Undervisningen i norsk skole

[White Fox]

Jeg er bare i 10. klasse, men jeg føler allerede at mye av undervisningen vi får er både unødvendig og mangelfull.

Vi går på skole for å lære til vi skal begynne å jobbe som voksne, men trenger vi virkelig å sitte ved en pult og gjøre en haug av spørsmål om nyromantikken.. Jeg er ikke sånn at "faen ta skolen og det er ikke noe vits å det der". Jeg skjønner godt at vi må gå på skole for å lære, men kunne de ikke endra læremåtene litt.

I nesten/alle yrker i dag bruker man pc, pc og enda mer pc.. Vi har en hel haug med pc'er på skolen, men bruker dem jo nesten ikke. Vi lærer rett og slett ingen ting som omgår pc. Dette er jo kanskje like greit da, siden lærerene kan mindre enn de fleste elevene på dette omerådet.

Jeg syntes bare vi skal modernisere skolen litt ved noen tiltak.

 

- Mere fleksibel undervisning

- Tidligere tilrettelegelse for hver enkelts ønsker.

- Mere arbeid i bedrifter osv

- Starte tidligere med undervisning knyttet til yrker osv(plutselig er du i 10 og må velge videregående).

- Mindre skriftlig.

- Mer pc.

- Mer praktisk arbeid.

 

Dete r sikkert en hel haugsom er totalt uenig i meg i dette, men jeg ønsker at flere kan komme med sine meninger angående undervisningen i norske skoler.

 

 

Dette er ingen tråd for skoletrøtte ungdommer og deres meninger om at vi skal slutte på skolen etter barneskolen.

[PlatinumFlyer]

Vet du, jeg er totalt uenig. Men for å bare kommentere ditt siste avsnitt: Jeg er vel ikke direkte skoletrett, men jeg tror faktisk at man burde få velge studierettning røffelig i 7/8-klasse.

 

Det er på ungdomsskolen skoletrettheten for mange slår inn. Det er dumt. Hvis man ihvertfall i en del av timene kan ha mer tilrettelagt undervisning med egne klasser, hvor man faktisk har matematikk tilpasset håndtverkeryrket, eller matematikk tilpasset revisoryrket ville det føre til at elevene synes det er mer meningsfylt. Og jeg tror faktisk at man er modne ved den alderen til å ta et valg for fremtiden, og det gir jo også et langsiktig mål man kan jobbe opp mot.

 

 

Skriftlig arbeid er viktig. Det samme er opplæring om nyromantikken for din almendannelse. Mer PC tror jeg blir ufornuftig. Vi har mer enn nok bruk av PCer allerede, og jeg ser jo at i f.eks matte er det nok faktisk mer hensiktsmessig å regne med kalkulator og papir... (Tør jeg si det hlyt på et nerdeforum? Hmm)

 

Ok, du skrev visst noe lignende dette forslaget

 

Praktisk arbeid kan være nyttig. Merk kan. Jeg tror det har en tendens til å ikke være så nyttig, og at man ender opp på Kaffebrenneriet i prosjekttimer..

[vanilla ice]

Jeg er vel ikke direkte skoletrett, men jeg tror faktisk at man burde få velge studierettning røffelig i 7/8-klasse.

 

Haha. Velge studieretning i 7/8 klasse du liksom. Hvordan kan små drittunger som det velge hva de skal bli? Folk synes det er tidlig å velge dette i 10'ende etter som de ikke aner hva de skal bli. Jeg skal love deg at i 7/8 klasse, vet kanskje 1% av alle elevene hva de skal bli.

 

Think about it

[PlatinumFlyer]

I f.eks. Tyskland fungerer det slik per i dag

[LarsP]

Haha. Velge studieretning i 7/8 klasse du liksom. Hvordan kan små drittunger som det velge hva de skal bli? Folk synes det er tidlig å velge dette i 10'ende etter som de ikke aner hva de skal bli. Jeg skal love deg at i 7/8 klasse, vet kanskje 1% av alle elevene hva de skal bli.

