Burde vi bli kvitt sykehuskøene? Og hvordan?

[PelsJakob]

Private aktører tar tilsvarende mye i fortjeneste.

Det skulle da bare mangle. Fortjenesten er fullt fortjent. Fortjenesten gjør forøvrig ikke godene like dyre som de ville ha vært om de ble drevet i offentlig regi, ettersom private bedrifter kan drive mye mer effektivt enn det offentlige kan. Hvorfor? Jeg sier bare ett ord: incitament.

 

Dessuten så er ikke gigantiske selskaper fri for byråkrati, store selskaper har gjerne mye mer innviklet byråkrati enn hva det offentlige har.

Tvilsomt.

[Sondre^^]

Med hvilken rett?

at det er mening. Med rot i ytringsfriheten, hvis du vil trekke det så langt.

 

Ja, men som sagt kan jeg se for meg visse måter å gi ekstra incitament for at folk skal betale en frivillig skatt. En mulighet er for eksempel at man må betale en viss sum i skatt for å få stemmerett.

ja, la folk kjøpe stemmerett!

 

Rettferdighet vil si at man får det man fortjener.

og jeg synes alle fortjener likt utgangspunkt. Kommunister mener alle mennesker fortjener like mye penger.

 

Eh ... det blir ikke færre som får behandling om prisene øker på grunn av etterspørselsoverskudd. Etterspørselsoverskudd betyr jo nettopp at etterspørselen er større enn tilbudet, det vil si at sykehusene ikke har kapasitet til å behandle alle som ønsker behandling. Når prisene øker fører ikke det til at færre får behandling; antallet behandlede forblir det samme, men istedenfor at det er førstemann-til-mølla-prinsippet som gjelder, er det betalingsvillighet som avgjør hvem som får behandling.

når prisene øker, har færre råd til behandling. Jeg synes for øvrig de som trenger det mest bør bli prioritert (slik vi har det i dag), ikke de med tykkest lommebok.

 

Grunnen til at du tviler på det, er at du er sosialist, hvilket betyr at du ikke har peiling på økonomi. Etterspørselen etter nødvendighetsgoder er riktig nok mer uelastisk enn etterspørselen etter luksusgoder, men elastisiteten blir aldri lik null.

så dersom sykehusbehandling blir dyrere, blir færre mennesker skadde/syke, er det det du sier?

 

Hvor kommer denne retten fra?

samme sted som de ”naturgitte menneskerettene” du forfekter. Mao. fra den politiske ideologien jeg støtter.

 

Du sier at rettskafne mennesker må forlate landet fordi de ikke er villige til å være offerdyr på plyndrernes alter.

tja, jeg vil heller si at jeg mener folk bør forlate landet hvis de ikke er interessert i å betale for fellesgoder.

[PelsJakob]

Med hvilken rett?

at det er mening. Med rot i ytringsfriheten, hvis du vil trekke det så langt.

Men med hvilken rett vil du bruke vold mot meg for å få meg til å gjøre som du vil?

 

ja, la folk kjøpe stemmerett!

Flott, da er vi enige.

 

Rettferdighet vil si at man får det man fortjener.

og jeg synes alle fortjener likt utgangspunkt.

Det er et uoppnåelig mål. Det beste alternativet er å legge til rette for at enhver kan forbedre sine egne livskår, uansett hvilket utgangspunkt han har.

 

når prisene øker, har færre råd til behandling.

Ja, men all den tid det er etterspørselsoverskudd, blir det ikke færre som faktisk får behandling. La oss si at det er 11 mennesker som etterspør helsetjenester, men sykehuset har kun kapasitet til å behandle 10 av dem. Det er altså bare 10 av 11 som faktisk får behandling. La oss så si at sykehuset setter opp prisen, slik at det nå kun er 10 personer som etterspør behandling. Disse 10 får da behandling. Det blir altså ikke færre som får behandling selv om prisen settes opp; det eneste som skjer, er at kriteriet for hvem som skal få behandling endres fra førstemann-til-mølla til betalingsvillighet.

 

Jeg synes for øvrig de som trenger det mest bør bli prioritert (slik vi har det i dag), ikke de med tykkest lommebok.

Ting koster penger. Hvorfor er det urimelig at den som benytter en vare eller tjeneste også betaler for denne?

 

så dersom sykehusbehandling blir dyrere, blir færre mennesker skadde/syke, er det det du sier?

Det er ikke det jeg sier, selv om det nok kan være noe sant i det òg. Frihet fordrer ansvar, og sånn sett vil økt grad av frihet føre til at færre utsetter seg for situasjoner der de blir skadd eller syke. Men det jeg sier, er at dersom prisene på helsetjenester øker, vil færre etterspørre disse. Helsetjenester til 100.000 kroner vil være mindre etterspurt enn helsetjenester til 100 kr.

 

Hvor kommer denne retten fra?

samme sted som de ”naturgitte menneskerettene” du forfekter. Mao. fra den politiske ideologien jeg støtter.

Du tar dem altså fra løse luften.

 

Du sier at rettskafne mennesker må forlate landet fordi de ikke er villige til å være offerdyr på plyndrernes alter.

tja, jeg vil heller si at jeg mener folk bør forlate landet hvis de ikke er interessert i å betale for fellesgoder.

Evfemisme, sier nå bare jeg.

[Sondre^^]

Men med hvilken rett vil du bruke vold mot meg for å få meg til å gjøre som du vil?

med den rett at jeg synes innbyggerne i et land bør spleise på noe som kommer alle til gode i like stor grad, for å sikre likt utgangspunkt for alle.

 

Det er et uoppnåelig mål. Det beste alternativet er å legge til rette for at enhver kan forbedre sine egne livskår, uansett hvilket utgangspunkt han har.

nei, jeg synes det beste alternativet er å legge det til å rette slik at man kommer så nær dette målet som mulig.

 

Ja, men all den tid det er etterspørselsoverskudd, blir det ikke færre som faktisk får behandling. La oss si at det er 11 mennesker som etterspør helsetjenester, men sykehuset har kun kapasitet til å behandle 10 av dem. Det er altså bare 10 av 11 som faktisk får behandling. La oss så si at sykehuset setter opp prisen, slik at det nå kun er 10 personer som etterspør behandling. Disse 10 får da behandling. Det blir altså ikke færre som får behandling selv om prisen settes opp; det eneste som skjer, er at kriteriet for hvem som skal få behandling endres fra førstemann-til-mølla til betalingsvillighet.

hva skjedde med den siste av de 11? Ble han frisk av seg selv? Det som skjer når man øker prisene er at de som ikke har penger ikke lenger har råd til behandling, og blir værende syke…jeg synes ikke det er noen ønskelig situasjon, gjør du? Forresten er det ikke førstemann-til-mølla som gjelder i dag, men hvem som har det største behovet for behandling.

