Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Faen i helvete, fuckings trip på lørdag har lagt meg uten søvn siden søndag, besvimte i sengen på lørdag, så fikk søvn da, men har ikke fått sove siden. Drugs is bad, mkey?

Seriøst, vær varsom med dop. Dette suger balle.

 

Yupp, og regnerm ed at du har ikke mange årene på ræva med dop heller;)

Man skal være forsiktig, spess. når det kommer til syre, sopp osv.

Men du klarer ihvertfall og se det:D

[Cortinarius rubellus]

Vet hvordan det er:S

Viktigste du klarero g gjøre når du får "anfallene" der er og slappe av og prøve så godt du kan og ikke tro det du ser.Og bare ta ting som det kommer.

Får jo reddere man blir jo verre kan det bli.

Du vet sikkert dette, men pappaen kommer frem i meg:P

Endret 7. juli 2009 av Amanita Muscaria

[H3N]

Etter sommern begynner jeg på skole igjen, etter å ha droppa ut av VGS 1 i år...

Begynner på en skole som er litt sånn spesilet tilrettelagt.. så ut som det passa ganske bra for meg hvertfall, så håper jeg trives greit der..

 

Kanskje prøve å få meg noen nye venner der, og bli litt mer sosial.. og få i gang treninga ordentlig..

 

Hvis jeg klarer alt dette så kanskje ting ordner seg litt for meg igjen..

 

Kort og rotete fortalt

[Karlson]

Er det flere enn meg som har opplevd å bli deppa etter ungdomsskolen? Etter 10 år på samme skole(kombinert barne og ungdoms) så skal jeg videre på vgs, og jeg blir virkelig trist av å tenke på det. Tryggheten og alle de flotte menneskene som har vært rundt meg i 10 år bare forsvinner, og mange av dem treffer jeg nok aldri igjen. Klarer meg bra sosialt sett og sånn, men jeg har hatt 10 fantastiske år fram til nå, og plutselig er det bare ferdig.

[SpecialForce]

Det er sikkert mange som opplever akkurat det, men jeg opplever mer glede av å komme meg bort fra samtlige elever der jeg har tilbragt mine ungdomsår.

Det har rett og slett slitt ut humøret mitt å bli totalt ignorert gjennom tiden jeg har tilbragt der.

[Karlson]

Ser den. Men det har vært et helt fantastisk miljø på skolen, og jeg hadde så utrolig mange venner som jeg bare møtte der

[SpecialForce]

Du møtte de bare der?

Det er flott med fantastiske venner, ja. Men sånne venner vil man holde kontakten med om begge parter ønsker det og om vennskapet er så sterkt som du påstår.

Ta vare på all kontaktinformasjon du har nå og lagre det et trygt sted. Skriv det opp flere ganger, hva som helst!

[Niqābninja]

Er det flere enn meg som har opplevd å bli deppa etter ungdomsskolen? Etter 10 år på samme skole(kombinert barne og ungdoms) så skal jeg videre på vgs, og jeg blir virkelig trist av å tenke på det. Tryggheten og alle de flotte menneskene som har vært rundt meg i 10 år bare forsvinner, og mange av dem treffer jeg nok aldri igjen. Klarer meg bra sosialt sett og sånn, men jeg har hatt 10 fantastiske år fram til nå, og plutselig er det bare ferdig.

Japp. Og jeg hadde samme greia da jeg slutta på vgs. Jeg har en tendens til å sørge litt over alt som forsvinner fra meg.

[J@cob]

Jeg ser helle på det som en fin mulighet til å finne ut av hvem jeg kommer til å holde kontakt med, samt stifte nye bekjentskap

[Kokobananas]

Burde egentlig ordnet meg timer hos psykolog igjen. Har endel ting jeg egentlig burde gjort noe med nå som humøret har bedret seg. F.eks endel helt dagligdagse ting jeg ikke klarer som egentlig er helt latterlige å ikke klare.

 

Men fastlegen min er en arrogant idiot jeg overhodet ikke takler, og da orker jeg ikke å ta den turen innom for å bli henvist videre. Ikke kan jeg bytte heller, fins ingen andre alternativer her.

 

Selv om du ikke har mulighet til å bytte fastlege, så finnes det vel mer enn en lege i området? Jeg fikk bestille (det vil si, noen andre bestilte for meg siden jeg var ute av stand til å ringe eller gå dit) time hos en annen lege enn fastlegen min, og fikk til og med tilbud pm legetime i nabokommunene. Ble derfra henvist videre til psykolog.. Så du slipper å møte den arrogante idioten hvis du ikke vil. Det er helt opp til deg.

 

----------------------------------------------------------------------------

 

Jeg har levd i over en uke med folk rundt meg konstant nå, og det har vært herlig å slippe å tenke hele tiden. Men selvsagt ble jeg nedtrykt, ensom og forferdelig lei meg med en gang jeg kom hjem til tom leilighet i gårkveld. Ble sittende oppe til fire om natta fordi jeg ikke turde å bevege meg ut av kontorstolen, og våkna igjen klokka åtte om morgenen. Frem til femtida ble jeg også sittende foran dataen, før jeg endelig dro meg til butikken og kjøpte varer til dagens første måltid.