 

Think about it

Vel, jeg vet enda ikke hva jeg skal bli. Jeg er i dag 19 år og ferdig med VGS. Eneste jeg sitter igjen med er lite kunnskap om mye rart.

[kag]

Å velge studieretning allerede i syvende, åttendeklasse tror jeg ville vært en katastrofe for mange. Det er bare et fåtall av de jeg kjenner som vet hva de virkelig har lyst til å jobbe med. Og jeg kjenner fortrinnsvis folk som strekker seg mellom 21 og 30.

 

Jeg vet det er mange fjorten, femten, sekstenåringer som tror de kan erobre verden og at de er så voksne. Men du trenger ikke bli eldre enn atten, nitten før en sekstenåring (og dette mener jeg. tipper alle som er i den alderen eller som har vært der vil skrive under på dette) begynner å likne skrekkelig på en liten unge. Jeg merket det allerede tredje året på videregående hvor skremmende ung grunnkurselevene virket. Og hadde problemer med å se for meg at det sikkert var sånn jeg og mine venner var bare tre år tidligere.

 

Hadde det vært opp til meg ville jeg ha lagt om undervisningskulturen i landet vårt, sånn at vi hadde fått en litt mer temabasert undervisning. Samt forlenget den obligatoriske skolegangen fra ti år (sånn som den er i dag) til tolv. Rett og slett pga at du har, samme hvor mye du nekter på det, litt mer vett i skallen når du er atten enn seksten.

 

Det siste poenget mitt er selvfølgelig veldig generaliserende. Men åpenbart nok så er det umulig å lage en skole for hver enkelt type elev som finnes der ute.

 

Når det kommer til punktene eirik99 dro frem ang mindre skriftlig, mer pc, så vil jeg bare påpeke at til tross for at modernisering mest sannsynelig er til det beste for elevene, så gjelder det å holde fast på fundamentet også. Jeg skjønner hvor han vil hen. Men skolene vi har i dag sirkulerer rundt en generell lære som gir alle de tilstrekkelige forutsetningene de trenger for å håndtere hva det nå enn måtte være den enkelte elev måtte ha lyst til å bli når han/hun blir stor. Med for mye videreutvikling i en retning i grunnskolen, vil andre like viktige aspekter av en elevs forutsetning til å håndtere "hva som helst" måtte lide.

 

PS; Ugh, så trøtt jeg er. Beklager hvis det oppsto noen vanskelige formuleringer.

[inaktiv000]

Jeg har ikke lest hele tråden, men har noen synspunkter på skolen. Vi bruker alt for mye tid på ting som egentlig er unødvendige, mens ting vi virkelig kunne hatt bruk for er det lite/ingenting av. (Jeg har gått allmenn/bedriftsøkonomi.)

 

Vi har tre år med fem uketimer i norsk. Her bruker vi svært mye tid på å lære litteratur- og språkhistorie. Dette virker nesten som tidsfordriv, det kan da ikke være nødvendig å lære så mye? I stedet er det to ting jeg synes vi burde lært: å skrive og å fremføre. Svært få nordmenn kan i dag skrive norsk, og det er bekymringsfullt (har sikkert endel skrivefeil selv;)). Vi bruker mye tid på fremføringer, men lærer aldri hvordan det skal gjøres - vi får bare en karakter på det vi gjør, og har ingen fremgang.

 

Matematikken burde hatt langt flere lærere. Én lærer er alt for lite for en klasse i et slikt fag! Jeg tror at langt flere elever ville gjort det bra i matematikken dersom lærerne hadde hatt tid nok til dem.

[LarsP]

Jeg har ikke lest hele tråden, men har noen synspunkter på skolen. Vi bruker alt for mye tid på ting som egentlig er unødvendige, mens ting vi virkelig kunne hatt bruk for er det lite/ingenting av. (Jeg har gått allmenn/bedriftsøkonomi.)