 

Ting koster penger. Hvorfor er det urimelig at den som benytter en vare eller tjeneste også betaler for denne?

i de fleste tilfeller, men helsevesenet er en tjeneste alle får bruk for, og derfor er det mer naturlig at denne er statsfinansiert enn diverse andre varer og tjenester. Og helsetilbud til alle kommer faktisk samfunnet til gode, lavt sykefravær øker produktiviteten til bedrifter.

 

Men det jeg sier, er at dersom prisene på helsetjenester øker, vil færre etterspørre disse. Helsetjenester til 100.000 kroner vil være mindre etterspurt enn helsetjenester til 100 kr.

så folk skal bare innfinne seg med og være syke, noe som er ille nok i seg selv, men også dermed bli holdt borte fra jobb osv, noe som ikke bare betyr økonomisk krise for personen, men også koster samfunnet penger i tapt produktivitet?

 

Du tar dem altså fra løse luften.

akkurat som de naturgitte rettighetene du baserer all din argumentasjon på…jeg ser ikke problemet.

[PelsJakob]

med den rett at jeg synes innbyggerne i et land bør spleise på noe som kommer alle til gode i like stor grad, for å sikre likt utgangspunkt for alle.

Så målet helliger middelet?

 

Det er et uoppnåelig mål. Det beste alternativet er å legge til rette for at enhver kan forbedre sine egne livskår, uansett hvilket utgangspunkt han har.

nei, jeg synes det beste alternativet er å legge det til å rette slik at man kommer så nær dette målet som mulig.

Hvorfor det, når det er åpenbart at det ikke fungerer? All empiri viser at resultatet både for individ og samfunn blir best mulig når det legges til rette for at folk selv kan arbeide seg til bedre livskår. Du ønsker et samfunn som betaler folk for å være fattige, hvilket impliserer at mennesker belønnes for å mislykkes istedenfor å belønnes for å lykkes. Det er ikke akkurat noe incitament for å forsøke å lykkes, for å si det mildt.

 

hva skjedde med den siste av de 11?

Det avhenger av betalingsvilligheten hans. Før prisøkningen fikk han ikke behandling fordi det ikke var kapasitet, men etter prisøkningen var det et nytt kriterium som ble lagt til grunn, og da er spørsmålet om han tilfredsstilte dette kritieriet, altså om han var villig til å betale prisen. Den minste betalingsvillige av de 11 ville ikke fått behandling etter prisøkningen.

 

Det som skjer når man øker prisene er at de som ikke har penger ikke lenger har råd til behandling, og blir værende syke…jeg synes ikke det er noen ønskelig situasjon, gjør du?

Nei, men jeg mener at folk i et fritt samfunn vil være bedre i stand til å ta vare på seg selv.

 

Forresten er det ikke førstemann-til-mølla som gjelder i dag, men hvem som har det største behovet for behandling.

Spørsmålet her var hva som ville skje med antall behandlede ved en prisøkning i et fritt marked.

 

helsevesenet er en tjeneste alle får bruk for, og derfor er det mer naturlig at denne er statsfinansiert enn diverse andre varer og tjenester.

Hvorfor ikke la den enkelte innbygger selv avgjøre hva han har bruk for og ikke?

 

Og helsetilbud til alle kommer faktisk samfunnet til gode, lavt sykefravær øker produktiviteten til bedrifter.

Så det er i bedriftenes egeninteresse å sørge for at arbeidstakere behandles om de blir syke?

 

Du tar dem altså fra løse luften.

akkurat som de naturgitte rettighetene du baserer all din argumentasjon på…

Du kaller dem naturgitte, men forstår likevel ikke at de er utledet fra menneskets natur?

[baldviking]

Ved StOlavs Hospital (SOHo - tidligere RiT, Regionssykehuset i Trøndelag) har man til enhver tid 50-75 utskrivningskare pasienter som ikke kan flytte hjem av medisinske årsaker. D.v.s de er i en slik forfatning at de mest saynnsynlig vil dø om de flytter hjem. Disse har krav på korttidsopphold i sykehjem, men sykehjemsplassene finnes ikke. De blir derfor liggende på SOHo og tar opp 50-75 senger. Dette skaper kø. Dette kan rent praktisk løses ved å bygge flere sykehjem.

 

Et annet problem ved flere sykehus har vært mennesker til langtidsbehandling, som egentlig er for friske til å oppta en sykehusseng men som er for syke til å ta inn på hotell. Disse kunne i utgangspunktet ha bodd hjemme, men for de som har lang vei (flere hundre kilometer...) hjem har dette ikke vært et alternativ. Løsningen her er sykehotell. Slike har nå åpnet i Oslo og Trondheim, muligens også i Bergen.

 

Jeg har vært innom noen reformer - statlig overtakelse av sykehusene, økt konkuranse mellom sykehusene - tidligere i tråden. I tillegg kan ventelistegarantien nevnes. Denne bygges stadig ut og vil fra og med i år sikre visse pasientgrupper behandling i utlandet om de blir stående for lenge i kø i Norge. Alle disse reformene er siktet inn mot økt effektivitet, raskere behandling og større valgfrihet for den enkelte.

[Olethros]

hva skjedde med den siste av de 11?

Det avhenger av betalingsvilligheten hans. Før prisøkningen fikk han ikke behandling fordi det ikke var kapasitet, men etter prisøkningen var det et nytt kriterium som ble lagt til grunn, og da er spørsmålet om han tilfredsstilte dette kritieriet, altså om han var villig til å betale prisen. Den minste betalingsvillige av de 11 ville ikke fått behandling etter prisøkningen.

Ærlig talt, hvilken planet befinner du deg egentlig på til vanlig? I et slikt samfunn vil betalingsevne og ikke betalingsvillighet utgjøre forskjellen på dem som blir behandlet for potensielt dødelige sykdommer og ikke. De fleste tenkende mennesker har et ord for dette: Fascisme! Noe av hovedgrunnen til at folk lever i samfunn som de europeiske i dag er nettopp et slikt "sikkerhetsnett" som gir innbyggerne en viss beskyttelse mot både økonomiske og rent fysiske farer uavhengig av monetær eller sosial status. Hvis du ikke liker det så er jo det synd for deg, men flertallet i den vestlige verden - med unntak av USA og andre bananrepublikker - deler ikke ditt forkrøplede syn på tilværelsen. Heldigvis.

