Frekvens og tid (hva er frekvens?)

[Individual-48]

Jeg har et lite problem, og må vite om dette stemmer:

(filosofisk orientert)

 

Si at Tid er egenskap av forandring,

 

Hvis du da har to gitte tidssystemer, si A1 og A2

 

A1 = jorden

A2 = romskip som snurrer rundt jorden i lysets hastighet

(altså, 10år i A1 er 1år i A2 (dette er bare hypotetisk, ikke noe fakta),

du er i norge, altså A1 mens din kompis Bjørn er i A2.

 

Hvordan kan man måle forskjellen mellom A1 og A2 når en bare vet at tid er en egenskap av forandring. Poenget er at vi skal holde oss unna tidsbegrep som sekunder, minutter etc.

 

kan vi si at FREKVENS er forskjellen? Nå er det lenge siden jeg hadde fysikk, og har glemt om frekvens sier noe om tid? Forutsetter frekvens tid? heller kan man si at forskjellen mellom A1 og A2 er frekvensen i hyppighet ang forandring?

[Black Star]

Flyttes fra Off-topic -> Annet til ett mer passende forum

[nr.4]

Sjiiit, det var vanskelig å skjønne hva du spør om. :/

 

 

kan man si at forskjellen mellom A1 og A2 er frekvensen i hyppighet ang forandring?

Jo, skulle tro det forsåvidt.

[pgdx]

Ok: Leste tråden din nå.

 

Vel... Hva vet du om time dilation, om tid som den fjerde dimensjon osv.? For å regne ut hvor fort tiden går når man beveger seg med en gitt fart, må man vel vite en formel, og den er ikke jeg kjent med...

 

Mitt første svar:

Frekvens er bare hyppigheten per sekund.

 

Man har 50Hz vekselstrøm i stikkontakten, noe som tilsvarer en strøm som forandrer retning 50 ganger i sekundet. Formelen som brukes er 1=T*F, noe som vil si T=1/F, i dette tilfellet er T = 1/50 = 0.02sek, altså skifter strømmen hver 0.02 sekund.

 

Leste ikke hele innlegget ditt, men håper du kan bruke dette.

Endret 12. september 2004 av drange_net

[JBlack]

Det filosofiske spørsmålet ditt kan jeg ikke svare på.

 

Når det gjelder frekvens, så er det en betegnelse på hvor ofte noe skjer.

 

Frekvens har ikke noe direkte med tid å gjøre, men ofte måles frekvensen relatert til tid. For eksempel hvor ofte noe skjer per tidsenhet. Når man måler frekvens i forhold til tid, så bruker man betegnelsen hertz (Hz). For eksempel har vekselstrømmen i kontakten 50 svigninger per sekund -> 50 hz.

 

Men frekvens kan også handle om ting som ikke er relatert til tid. For eksempel kan man se på hyppigheten, eller frekvensen, av lyktestolper langs motorveien. Anta at det er 50 meter mellom hver stolpe, da får vi en frekvens på 1000m/50m=20 stolper per km.

 

Definisjon av frekvens: antall observasjoner innen en statistisk kategori.

[Individual-48]

Jeg kan prøve å spørre igjen:

 

Hva er tid?

 

Da kan du si at det er f.eks et sekund.

OK, et sekund tid. Det sier meg ingen ting.

 

Det er hyppigheten for hvordan et atom gjør "slik og slik", og utfra dette intervallet kan en fortelle hva tid er. Så hva er dette intervallet?

Jo det er tiden det går fra A skjer til B. Ok, men jeg vet jo ikke hva tid er!

 

Altså, man vikler seg inn i noe drit.

Jeg har ikke noe problem med tid egentlig, men vi diskuterte tid, og min gode professor sa at tid, det er ikke noe mer enn:

 

"tid = egenskapen av forandring"

 

Men dette begrepet vil ikke kunne fungere som en deffenisjon av tid!

Det var da jeg sa til han "men hvis du har et tidssystem A og et tsystem B"

hvordan skal du kunne skille dem fra hverandre.

 

Jo, ved frekvens.

