til 649$ som blir ca 4500NOK.

I tilegg kommer selvfølgelig mva+tollavgifter+frakt.

[Jørgen Sørheim]

Du har ikke lyst til å dele denne seriøse forhandleren med oss, da?

 

Hvor mye kom frakten på, og er dette den Digital Rebel-utgaven som folk snakker om?

[2roll]

Offtopic: Siden denne diskusjonen allerede har tatt av i alle retninger, så lager jeg min egen vei:-)

 

Selv har jeg akkurat kjøpt 20D, etter å ha kikket på denne og 300D. (en del EOS-optikk gjør at D70 ikke var aktuell). Jeg må virkelig si at jeg ikke synes "kvalitetsinntrykket" kameraene gir er så sinnsykt forskjellige. Ok, det er litt kjipt at 300D er sølvfarget og det er ikke sikkert at de tøffe gutta vil leke med deg når du kommer med noe som ikke er svart. (Kan være viktig for amatører som tar et og annet oppdrag.) Men plasten i kameraet duger fint det. For meg var det noen av funksjonene som trakk meg mot 20D. Viktigst var at jeg syntes 20D virket noe bedre når det gjaldt blitsstyring (spesielt med tanke på fill-in) og følgefokus/serieopptak. I tillegg er det fint å ikke måtte vente på oppstart og at CF-interfacet virker noe kjappere. Det er så fint å ikke måtte vente på kameraet. Men dette betyr ikke at 300D er et dårlig kamera. Hvis man skal kjøpe sin første SLR, eller vet at man ikke trenger 20D sine ekstrafunksjoner så er det helt bortinatta å kjøpe 20D . Nå er den jo nesten dobbelt så dyr som 300D!! Hva med å legge de penga i en blitz og noe optikk istedet? SÅ når man ser at behovet kommer, så kan man kjøpe et bedre hus. Rent historisk så blir jo bare husene billigere og bedre. Det er vel ikke noen bombe om dette fortsetter noen sesonger til? Jeg tør påstå at å "investere" i digitalkamera ikke akkurat er noe sjakktrekk. Kjøper man det minimum man trenger, så kan man heller oppgradere når/om behovet melder seg. Det er garantert billigere i lengden.

 

Ontopic: Akira, kult at du sa ifra om ukens tilbud på Komplett.

[Glen_]

hm... til dere som sier at 300D er jalla kamera... På skolen min (vgs, medier og kommunikasjon) har vi hatt fire sånne kameraer i snart ett år nå, og det har blitt tatt noe sånt som 4-6000 bilder med hver (ca tall) uten at jeg har hørt om et eneste problem med noen av dem. De tar utmerkede bilder, er enkle og gode å bruke, for eksempel ved at du veldig enkelt kan justere ISO hastigheten. At kameraet bruker to sekunder på å starte opp er heller ikke noe problem for oss...

 

Jeg vil egentlig tro at kameraet er et veldig bra alternativ i den målgruppen det er beregnet for - altså noe mellom amatør og semipro. Det er kompakt til digital slr å være, og jeg for min del synes nå det ligger godt i hendene.

Endret 11. oktober 2004 av Glen_

[Teleskopos]

Offtopic: Siden denne diskusjonen allerede har tatt av i alle retninger, så lager jeg min egen vei:-)

 

Selv har jeg akkurat kjøpt 20D, etter å ha kikket på denne og 300D. (en del EOS-optikk gjør at D70 ikke var aktuell). Jeg må virkelig si at jeg ikke synes "kvalitetsinntrykket" kameraene gir er så sinnsykt forskjellige. Ok, det er litt kjipt at 300D er sølvfarget og det er ikke sikkert at de tøffe gutta vil leke med deg når du kommer med noe som ikke er svart. (Kan være viktig for amatører som tar et og annet oppdrag.) Men plasten i kameraet duger fint det. For meg var det noen av funksjonene som trakk meg mot 20D. Viktigst var at jeg syntes 20D virket noe bedre når det gjaldt blitsstyring (spesielt med tanke på fill-in) og følgefokus/serieopptak. I tillegg er det fint å ikke måtte vente på oppstart og at CF-interfacet virker noe kjappere. Det er så fint å ikke måtte vente på kameraet. Men dette betyr ikke at 300D er et dårlig kamera. Hvis man skal kjøpe sin første SLR, eller vet at man ikke trenger 20D sine ekstrafunksjoner så er det helt bortinatta å kjøpe 20D . Nå er den jo nesten dobbelt så dyr som 300D!! Hva med å legge de penga i en blitz og noe optikk istedet? SÅ når man ser at behovet kommer, så kan man kjøpe et bedre hus. Rent historisk så blir jo bare husene billigere og bedre. Det er vel ikke noen bombe om dette fortsetter noen sesonger til? Jeg tør påstå at å "investere" i digitalkamera ikke akkurat er noe sjakktrekk. Kjøper man det minimum man trenger, så kan man heller oppgradere når/om behovet melder seg. Det er garantert billigere i lengden.