 

Vår venn spurte hva det ville koste og fikk beskjed om at det ville koste 20 000. Vår venn var student og hadde ikke råd og foreldrene hadde ikke mange kronene. Så han måtte avslå og stille seg i sykehuskøa.

Hva slags idioti er det. 20 000 tilsvarer å jobbe kveldstid i 5 uker eller 2,5 uker studielån+stipend. Hvis vedkommende prioriterer helsa så dårlig så er det komplett idioti. 20 000 er er drittbeløp selv en narkoman kan få låne i forbrukslån. Tull og tøys.

Altså skal man være nødt til å ta opp et forbrukslån til 25% effektiv rente, bruke godt over 1/3 av stipend/lån for semesteret eller jobbe kveldstid i 5 uker (med en potensiell dødelig lungesykdom) og bruke hele den inntekten (mat, husrom og elektrisitet er jo slike bagateller man godt kan klare seg foruten et par måneder, ikke sant?) for å I DET HELE TATT KUNNE LEVE? Du er en syk, syk person og jeg håper du aldri kommer nærmere det politiske liv enn stemmelokalet du drar til for å gi din desinformerte og hjernevaskede støtte til det krypto-fascistiske "partiet" som passer deg og ditt forvridde verdenssyn best.

Endret 18. september 2004 av Olethros

[FiskePinna]

Altså skal man være nødt til å ta opp et forbrukslån til 25% effektiv rente, bruke godt over 1/3 av stipend/lån for semesteret...

(Siterte innlegge er altså min produksjon og ikke PelsJakob som du feilaktiv skriver)

I verste fall må man ta opp et forbrukslån ja; disse ligger såvidt jeg vet på ca 19% rente pr anno. Men det er klart - synes man ikke at det er verdt å investere et beløp hvis rentekostand er (i dette tilfelle) under 2000 kroner (minus inflasjon) pr år, altså under 6 kroner dagen, så er det greit for meg. Men jeg kaller det idioti - eller et godt eksempel på darwinisme. Men det er klart, har man sløvet på Blitzhuset og brukt alle pengene du har fått fra sosialen på CCCP-gensre og Klassekampen så er det vedkommendes egen feil.

Stipendet (billig studielån + stipend) er i skrivende øyeblikk på 40000 pr semester + 1650 kroner i transportutgifter hvis du bor langt hjemmefra. Men vedkommende syntes tydligvis ikke at livet var verdt 20 000 kroner, det er et valg vedkommene selv må stå til ansvar for. Det nytter ikke å skylle på Bush, Mehling, Høybråthen, private sykehjem, mora til Glenn eller noen andre.

...eller jobbe kveldstid i 5 uker (med en potensiell dødelig lungesykdom) og bruke hele den inntekten (mat, husrom og elektrisitet er jo slike bagateller man godt kan klare seg foruten et par måneder, ikke sant?) for å I DET HELE TATT KUNNE LEVE?

Det går an å enten jobbe

1) Før man får en sykdom og lege seg opp litt penger (men sosialister tenker kanskje bare en dag fremover, de satser alt på revulosjon imorgen og at pengene skal bli verdiløse)?

2) Låne 20 000 i banken og betale de tilbake når man er frisk.

Du er en syk, syk person og jeg håper du aldri kommer nærmere det politiske liv enn stemmelokalet du drar til for å gi din desinformerte og hjernevaskede støtte til det krypto-fascistiske "partiet" som passer deg og ditt forvridde verdenssyn best.

Jeg synes at du, Kay Ove Ovesen, er den som er rimelig syk. Du tenker ikke løsninger, du ser problemer der jeg ser muligheter.

[PelsJakob]

Ærlig talt, hvilken planet befinner du deg egentlig på til vanlig?

Jeg befinner meg på jorden; enn du?

 

I et slikt samfunn vil betalingsevne og ikke betalingsvillighet utgjøre forskjellen på dem som blir behandlet for potensielt dødelige sykdommer og ikke.

Kan du ikke være så vennlig å sette deg inn i helt elementære samfunnsøkonomiske begreper før du blottlegger uvitenheten din for leserne av dette forumet? Jeg må si at det kjeder meg å bruke tid på å rydde opp i sosialisters elementære misforståelser.

 

Når det gjelder din påstand, kan jeg motbevise den meget enkelt. Jeg har 200 kr i lommen, det vil si at jeg har råd til å gå på kino og se Michael Moores siste propagandafilm. Jeg gjør det imidlertid ikke, fordi jeg er ikke er interessert i å bruke penger på å se denne filmen. Jeg har altså betalingsevne, men ikke betalingsvillighet. Dette er helt elementært. Grunnen til at jeg ikke kjøper billett til Moores film er at jeg har konsumentunderskudd på dette godet, det vil si at betalingsvilligheten er mindre enn prisen. Når en person kjøper et gode, betyr det at han har konsumentoverskudd på godet, det vil si at betalingsvilligheten er større eller lik prisen.

 

De fleste tenkende mennesker har et ord for dette: Fascisme!

I så fall kan ikke «de fleste tenkende mennesker» tenke så hardt. Å sette likhetstegn mellom kapitalisme og fascisme er intet annet enn nominalisme.

 

Hvis du ikke liker det så er jo det synd for deg, men flertallet i den vestlige verden - med unntak av USA og andre bananrepublikker - deler ikke ditt forkrøplede syn på tilværelsen. Heldigvis.

Du har vist tydelig i ditt innlegg at du ikke evner å forstå essensen i begreper. At du kaller De forente stater en bananrepublikk føyer seg bare inn i rekken av utsagn fra din side som du ikke oppnår annet med enn at jeg føler flauhet på dine vegne. Appell til majoritet er forøvrig ikke noe argument.

Endret 18. september 2004 av PelsJakob

[baldviking]

Forskjellen mellom USA og Norge er en gradsforskjell i dette tilfellet, ingen prinsipiell forskjell. Jeg tror derfor ikke det er USA PelsJakob har i tankene. USA har både Medicaid og Medicare, til å dekke helse og sosialutgifter til folk uten egen forsikring.

[Sondre^^]

Så målet helliger middelet?

i noen situasjoner gjør det det. F eks så vil middelet vold/tvang mot kriminelle hellige målet (et sikrere samfunn for lovlydige).

 

Hvorfor det, når det er åpenbart at det ikke fungerer? All empiri viser at resultatet både for individ og samfunn blir best mulig når det legges til rette for at folk selv kan arbeide seg til bedre livskår. Du ønsker et samfunn som betaler folk for å være fattige, hvilket impliserer at mennesker belønnes for å mislykkes istedenfor å belønnes for å lykkes. Det er ikke akkurat noe incitament for å forsøke å lykkes, for å si det mildt.

jeg sier da ikke at folk skal betales for å være fattige, men at alle mennesker skal ha samme muligheter, med andre ord samme rett til helsetjeneste. En diskusjon om statsfinansiert helsetjeneste har ingenting med en diskusjon om arbeidsledighetstrygd å gjøre, så hold det utenfor, er du snill.