(Da sa jeg ikke noe mer, pga at jeg regna kanskje at frekvens oppererte uavhenig av tid )

[pgdx]

Tid er vår fjerde dimensjon. Den er akkurat som de tre andre dimensjonene. For å kunne forklare det, må man erstatte tid med en annen dimensjon. I dette tilfellet høyden.

 

Si at du har en skål med gele. Der forestiller du deg at du har de to vanlige dimensjonene bredde og lengde som vanlig, men istedenfor høyde, har du tiden som er oppover.

 

Hvis du stikker et sugerør ned på skrått i geleskålen, kan man forestille oss bevegelsen din i rom og tid. Du beveger deg fra ene hjørnet nede, og mot andre hjørnet, samtidig som du beveger deg oppover (altså frem i tid).

 

Jo mindre bevegelse man har, jo fortere går tiden, du vil få en loddrett strek.

Jo fortere du beveger deg, jo mer vannrett blir sugerøret. Du skal altså bevege deg mer over en mindre periode med tid.

 

Hvis man beveger seg med lysets hastighet, ville sugerøret lagt helt vannrett, altså ville tiden stått stille.

 

Håper det gav deg en liten anelse om hva man snakker om når man sier tid er den fjerde dimensjonen.

[Individual-48]

jupp

[lindasl]

drange_net: jeg vet det ikke er helt etter temaet, men: vi snakker hele tiden om de tre dimensjonene. Kan du komme med et eksempel på noe som er en-dimensjonalt? aner ikke hva det kan være.. Det kan vel ikke finnes noe slikt i vår verden? En- dimensjonal må vel bare være det minst enheten som fins.. eller?

[pgdx]

Det finnes vel ikke noe som er en-dimensjonalt. Da har du jo f.eks kun en lang strek. Men i vår verden er jo den tre-dimensjonal, ettersom alle streker har en bredde og en høyde, og for så vidt en tidsepoke den ble laget og eksisterer i.

[Codename_Paragon]

Tid er, som nevnt ellers, en dimensjon som de 3 rom-dimensjonene vi lett ser rundt oss.

Lengder i rommet kan vi måle i meter, og vi kan bevege oss fritt i rommet.

Tidsintervaller langs tidsaksen måles i sekunder, og vi føres langs denne aksen i nokså (men ikke helt) jevn hastighet av ett sekund per sekund sett fra andre, men alltid ett sekund per sekund målt av en selv. Så tid er ikke et sekund, men sekund er en enhet vi har for å måle tid. Tid er heller ikke universell.

 

Hvaslags professor sa at "tid = egenskapen av forandring"? Det virker ikke helt korrekt for meg, og jeg ville heller ikke si det er en definisjon av tid.

 

Jeg er heller ikke sikker på hva du mener med å skille tidssystemer. Derimot kan en relatere dem med tidsdilasjon, ref. relativitetsteoriene.

[JBlack]

OK, jeg får blande meg inn her også da. Det er bare sånn jeg er.

 

Så vidt jeg vet finnes det ikke noen definisjon av tid. Eller gjør det det i relativitetsteorien? Den forholder seg i hvertfall til tid på et høyere nivå enn det jeg er i stand til.

 

Definisjonen av tid som en fjerde dimensjon er ikke jeg noe glad i. Ikke fordi det ikke kan være praktisk med en slik definisjon til tider, men fordi det er en tilfeldig og kunstig definisjon. Det blir som når man måler et fysisk fenomen, for eksempel aksellerasjon, som funksjon av tid. Da kan man plassere tid på en akse og aksellerasjon på den andre aksen. Og man får en todimesjonalt system der aksellerasjon er en dimensjon og tid en annen dimensjon. Det blir en tilfeldig og kunstig definisjon som passer der og da, men det sier ingen ting om naturen til tid i seg selv.

 

I virkeligheten har vi tre (iflg. strengteori fler) romlige dimensjoner. Tid er ikke en romlig dimensjon. Tid har helt andre kvaliteter en rom. Rom endrer seg som en funksjon av tid. Derfor kan man plassere romaksene langs en tidsakse. Dette kan være praktisk. Men det sier ingen ting om hva tid egentlig er.