 

Det er vel en smule upresist å si at husene blir bedre /og/ billigere. Mer dekkende er å si at som for andre høyteknologiske produkter vil de ulike produktene innenfor hver produktkategori stort sett koste det samme til enhver tid, mens ytelsen på de forskjellige nivåer vil øke slik at ytelsen pr. krone også øker.

 

Men dette er det altfor lett å se seg blind på. Når man har nådd et visst ytelsesnivå, vil videre "oppgraderinger" hovedsakelig være til fordel for produsenter og markedsførere, og gi forholdsvis mindre nytteverdi for kjøperen. I forbindelse med digitalkameraer kan vi tenke oss et nivå hvor ytelsen er tilstrekkelig til å konkurrere med 35mm film i alle de realistiske fotograferingssituasjoner en bruker kommer i. Når dette nivået er nådd, er det et spørsmål i hvor stor grad man skal eller bør være med på karusellen og "oppgradere" til stadig nye versjoner.

 

Det er liten tvil om at for fabrikanter og markedsfolk er det langt mer profitabelt å produsere og selge et stort antall "konsumentprodukter" med relativt kort levetid og tilsvarende høy utskiftningsfrekvens, enn et mindre antall høykvalitetsprodukter med høyere inngangspris, men mye lengre estimert driftstid og tilsvarende lavere utskiftningstakt. Dette er selvfølgelig årsaken til at et kamera som 300D blir markedsført mye mer intenst enn 20D og 1D II. Når det gjelder prisspørsmålet er det for eksempel ikke så rent få unge menn/gutter mellom 20 og 25 med helt normale inntekter som bruker drøssevis av penger hvert år på bil og/eller motorsykler. Tenk bare på hva en motorsykkelforsikring koster for en under 25, hvis man kjører en tung sykkel.

 

Man skal selvsagt også ha all mulig respekt for at mange har en økonomi som tilsier at innkjøp av fotoutstyr representerer en følbar utgift, men det er på sin plass å bringe inn litt motforestillinger til oppfatningen om at det lureste alltid og til alle tider er å kjøpe det som sies å gi "most bang for the buck," dvs. legge seg på minste felles multiplum når det gjelder fotografiske verktøy.

 

Dette er åpenbart når det gjelder kameraobjektiver, fordi kvalitetsforskjellene her er til dels meget store og synbare. Å kjøpe mindre god optikk fører til at bildene aldri blir så bra som de kunne ha blitt, selv om den som ikke ser etter forskjellene generelt heller ikke oppdager dem, som rimelig er. Spranget i kvalitet mellom det "gode" og det glimrende er like fullt større enn mange umiddelbart regner med. Heldigvis er det ikke slik at det dyreste bestandig er best. Rimelige objektiver med fast brennvidde er gjerne synbart overlegne optisk i forhold til "konsument-zoomobjektiver," og det finnes eksempler på meget kostbare L-zoomer hvor man i for stor grad har gått på akkord med kvalitetskravene for å oppnå kompakt konstruksjon eller stort zoomområde.

 

Når det gjelder kamerahus, er det med digitale fotoapparater ikke lenger slik at alle husene gir de samme resultatene. Riktignok gir de digitale speilreflekser som i skrivende stund selges på det norske markedet fine resultater når bare etterbehandlingen av bildefilene skjer med kyndig hånd, men også for kamerahusene gjelder at det er forskjeller som er verd å ta hensyn til.