 

Det avhenger av betalingsvilligheten hans. Før prisøkningen fikk han ikke behandling fordi det ikke var kapasitet, men etter prisøkningen var det et nytt kriterium som ble lagt til grunn, og da er spørsmålet om han tilfredsstilte dette kritieriet, altså om han var villig til å betale prisen. Den minste betalingsvillige av de 11 ville ikke fått behandling etter prisøkningen.

jeg synes den med minst behov av de 11 er den som ikke bør få behandling, her er vi tydeligvis uenige.

 

Nei, men jeg mener at folk i et fritt samfunn vil være bedre i stand til å ta vare på seg selv.

ja, bare vi blir kvitt skatten, vil færre mennesker bli syke eller skade seg…?

 

Spørsmålet her var hva som ville skje med antall behandlede ved en prisøkning i et fritt marked.

færre vil ha råd til behandling.

 

Hvorfor ikke la den enkelte innbygger selv avgjøre hva han har bruk for og ikke?

fordi jeg tviler på at noen, overhodet, kan gå gjennom et liv uten å bli syk. Jeg kan fint gå igjennom livet uten å kjøpe cden til britney spears, eller å ta en time på et spa, men helsetjeneste kommer jeg neppe utenom.

 

Så det er i bedriftenes egeninteresse å sørge for at arbeidstakere behandles om de blir syke?

tja, sånn kan det vel også sies, men det er faktum at samfunnet får noe tilbake for investeringen i offentlig sykehus, og det er mer produktivitet.

 

Du kaller dem naturgitte, men forstår likevel ikke at de er utledet fra menneskets natur?

du har dessverre ikke monopol på å definere hva som ligger i menneskets natur, beklager.

[Olethros]

(Siterte innlegge er altså min produksjon og ikke PelsJakob som du feilaktiv skriver)

I hastverket kom jeg til å forveksle ditt og PelsJakobs innlegg. Man beklager.

 

I verste fall må man ta opp et forbrukslån ja; disse ligger såvidt jeg vet på ca 19% rente pr anno. Men det er klart - synes man ikke at det er verdt å investere et beløp hvis rentekostand er (i dette tilfelle) under 2000 kroner (minus inflasjon) pr år, altså under 6 kroner dagen, så er det greit for meg. Men jeg kaller det idioti - eller et godt eksempel på darwinisme. Men det er klart, har man sløvet på Blitzhuset og brukt alle pengene du har fått fra sosialen på CCCP-gensre og Klassekampen så er det vedkommendes egen feil.

Så man skal altså sette seg i gjeld (i tillegg til studielån og evt. annen gjeld) for minst ti år fremover hvis man trenger legehjelp. Men for all del, det er jo et ufattelig godt poeng at studenter som ikke har tilgang til opphavets fete lommebøker o.l. bruker alle sine penger på å finansiere Blitz-huset (særlig vi som bor i Bergen) og "moteriktige" klær og ikke en eneste krone på husleie (medio 4000,- pr/mnd i skrivende stund), strømregning, mat og slikt. Når du ser en SV- eller RF-student her i byen kledd som en etterlevning fra 68'er generasjonen, faller det deg overhodet inn at Fretex-couturen ikke er et utslag av "sosialisttendenser" men rett og slett begrenset budsjett?

 

Stipendet (billig studielån + stipend) er i skrivende øyeblikk på 40000 pr semester + 1650 kroner i transportutgifter hvis du bor langt hjemmefra. Men vedkommende syntes tydligvis ikke at livet var verdt 20 000 kroner, det er et valg vedkommene selv må stå til ansvar for. Det nytter ikke å skylle på Bush, Mehling, Høybråthen, private sykehjem, mora til Glenn eller noen andre.

Min feil igjen. Det skal altså være halvparten av semesterinntekten på sykehusregning og ikke en tredjedel. Fy skamme meg, altså! Men hvem har egentlig nevnt Høybråthen, private sykehjem og mora til hvem-faen-er-nå-Glenn?

 

Det går an å enten jobbe

1) Før man får en sykdom og lege seg opp litt penger (men sosialister tenker kanskje bare en dag fremover, de satser alt på revulosjon imorgen og at pengene skal bli verdiløse)?

2) Låne 20 000 i banken og betale de tilbake når man er frisk.

Hvis det er så vanskelig å forstå mitt poeng skal jeg heller skrive det sakte og tydelig så slike som deg forstår det: MAN SKAL FOR SVARTE SVINGENDE IKKE VÆRE NØDT TIL Å FALLE TILBAKE PÅ OPPSPARTE MIDLER ELLER TA OPP FORBRUKSLÅN FOR Å FÅ LEGEHJELP I EN ALDER AV ~20 ÅR I EN VELFERDSSTAT!!!

 

Jeg synes at du, Kay Ove Ovesen, er den som er rimelig syk. Du tenker ikke løsninger, du ser problemer der jeg ser muligheter.

Og jeg synes at du, generisk NHH-klyse nr. 532276, kanskje burde prøve å overleve en måned som lånekasseavhenging student for siden å prøve og jobbe for helt vanlig begynnerlønn i industrien en stund. Og så kan du pådra deg en dødelig sykdom som både gjør deg arbeidsufør og diskvalifiserer deg for offentlige helsetjenester. Velkommen til din verden! (Selvfølgelig, minus slike sosialistpakk som tydeligvis henger konstant på Statoil ved NHH og bare venter på å forulempe ærlige og redelige skattesnytere som deg på nattestid. Var det forresten sosialistiske pakistanere eller bare sosialistiske bergensere som oppførte seg som pakistanere du var så uheldig å støte på? Fikk ikke helt klarhet i det før tråden ble stengt her forleden...)

 

Så ja, jeg ser STORE problemer med en slik ordning. Det spørs ganske enkelt hvor man velger å se situasjonen an fra: Enten fra den vanlige arbeider som er så uheldig å trenge offentlige helsetjenester eller fra de som skruppeløst vil utnytte hans situasjon og finansiere hans absolutt nødvendige behandling til ågerpris.

 

Kan du ikke være så vennlig å sette deg inn i helt elementære samfunnsøkonomiske begreper før du blottlegger uvitenheten din for leserne av dette forumet? Jeg må si at det kjeder meg å bruke tid på å rydde opp i sosialisters elementære misforståelser.

