Olje, vår klodes blod.?

[Frijazz]

...

Men den er tatt med i Kyotoavtalen etter hva jeg har forstått: Rapende kyr bidrar til global oppvarming

Er det ikke i den forbindelse de tenker seg biokraftverk, med dyreskit og søppelfyllinger som kilde for metangassen?

[alexf]

Venstres leder, Lars Sponheim, har ikke tro på at Naturkraft kommer til å bygge gasskraftverk på Kårstø i Rogaland.

[baldviking]

Angående istid: Vi befinner oss i en mellom-istid. Ny nedkjøling er ventet ca nå pluss/minus noen tusen år. Grunnleggende geologi. Den istiden vi har hatt siste en million år, har hatt perioder med iskapper over nordlige halvkule ca 100.000 år avbrutt av varmere perioder ca 10-15.000 år.

 

Angående menneskets evne til å skade jorden: Vi er utvilsomt i stand til å skade jorden. Dette diskuterte vi senest i tråden om EMP.

 

Angående CO2: CO2 er en klimagass som bidrar til drivhuseffekten. Drivhuseffekten øker temperaturen på jorden. Uten drivhuseffekten ville vi ikke ha hatt liv slik vi kjenner det på jorden eller liv kun i en smal stripe ved Ekvator.

 

Angående mengde CO2 nødvendig for å endre klimaet på jorden: Jordens værsystemer forklares i dag ved hjelp av kaosteori. Kaosteori sier at en liten endring et sted godt kan gi enorme endringer et annet sted. Viktige faktorer her kan være:

 

* Hvilke temperaturendringer er nødvendige for å svekke golfstrømmen

* Hva styrer lagring/frigjøring av metan i sjøbunnen

 

Angående worst case scenario: En uhyggelig høy prosentandel av klodens befolkning bor svært få meter over dagens havoverflate, i samfunn (urbane områder) helt avhengig av kompleks infrastruktur for matforsyning, varme, avfallshåndtering et.c. Selv en ytterst svak fylling av verdenshavene vil kunne påvirke livene til milliarder av mennesker over svært kort (noen tiår...) tid.

 

Angående tidligere tiders temperatursvingninger: Disse viser at temperaturen kan svinge og påvirke klimaet globalt over få tiår. Vi vet i dag at mennesker døde i milliontall som følge av slike kortsiktige klimaendringer. I dag er det noen titalls ganger flere av oss. Hyggelige utsikter, med andre ord.

 

Edit

 

Mer interessant når det gjelder oljen som klodens blod, kan jo være å diskutere oljens viktige rolle som energibærer? Billig olje har utvilsomt bidratt mer enn noen annen faktor i den eksplosive velstandsøkningen verden har sett etter andre verdenskrig. Oljen er fortsatt billig, selv ved 40-50 dollar/fat (tilsvarer vel oljeprisen etter det første oljeprissjokket på 70-tallet, godt under de over 30 - daværende - dollarne den kostet pr fat etter det andre oljeprissjokket i 1979..) og hva som kan skje om den blir dyr er litt foruroligende å tenke på. Vi har alternative energikilder, som f.eks kull, men en kanne bensin er nå engang enklere å tømme på tanken enn et spann kull. Dampturbiner og elmotorer blir dessuten ganske digre om de skal konkurere med forbrenningsmotoren. I dag brukes de nesten bare i store skip og kraftverk (dampturbiner) og lokomotiver/maskiner i industrien (elmotorer). Jo, dyr olje tror jeg nok ville legge en heller dempende hånd på vårt økonomiske liv. Definitivt en god sammenligning med blod.

Endret 26. september 2004 av baldviking

[Frijazz]

Angående istid: Vi befinner oss i en mellom-istid. Ny nedkjøling er ventet ca nå pluss/minus noen tusen år.

OM noen tusen år...

 

Angående mengde CO2 nødvendig for å endre klimaet på jorden: Jordens værsystemer forklares i dag ved hjelp av kaosteori. Kaosteori sier at en liten endring et sted godt kan gi enorme endringer et annet sted. Viktige faktorer her kan være:

 

* Hvilke temperaturendringer er nødvendige for å svekke golfstrømmen

* Hva styrer lagring/frigjøring av metan i sjøbunnen

Hva prøver du a si? Dette ble rotete, prøv og utdyp mer.

