Kerry vs. Bush i saker som betyr noe

[Luftbor]

Desverre kommer ikke dette fra en noytral kilde, siden denne siden vil prove a oke stotten til romforskning. Dermed hevder de at en rekke ting kom fra romforskning, uten at man kan direkte vite om det er sant eller ikke. Mest sannsynlig var de fleste tingene pa denne listen utviklet andre steder, som ogsa fikk bruk i romforskning, eller sa ble de utviklet samtidig under romforskning og andre steder.

Du er en smule arrogant her må jeg si. Men bare fint det. Du beviser din totale mangel på innsikt innen forskningens historie de siste 50 år.

[Gjest medlem-23990]

Du er en smule arrogant her må jeg si. Men bare fint det. Du beviser din totale mangel på innsikt innen forskningens historie de siste 50 år.

 

Greit. Da skal jeg komme med et eksempel pa akkurat det jeg sa.

 

Den kalkulator du har/bruker ville ikke vært mulig uten den innsats NASA gjorde på sent 50 tall og tidlig 60 tall. Som et eksempel.

A nei? Jeg har sjekket om kalkulatoren sin historie, og det ser ut som IBM var den som har statt bak det meste innen utviklingen av kalkulatoren, i samarbeid med blant annet Harvard University.

 

The Harvard Mark I (officially, the Automatic Sequence Controlled Calculator) was a general purpose electro-mechanical computer built with IBM financing and with assistance from some IBM personnel under the direction of Harvard mathematician Howard Aiken. Its design was influenced by the Analytical Engine. It was a decimal machine which used storage wheels and rotary switches in addition to electromagnetic relays. It was programmable by punched paper tape, and contained several calculators working in parallel. Later models contained several paper tape readers and the machine could switch between readers based on a condition. Nevertheless, this does not quite make the machine Turing-complete. Development began in 1939 at IBM's Endicott laboratories; the Mark I was moved to Harvard University to begin operation in May 1944.

 

In 1890 the United States Census Bureau used punch cards and sorting machines designed by Herman Hollerith to handle the flood of data from the decennial census mandated by the Constitution. Hollerith's company eventually became the core of IBM. IBM developed punch card technology into a powerful tool for business data processing and produced an extensive line of specialized unit record equipment. By 1950 the IBM card had become ubiquitous in industry and government.

 

Og her er kanskje ogsa et fakta som du kanskje burde gjort deg kjent med for du begynte a kalle meg arrogant og sier jeg har mangel pa innsikt innen forsknings historie.

 

Du sa:

Den kalkulator du har/bruker ville ikke vært mulig uten den innsats NASA gjorde på sent 50 tall og tidlig 60 tall. Som et eksempel.

 

Et problem: NASA var etablert i 1958.

 

Med andre ord, NASA hadde ingenting a gjore med utviklingen av kalkulatoren.

 

Oops. Kan det hende at private selskap, som IBM, sto bak utviklingen av noe? Wow, tenk det.

[Gjest medlem-23990]

Bare et eksempel til som jeg fant i forbifarten:

 

SEMICONDUCTOR CUBING - NASA initiative led to the Memory Short Stack

 

Jada:

 

Known as "chip-stacking" or "cubing," the innovative process was invented by Irvine Sensors Corporation (ISC), Costa Mesa, California from technology developed under NASA and Department of Defense contracts.

 

Utviklet for NASA, ikke av NASA.

 

Mer:

 

Although ISC originally focused on military and space applications of 3D chip-stacking, it is now introducing the technology to a broadening range of commercial market applications, including computers and telecommunications. The company has established a joint development program with IBM Corporation, Burlington, Vermont and is exploring other alliances with major computer manufacturers.

 

Sa mye som IBM var borti da...

[darkfish]

Seixon: om det ble utviklet FOR eller AV NASA har da ingenting med saken å gjøre?