OK. La meg spesifisere for ditt åpenbare behov derav:

 

- Betalingsevne: Forutsetningen av at midler for å dekke spesifisert behov er til stede og tilgjengelig for individet det er snakk om.

 

- Betalingsvilje: Forutsetningen av at midler eksisterer for å dekke spesifisert behov, og at individet har vilje til å bruke disse.

 

Ergo, betalingsevne forutsetter betalingsvilje, men ikke omvendt.

 

Når det gjelder din påstand, kan jeg motbevise den meget enkelt. Jeg har 200 kr i lommen, det vil si at jeg har råd til å gå på kino og se Michael Moores siste propagandafilm. Jeg gjør det imidlertid ikke, fordi jeg er ikke er interessert i å bruke penger på å se denne filmen. Jeg har altså betalingsevne, men ikke betalingsvillighet. Dette er helt elementært. Grunnen til at jeg ikke kjøper billett til Moores film er at jeg har konsumentunderskudd på dette godet, det vil si at betalingsvilligheten er mindre enn prisen. Når en person kjøper et gode, betyr det at han har konsumentoverskudd på godet, det vil si at betalingsvilligheten er større eller lik prisen.

Javel. Men hvis det ikke er for mye å be om, la meg ta et liknende eksempel som kanskje er ørlite mer relevant for temaet her:

 

Jeg har 200 kroner i lommen, jeg har også leverkreft og trenger en transplantasjon innen 6 måneder hvis jeg skal ha noenlunde håp om å overleve. En slik transplantasjon koster 200 000 kroner, og jeg har på ingen måte midler til å dekke dette, selv om det er i min interresse å få utført transplantasjonen så jeg kan fortsette min eksistens som produktiv sammfunnsborger i stedet for biomasse på vestre gravlund e.l. Jeg har altså betalingsvilje, men mangler betalingsevne. Grunnen til at jeg ikke kjøper det godet er at alle de ti levertransplantasjonene i år gikk til folk som ikke nødvendigvis hadde fullt så akutt behov for dem, men som simpelhenten hadde bedre råd enn meg. Når jeg har behovsoverskudd på en livsviktig tjeneste som er større enn konsumentkapasiteten for den skal jeg altså legge meg ned og krepere stille og rolig uten å bry borgerskapet alt for mye med min avslutning av jordelivet.

 

Mitt poeng, hvis noen ikke helt har fått det med seg ennå, er at livsviktige helsetjenester er et PRIMÆRBEHOV hvis tilgjengelighet ikke burde være avhengig av økonomisk status. Det er helt latterlig å sammenligne dette med et kinobesøk, da dette i siste instans er for et luksusprodukt å regne. Selv om det er Fahrenheit 911 det er snakk om! Når det er sagt, ser jeg ikke noe overordnet problem i at de få som har råd til det betaler for behandling på private klinikker fremfor å bruke det offentlige helsevesen, men det bør aldri være slik at betalingsevne går foran behov for de som velger/er nødt til å stole på det offentlige.

 

Du har vist tydelig i ditt innlegg at du ikke evner å forstå essensen i begreper. At du kaller De forente stater en bananrepublikk føyer seg bare inn i rekken av utsagn fra din side som du ikke oppnår annet med enn at jeg føler flauhet på dine vegne. Appell til majoritet er forøvrig ikke noe argument.

Bananrepublikk: (s) Nasjon som er politisk ustabil og vanligvis dominert av utenlandske/multinasjonale forretningsinterresser økonomisk sett. Ofte avhenging av et enkelt eksportprodukt (som f.eks. bananer).

 

To av tre mulige er nokså bra treff i min bok.

 

Nærmere fire tusen års sivilisasjon har vist en utvikling mot et samfunn hvor individet gir avkall på visse økonomiske friheter i bytte mot et sosialt sikkerhetsnett som garanterer at det offentlige dekker visse primærbehov som husly, mat og helsetjenester vederlagsfritt for egne borgere. Dette er verden slik den er i dag. At du og dine likesinnede vil tilbake til en neanderthalverden der individet kun overlever som et resultat av sin evne og vilje til å undertrykke sine likeverdige betrakter jeg som et utslag av ungdommelig overmot og ignoranse. Jeg er ikke i det minste flau på dine vegne, men jeg skammer meg av og til over å tilhøre rasen Homo Sapiens når jeg blir minnet på at denne også inkluderer slike som deg.

[FiskePinna]

Så man skal altså sette seg i gjeld (i tillegg til studielån og evt. annen gjeld) for minst ti år fremover hvis man trenger legehjelp.

Har ikke nevnt noe om 10 år, og i denne saken var det snakk om 20 000 kroner. Synes det er helt unødig å død fordi man ikke har skaffet til veie penger til en så tilsynelatende enkel operasjon. Vedkommene kunne ha lånt penger, søkt om stipend eller veldeighetspenger osv.

 

Selv i et kapitalistisk samfunn der alt koster skal ingen måtte dø pga manglende behandling. I USA finnes mange skehus som blir drevet av stiftelser og fond som utelukkende baserer seg på veldedighet og private gaver. I tillegg har man sykehus som drives i regi av et religiøst samfunn, hvis eneste inntektskilde er kollekten. Men i Norge er veldedighet en sjelden sak, vi er jo vant til at staten robber oss så vi prøver alle som en å grabbe til oss så mye som mulig.

 

Men for all del, det er jo et ufattelig godt poeng at studenter som ikke har tilgang til opphavets fete lommebøker o.l. bruker alle sine penger på å finansiere Blitz-huset (særlig vi som bor i Bergen) og "moteriktige" klær og ikke en eneste krone på husleie (medio 4000,- pr/mnd i skrivende stund), strømregning, mat og slikt.

Når man ikke har råd til en enkel operasjon så tyder det på feil pengebruk. Enten har man i foreløpende år ikke skaffet seg nok inntekter gjennom ærlig arbeid, eller man har brut klærne på unødige ting. Det slår meg også at mange såkalte radikalere går i t-skjorte med Che Gue til 400 kroner. Jeg har 30 kvm leilighet i Bergen og betaler 3200 (inkl kabel og ngt), men det er klart - hvis du er så kul og hipp at du må bo et steinkastet fra den blå steinen så må man gjerne det, men det er snakk om å prioritere.

Når du ser en SV- eller RF-student her i byen kledd som en etterlevning fra 68'er generasjonen, faller det deg overhodet inn at Fretex-couturen ikke er et utslag av "sosialisttendenser" men rett og slett begrenset budsjett?

