Presidentvalget, dollaren og ny PC.

[PelsJakob]

I dag skjer ikke omstruktureringer, nedleggelser osv av samfunnsøkonomiske grunner, men for å øke profitten til aksjonærene.

Dette er en falsk dikotomi. At bedrifter har et mål om høyest mulig profitt, vil samfunnet tjene på på lang sikt i form av et høyere velstandnivå. Motsatt vil samfunnet tape på at bedrifter ikke har som mål å skape profitt for aksjonærene.

[Codename_Paragon]

Bush oker turtallet pa okonomien, mens Kerry kjoler den ned?

Er ikke akkurat det Kerry preiker om nar han har ordet men....

Ingen vil vel komme med ubehagelige planer under valgkampanjen, eller hva?

Forøvrig betyr ikke nedkjøling det samme som å legge økonomien i fryseren, brå endringer i amerikansk økonomi er skadelig for resten av verden også.

[Singularity]

:!: Paranoid for tiden?

Aksjemarkedene har gatt oppover stadig de siste arene, og oljekursen er bare pa vei opp fordi Kina begynner a bruke mer og mer olje, mens nesten alle oljeproduserende land kjorer pa nesten full guffe...

 

Men du kan godt tro at det er Bush som avgjor alt. Om du vil forbli en paranoid idiot.

Vel, jeg er kanskje litt paranoid. Men du kan ikke nekte for at oljemarkedet reagerer med å øke etterspørselen hver gang Bush rasler med sablene blandt oljeprodusentene i midt-østen. Iran er siste kandidaten etter sigende, pga sitt anriknings program for uran. Iran produserere MYE olje, og ingenting tilsier at Irak vil stabiliseres med Bush ved roret. Ok, kanskje ikke med Kerry ved roret heller. Men det var Bush som bragte USA inn i rotet i utgangspunktet.

 

Verdensøkonomien er vel blandt det mer usikre for tiden skal jeg tro det jeg leser i aviser. Etter dotcom kracket har det vært usikkerhet rundt mange aspekter ved Bush sin evne til å få USA på bena på en ansvarlig måte. Utgiftene til militæraksjoner og amerikaneres frykt for fremtiden hemmer økonomien betraktelig sammenliknet med hva det var under Clinton æraen.

 

Internasjonal usikkerhet sammenlignet med hva den var for fem år siden er også mye større nå enn tidligere. Bush er en viktig kilde for denne usikkerheten, siden en del regionale konflikter kan blusse lettere opp hvis han står ved roret sammenlignet med Kerry. Kerry står for en moderat linje som søker diplomati fremfor militær intervensjon. Bush har en reaksjonær linje som åpenbart er hauset frem av tre 'crazies' i herrene Cheney, Rumsfeld og Wolfowitz.

 

Jeg er kanskje litt paranoid, men også ispedd en god dose virkelighet som mest sannsynlig ikke vil bli bedre med en Bush i fire nye år som ikke trenger frykte meningsmålinger lenger.

[Thlom]

I dag skjer ikke omstruktureringer, nedleggelser osv av samfunnsøkonomiske grunner, men for å øke profitten til aksjonærene.

Dette er en falsk dikotomi. At bedrifter har et mål om høyest mulig profitt, vil samfunnet tjene på på lang sikt i form av et høyere velstandnivå. Motsatt vil samfunnet tape på at bedrifter ikke har som mål å skape profitt for aksjonærene.

Segmenter av samfunnet vil tjene på det, andre segmenter vil tape og mennesker i andre deler av verden lider som følge av selskapenes higen etter profitt.

[karl-wilhelm]

Kan skje noe hvis olje prisen forandrer seg. Men det er nokk minimalt.

Jeg mener oljen i Iraq. Men tror dett egår mest på Nasdaqen, hvis jeg ikke tar helt feil.

Endret 25. september 2004 av karl-wilhelm

[PelsJakob]

Segmenter av samfunnet vil tjene på det, andre segmenter vil tape og mennesker i andre deler av verden lider som følge av selskapenes higen etter profitt.

Feil. All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet.

[Codename_Paragon]

Segmenter av samfunnet vil tjene på det, andre segmenter vil tape og mennesker i andre deler av verden lider som følge av selskapenes higen etter profitt.

Feil. All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet.