Endret 3. oktober 2004 av darkfish

[Feynman]

For de som ikke vet det allerede, så er det regnemaskinene Seixon snakker om maskiner som fyller hele rom, krevde et lite kraftverk for å fungere, og kunne bare utføre relativt små regneoperasjoner. De er heller ikke vesentlig forskjellig i arkitektur fra den maskinen Charles Babbage desigenet på 1800-tallet. NASA hadde helt andre krav til regnekapasitet og bidro til utviklingen av moderne regnemaskiner. Om det var NASA som gjorde det selv eller i samarbeid med andre blir engentlig uvesentlig. De fleste større prosjekter kan involvere et utall småbedrifter som hver har spisskompentanse innen en spesiell teknologi. I tillegg til dette kan en nevne er samarbeid mellom industri og universiter

[Luftbor]

Et problem: NASA var etablert i 1958.

 

Med andre ord, NASA hadde ingenting a gjore med utviklingen av kalkulatoren.

 

Oops. Kan det hende at private selskap, som IBM, sto bak utviklingen av noe? Wow, tenk det.

HAHAHAHAHAHAHAHA

 

Du er helt utrolig. Du har ikke noe som helst kunnskap på dette området. Trekk deg ut før du oppfatter at du tar totalt feil.

 

Maskinell regning går langt tilbake i historien. Ingen som har nektet på det. Men at NASA har hatt en viktig finger med i utviklingen av kalkulator (som et eksempel) er hevet over enhver tvil for alle som har interesse av forskning og jobber innen forskning.

 

Btw, jeg skrev sent 50 tall. 1958 ligger innenfor dette skulle jeg tro. Dessuten hadde NASA sine forløpere. Men akk. Og nei, dette er ingen diskrediteringen til det IBM har gjort innen data.

[Luftbor]

Known as "chip-stacking" or "cubing," the innovative process was invented by Irvine Sensors Corporation (ISC), Costa Mesa, California from technology developed under NASA and Department of Defense contracts.

 

Utviklet for NASA, ikke av NASA.

Som betyr, hvem finansierte denne forskning?

 

aaaaaaaaaaaaaaa....

[Gjest medlem-23990]

For de som ikke vet det allerede, så er det regnemaskinene Seixon snakker om maskiner som fyller hele rom, krevde et lite kraftverk for å fungere, og kunne bare utføre relativt små regneoperasjoner.

Ja. Denne teknologien er jo det som star bak kalkulatoren sin utvikling.

Seixon: om det ble utviklet FOR eller AV NASA har da ingenting med saken å gjøre?

Eh, jo. NASA er et offentlig organ, mens de som utviklet ting for NASA ikke er det, altsa, de var private selskap.

 

NASA hadde helt andre krav til regnekapasitet og bidro til utviklingen av moderne regnemaskiner. Om det var NASA som gjorde det selv eller i samarbeid med andre blir engentlig uvesentlig. De fleste større prosjekter kan involvere et utall småbedrifter som hver har spisskompentanse innen en spesiell teknologi. I tillegg til dette kan en nevne er samarbeid mellom industri og universiter

Jeg har funnet ingen informasjon som tilsier dette.

 

Men at NASA har hatt en viktig finger med i utviklingen av kalkulator (som et eksempel) er hevet over enhver tvil for alle som har interesse av forskning og jobber innen forskning.

Har du lyst a bevise det, eller skal du bare komme med den samme pastanden gang etter gang. Den informasjonen jeg viser til sier nemlig at det var IBM som sto bak dette, om ikke Texas Instruments og andre.

 

Btw, jeg skrev sent 50 tall. 1958 ligger innenfor dette skulle jeg tro. Dessuten hadde NASA sine forløpere. Men akk. Og nei, dette er ingen diskrediteringen til det IBM har gjort innen data.

Ja, du sa den innsatsen NASA gjorde pa sent 50-tallet, som om de hadde eksistert for det... NASA hadde en forloper ja, NACA. Men ingenting tilsier at de heller var med a utvikle regnemaskinene. IBM holdt pa med dette lenge for NACA eller NASA kom pa banen.

 

Som betyr, hvem finansierte denne forskning?

 

aaaaaaaaaaaaaaa....

Sa NASA kjoper noe fra et selskap, regnes dette som a finansiere forskningen? Nei, tror nok ikke det.