 

Det er absolutt ikke gitt at det er klokest å satse på det mest prisgunstige som fyller visse minimumskrav. Innen all industriproduksjon graderes komponenter og hele produkter etter ulike parametre, og både målt ytelse og ikke minst estimert leve/driftstid er egenskaper som utgjør et klassifikasjonsgrunnlag. Dette reflekteres gjerne i prisen, og regelen (som på ingen måte er absolutt) er at man får mer jo mer man betaler. Her vil jeg si at man får ikke nødvendigvis hva man betaler for, men ved å betale litt mer får en også mer kvalitet.

 

Hvorvidt denne ekstra kvaliteten faktisk er verd å betale for, er det og må være opp til den enkelte å avgjøre. Imidlertid må da en slik avgjørelse tas på grunnlag av nøkterne og realistiske bedømmelser av hva en er best tjent med, og ikke på grunnlag av markedssignaler og til dels dogmatiske utbredte oppfatninger om at det gjelder å satse på det billigste som fyller funksjonen.

 

Selv om det kan lyde besnærende enkelt at "det er bortkastede penger å kjøpe mer kvalitet enn man trenger," er det som ofte ellers slik at hva som tilsynelatende er en enkel sak, blir /for/ enkelt når det gås nærmere etter i sømmene. Hva er "mer kvalitet enn man trenger"? Hvordan kan noen si at man ikke "trenger" litt ekstra levetid, litt ekstra pålitelighet, eller de bedre bruksegenskapene som følger med verktøy av litt høyere klasse enn man kanskje tror man trenger der og da?

 

De fleste kan trekke frem eksempler på folk som har hatt de aller rimeligste kamerahus, eller objektiver med bajonettfatning i plast, og at de har klart seg bra. Men er det så sikkert at det er lurt for /deg/ å satse på dette? Kan det tenkes at den bedre holdbarheten over tid, den ekstra slitestyrken i lukker- og speilmekanisme betyr noe? Hva dersom du har lyst til å beholde kameraet/objektivet i mange år? Hva om du ønsker å ha et investeringsobjekt som du kan gi videre, og som gir bruksglede også til avtageren? Her kan nevnes at dyre digitalhus i toppklassen holder seg dyre på bruktmarkedet selv om de relativt sett synker i pris i forhold til nye modeller. Slike modeller har en meget høy slitestyrke og lang levetid slik at bruksverdien holder seg i meget lang tid. Det er heller ikke slik at nye modeller gjør tidligere avlegse eller ubrukelige. Et viktig moment her er at selv et 4-megapiksels kamera som det "gamle" 1D er meget kapabelt fordi det har en stor bildebrikke som gir et gunstig signal/støyforhold, stor dynamikk og klare, skarpe bilder som etter manges mening er klart overlegne til svært mange fotografiske oppgaver sett i forhold til nye kompaktkameraer med den dobbelte pikseloppløsningen.

 

Er det uklokt å satse på holdbare verktøy? Min mening er: Nei. Kvalitetsutstyr gir større tilfredsstillelse og mer pålitelighet under de fleste forhold, og det er heller ingen tvil om at funksjonaliteten er bedre på dyrere kameraer.

 

Jeg ser at noen diskuterer plastmaterialer i kamerahus, og endatil hvilken farge et kamera her. Det burde være fullstendig trivielt å påpeke at ingen farge har noen som effekt på et kameras fotografiske egenskaper, og det er neppe veldig mange som ikke forstår dette. Årsaken til at man eventuelt ikke skulle velge et 300D kan ikke være hverken farge eller at kameraet er bygget i plast. Grunnen til å eventuelt velge et mer påkostet hus kan bare være det faktum at 300D er et typisk "konsumentprodukt" hvor hver enkelt komponent er produsert for et massemarked og ikke for krevende brukere som forlanger mye i ytelse og holdbarhet. Du kan helt sikkert ha et 300D en god stund hvis du behandler det pent, men et 20D varer lenger og har en rekke bedre egenskaper som det objektivt sett /kan/ være verd å betale for. Hver enkelt del er laget for hardere bruk og/eller lenger levetid, og verktøy over konsumentklassen har så godt som alltid øket funksjonalitet. Dette er vesentlige momenter, derimot er spørsmålet om hvilken /farge/ det er på kamerahuset fullstendig uten relevans for det være seg ytelse, holdbarhet eller bruksegenskaper.