Hvor viktig mener du da at korrupsjonsnivået er for din påstand? det finnes mange grader og typer frihet i økonomi.

[Thlom]

Segmenter av samfunnet vil tjene på det, andre segmenter vil tape og mennesker i andre deler av verden lider som følge av selskapenes higen etter profitt.

Feil. All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet.

Feil.

[PelsJakob]

Hvor viktig mener du da at korrupsjonsnivået er for din påstand?

Graden av økonomisk frihet er omvendt proporsjonal med graden av korrupsjon. Grunnen til dette er åpenbar: Korrupsjon forutsetter at politikerne har makt. Jo større grad av økonomisk frihet, jo mindre makt har politikerne, og følgelig: jo større grad av økonomisk frihet, jo mindre korrupsjon.

[PelsJakob]

All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet.

Feil.

Du kan altså vise til statistikker som viser at ikke alle tjener på større grad av økonomisk frihet?

[Thlom]

All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet.

Feil.

Du kan altså vise til statistikker som viser at ikke alle tjener på større grad av økonomisk frihet?

Ja, kan du vise til statistikker som viser det motsatte? Jeg har sett du har påstått i tråd etter tråd at "All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet", men aldri sett det bevist.

[Elyas Machera]

Hvor viktig mener du da at korrupsjonsnivået er for din påstand?

Graden av økonomisk frihet er omvendt proporsjonal med graden av korrupsjon. Grunnen til dette er åpenbar: Korrupsjon forutsetter at politikerne har makt. Jo større grad av økonomisk frihet, jo mindre makt har politikerne, og følgelig: jo større grad av økonomisk frihet, jo mindre korrupsjon.

Korrupsjonen skjer vel kanskje innen selskapene, da?

[PelsJakob]

Jeg har sett du har påstått i tråd etter tråd at "All empiri viser at alle tjener på økt grad av økonomisk frihet", men aldri sett det bevist.

Noen anbefalte bøker i så henseende er Johan Norbergs In Defence of Global Capitalism og Jan Arild Snoens Åpen verden – et forsvar for globaliseringen (kan lastes ned gratis i pdf-format).

 

Noen utdrag fra en artikkel jeg har skrevet om emnet:

 

I en mer og mer globalisert verden, har det blitt færre underernærte mennesker — både i prosent av befolkningen og i faste tall; dette til tross for en befolkningsvekst på over 1,5 milliarder siden 1975. (3) Siden 1970 har andelen av sultende mennesker i verden blitt mer enn halvert — fra 37% til 18%. Bare på nittitallet ble andelen ekstremt fattige i verden redusert fra 29% til 24%. (4) Forventet levealder har i U-land økt fra 46 til 64 år de siste førti årene; spedbarnsdødeligheten har blitt redusert fra 18% til 8% siden 1950; andelen analfabeter har gått ned fra 70% til 25%; antallet barn som går på skole har økt med massive 80%. (5)

 

[...] Proteksjonisme skader først og fremst de proteksjonistiske landene selv. Et eksempel på dette er den amerikanske Reagan-administrasjonens restriksjoner på stålimport. Disse inngrepene reddet riktig nok nærmere 17 000 jobber i stålindustrien, på grunn av at den kunne ta høyere priser enn tidligere, men de høye stålprisene gjorde også at amerikanske bedrifter som var avhengige av stål ble mindre konkurransedyktige, hvilket førte til tap av 52 400 jobber. Resultatet av Reagan-administrasjonens proteksjonistiske inngrep var altså et nettotap på 35 400 jobber. (7)

 

Statistikker viser den samme tendensen: U-land med åpne markeder hadde en gjennomsnittlig tilvekst i BNP på 4,49% mellom 1970 og 1990. Til sammenligning hadde land med mer lukkete grenser en tilvekst på 0,69%. (8) Land med et gjennomsnittlig tollnivå på maksimum fire prosent har en inntekt per capita på 17 000 dollar, i motsetningen til 2 000 dollarfor land som har et nivå på 20% eller mer. (9)

 

Men det er vel bare de rike som tjener på en økning i bruttonasjonalprodukt? Feil igjen. Et lands BNP korresponderer med FNs Human Development Index, og er følgelig en god indikator på velferdsnivået i et land. Økonomer fra Verdensbanken, som har studert inntektsstatistikk fra 80 land over en periode på 40 år, har kommet frem til at i gjennomsnitt gir en vekst i økonomien på for eksempel 10% en tilsvarende økning i de fattiges inntekter. (10)