Fremdeles forklares værsystemene med trykk/tetthetsvariasjoner og jordrotasjonens påvirkning av vann- og luftstrømmer.

Golfstrømmen drives av tyngdekraften, og for å endre på den må vannmassenes tetthet endres. Tettheten endres ved temperaturforandring. Skal det skje, må blant annet den nordlige polarfronten flytte seg temmelig langt sørover.

Er lagring/frigjøring av metan i havbunnen et problem?

 

Angående tidligere tiders temperatursvingninger: Disse viser at temperaturen kan svinge og påvirke klimaet globalt over få tiår. Vi vet i dag at mennesker døde i milliontall som følge av slike kortsiktige klimaendringer. ...

Hvilke tidligere tiders temperatursvingninger snakker du om?

Endret 27. september 2004 av Frijazz

[baldviking]

Fra historisk tid kjenner vi den lille istid på 13 og 1400-tallet. Her ga en svak nedgang i middeltemperatur omfattende befolkningsnedgang i Europa, med bl.a serier av epidemiske sykdommer, av datiden kalt pest. Middeltemperaturen i Norge er fortsatt i dag lavere enn på 1000-tallet. Den er tildels mye lavere enn i Bronsealderen (1500 f.kr).

 

Værsystemer kan forklares mekanisk, men summen av værsystemene, altså det globale klimaet, blir for komplekst. Derfor benyttes kaosteori i dataprogrammene som setter opp klimaprognoser.

 

Mengden metan lagret i havbunnen kobles mer og mer mot større endringer i klima som har funnet sted opp gjennom klodens historie, deriblant endringer i de store havstrømmene. Det er jo ganske gøy å se metansuppe hentet opp fra store havdyp som faktisk brenner når man tenner på den. Mengdene ser ut til å være enorme.

 

Ny nedising behøver ikke nødvendigvis komme om noen tusen år. Det er forskere som snakker om både 400 år og 50 år som kritisk periode med sterk nedbør over polområdene for å kickstarte en nedisingsperiode. Her dukker det stadig opp spennende forskning.

[Gjest medlem-23990]

CO2 i atmosfaeren oker ikke temperaturen, den holder varmen inne, aka drivhuseffekten... Det er en markant forskjell pa de to. Dvs. a oke CO2-innholdet en liten del vil ikke nodvendigvis oke temperaturen. Men det vil utvilsomt hjelpe jorden holde inne den varmen den far fra solen.

Mennesket er i stand til a skade naturen, det er helt klart. Men om mennesket skal kunne forandre hele atmosfaeren??

[Frijazz]

Fra historisk tid kjenner vi den lille istid på 13 og 1400-tallet.

...

Værsystemer kan forklares mekanisk, men summen av værsystemene, altså det globale klimaet, blir for komplekst. Derfor benyttes kaosteori i dataprogrammene som setter opp klimaprognoser.

 

Mengden metan lagret i havbunnen kobles mer og mer mot større endringer i klima som har funnet sted opp gjennom klodens historie, deriblant endringer i de store havstrømmene.

...

Ny nedising behøver ikke nødvendigvis komme om noen tusen år. Det er forskere som snakker om både 400 år og 50 år som kritisk periode med sterk nedbør over polområdene for å kickstarte en nedisingsperiode. Her dukker det stadig opp spennende forskning.

Ja, det er vel ikke så mye annet en del lille istid vi vet om i historisk tid. Den hadde forresten sitt maksimum i Norge rundt 1750.

 

I så måte er nok kaosteorien god, siden det trengs store mengder data for å få oversikt over værsystemene.

 

Hvor kommer all den metangassen fra? Hvordan kan metan påvirke havstrømmene?

Jeg trodde havbunnen stort sett bestod av kasliumkarbonat og kisel(kvarts).

 

Dersom det skulle komme kraftig nedbør i form av regn over polområdene, ville det nødvendigvis ha medført en kraftig global oppvarming i forkant. Vet du hvordan forskerne ser for seg hvordan en slik nedbørsmengde skulle oppstå?