 

Jeg venter fremdeles pa at noen som helst skal komme med informasjon som tilsier at NASA hadde noe som helst a gjore med utviklingen av kalkulatoren jeg bruker.

 

For det hadde de nemlig ikke.

[Feynman]

Sa NASA kjoper noe fra et selskap, regnes dette som a finansiere forskningen? Nei, tror nok ikke det.

Jo faktisk. Når NASA kjøper noe fra en annen bedrift er det ikke nødvendigvis et ferdig utviklet produkt de spør etter. De kan f.eks. gi en bedrift med en spesiell kompentanse oppdrag med å lage en maskindel eller maskin som oppfyller visse krav. Design og forskning skjer da etter regelen i samarbeid mellom de to bedriftene.

[Gjest medlem-23990]

Sa NASA kjoper noe fra et selskap, regnes dette som a finansiere forskningen? Nei, tror nok ikke det.

Jo faktisk. Når NASA kjøper noe fra en annen bedrift er det ikke nødvendigvis et ferdig utviklet produkt de spør etter. De kan f.eks. gi en bedrift med en spesiell kompentanse oppdrag med å lage en maskindel eller maskin som oppfyller visse krav. Design og forskning skjer da etter regelen i samarbeid mellom de to bedriftene.

Ja, det kan vaere tilfellet. Men jeg ser ikke hvordan utviklingen av ting som er spesielt egnet til bruk av NASA skal hjelpe i andre omrader, og at produkter som blir utviklet av selskapene etter de har lagd ting til NASA som bygger pa samme teknologi ma ha kommet fra prosjektet de hadde for NASA. Som regel har selskapene allerede forsket pa den teknologien som NASA da vil ta i bruk, og ikke omvendt.

 

Og jeg venter fremdeles pa at forbindelsen mellom min kalkulator og NASA (og ikke IBM) skal vises...

[Feynman]

Men jeg ser ikke hvordan utviklingen av ting som er spesielt egnet til bruk av NASA skal hjelpe i andre omrader, og at produkter som blir utviklet av selskapene etter de har lagd ting til NASA som bygger pa samme teknologi ma ha kommet fra prosjektet de hadde for NASA. Som regel har selskapene allerede forsket pa den teknologien som NASA da vil ta i bruk, og ikke omvendt.

NASA er det organet som har ansvaret for USAs romfartsprogram. Når man f.eks. vil reise til månene, utforske solsystemet eller sette ut satelitter finnes det utfordringer som man ikke har møtt før. Til dette kreves nye vitenskap og teknologi. Det er NASAs oppgave å løse disse problemene, men istedefor å rekruttere ingeniørene til IBM, TI og Lookheed Martin gir de dem kontrakter og inngår samarbeid. Om hvem som oppdaget hva får bli en diskusjon, men det er hevet over tvil hvor behovet kom fra, og dette skapte _helt nye produkter_. Noen av dem hadde kvaliteter som kunne benyttes til andre formål. Spin-off kalles det.

 

Vanskelig. Men som sagt:

Du beviser din totale mangel på innsikt innen forskningens historie de siste 50 år.

[Gjest medlem-23990]

NASA er det organet som har ansvaret for USAs romfartsprogram. Når man f.eks. vil reise til månene, utforske solsystemet eller sette ut satelitter finnes det utfordringer som man ikke har møtt før. Til dette kreves nye vitenskap og teknologi. Det er NASAs oppgave å løse disse problemene, men istedefor å rekruttere ingeniørene til IBM, TI og Lookheed Martin gir de dem kontrakter og inngår samarbeid. Om hvem som oppdaget hva får bli en diskusjon, men det er hevet over tvil hvor behovet kom fra, og dette skapte _helt nye produkter_. Noen av dem hadde kvaliteter som kunne benyttes til andre formål. Spin-off kalles det.

 

Vanskelig. Men som sagt:

Du beviser din totale mangel på innsikt innen forskningens historie de siste 50 år.