 

Vi har tre år med fem uketimer i norsk. Her bruker vi svært mye tid på å lære litteratur- og språkhistorie. Dette virker nesten som tidsfordriv, det kan da ikke være nødvendig å lære så mye? I stedet er det to ting jeg synes vi burde lært: å skrive og å fremføre. Svært få nordmenn kan i dag skrive norsk, og det er bekymringsfullt (har sikkert endel skrivefeil selv;)). Vi bruker mye tid på fremføringer, men lærer aldri hvordan det skal gjøres - vi får bare en karakter på det vi gjør, og har ingen fremgang.

 

Matematikken burde hatt langt flere lærere. Én lærer er alt for lite for en klasse i et slikt fag! Jeg tror at langt flere elever ville gjort det bra i matematikken dersom lærerne hadde hatt tid nok til dem.

Sånn ca. enig i alt. Eneste jeg setter en finger ved er at cecelon mener at det er for mye litteratur/språk-historie. Språk og litteratur (to sider av samme sak?) er to viktige begrep som definerer mye av den norske identiteten. Uten språk f.eks hvor ville vi ha vært den dag i dag. Men, jeg skal si meg enig i en ting, vi hadde f.eks 2 uker med norrønt språk hvor vi blant annet lærte mye om kasusoppbygning. Hvor relevant det er kan man godt stille spørsmålstegn ved.

[White Fox]

Jeg har ikke lest hele tråden, men har noen synspunkter på skolen. Vi bruker alt for mye tid på ting som egentlig er unødvendige, mens ting vi virkelig kunne hatt bruk for er det lite/ingenting av. (Jeg har gått allmenn/bedriftsøkonomi.)

 

Vi har tre år med fem uketimer i norsk. Her bruker vi svært mye tid på å lære litteratur- og språkhistorie. Dette virker nesten som tidsfordriv, det kan da ikke være nødvendig å lære så mye? I stedet er det to ting jeg synes vi burde lært: å skrive og å fremføre. Svært få nordmenn kan i dag skrive norsk, og det er bekymringsfullt (har sikkert endel skrivefeil selv;)). Vi bruker mye tid på fremføringer, men lærer aldri hvordan det skal gjøres - vi får bare en karakter på det vi gjør, og har ingen fremgang.

 

Matematikken burde hatt langt flere lærere. Én lærer er alt for lite for en klasse i et slikt fag! Jeg tror at langt flere elever ville gjort det bra i matematikken dersom lærerne hadde hatt tid nok til dem.

Enig i det.. Spesielt det du sier om at vi bruker alt for mye tid på å lære unødvendige ting

[FiskePinna]

Jeg er vel ikke direkte skoletrett, men jeg tror faktisk at man burde få velge studierettning røffelig i 7/8-klasse.

 

Haha. Velge studieretning i 7/8 klasse du liksom. Hvordan kan små drittunger som det velge hva de skal bli? Folk synes det er tidlig å velge dette i 10'ende etter som de ikke aner hva de skal bli. Jeg skal love deg at i 7/8 klasse, vet kanskje 1% av alle elevene hva de skal bli.

 

Think about it

I Tyskland velger man alt i 4.klasse om man skal ha yrkesskole eller allmennskole, og det stilles tøffe krav til de forskjellige linjene. Slik luker man tidlig ut hvem som kan bli flickman og hvem som blir Goethe. Tyskland er virkelig et eksempel Norge burde ta etter.

 

Ikke mange som vet hva de skal bli på 4.klassetrinn, men det er lett og se hvem som ikke kommer til å bli Einstein for å si det slik.

Endret 16. september 2004 av FiskePinna

[PlatinumFlyer]

Jeg er vel ikke direkte skoletrett, men jeg tror faktisk at man burde få velge studierettning røffelig i 7/8-klasse.

 

Haha. Velge studieretning i 7/8 klasse du liksom. Hvordan kan små drittunger som det velge hva de skal bli? Folk synes det er tidlig å velge dette i 10'ende etter som de ikke aner hva de skal bli. Jeg skal love deg at i 7/8 klasse, vet kanskje 1% av alle elevene hva de skal bli.

 

Think about it

I Tyskland velger man alt i 4.klasse om man skal ha yrkesskole eller allmennskole, og det stilles tøffe krav til de forskjellige linjene. Slik luker man tidlig ut hvem som kan bli flickman og hvem som blir Goethe. Tyskland er virkelig et eksempel Norge burde ta etter.