[baldviking]

Frijazz skrev:

Hvor kommer all den metangassen fra? Hvordan kan metan påvirke havstrømmene?

Jeg trodde havbunnen stort sett bestod av kasliumkarbonat og kisel(kvarts).

 

Dersom det skulle komme kraftig nedbør i form av regn over polområdene, ville det nødvendigvis ha medført en kraftig global oppvarming i forkant. Vet du hvordan forskerne ser for seg hvordan en slik nedbørsmengde skulle oppstå?

 

Metansuppe, ikke gass, altså en slags blanding av våt leire og gass som har antatt en seig væskeform. Nei, jeg vet ikke hvor den kommer fra, men kompis fra Sintef har videoopptak hvor de tenner på slik suppe som de har hentet opp fra havbunnen utenfor Grønnland. Den er ikke stabil og det ser ut til å finnes enorme mengder av den. Omgjort i karbon visstnok mye mer enn vi antar er bundet i f.eks olje, gass og kondensat.

 

Sammenhengen med havstrømmene har med at man mener denne metanen kan frigjøres i enorme mengder og presse temperaturen opp, føre til kraftig avsmelting av is, endre temperaturen i enkelte havområder og dermed svekke det globale kretsløpet av havstrømmer som Golfstrømmen er en del av. Naturligvis er ikke dette noe man vet. Det er tross alt drøye hundre tusen år siden forrige nedisingsperiode, men ny forskning gir nye oppdagelser gir nye teorier.

 

Man mener temperaturøkning i vinterhalvåret vil gi økt nedbør over polområdene uten at den tilsvarende temperaturøkningen i sommerhalvåret vil klare å smelte vekk den økte nedbøren, som så legger seg som is, som så trigger en eksplosiv vekst i polarkappen. Dette er siste teori for hvordan nedisingsperiodene starter som jeg har lest. Den har vært diskutert seriøst i alle fall siden 80-tallet. Endel data støtter opp om global temperaturøkning i forkant av nedisingsperiodene. Hvorfor/hvordan temperaturen øker har jeg ikke sett gode teorier om. I det hele hvorfor istider oppstår har jeg ikke sett gode teorier om, annet enn at de antagelig må ha med endringer i jordhelningen, jordaksens helning i forhold til solen, å gjøre. Den istiden vi er inne i nå har som sagt vart ca en million år. Før der hadde vi ikke istid, altså ikke lange perioder med nedisning og mellomperioder uten is, på mange millioner år. Dette ifølge det jeg lærte om geologisk historie på NTNU.

[Frijazz]

Metansuppe, ikke gass, altså en slags blanding av våt leire og gass som har antatt en seig væskeform.

...

Sammenhengen med havstrømmene har med at man mener denne metanen kan frigjøres i enorme mengder og presse temperaturen opp,

...

Man mener temperaturøkning i vinterhalvåret vil gi økt nedbør over polområdene uten at den tilsvarende temperaturøkningen i sommerhalvåret vil klare å smelte vekk den økte nedbøren, som så legger seg som is,

...

Den istiden vi er inne i nå har som sagt vart ca en million år. Før der hadde vi ikke istid, altså ikke lange perioder med nedisning og mellomperioder uten is, på mange millioner år.

No begynner dette å bli interessant!

Som du skriver, er det spekulert i hva som kan frigi store mengder CO2/metan i atmosfæren. Havbunnen er tjukk av slik suppe, og prosesser vi ikke kjenner til kan få gasser til å bli frigjort.

 

Det er forholdsvis lite nedbør rundt polene i dag, men varmere vintre kan føre til mer vinternedbør. Foruten Milankovitch mekanismen (jordaksens hellning osv) er det ukjent hva som utløser nedisingsperioden . Havet har nok sin effekt, tetthetsvariajsoner kan endre havstrømmer, gassutslipp fra havbunnen/havet. Ikke godt å si.

 

Lærte dere alderen på kvartær til å være 1 mill år? Det diskuterest når kvartær startet, men en varighet innenfor 1-2,5 mill år en vanlig å anslå kvartær til. I Bergen lærte vi 2,5 mill år.