Ja, NASA trengte ny teknologi som bare kunne anvendes for romfart, og de fikk brukt banebrytende teknologi som IBM og andre kom opp med, som de allerede var i ferd med a utvikle. Med andre ord, IBM gjorde alt grunnarbeidet, ogsa kjopte NASA inn "proprietary" ting fra de som ikke kunne anvendes til noe annet enn romfart, for det meste. IBM satt jo ikke pa rompen sin imens, de holdt jo pa for seg selv og utviklet ting som kunne selges kommersielt. Dvs. at teknologi som ble brukt i romfart ble utviklet mens og ikke for NASA.

 

Dere vil jo ikke innromme hvor mye private selskaper sto for forskning. IBM finansierte jo at universitet skulle forske pa ting.

 

Dere overdriver romfartsteknologi sin betydning i forskning sammenheng, og undergraver den langt storre betydningen av forskning gjort i regi av private selskaper, som nemlig IBM. Med andre ord, hvis det ikke hadde vaert for IBM, sa hadde NASA ikke kommet til manen, uansett hvor mye penger USA hadde villet pisse inn i det.

 

Med det sagt, sa er medisinsk forskning langt mer anvendelig kommersielt enn romforskning, og dermed har private selskaper enda mer grunn til a kaste penger inn i det enn romfart.

 

Jeg hevder selvfolgelig ikke at det ikke er "spinoff" produkter fra romforskning, men aerlig talt, det er langt mer okonomisk lonnsomt a forske innen medisin enn romfart.

 

Selge medisiner, eller... sende en robot til manen... Hmmm, hvilken kan man tjene mer penger pa.... Medisiner.. selge de... tjene penger... Sende robot til manen... fa... ingenting... enn kanskje noen fine bilder og informasjon om manestov...

[Feynman]

Dere overdriver romfartsteknologi sin betydning i forskning sammenheng, og undergraver den langt storre betydningen av forskning gjort i regi av private selskaper, som nemlig IBM. Med andre ord, hvis det ikke hadde vaert for IBM, sa hadde NASA ikke kommet til manen, uansett hvor mye penger USA hadde villet pisse inn i det.

Feil. Det er bare motargumenter mot din påstand om at romfart ikke lønner seg. Og du har tydligvis problemer med å se hvordan store teknologiprosjekter påvirker samfunnet på andre områder. På samme måte som at NASA ikke hadde kommet til månen uten IBM kan en si at IBM ikke hadde satset på produkter uten at de hadde noen kunder til det.

Selge medisiner, eller... sende en robot til manen... Hmmm, hvilken kan man tjene mer penger pa.... Medisiner.. selge de... tjene penger... Sende robot til manen... fa... ingenting... enn kanskje noen fine bilder og informasjon om manestov...

Eller; bygge ut et enormt komplekst bakkenett for TV-overføring ... eller skyte opp en satelitt? Geografi avgjør hva som er billigst.

 

EDIT: På ISS foregår det forskning på en hel rekke ting som ikke har med romfart å gjøre.

Endret 3. oktober 2004 av Feynman

[darkfish]

Seixon, jeg sitter med en følelese av at du rett og slett ikke skjønner et par av hovedpoengene her. Anbefaler deg å lese postene en gang til...

[Luftbor]

Dere vil jo ikke innromme hvor mye private selskaper sto for forskning. IBM finansierte jo at universitet skulle forske pa ting.

 

Hvem har sagt det?

Jeg hevder, med rette, at private selskaper driver med særs liten grunnforskning tatt i betrakting den pengestrøm og deres organisasjon tilsier. På den andre enden har du universiteter og forskningsinstitutter (som i de aller fleste tilfeller er offentlige/deloffentlige) driver med særs lite forbrukerforskning tatt i betraktning den organisasjon tilsier.

 

Og du er alene hvis du tror at stamcelleforskning har gått forbi grunnforskningsstadiet.

 

Dette er ikke en kontroversiell beskrivelse av forskning, utenom for deg selvsagt.

Og jeg har en mistanke om at du ikke forstår forskjellen mellom grunnforskning og forbrukerforskning.

 

Dere overdriver romfartsteknologi sin betydning i forskning sammenheng, og undergraver den langt storre betydningen av forskning gjort i regi av private selskaper, som nemlig IBM. Med andre ord, hvis det ikke hadde vaert for IBM, sa hadde NASA ikke kommet til manen, uansett hvor mye penger USA hadde villet pisse inn i det.

