Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Slettet+6132]

Tror det holder på å gå nedover igjen, har kuttet nesten all kontakt med venner.

Er kun en jeg har sånn halvveis kontakt med, alle andre begynner det å bli 2-3 uker siden sist jeg hadde noe kontakt med.

 

Jeg gidder ikke plage dem, ser ingen vits i at de skal bli plaget av meg.

 

Ingen som har reagert på det heller,

For jeg er egentlig kun i veien. En plage.

Endret 9. juli 2009 av Slettet+6132

[WarpX]

Situasjonen din høres ikke helt ukjent ut...

Har akkurat droppa Messenger, ingen som gidder å plinge på til meg likevel.

[Enceladus]

Dere kunne jo prøvd å engasjere dere i noen lokallag da? Da møter man mange mennsker og potensille venner Alle de beste vennene mine har jeg møtt på den måten

 

Hva med frivillig arbeid i rødekors? De burde vel ha lokallag overalt i landet

 

 

Minner også om MHU som er åpent i Bergen idag Gratis pizza, wii spilling, trivlige folk og mye mer Komkom!

Endret 9. juli 2009 av Mr. Gnom

[Gjest JohnQTaxpayer]

Jeg vil ikke si jeg er deprimert, jeg føler meg bare ganske ensom, sånn ca. hele tiden. Etter jeg gikk ut av videregående i fjor har jeg gått et år på høgskole, men av uante grunner hoppet jeg over fadderuka og gikk dermed glipp av sjansen til å stifte nye bekjentskaper. Det er selvsagt min egen feil. Jeg har jobbet et år deltid da jeg studerte, men kom aldri noe godt overens med medarbeiderne mine, sluttet der i mai. Siste eksamen var også i mai, så da fikk jeg sommerferie. Jeg har ikke snakket med et eneste menneske, om man ikke teller med butikkfolk siden mai, og det er ganske nedtrykkende og ille.

 

Jeg spør den gamle naboen min som kjenner en god del folk om det skjer noe til helgen, om vi skal finne på noe og sånne ting. Enten "skjer det ingenting", noe som motbevises takket være facebook, eller så er han og alle andre "opptatte" med sitt.

 

Vet ikke hvorfor det har blitt som det har blitt, jeg hadde venner på barneskole, ungdomsskole og VGS, men etter det sa det stopp.

 

Uansett, jeg skal flytte til trondheim ganske snart og begynne på NTNU. Denne gangen hopper jeg ikke over fadderuka, for å si det sånn.

 

Forventer egentlig ikke at noen skal gidde å lese eller svare, siden det er rotete og virker sytete, men det er rett det de sier -- det hjelper å skrive ned tankene sine.

[Partlow]

(...)

Forventer egentlig ikke at noen skal gidde å lese eller svare, siden det er rotete og virker sytete, men det er rett det de sier -- det hjelper å skrive ned tankene sine.

 

Jeg leste det iaf Kan love deg at det er mange som kjenner seg igjen i din situasjon både her på forumet og ellers i norges land. Og, når du kommer til Trondheim, utnytt mulighetene som finnes og du vil skaffe deg så mange bekjente som du aldri før kunne ha drømt om. Du må dog kunne klare å gi litt av deg selv, og det krever at du kommer deg ut av komfortsonen din, og begynner å tørre å kunne drite deg ut og gi f i hva andre mener om deg. Ta små steg hver dag og du vil merke fremgang.

[Gjest JohnQTaxpayer]

Takk for oppløftende ord, Partlow. Jeg setter virkelig pris på det.

[Jann - Ove]

Vet ikke hvilken linje du skal begynne på, men de fleste linjer med veletablerte linjeforeninger har gode fadderopplegg. Du bør også vurdere å søke deg til en gjeng på samfundet. Man blir lett kjent med folk der, og det er mulig å velge gjeng etter interesse.

 

Er man litt ute på samfundet treffer man fort igjen kjentfolk fra linjeforeningene og forelesningene i de fagene du tar.

 

Skal du bo alene eller i kollektiv?

Endret 9. juli 2009 av Jann - Ove

[Gjest JohnQTaxpayer]

Ja, jeg har kikket på greiene på samfundet, og det virker veldig lovende så langt. Jeg skal bo alene, men leiligheten er 50 meter unna samfundet, så forhåpentligvis blir det ikke like ensomt som det har vært å bo alene dette året her.

 

Jeg har en onkel som er noen få år eldre som var i nesten samme situasjon som meg da han var ferdig på VGS, men da han flyttet til trondheim fikk han det mye bedre. Jeg gleder meg

[stasomfaen]

Hvordan kan jeg "fjerne tankene" mine? Jeg er en som tenker 24/7 på alt mulig (bokstavelig talt). Tenker over framtiden min og om jeg kommer til å nå mine mål og drømmer, og når jeg først er inne på det temaet, kommer de negative tankene "vil jeg klare det" f.eks. og det får meg deppa. Andre folk tenker kanskje over det som skjer der og da og rundt seg innen et kort tidsrom, men jeg tenker på alt hele tiden. Spesielt det som jeg sa (framtid og drømmer).