 

[...] Verdensbanken har funnet at dess større økonomisk vekst, dess raskere blir fattigdommen redusert. En økning i BNP per capita på 8,2%, førte for eksempel til en fattigdomsreduksjon på 6,1%. En nedgang i økonomisk vekst på 1,9%, ga en økning på 1,5% hva gjelder fattigdom. Chile hadde i perioden 1987–98 en gjennomsnittlig økning i BNP på 7% per annum; dette førte til at andelen fattige i landet ble redusert fra 45% til 22% — det vil si mer enn halvert på bare tolv år. (11)

 

Den femtedelen av land i verden som har størst grad av økonomisk frihet, har også minst fattigdom. Mens 36,6% av befolkningen i land tilhørende den femtedelen som har minst grad av økonomisk frihet er fattige, er 14,6% fattige i den femtedelen med størst grad av økonomisk frihet. (13) Graden av fattigdom er med andre ord omvendt proporsjonal med graden av økonomisk frihet.

 

[...] Det er altså tydelig at det er en klar sammenheng mellom økononomisk frihet og økonomisk vekst. Den amerikanske forskeren Sebastian Edwards bekrefter dette: Etter å ha sammenlignet nitti U-land, fant han at tilveksten har vært dobbel så stor i land med en åpen handelspolitikk kontra land med lukkete markeder. (9) Verdens mest økonomisk liberale femtedel har en velstand som er rundt ti ganger større enn den minst liberale femtedelen, og en levestandard som er 70% høyere. (16)

 

Økonomene Jeffrey Sachs og Andrew Warner har studert den økonomiske utviklingen i forskjellige afrikanske land etter forskjellige politiske reformer. De kom frem til at dersom Afrika hadde ført en politikk à la Asias, med åpne markeder og respekt for retten til frihet og eiendom, ville denne verdensdelen vært i stand til å ha en årlig økning i BNP på 4,3% mellom 1965 og 1990. Dette i motsetning til den økningen Afrika faktisk hadde i denne perioden — på 0,8% årlig. (18)

 

Det har da også vært enkelte afrikanske land som har forsøkt å liberalisere markedene sine, med svært gode resultater. Botswana, Mauritius, Ghana og Uganda er eksempler på dette; samtlige har opplevd kraftige fattigdomsreduksjoner og en stor økning i økonomisk vekst og tilgang på vann, helsetjenester og utdanning. I Uganda ble fattigdommen redusert fra 55,6% til 44% på seks år. (19)

 

Korrupsjon, som er svært utbredt blant mange U-lands statsledere, er et annet problem som reduseres kraftig med mer økonomisk frihet. På en skala fra en til ti, der ti betyr fullstendig fravær av korrupsjon, får den femtedelen av verdens land med minst økonomisk frihet 2,55, mens den femtedelen med størst økonomisk frihet får 7,41. (20)

 

Fotnoter:

3) «Human Development Report 2001: Making new technologies work for human development», United Nations Development Program (UNDP), Oxford University Press Inc., 2001, s. 11

4) «Eliminating World Povery: Making Globalisation Work for the Poor», Secretary of State for International Development, 2000, s. 21

5) Ibid., s. 13

7) «Trade Imbalances: The Seen and Unseen», Walter Williams, Capitalism Magazine, 2001

8) «Et forsvar for kapitalismen», Ove A. Vanebo, Fremskrittspartiets Ungdom, 2002

9) «Några siffror om handel og protektionism», Frihandel.nu

10) «Growth Is Good for the Poor», Development Research Group, Verdensbanken, 2000, s. 27

11) «Ending Mass Poverty», Ian Vásquez, The U.S. Department of State's electronic journal, Economic Perspectives, 2001

12) «In Defence of Global Capitalism», Johan Norberg, Timbro, 2001, s. 89

13) Ibid., s. 75

16) «In Defence of Global Capitalism», Johan Norberg, Timbro, 2001, s. 65f

18) «In Defence of Global Capitalism», Johan Norberg, Timbro, 2001, s. 102

19) Ibid., s. 104

20) Ibid., s. 63

[PelsJakob]

Korrupsjonen skjer vel kanskje innen selskapene, da?