Er det slik at fretex-klær = uvaskede og skitne klær? Kjenner mange (særlig eldre personer), med et klesbudsjett på under 1000 kr pr år som alltid går flid og har rene klær. Ingen grunn til å se ut som en dass selv om man har drukket bort hele stipendet på Kvarteret.

Men hvem har egentlig nevnt Høybråthen, private sykehjem og mora til hvem-faen-er-nå-Glenn?

Olsen klaget avdøde sin nød i vårt blandingsøkonomiske system, og gikk langt i å legge skylden på alt andre enn avdøde; helsepolitikken, medi3, samfunnssystem und so weiter.

Hvis det er så vanskelig å forstå mitt poeng skal jeg heller skrive det sakte og tydelig så slike som deg forstår det: MAN SKAL FOR SVARTE SVINGENDE IKKE VÆRE NØDT TIL Å FALLE TILBAKE PÅ OPPSPARTE MIDLER ELLER TA OPP FORBRUKSLÅN FOR Å FÅ LEGEHJELP I EN ALDER AV ~20 ÅR I EN VELFERDSSTAT!!!

Det er helt frivillig å ikke ha spart seg opp noen kroner eller søke om hjelp gjennom de støtteordningene som faktisk finnes. Som en vis mann sa; mangel på alternativer er ikke det samme som tvang.

Og jeg synes at du, generisk NHH-klyse nr. 532276, kanskje burde prøve å overleve en måned som lånekasseavhenging student for siden å prøve og jobbe for helt vanlig begynnerlønn i industrien en stund.

Snittlønn for nyutdannet siv.øk er ca 350k (5 års utdanning), mens den jevne arbeider (f.eks heismontør ) begynner på røfflig 500k etter 3 års utdanning.

Og så kan du pådra deg en dødelig sykdom som både gjør deg arbeidsufør og diskvalifiserer deg for offentlige helsetjenester. Velkommen til din verden!

Isåfall ville jeg ha søkt hjelp gjennom de private støtteordninger som finnes, eventuelt ha staret innsamlingskampanje eller dukket opp med dobbelside i Se og Hør.

Selvfølgelig, minus slike sosialistpakk som tydeligvis henger konstant på Statoil ved NHH og bare venter på å forulempe ærlige og redelige skattesnytere som deg på nattestid. Var det forresten sosialistiske pakistanere eller bare sosialistiske bergensere som oppførte seg som pakistanere du var så uheldig å støte på? Fikk ikke helt klarhet i det før tråden ble stengt her forleden...)

Jeg vil si en blanding. I hudfarge og svstamning var de hvite, men oppførselen, holdnigner og kroppsspråk var definitivt en walla-motha'fucka bitchpimp'n nigga style. Hodebånd, håndbevegelser, stygg bandana, prater opp i ansiktet ditt isteden for til deg osv. Altså white man, nigger attitude.

 

Så ja, jeg ser STORE problemer med en slik ordning.

Vel jeg ser løsninger og muligheter.

 

Edit; Leif was here http://www.fedrelandsvennen.no/nyheter/kri...ticle233505.ece

Endret 19. september 2004 av FiskePinna

[PelsJakob]

Ergo, betalingsevne forutsetter betalingsvilje, men ikke omvendt.

Jeg ser ingen grunn til å gjenta meg selv, så jeg henviser heller til mitt forrige innlegg, der jeg viste at du tar feil.

 

Jeg har altså betalingsvilje, men mangler betalingsevne.

Nei, du har ingen av delene. Betalingsviljen kan ikke overskride betalingsevnen, ganske enkelt fordi man ikke kan være villig til å betale mer enn man faktisk har.

 

Mitt poeng, hvis noen ikke helt har fått det med seg ennå, er at livsviktige helsetjenester er et PRIMÆRBEHOV hvis tilgjengelighet ikke burde være avhengig av økonomisk status.

Ting koster penger. Jeg anser det da som rimelig at den som benytter en tjeneste også betaler for den.

 

Det er helt latterlig å sammenligne dette med et kinobesøk, da dette i siste instans er for et luksusprodukt å regne.

Økonomiske lover gjelder universalt, og det er følgelig likegyldig hvilket eksempel man bruker. Prinsippet er det samme enten det er snakk om luksus- eller nødvendighetsgoder.

 

Bananrepublikk: (s) Nasjon som er politisk ustabil og vanligvis dominert av utenlandske/multinasjonale forretningsinterresser økonomisk sett. Ofte avhenging av et enkelt eksportprodukt (som f.eks. bananer).

 

To av tre mulige er nokså bra treff i min bok.

En stol er definert som følger:

 

a piece of furniture for one person to sit on, with a back, a seat and four legs

En krakk tilfredsstiller tre av de fire differentia-egenskapene, så vel som genus; like fullt er krakken ingen stol.

[baldviking]

PelsJakob svarte tidligere i tråden at han ønsket å avskaffe Folketrygden, som er den institusjonen som betaler sykehusbesøkene våre (minus egenandel...) i dag. Han aksepterte samtidig forsikringstanken. Mitt oppfølgingsspørsmål blir da hvorfor heller ikke privatisere/skille ut som egen stiftelse Folketrygden?

 

Pr i dag tar staten av Folketrygdens evt overskudd og putter i penger om Folketrygden går med underskudd, men man kan jo tenke seg et system med vanntette skott her, hvor Folketrygden kun utbetaler det den får inn i folketrygdavgift. Dette var forsåvidt også tanken bak Folketrygden da den ble innført på 60-tallet.

 

Grunnen til at jeg har hengt meg litt opp i akkurat dette, er at jeg ikke ser noen fordeler med et system hvor man har mange tilbydere av helseforsikringer. Mange forsikringsselskaper betyr mye administrasjon. Særlig om man også skulle ha egne forsikringer for arbeidsledighetstrygd, barnetrygd, alderspensjon et.c. Spesifikt for helsetjenester ser vi også fra land med flere forsikringstilbydere at legene/helseinstitusjonene misbruker selskapenes manglende oversikt til å tilby pasientene unødige undersøkelser. Dette driver premiene i været.

[Olethros]

Jeg ser ingen grunn til å gjenta meg selv, så jeg henviser heller til mitt forrige innlegg, der jeg viste at du tar feil.

...

 

Nei, du har ingen av delene. Betalingsviljen kan ikke overskride betalingsevnen, ganske enkelt fordi man ikke kan være villig til å betale mer enn man faktisk har.

...

 

Økonomiske lover gjelder universalt, og det er følgelig likegyldig hvilket eksempel man bruker. Prinsippet er det samme enten det er snakk om luksus- eller nødvendighetsgoder.

...