 

:!:

 

Med det sagt, sa er medisinsk forskning langt mer anvendelig kommersielt enn romforskning, og dermed har private selskaper enda mer grunn til a kaste penger inn i det enn romfart.

 

Romfart som farmasøytisk er milliardintustri. Men kan du nevne antallet medisinske/farmasøytiske/biologer som har fått nobels pris og som kommer fra private selskaper?

Majoriteten er fra universitetsystemet. Og det er en grunn for det. Og det er ikke fordi private selskaper er dårlige til å forske (tvert imot), men fordi i liten grad driver med grunnforskning

 

Jeg hevder selvfolgelig ikke at det ikke er "spinoff" produkter fra romforskning, men aerlig talt, det er langt mer okonomisk lonnsomt a forske innen medisin enn romfart.

 

At det er økonomisk lønnsomt er ikke bare fordi man forsker. USA der man har de høyeste fortjeneste på en medisin er ikke dette fordi man forsker. Men fordi man ikke har konkurranse i markedet. (som bare et hint, mange av de største farmasøytiske selskapene er ikke amerikanske)

 

Selge medisiner, eller... sende en robot til manen... Hmmm, hvilken kan man tjene mer penger pa.... Medisiner.. selge de... tjene penger... Sende robot til manen... fa... ingenting... enn kanskje noen fine bilder og informasjon om manestov...

 

Ifølge deg så ville da menneskene ikke i det hele tatt tatt i bruk rommet. Dog, du tar feil der. Det handler ikke derfor om hvor det er mest å tjene penger, men på hvor man har sin kunnskap hen.

[Gjest medlem-23990]

Feil. Det er bare motargumenter mot din påstand om at romfart ikke lønner seg. Og du har tydligvis problemer med å se hvordan store teknologiprosjekter påvirker samfunnet på andre områder. På samme måte som at NASA ikke hadde kommet til månen uten IBM kan en si at IBM ikke hadde satset på produkter uten at de hadde noen kunder til det.

Selge medisiner, eller... sende en robot til manen... Hmmm, hvilken kan man tjene mer penger pa.... Medisiner.. selge de... tjene penger... Sende robot til manen... fa... ingenting... enn kanskje noen fine bilder og informasjon om manestov...

Eller; bygge ut et enormt komplekst bakkenett for TV-overføring ... eller skyte opp en satelitt? Geografi avgjør hva som er billigst.

IBM hadde ikke satset pa produkter uten at de hadde kunder? Var NASA liksom deres eneste kunde for maskiner som kunne regne komplekse matematiske oppgaver?? NEI. Akkurat som jeg sa, du overdriver NASAs betydning noe kollosalt. IBM var godt i gang med all slags verdens ting for NASA spurte de om maskiner for a hjelpe deres forskning. IBM hadde jo mange andre kunder, og de satt liksom ikke rundt a ventet pa at NASA skulle trenge noe. Herre min hatt.

 

Jeg pastar ikke at INGEN produkter har kommet ut av romforskning, men i forhold til medisinsk forskning, sa lonner romforskning seg utrolig mye mindre. Hvorfor ellers tror du det er sa lite privat interesse innenfor romforskning? Har du en forklaring pa det? Jeg skal si deg en hemmelighet: fordi det ikke er gode penger a tjene pa det. Hvorfor ellers har USA og andre land sine romfartsprogram mattes stottet av offentlige penger, og ikke av private penger?

 

Det sier seg selv at romfartsforskning ikke er lonnsomt nar private selskap er nesten helt ute av denne bransjen! Medisinsk forskning, derimot, er det jo enorm privat interesse for siden det er ufattelige summer penger a tjene pa det.

 

Og hva har et bakkenett for TV-overforing a gjore med romforskning? Satelitter for TV skal jeg gi deg, selv om... ehm... det bare trengs et fa tall satelitter for a gjore alt som trengs a gjores.

 

Seixon, jeg sitter med en følelese av at du rett og slett ikke skjønner et par av hovedpoengene her. Anbefaler deg å lese postene en gang til...