 

Så når folk forklarer tid med at det er en fjerde dimensjon, så forklarer det ingen ting annet enn at rom endrer seg med tiden. Men ikke hvordan eller hvorfor.

[Feynman]

@lindasl: En dimensjon kalles skalare størrelser. Det brukes til å beskrive mengder, f.eks. 3 epler osv. For å beskrive noe lignende 3 dimensjoner er det bedre å bruke et 2-dimensjonalt system. Det kan f.eks. brukes til å beskrive hvordan det finnes 4 romdimensjoner.

 

@Codename_Paragon: "Tid=egenskap av forandring" er nok den best beskrivende egenskap av tid. Med forandring menes at et objekt (eller partikkel) kan skifte posisjon i rommet. Uten tid vil den stå stille. Blir kanskje litt lettere å forstå om du har regnet litt på mekanikk.

 

Ellers:

Fysisk størrelse: Tid

Målenhet: s, min, t, døgn, osv.

Referanse for sekund: Stråling fra atomisotoper, før: hjerteslag

[Codename_Paragon]

@Codename_Paragon: "Tid=egenskap av forandring" er nok den best beskrivende egenskap av tid. Med forandring menes at et objekt (eller partikkel) kan skifte posisjon i rommet. Uten tid vil den stå stille. Blir kanskje litt lettere å forstå om du har regnet litt på mekanikk.

 

Ellers:

Fysisk størrelse: Tid

Målenhet: s, min, t, døgn, osv.

Referanse for sekund: Stråling fra atomisotoper, før: hjerteslag

Min forståelse av tid at det ikke er en egenskap av forandringer, men da heller det som gjør forandringer mulig. Mulig dette virker som hårkløveri, men jeg synes det er en forskjell her. Litt mer elegant var det vel Woody Allen som uttrykte seg noe slikt som at tid er det som gjør at ikke alt skjer på en gang.

 

Forøvrig liker jeg å tro jeg har regnet litt på mekanikk, er forøvrig helt enig i dine siste linjer om fysiske størrelser eneht osv.

[Feynman]

men da heller det som gjør forandringer mulig.

Det var nå det jeg mente. Kanskje du bare forstod "egenskap av forandring på en annen måte"?

[Codename_Paragon]

men da heller det som gjør forandringer mulig.

Det var nå det jeg mente. Kanskje du bare forstod "egenskap av forandring på en annen måte"?

Jeg misforstod deg nok, er kanskje litt pirkete på dette med årsak og virkning. Ser ut til at vi er enige når alt kommer til alt, det er jo hyggelig.

[lindasl]

Hvis "tid" kan muliggjøre noe, er det en egenskap "tid" har. To sider av samme sak bare den ene er mer utdypende enn den andre..

 

Men jeg ble ikke helt klok på en-dimensjonal...? Noen som har en god forklaring på det?

[Feynman]

Jeg misforstod deg nok, er kanskje litt pirkete på dette med årsak og virkning. Ser ut til at vi er enige når alt kommer til alt, det er jo hyggelig.

Årsak og virkning er vel egentlig ikke det viktige i dette spørsmålet. Naturen er nå en gang sånn at ting forandrer seg. Alle forandringer koker ned til at partikler flytter på seg eller at energi blir til masse og omvendt, småting som dette. Når en stein faller mot bakken er det flere egenskaper som virker inn. At steinen har masse gjør at tyngdekraften virker på den. Tiden tillater at steinen flytter på seg. Altså er tiden den egenskapen som muligjør forandring. Eller om man vil; at forandringen er mulig skyldes en egenskap som vi kaller tid, derav "egenskap av forandring".

Men jeg ble ikke helt klok på en-dimensjonal...? Noen som har en god forklaring på det?

I et endimensjonalt system kan ting bare eksistere som et tallintervall. Dvs. et dyr kan være intervallet (-2,34 -> 4,5), og de forskjellige organene vil da være underintervaller innenfor dette. En endimensjonal verden vil være nokså upraktisk; om dyret (-2,34 -> 4,5) vil flytte seg til (0 -> 6,84) vil dette ikke være mulig om et annet objekt starter ved f.eks. 4. Man lever omtrent som på en kuleramme, bortsett fra at objektene ikke har volum (eller areal), bare verdi.