Endret 28. september 2004 av Frijazz

[baldviking]

Frijazz skrev:

No begynner dette å bli interessant.

 

Det er godt mulig, men nå begynner også mine kunnskaper om klima og istider å bli mer enn utømt, så skal denne tråden gå noe videre må vi ha en som faktisk har studert geologi og er inne i hva man mener akkurat nå.

 

Avisene lager uansett tabloid av all forskning.

 

Edit

Vi lærte en million år, men jeg tok bare bitte litt geologisk historie ifølge med Berg B utdannelse, som jeg ikke engang fullførte, så her er jeg glad amatør.

Endret 28. september 2004 av baldviking

[Frijazz]

Jeg trykket svarknappen istedenfor forhåndsvis innlegg, derfor ble det litt kort det du så.

[baldviking]

For å fortsette der jeg slapp i forrige innlegg var vi mer interessert i malmer (og dermed metaller...) enn i istider, men som sagt interessant emne (også den lille biten som går på menneskeskapte CO2 utslipp...) som alt for lett blir tabloidisert i avisene.

[Frijazz]

For å fortsette der jeg slapp i forrige innlegg var vi mer interessert i malmer (og dermed metaller...) enn i istider, men som sagt interessant emne (også den lille biten som går på menneskeskapte CO2 utslipp...) som alt for lett blir tabloidisert i avisene.

Har hatt mye om istider i løpet av studiene, men jeg spesialiserte meg i paleohydrologi: flomintervaller etter siste istid, hva påvirker frekvensen og størrelsen på flommene blant annet. Malmer og metaller vet jeg ikke så mye om, bare det jeg skulle komme over av mineraler og krystaller, jeg samler på mineraler og krystaller.

[dessessop]

CO2 i atmosfaeren oker ikke temperaturen, den holder varmen inne, aka drivhuseffekten... Det er en markant forskjell pa de to. Dvs. a oke CO2-innholdet en liten del vil ikke nodvendigvis oke temperaturen. Men det vil utvilsomt hjelpe jorden holde inne den varmen den far fra solen.

Mennesket er i stand til a skade naturen, det er helt klart. Men om mennesket skal kunne forandre hele atmosfaeren??

 

økt tempratur er jo ein konsekvens av økt drivhuseffekt. Kva skjer vist ein stoper alle kabinet vifter i ein pc?

[Frijazz]

økt tempratur er jo ein konsekvens av økt drivhuseffekt. Kva skjer vist ein stoper alle kabinet vifter i ein pc?

Som du sier vil temperaturen stige dersom drivhuseffekten øker, mindre varme slipper ut.

Stort sett er en økning i temperaturen et resultat av at drihuseffekten øker. Men temperaturen kan også stige ved at innstrålingen fra solen øker, og det kan skje ved små endringer i jordens kretsløp rundt solen eller endring i jordaksens hellning. Det siste vil forårsake en ny fordeling av varmeeneirgi på jorden.

[dessessop]

Som du sier vil temperaturen stige dersom drivhuseffekten øker, mindre varme slipper ut.

Stort sett er en økning i temperaturen et resultat av at drihuseffekten øker. Men temperaturen kan også stige ved at innstrålingen fra solen øker, og det kan skje ved små endringer i jordens kretsløp rundt solen eller endring i jordaksens hellning. Det siste vil forårsake en ny fordeling av varmeeneirgi på jorden.

 

jo da. men er det i ferd med å skje no? meiner du at det er det som er grunnen til temperatur økningen?

[Frijazz]

Som du sier vil temperaturen stige dersom drivhuseffekten øker, mindre varme slipper ut.

Stort sett er en økning i temperaturen et resultat av at drihuseffekten øker. Men temperaturen kan også stige ved at innstrålingen fra solen øker, og det kan skje ved små endringer i jordens kretsløp rundt solen eller endring i jordaksens hellning. Det siste vil forårsake en ny fordeling av varmeeneirgi på jorden.

 

jo da. men er det i ferd med å skje no? meiner du at det er det som er grunnen til temperatur økningen?

Neppe, det vil vi sikkert være i stand til å måle. Det vil sannsynligvis skje innen et par tusen år, ivertfall ifølge Milankovich.