Og jeg sitter fremdeles a venter pa at noen skal bevise sine pastander om at NASA hadde noe som helst rolle med utviklingen av kalkulatoren min. Tar det som et tegn pa at kanskje det er andre her som ikke vet hva de prater om.

[Luftbor]

Jeg pastar ikke at INGEN produkter har kommet ut av romforskning, men i forhold til medisinsk forskning, sa lonner romforskning seg utrolig mye mindre. Hvorfor ellers tror du det er sa lite privat interesse innenfor romforskning? Har du en forklaring pa det? Jeg skal si deg en hemmelighet: fordi det ikke er gode penger a tjene pa det. Hvorfor ellers har USA og andre land sine romfartsprogram mattes stottet av offentlige penger, og ikke av private penger?

 

Fordi du starter med en feil slutning. Private selskaper er interessert i romforskning både i ordets vide og brede forstand. Grunnen til at USAs regjering er tungt inne i f.eks NASA er fordi det koster uhorvelig mye penger pluss at risikoen er høy, likeledes med fusjonforskning f.eks hos Livermore. En risiko som dette innebærer er det ytterst få private selskaper som kan ta eller er villige til å bære alene.

 

Det sier seg selv at romfartsforskning ikke er lonnsomt nar private selskap er nesten helt ute av denne bransjen! Medisinsk forskning, derimot, er det jo enorm privat interesse for siden det er ufattelige summer penger a tjene pa det.

 

*fnis*

T.o.m Norge har sine romfartselskaper. Lokomotivet er Kongsberg Defense & Aerospace.

 

Uansett. Hvor mange selskaper (sier ikke at de aldri gjør, har mange eksempler på det motsatte) kommer opp med nye teorier,teser og regler for vitenskapen? (Dvs grunnforskning).

Kan gi deg svaret med engang, det aller meste kommer ifra universitetssystemet, således blir dette grunnlaget for det private til å lage komersielle produkter. Noe de private selskapene til nå har vært fornøyde med. Forskningen innen kalkulator kan du spore helt tilbake til 1600-tallet. Da sier det seg selv at det har vært mange aktører inne. Den kalkulator du har i hånda kan selvsagt tilskrives Texas Instruments og Casio (som har vært og er de ledende innen dette området), men også NASA som med sitt ekstreme behov trengte enorme regnekapasiteter.

 

Et annet er innen nMR (nuklær Magnetisk Resonans), der beskrivelsene av fenomentet kommer i fra Bloch (Stanford) og Purcell (Harvard), men ingen vil diskreditere f.eks Siemens i utviklengen av et produkt som kan brukes. Slik er det på de aller fleste plan innen forskning.

 

Over til stammcelleforskning så vil det være korrekt å hevde at Bush med sitt standpunkt stopper/hindrer/whatever opp den forskning som kunne vært i USA (den finnes selvsagt men den kunne ha vært større). Fordi grunnforskningen gjøres som regel hos universiteter. Som i åpningslinken sier de akkurat det samme som jeg og flere her hevder.

 

Og hva har et bakkenett for TV-overforing a gjore med romforskning? Satelitter for TV skal jeg gi deg, selv om... ehm... det bare trengs et fa tall satelitter for a gjore alt som trengs a gjores.

 

Fåtall? *fnis*

Er vel heller slik at NASA og de andre romorganisasjonene (fortrinnsvis europa og japan) sliter med å få plass til alle.

 

*Tv/Radio

*kommunikasjon (telefoni, internett)

*gps

*Overvåkning (havovervåkning, ozon osv)

*militært

*Metrologi

 

finnes sikkert en hel haug med andre områder også som får nytte av rommet.

 

Hva tv overføring har å gjøre med romforskning? Hvorfor tror du mange har en "pannekake" på husveggen pekende oppover i lufta?

[Gjest medlem-23990]

Private selskaper er interessert i romforskning både i ordets vide og brede forstand.

Fint at de er interessert. Jeg er ogsa interessert i en Porsche, men den er (a) for dyr og i et land som Norge (b) for dyr i drift til a lonne seg.