 

Ikke mange som vet hva de skal bli på 4.klassetrinn, men det er lett og se hvem som ikke kommer til å bli Einstein for å si det slik.

Ja vel, Du velger altså så tidlig som i fjerde. Trodde det var rundt sjette, men OK, FiskePinna har nok rett. Nå har faktisk ikke tyskere generelt sett en dårligere utdannelse heller.

[FiskePinna]

http://www.howtogermany.com/pages/germanschools.html

 

Among the charges is that it is decided too early, after completion of the 4th grade, whether a child is bound for the universities, and hence for the more prestigious and better paying careers. This rule has been modified somewhat, and it is theoretically possible for a high achieving student to get back on the university track at a later stage. This is not a frequent occurrence though.

[PlatinumFlyer]

Vi hadde delvis rett begge to da, da det er orienteringssteg i 5 og 6. år. Dette ar jeg forstått dithen at er likt for alle, mulig jeg tar feil her også. Uansett, Tyskere klarer seg ikke dårligere enn nordmenn, på tross av at de velger utdannelsesvei tidlgiere. Jeg tror som sagt det hjelper mot skoletretthet.

[Manuel]

Problemet er at en elev som er arbeidssom i barneskolen/ungdomsskolen absolutt IKKE nødvendigvis er et skolelys på VGS. Tyskere kan heller ikke sies å være smartere enn nordmenn., og elever som gjør det dårlig de første årene blir altfor fort luket ut og plassert på "dårligere" skoler. Dette er greit nok på ungdomsskolenivå, men det blir feil å vurdere ungene før de har lært seg ABC.

[FiskePinna]

Problemet er at en elev som er arbeidssom i barneskolen/ungdomsskolen absolutt IKKE nødvendigvis er et skolelys på VGS.

Det er nødvenligvis slik at vi ikke trenger å se på untakene, men se helhetsbildet og trenden. Og trenden er rimelig klar. De som er av god slekt og godt blod gjør det bra på barneskolen og på VGS.

Tyskere kan heller ikke sies å være smartere enn nordmenn., og elever som gjør det dårlig de første årene blir altfor fort luket ut og plassert på "dårligere" skoler.

Er det bedre at alle elever (begavede og mindre begavede) blir plassert på dårlige skoler? Hvor er logikken bak "hvis du har det dårlig så bør jeg også ha det litt vondt så ikke det blir urettferdig"?

Dette er greit nok på ungdomsskolenivå, men det blir feil å vurdere ungene før de har lært seg ABC.

De fleste tyske elever kan i 4.klasse lese og skrive perfekt, de fire regneartene, algebra, geometri og annen grunnleggende matte som vi i Norge lærer (i teorien) på ungdomsskoletrinnet. Det er et særnorsk fenomen at en stor dele av elevene ikke kan lese og skrive skikkelig når de begynner på ungdomsskoletrinnet. Noen lærer det faktisk aldri i løpet av 12 års skolegang.

[nr.4]

Det er et særnorsk fenomen at en stor dele av elevene ikke kan lese og skrive skikkelig når de begynner på ungdomsskoletrinnet. Noen lærer det faktisk aldri i løpet av 12 års skolegang.

Å? Har lest noe om at det finnes mange flere analfabeter i England enn i (f.eks.) Norge.

[Manuel]

Problemet er at en elev som er arbeidssom i barneskolen/ungdomsskolen absolutt IKKE nødvendigvis er et skolelys på VGS.

Det er nødvenligvis slik at vi ikke trenger å se på untakene, men se helhetsbildet og trenden. Og trenden er rimelig klar. De som er av god slekt og godt blod gjør det bra på barneskolen og på VGS.

Jeg er egentlig enig der

Er det bedre at alle elever (begavede og mindre begavede) blir plassert på dårlige skoler? Hvor er logikken bak "hvis du har det dårlig så bør jeg også ha det litt vondt så ikke det blir urettferdig"?