Kan du gi noen eksempler på korrupsjon av denne typen?

[Elyas Machera]

Korrupsjonen skjer vel kanskje innen selskapene, da?

Kan du gi noen eksempler på korrupsjon av denne typen?

Tror du virkelig at selskapene som kun er ute etter penger er mer moralske enn politikerne?

[PelsJakob]

Tror du virkelig at selskapene som kun er ute etter penger er mer moralske enn politikerne?

Skal dette tolkes dithen at du ikke kan svare på mitt spørsmål?

 

Og ja, jeg tror at mennesker som utøver den dyden det er å drive produktiv virksomhet er mer moralske enn de parasittene som kaller seg politikere.

[Elyas Machera]

Chile hadde i perioden 1987–98 en gjennomsnittlig økning i BNP på 7% per annum; dette førte til at andelen fattige i landet ble redusert fra 45% til 22% — det vil si mer enn halvert på bare tolv år. (11)

 

Etter Pinochet, ja, fra 90 og utover, da gikk det bedre

[PelsJakob]

Etter Pinochet, ja, fra 90 og utover, da gikk det bedre

Feil, Pinochets fornuftige økonomiske politikk gjorde at Chile fikk et velstandsnivå på nivå med vesten, dette i motsetning til de andre (stort sett sosialistiske) landene i Latin-Amerika. Fremgangen fortsatte helt til sosialistene igjen har kommet til makten de seneste årene. I sum må man kunne si at Pinochet var en meget god president.

[Elyas Machera]

Etter Pinochet, ja, fra 90 og utover, da gikk det bedre

Feil, Pinochets fornuftige økonomiske politikk gjorde at Chile fikk et velstandsnivå på nivå med vesten, dette i motsetning til de andre (stort sett sosialistiske) landene i Latin-Amerika. Fremgangen fortsatte helt til sosialistene igjen har kommet til makten de seneste årene. I sum må man kunne si at Pinochet var en meget god president.

Kan du dokumentere dette?

 

Etter som jeg kan se har Chile hatt høyere velkstrate fra 90-00 enn 75-00. Pinochet kvitta seg jo med opposisjonen, så burde jo ha mulighet til å handle fritt?

 

Og som du selv sa, Chile opplevde en stor forskjell i fattigdom fra 87-98.

Endret 26. september 2004 av Elyas Machera

[PelsJakob]

Kan du dokumentere dette?

Chile has a market-oriented economy characterized by a high level of foreign trade. During the early 1990s, Chile's reputation as a role model for economic reform was strengthened when the democratic government of Patricio AYLWIN - which took over from the military in 1990 - deepened the economic reform initiated by the military government. Growth in real GDP averaged 8% during 1991-97, but fell to half that level in 1998 because of tight monetary policies implemented to keep the current account deficit in check and because of lower export earnings - the latter a product of the global financial crisis. A severe drought exacerbated the recession in 1999, reducing crop yields and causing hydroelectric shortfalls and electricity rationing, and Chile experienced negative economic growth for the first time in more than 15 years. Despite the effects of the recession, Chile maintained its reputation for strong financial institutions and sound policy that have given it the strongest sovereign bond rating in South America. By the end of 1999, exports and economic activity had begun to recover, and growth rebounded to 4.2% in 2000. Growth fell back to 3.1% in 2001 and 2.1% in 2002, largely due to lackluster global growth and the devaluation of the Argentine peso, but recovered to 3.2% in 2003. Unemployment, although declining over the past year, remains stubbornly high, putting pressure on President LAGOS to improve living standards. One bright spot was the signing of a free trade agreement with the US, which took effect on 1 January 2004. In 2004, GDP growth is set to accelerate to more than 4% as copper prices rise, export earnings grow, and foreign direct investment picks up.

Etter som jeg kan se har Chile hatt høyere velkstrate fra 90-00 enn 75-00. Pinochet kvitta seg jo med opposisjonen, så burde jo ha mulighet til å handle fritt?

Pinochets politikk ble i stor grad fulgt opp de første årene etter at han gikk av.

 

Og som du selv sa, Chile opplevde en stor forskjell i fattigdom fra 87-98.

Så lenge Pinochets markedsøkonomiske politikk ble ført, ja.