 

*fnis*

T.o.m Norge har sine romfartselskaper. Lokomotivet er Kongsberg Defense & Aerospace.

Defense og Aerospace ja.

List opp deres produkter, sa skal vi se hvor mange av disse faktisk har noe som helst a gjore med romfart... Aerospace inkluderer ogsa fly, vet du.

 

Kan gi deg svaret med engang, det aller meste kommer ifra universitetssystemet, således blir dette grunnlaget for det private til å lage komersielle produkter.

Og som jeg har vist, sa finansierer private selskaper forskning hos universitet...

 

Forskningen innen kalkulator kan du spore helt tilbake til 1600-tallet. Da sier det seg selv at det har vært mange aktører inne. Den kalkulator du har i hånda kan selvsagt tilskrives Texas Instruments og Casio (som har vært og er de ledende innen dette området), men også NASA som med sitt ekstreme behov trengte enorme regnekapasiteter.

NASA hadde ingenting med utviklingen a gjore, kan du ikke bare innromme det? IBM sin teknologi innen regnemaskiner er der det tok feste, og det var ikke bare NASA som trengte dette, tenk pa alle de private kundene som ogsa trengte dette, blant annet finanssektoren...

 

Over til stammcelleforskning så vil det være korrekt å hevde at Bush med sitt standpunkt stopper/hindrer/whatever opp den forskning som kunne vært i USA (den finnes selvsagt men den kunne ha vært større). Fordi grunnforskningen gjøres som regel hos universiteter. Som i åpningslinken sier de akkurat det samme som jeg og flere her hevder.

Og hva hindrer private selskap i a finansiere studier gjort av universiteter? De gjor det hele tiden. Sa hvorfor later du som det ikke er tilfellet?

 

Hva tv overføring har å gjøre med romforskning? Hvorfor tror du mange har en "pannekake" på husveggen pekende oppover i lufta?

Ehm, jeg spurte hva et bakkenett hadde med romforskning a gjore. Takk for en saklig diskusjon.

[darkfish]

Seixon; Også kabelsignalene blir sendt over satelitt. Hva brukes satelitter til?

 

For IBM/NASA samarbeid, se dennelinken.

 

Les gjennom og si at NASA ikke hadde noe som helst med utviklingen av elektroniske hjelpemidler med det formål å kalkulere ting og tang? NASA skapte nye behov, og brukte store summer på blant annet produkter fra IBM. Selvfølgelig var dette med på å drive frem ny teknologi. Om de betalte dem i etterkant eller i forkant betyr ikke at de ikke hadde en stor innvirkning på den nye teknologien.

 

For hva Kongsberg D&A og deres datterselskaper driver med, se her.

[Nimzo]

Det er vel ingen tvil om at offentlig forskning er meget viktig for f.eks. stamcelle forskning?

 

Grunnen til at denne forskningen er så viktig er at den kartlegger grunnene til at visse sykdommer oppstår. Såvidt jeg vet er det ikke noen kommersiell grunn til å forske på dette.

 

Although some 70 different human embryonic stem cell lines are eligible for use in federally funded research, it appears that in reality only about nine or so are of immediate use to scientists. As researchers look ahead to potential clinical trials with stem cells, it is becoming apparent that few, if any, of these lines will have any therapeutic value, in part because they were grown along with “feeder” cells from mice. Many researchers would prefer to work on “all human” culture systems, but the development of these systems has been blocked by the White House’s regulations.

 

In large part as a result of the President’s decision, the U.S. Congress has taken a renewed interest in legislation regulating embryo research. Most recently, in February 2003, Senator Arlen Specter, Republican of Pennsylvania, and others introduced legislation that would expand research options by allowing cells to be newly isolated from embryos, including cloned embryos—those created for research purposes only and not through fertilization. The legislation would outlaw reproductive cloning.

 

 

Ingen av linjene de har idag kan brukes til å kurere noe som helst. Det er brukt celler fra mus på de som er tatt ut til dags dato. Da vil man ikke kunne gro noe som igjen kan transplanteres inn i mennesker, pga mus cellene.

 

Så å si at dette ikke bremser utviklingen er feil.