 

En stol er definert som følger:

 

a piece of furniture for one person to sit on, with a back, a seat and four legs

En krakk tilfredsstiller tre av de fire differentia-egenskapene, så vel som genus; like fullt er krakken ingen stol.

Så ifølge din definisjon er alle som ikke har betalingsevne heller ikke villige til å betale for livsviktige operasjoner så vel som luksusprodukter. Du har ikke på noen måte "bevist" at jeg tar feil, du har bare diktet opp dine egne definisjonskriterier for å rettferdiggjøre at du likestiller det å ikke ha råd til legetjenester som kan redde ens liv og det å ikke ville betale en langt mindre sum for et kinobesøk som såvidt meg bekjent ikke er noe liv-og-død faktor.

 

Men det er egentlig uviktig hvilke definisjoner du bruker her, da mitt poeng var og er at betalingsevne og ikke betalingsvilje blir det primære skillet mellom dem som mottar helsetjenester og dem som ikke gjør det. At du setter skillet ved betalingsvilje betinger at kriteriene for betalingsevne er oppfylt, noe som på ingen måte er tilfelle her.

 

Neste gang du er på skolen bør du be norsklæreren din om å forklare noen ord for deg: Hyperbol, primærbehov, sekundærbehov og tertiærbehov. Kanskje vil du da innse hvor latterlig din argumentasjon er, men det er vel kanskje å håpe på litt mye.

 

Har ikke nevnt noe om 10 år, og i denne saken var det snakk om 20 000 kroner. Synes det er helt unødig å død fordi man ikke har skaffet til veie penger til en så tilsynelatende enkel operasjon. Vedkommene kunne ha lånt penger, søkt om stipend eller veldeighetspenger osv.

 

Selv i et kapitalistisk samfunn der alt koster skal ingen måtte dø pga manglende behandling. I USA finnes mange skehus som blir drevet av stiftelser og fond som utelukkende baserer seg på veldedighet og private gaver. I tillegg har man sykehus som drives i regi av et religiøst samfunn, hvis eneste inntektskilde er kollekten. Men i Norge er veldedighet en sjelden sak, vi er jo vant til at staten robber oss så vi prøver alle som en å grabbe til oss så mye som mulig.

Jeg regnet gjelden ut fra GE Capitals betalingsbetingelser for forbrukslån med minimum månedtlig innbetalinger, som gir en betalingsperiode på 10 år.

 

Jeg synes også det er helt unødvendig å måtte legge på røret fordi 20 000 kroner ble for dyrt, men i tilfelle du ikke har fått det med deg er det ikke alle som har den magiske evnen til å dra 20 laken ut av ræva med et "simsalabim" og 22.5% nominell rente. Dessuten, i de fleste tilfeller pleier livsviktige operasjoner å koste langt mer enn 20 000.

 

Å finansiere helsevesenet med frivillige og veldedige midler er like utopisk som idéen om frivillig skatt. Et gjennomkapitalistisk samfunn hvor økonomisk profitt er alfa og omega vil knappest medføre et incentiv blandt individer og korporasjoner for å øse penger ut på ytelser som ikke gir noen åpenbar monetær gevinst.

 

Det er helt frivillig å ikke ha spart seg opp noen kroner eller søke om hjelp gjennom de støtteordningene som faktisk finnes. Som en vis mann sa; mangel på alternativer er ikke det samme som tvang.

Nei, det er jo alltid minst to alternativer her; skaffe penger eller gå ut i skogen (evt. på bussen) og dø. Du vil m.a.o. ikke ha noen betenkeligheter med å først fjerne ethvert offentlig finansiert alternativ for en operasjon og så tilby en dødssyk person et lån til ågerkarlbetingelser. Bare fordi du har eliminert alle andre alternativer er altså dette ikke tvang? Sannelig fantastiske muligheter, ja. Hvilken vis mann er der det egentlig du henviser til her? Benito Mussolini? Gustav Eichmann? Heinrich Himmler? Josef Stalin?

 

Når man ikke har råd til en enkel operasjon så tyder det på feil pengebruk. Enten har man i foreløpende år ikke skaffet seg nok inntekter gjennom ærlig arbeid, eller man har brut klærne på unødige ting. Det slår meg også at mange såkalte radikalere går i t-skjorte med Che Gue til 400 kroner. Jeg har 30 kvm leilighet i Bergen og betaler 3200 (inkl kabel og ngt), men det er klart - hvis du er så kul og hipp at du må bo et steinkastet fra den blå steinen så må man gjerne det, men det er snakk om å prioritere.

Når man ikke har råd til å bruke halve studiefinansieringen på helsetjenster tyder det på feil prioritering? La oss så ta ditt eksempel her: 40 000 kr - (3200 * 5) kr - 20 000 kr = 4000 kroner å leve for et semester. Du har altså ikke noe problem med et slikt budsjett? Kan ikke du lære meg hemmeligheten med å overleve på omtrent bare luft og vann fra springen så jeg kan begynne å spare til en ny Mercedes?

 

Forresten vet jeg ikke om en eneste "radikaler" som går rundt med Che Guevara t-skjorte. Og jeg kjenner sikker mange flere radikalere enn deg! Og i tilfelle det interesserer deg bor jeg på 30 kvm i Gyldenpris-ghettoen. Vanlig husleie her er ca 4300,- pluss strøm.

 

Snittlønn for nyutdannet siv.øk er ca 350k (5 års utdanning), mens den jevne arbeider (f.eks heismontør inv_biggrin.gif ) begynner på røfflig 500k etter 3 års utdanning.

Hvilke av disse yrkene vil du betegne som innen industrien? I de fleste bedrifter er begynnerlønnen like over minstelønn, altså rundt 108 kroner timen. Ergo: 108 * 37.5 * 46 = 186 300. Men for all del, hvis du vil basere ditt pengeforbruk nå på at du skal få en begynnerlønn på 350k++ er det helt opp til deg. Kanskje du vet mye mer enn alle de siviløkonomene som nå står i kø for å jobbe i kassa på Rema om dagens arbeidsmarkedssituasjon...

 

Jeg vil si en blanding. I hudfarge og svstamning var de hvite, men oppførselen, holdnigner og kroppsspråk var definitivt en walla-motha'fucka bitchpimp'n nigga style. Hodebånd, håndbevegelser, stygg bandana, prater opp i ansiktet ditt isteden for til deg osv. Altså white man, nigger attitude.

Så dere ble trakassert av en gjeng snøhvite bergensere og din reaksjon er å lenke til en avisartikkel om bråk med innvandrerungdom? Det sier vel sitt om ditt menneskesyn, antar jeg... Fikk du forresten tid til å spørre avskummet om deres politiske tilhengighet? Disse SV-pøblene er jo viden kjent for å slenge rundt og denge opp alle som så mye som ser skjevt på dem, vettu.