 

Teknikker? Noe som kan hjelpe? Noen som kan hjelpe?

[Alastor]

Beste rådet jeg kan gi er å finne en du stoler på og snakke om de... Snakke om alle tankene. Det er det eneste som etter min mening -virkelig- hjelper. Kan godt gjøre jævli vondt til å begynne med, men det blir bedre etterpå.

[SuperSkunk]

Virker kanskj useriøst, men om man røyker cannabis kan man slappe av litt lettere, og du blir kanskje ikke så deprimert.

 

Kanskje et litt dårlig forslag.

[Kokobananas]

En liten gladmelding blant alt det kjipe: Jeg tror jeg har fått meg en ny kompis, som er kjempegrei og artig å være med. Når kjæresten har vært borte lenge og blir borte enda en stund, så er det litt oppmuntrende å ikke bare sitte alene hjemme hele tiden.

 

[Bango]

Å røyke cannabis mot depresjoner funker kanskje om du røyker 24/7, om ikke så vil det bare gjøre deg mye mer deprimert når du er edru igjen.

[stasomfaen]

Narkotiske stoffer blir nok uaktuelt. Men det rådet om å snakke med noen hadde vært bra (hvis jeg hadde hatt noen å snakke med). Den ene jeg kan snakke med er så pesimist! Er liksom sånn "haha, det er så vanskelig, kanskje 1 av 9999999999 får det til, så tviler på at det funker for deg". Blir bare irritert og mer deppa av sånne folk. Foreldrene mine er litt "mot" mine drømmer også... Det gjelder hva jeg vil bli/gjøre de kommende årene.

[Jann - Ove]

Ikke ta alle råd så bokstavelig. SuperSkunk sitt råd går jo på det å koble av for en stund ihvertfall. Det behøver ikke være narkotika, om du tenker deg om så kan du kansje finne noe som får tankene til å dempe seg for en stund.

 

For min egen del hjelper det å sette meg bak rattet. Når jeg kjører bil så klarer jeg å fokusere såpass på det at de andre tankene forsvinner for en stund.

 

Klarer du å koble av, om det så bare er for noen minutter, så har du kommet langt, det er lettere å leve med at tankene er der nesten hele tiden om man klarer å få til et avbrekk av og til.

[Kokobananas]

Psykologen min rådet meg til å tenke videre. snu katastrofen, på en måte. de gangene jeg begynte å se for meg hvordan ting gikk på trynet, skulle jeg ikke stanse på det verste punktet, men se for meg noe videre etter det.

 

Vanskelig, men man lærer etter hvert

[Stoop kid]

Hvordan kan jeg "fjerne tankene" mine? Jeg er en som tenker 24/7 på alt mulig (bokstavelig talt). Tenker over framtiden min og om jeg kommer til å nå mine mål og drømmer, og når jeg først er inne på det temaet, kommer de negative tankene "vil jeg klare det" f.eks. og det får meg deppa. Andre folk tenker kanskje over det som skjer der og da og rundt seg innen et kort tidsrom, men jeg tenker på alt hele tiden. Spesielt det som jeg sa (framtid og drømmer).

 

Teknikker? Noe som kan hjelpe? Noen som kan hjelpe?

 

Mange studiekamerater (og jeg) er dritnervøse for å stryke, så det er ikke bare deg. Det jeg merker er at det hjelper å være sosial. Om jeg er alene noen dager tenker jeg kun på hva som skjer om jeg stryker, hvor dyrt det blir, hvor mye slit det blir å flytte hjem igjen osv.

 

Jeg føler ikke at det hjelper særlig å snakke om stresset med andre, men heller bruke andre som avkobling fra alt maset og alle byrdene du legger på deg selv.

[Gjest Deppa]

Endte nesten med døden i går.

Kom inn til legevakten med døds angst. Eneste hjelpen jeg fikk var at dem var hos meg,

Prøvde å forklare de hva som hjelper. Fikk til svar at man blir avhengig av sobril. Det eneste son hjelper mot angsten blir jeg nektet. Hvor avhengig kan man bli av 2 sobril??

Helse norge nekte å hjelpe når man treng hjep..

[Cortinarius rubellus]

Ansgt-anfall gjørat man føler man vil dø, har hatt det slik i 6år med medisin og en god del år uten medisin.

Og du blir ikke hektet på 2, men hvis du sliter med det så blir det ikke bare de 2.

Jeg må ta 5x25mg hver dag for og holde det på avstand pluss en egen pille på de verste anfallene.

Har du tatt utredning på angsten?

For det kan hjelpe deg til og få de medisinene som hjelper, og ikke si ja til ape-dop( c-preperater), det eneste som tar anfallene er de preperatene som sobril, stessolid og mange flere.

Men HUSK det er ikke farlig. Og ja det er norge på sitt beste, gamle legen min gjorde slik at jeg fikk nyresvikt pga. store doser med c-preperater selv om han viste om nyre-sykdommen min.

[morningstar665]

11/7 - 09, kl. 15.15: Hvil i fred, bestefar.