Jeg snakker nå om barneskoleelever. Altså er det ikke meg imot om vi dytter alle vollaer og wannabe-gangsta's på egne skoler, hvor de ikke kan skade utviklingen til de flittige elevene, fra og med ungdomsskolen. I første omgang er det nok med "eliteklasser" og klasser med idioter

 

De fleste tyske elever kan i 4.klasse lese og skrive perfekt, de fire regneartene, algebra, geometri og annen grunnleggende matte som vi i Norge lærer (i teorien) på ungdomsskoletrinnet.

Men helheten er fortsatt viktigst... Tyske ungdom i slutten av tenårene er fortsatt ikke smartere eller mer kunnskapsrike enn sine jevnaldrede vikinger (av egen mening riktignok). Uansett så burde de norske skolene fokusere mer på matte, da det viser seg at elevene ikke kan algebra ved begynnelsen av GK.

 

Det er et særnorsk fenomen at en stor dele av elevene ikke kan lese og skrive skikkelig når de begynner på ungdomsskoletrinnet. Noen lærer det faktisk aldri i løpet av 12 års skolegang.

Jeg har aldri opplevd maken med mindre vi nå snakker om personer med dysleksi, og ikke udugelige drittunger.

[Thlom]

Vel, FiskePinna, Einstein var jo aldri noe skolelys. Så jeg tror nok ikke du eller noen andre hadde klart å finne Einstein i jungelen av elever i 4. klasse. Antakeligvis ville Einstein blitt plassert i en yrkesrettet klasse.

 

Du nevner også at elever av "god slekt og godt blod" (Hva nå enn det måtte bety) generelt gjør det bra på skolen. Og det er riktig. Elever med akademikere eller lignende som foreldre GJØR det bedre på skolen. Det er ett faktum. Men hvorfor? Er det fordi de har bedre blod? Eller kan det ha noe med at foreldrene deres er ressursterke og har mulighet til å hjelpe de med lekser og fore de med literatur og kunnskap?

[jonsen]

Du nevner også at elever av "god slekt og godt blod" (Hva nå enn det måtte bety) generelt gjør det bra på skolen. Og det er riktig. Elever med akademikere  eller lignende som foreldre GJØR det bedre på skolen. Det er ett faktum. Men hvorfor? Er det fordi de har bedre blod? Eller kan det ha noe med at foreldrene deres er ressursterke og har mulighet til å hjelpe de med lekser og fore de med literatur og kunnskap?

Og der fant vi ut hvorfor skolesystemet i Norge tilsier at man skal vente lenge med å velge en utdanning rettet mot et spesielt yrke. Sosialdemokratenes enhetsskole sikrer at alle elever skal ha lik sjanse til å hevde seg i livet.

 

Det er sannsynlig at barn velger mer likt foreldrene hvis barnene må bestemme seg tidligere, og sosialistene kan jo ikke ha noe av at advokatsønnen blir styrtrik advokat og vaskedamens (unnskyld, renholdsmedarbeiderens) sønn blir vaskemann.

 

Dette er uten tvil negativt, det sier seg selv at Norge ville fått en bedre utdannet arbeidsstyrke hvis vi spesialiserer oss tidligere, slik som i tyskland. Det er tydelig at mange elever finner mange fag totalt meningsløse, og gidder derfor ikke lære stoffet. Hvis en elev sikter og studerer mot et bestemt mål, og har fag tilpasset dette målet, blir det mye klarer hvorfor man lærer og dermed er eleven mer motivert og lærer mer.

[MagE]

jeg skjønner ikke helt hvordan man kan luke ut elever i 4 klasse og bessteme om hva di skal bli.

 

i fjerdeklasse var jeg best i klassen i mattematikk og ganske god i språk

 

nå (9.klasse) er jeg HELT uduglig i språk (temmlig sikkert en del leifer i dette innleget) og har 4+ i mattematikk (på grunnskolen sa di at jeg var sikker til og få 6 til årskarakter)

 

så man kan ikke bedømme folk så tidligt.

 

men er enig om at det norske læresystemet kunne trengt en forandnig

 

synest også at man burde kunne ta valgfag tidligt (4/5 klasse)