[PelsJakob]

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da hvorfor heller ikke privatisere/skille ut som egen stiftelse Folketrygden?

Om den avskaffes eller privatiseres er jeg ikke så opptatt av; det viktigste er at den ikke finansieres ved hjelp av tvang.

[PelsJakob]

Så ifølge din definisjon er alle som ikke har betalingsevne heller ikke villige til å betale for livsviktige operasjoner så vel som luksusprodukter.

Det stemmer. Betalingsvilje er det man er villig til å betale for et gode, og det man er villig til å betale kan ikke overstige det man faktisk har av kapital. Det er meget enkelt: Dersom betalingsviljen er høyere enn prisen på et gode, da kjøper man dette godet. Dersom man ikke har råd til å kjøpe godet, da kan man følgelig heller ikke ha en betalingsvilje som er større enn prisen.

 

Du har ikke på noen måte "bevist" at jeg tar feil, du har bare diktet opp dine egne definisjonskriterier for å rettferdiggjøre at du likestiller det å ikke ha råd til legetjenester som kan redde ens liv og det å ikke ville betale en langt mindre sum for et kinobesøk som såvidt meg bekjent ikke er noe liv-og-død faktor.

Som sagt: Det er unødvendig å skille mellom nødvendighets- og luksusgoder i dette henseendet, ettersom de økonomiske lovene gjelder universalt.

 

Men det er egentlig uviktig hvilke definisjoner du bruker her, da mitt poeng var og er at betalingsevne og ikke betalingsvilje blir det primære skillet mellom dem som mottar helsetjenester og dem som ikke gjør det. At du setter skillet ved betalingsvilje betinger at kriteriene for betalingsevne er oppfylt, noe som på ingen måte er tilfelle her.

Jo, det er nettopp det som er tilfellet. Man kan ikke kjøpe et gode man ikke har råd til, følgelig kan man heller ikke ha en betalingsvilje som overstiger betalingsevnen.

 

Neste gang du er på skolen bør du be norsklæreren din om å forklare noen ord for deg: Hyperbol, primærbehov, sekundærbehov og tertiærbehov.

Takk for rådet, men jeg har ingen norsklærer for øyeblikket, da jeg allerede har gått ut fra videregående (forøvrig med 5,67 i snitt i norsk).

 

Jeg foreslår heller at du oppsøker en som har greie på logikk og spør om han kan forklare begrepet 'irrelevant innvending' for deg.

 

Kanskje vil du da innse hvor latterlig din argumentasjon er, men det er vel kanskje å håpe på litt mye.

Ditto.

[FiskePinna]

Jeg synes også det er helt unødvendig å måtte legge på røret fordi 20 000 kroner ble for dyrt, men i tilfelle du ikke har fått det med deg er det ikke alle som har den magiske evnen til å dra 20 laken ut av ræva med et "simsalabim" og 22.5% nominell rente. Dessuten, i de fleste tilfeller pleier livsviktige operasjoner å koste langt mer enn 20 000.

Ingen har evnen til å dra 29 høvdinger ut av analen, penger får man gjennom å konsumere mindre enn man tjener. Denne operasjoen kostet kr 20000. Hva en livsviktig operasjon i et konkurransesamfunn med ukens tilbud aka "25% avslag på hofteprotese" ville ha kostet har ingenting med denne saken å gjøre.

Å finansiere helsevesenet med frivillige og veldedige midler er like utopisk som idéen om frivillig skatt. Et gjennomkapitalistisk samfunn hvor økonomisk profitt er alfa og omega vil knappest medføre et incentiv blandt individer og korporasjoner for å øse penger ut på ytelser som ikke gir noen åpenbar monetær gevinst.

Her lever vi tydeligvis på hver vår planet. Jeg tror på det gode i mennesker, du tror folk må tvinges til å gi av seg selv. Bare se på TV-aksjonene her i landet, de drar inn med letthet 150 mill + på en kveld til personer i land nordmenn flest ikke vet hvor ligger.

 

Jeg personlig hadde gledelig betalt 5% av inntekten min for vitale statsfunksjoner som rettsvesen, militær og politi osv.

Nei, det er jo alltid minst to alternativer her; skaffe penger eller gå ut i skogen (evt. på bussen) og dø. Du vil m.a.o. ikke ha noen betenkeligheter med å først fjerne ethvert offentlig finansiert alternativ for en operasjon og så tilby en dødssyk person et lån til ågerkarlbetingelser. Bare fordi du har eliminert alle andre alternativer er altså dette ikke tvang? Sannelig fantastiske muligheter, ja. Hvilken vis mann er der det egentlig du henviser til her? Benito Mussolini? Gustav Eichmann? Heinrich Himmler? Josef Stalin?

Her sklir vi ut. Kapitalisme kan ikke innføres over natten, da folk må få tid til å vende seg til det nye systemet, og at staten ikke lenger har ansvar for at du har mat å putte i munnen. Folk må få tid til å legge seg opp penger, tegne forsikringer og legge seg opp en økonomisk buffer. Når skatteprosenten faller fra en realskatt på 80% til f.eks 0%, vil folk flest få råd til å havne på sykehus en gang i blant.

Når man ikke har råd til å bruke halve studiefinansieringen på helsetjenster tyder det på feil prioritering? La oss så ta ditt eksempel her: 40 000 kr - (3200 * 5) kr - 20 000 kr = 4000 kroner å leve for et semester. Du har altså ikke noe problem med et slikt budsjett? Kan ikke du lære meg hemmeligheten med å overleve på omtrent bare luft og vann fra springen så jeg kan begynne å spare til en ny Mercedes?

Hvis du legger til oppsparte penger og stipend fra veldeig stiftelse får du gankse mye mer enn 4000 kroner. Kanskje man kan ta seg en jobb og f.eks jobb et par kvelder i uka når man er frisk?

Og i tilfelle det interesserer deg bor jeg på 30 kvm i Gyldenpris-ghettoen. Vanlig husleie her er ca 4300,- pluss strøm.

At du lar deg lure av en hushai eller mangler even til å forhandle deg frem til en anstendig leiekonttrakt er da vitterlig ikke min feil. Eller det er kanskje staten sin oppgave å skaffe deg tak over hodet også?

[darkfish]

Har bare et lite spørsmål til dere som er for et helt fritt samfunn hvor det meste blir finansiert på frivillig basis; Eksiterer det et samfunn som dette? Hvis ikke, har dere tenkt på hvorfor det ikke gjør det?