 

De samme resonnementene gjelder forøvrig neste trinn, 1D II. Det finnes en del amatører med normal inntekt som har spart flittig over lengre tid, og jeg kjenner personlig tre stykker som har et slikt kamera. Ingen av dem er profesjonelle, to av dem har en helt gjennomsnittlig inntekt og har måttet spare lenge. Hva de har felles, er at de har store kunnskaper om foto og optikk, og at de ønsker og bevisst prioriterer både høy kvalitet og stor mekanisk soliditet. Alle tre har vurdert nøye og konkludert med at investeringen svarte seg. Jeg kan overhodet ikke si at den soliditeten og de mulighetene man får med et så kapabelt verktøy ikke er verd å betale litt ekstra for.

 

Selvfølgelig råder jeg ikke folk generelt til å gå for et 1D II, selv om en god del kan klare det hvis de bare sparer lenge og iherdig nok. Poenget er bare å sette tingene litt i perspektiv, og få frem at vi har alle forskjellige behov og prioriteringer.

 

Hvis vi fortsatt snakker Canon er et 20D ekstremt mye kamera for pengene, og selv om det ikke har "tank"-soliditeten og vanntettheten hos toppmodellene er det meget godt konstruert og vil fylle behovene for svært mange, og gjøre det i lang tid fremover. Det kan ikke herske tvil om at et 20D både hva holdbarhet angår og funksjonalitetsmessig er overlegent i forhold til et 300D, og dette har absolutt ingenting med farge på kamerahuset å gjøre. Du betaler for mer kvalitet, større holdbarhet og - antakelig - øket bruksglede.

 

Uansett er det fotografen og dennes dyktighet som er avgjørende, og det er de fotografiske ferdighetene som alltid og til alle tider vil være det vesentligste og mest krevende leddet i kvalitetskjeden. Dette er ikke til hinder for at kvalitetsverktøy byr på en rekke fordeler det kan være grunn til å ta med seg.

[HrSteen]

litt off topic men jeg tar sjansen.. stilskriving var/er kanskje drømmeoppgaven din på skolen?

[Glen_]

....og det var slutten på den tråden. Noen som har noe mer de skulle sagt?

[Tdale]

Det er vel en smule upresist å si at husene blir bedre /og/ billigere. Mer dekkende er å si at som for andre høyteknologiske produkter vil de ulike produktene innenfor hver produktkategori stort sett koste det samme til enhver tid, mens ytelsen på de forskjellige nivåer vil øke slik at ytelsen pr. krone også øker.

Tja. I 1995 kostet Sony sitt VX1000 kamera ca 40.000 kroner. I dag får du kameraer som er både bedre og vesentlig billigere, i den klassen.

 

Tommy

[AKIRAx77]

Holy crap Batman! Its the typist!!

 

AKIRA

[Dykkern]

Holy crap Batman! Its the typist!!

???????????

[Jørgen Sørheim]

Hold dere til emnet. Off-topic-pjatt belønnes med en smekk på pungen i form av advarselsøkning.

[fishlake]

Det er absolutt ikke gitt at det er klokest å satse på det mest prisgunstige som fyller visse minimumskrav.

Noen av oss ser på digitalkameraer på samme måte som vi ser på PC-er; som noe som må oppgraderes (les byttes ut) med ujevne mellomrom pga. en rivende utvikling. Det er ingen gitt å spå om framtiden, men det ikke utenkelig at det vil skje en utvikling som gjør at dagens DSLR vil virke håpløst gammeldagse.

Dersom man ser på kamerahuset (NB! ikke optikken) som noe man bytter ut "dann og vann" er det svært fornuftig å kjøpe det som dekker dagens behov. Når/Hvis man selv har utviklet seg og stiller større krav, har det i mellomtiden skjedd et par "generasjonsskifter" i DSLR-verdenen og man kan kjøpe seg det man da trenger til en langt rimeligere penge. Raskere, mindre og lettere har det kanskje også blitt i mellomtiden.

 

Mitt største ankepunkt mot "billig"-DSLR er brikkestørrelsen, ikke pga. mistro til bildekvaliteten kontra større brikker, ei heller byggekvalitet, men rett og slett at man fratas muligheten til å kjøpe og utnytte en mengde gode vidvinkelobjektiver pga "crop factor".

[Glen_]

hvor mye begrenses dette? har ikke brukt fisheye noe særlig... men skal størrelsen på bildebrikka ha noe å si? poenget med vidvinkel er vel å trøkke mer synsvinkel inn på et gitt område på brikka/filmen... blir ikke dette kompensert på en eller annen måte?