 

Så kom svigersøstrene mine på besøk, noe som i og for seg var veldig hyggelig, men som førte til at jeg måtte spise mer, og det gjorde meg dårlig. Nå er de borte igjen, og jeg tør ikke å røre meg fra stolen, selv om jeg må veldig,veldig på do.

 

På toppen av alt føler jeg meg feit, stygg, dum, kjedelig og ekkel.

 

Og jeg vil så gjerne slutte å tenke sånn. Jeg savner kjæresten min.

[Galexon]

Sliter litt med dårlig selvtillit for tida. Det kan for noen virke som en bagatell, men for meg er det virkelig kjipt. Til høsten reiser jeg i militæret. Før det skal jeg ha oppkjøring, og håper selvsagt at jeg består slik at jeg har lappen til jeg reiser. Foreldrene mine, og jeg selv, har brukt mye penger på kjøreopplæringen. Om under 2 uker skal førerprøven gjennomføres, og jeg har klart å få "ikke bestått" på kjøretentamen. Jeg er et nervevrak. Jeg har liksom ikke troen på at jeg skal klare å konsentrere meg nok, og skjerpe meg nok til å få bestått på førerprøven. Det blir veldig vanskelig å få tatt oppkjøringen i militæret, og jeg er livredd for at jeg ikke skal få kjøre opp før jeg kommer hjem fra militæret. I så tilfelle, vil jeg få en forferdelig førstegangstjeneste, med dårlig samvittighet i forhold til mine foreldre som har brukt så mye penger på meg. Jeg er nervevrak, klarer ikke å sove, klarer ikke å konsentrere meg, og klarer ikke å tenke positivt. Selvtilliten og troen på meg selv med tanke på førerprøven, er nærmest fraværende. Tips til selvhjelp?

[Karlson]

Mine beste venner kommer jeg så klart til å holde kontakt med, men det var mange jeg bare møtte på skolen fordi vi ikke var så veldig close. Det gjorde dem ikke mindre hyggelige.

 

Når jeg tenker tilbake på de siste 10 årene kan jeg faktisk si at jeg har gledet meg til hver eneste skoledag. Men jeg får vel heller ta det som et tegn på hvor heldig jeg har vært. Har planer om å arrangere noe reunion seinere også

 

Sliter litt med dårlig selvtillit for tida. Det kan for noen virke som en bagatell, men for meg er det virkelig kjipt. Til høsten reiser jeg i militæret. Før det skal jeg ha oppkjøring, og håper selvsagt at jeg består slik at jeg har lappen til jeg reiser. Foreldrene mine, og jeg selv, har brukt mye penger på kjøreopplæringen. Om under 2 uker skal førerprøven gjennomføres, og jeg har klart å få "ikke bestått" på kjøretentamen. Jeg er et nervevrak. Jeg har liksom ikke troen på at jeg skal klare å konsentrere meg nok, og skjerpe meg nok til å få bestått på førerprøven. Det blir veldig vanskelig å få tatt oppkjøringen i militæret, og jeg er livredd for at jeg ikke skal få kjøre opp før jeg kommer hjem fra militæret. I så tilfelle, vil jeg få en forferdelig førstegangstjeneste, med dårlig samvittighet i forhold til mine foreldre som har brukt så mye penger på meg. Jeg er nervevrak, klarer ikke å sove, klarer ikke å konsentrere meg, og klarer ikke å tenke positivt. Selvtilliten og troen på meg selv med tanke på førerprøven, er nærmest fraværende. Tips til selvhjelp?

Ville prøvd å snakke med foreldrene dine om det. Bare fortell dem at du er nervøs, de kommer sikkert til å ta det pent og støtte deg De kan i hvert fall ikke bli sure på deg fordi du er nervøs heller

[Timeo]

...

Endret 9. juli 2009 av Timeo

[Kokobananas]

Og det finnes virkelig verre ting enn å stryke på oppkjøring.

 

Jeg har vokst opp i en familie der det har blitt oppfattet som totalt uakseptabelt å få dårlige karakterer (og 4 har vært betraktet som dårlig). Det førte selvsagt til at jeg også begynte å legge press på meg selv, og gikk med dårlig samvittighet i ukevis hvis jeg ikke fikk toppkarakter. Etter hvert oppdaget jeg at det var jeg selv som overdrev forventningspresset fra familien, og jeg har snakket med dem om det.

 

Foreldrene dine kommer til å være like glade i deg selv om du stryker. Det er tross alt ikke snakk om at du sløser bort en formue. Kjøreopplæringen gjelder fortsatt, det blir bare selve oppkjøringen som må betales på nytt, og den greier du nok i verste fall å spare penger til selv.

 

Og for all del: du har ikke strøket enda! Ikke ta sorgene på forskudd, fokuser i stedet på å gjøre det du har lært, og å beholde fatningen. Det er ikke forbudt å gjøre feil, selv ikke på oppkjøringen, så så lenge du kan forklare hva du gjorde feil, så går det som regel greit.

 

EDIT: @Galexon

Endret 9. juli 2009 av cricket

[Galexon]

Takk for svar nå i nattetimene Skal prøve å tenke over det når jeg skal prøve å få meg litt søvn

[Galexon]

Og det finnes virkelig verre ting enn å stryke på oppkjøring.

 

Jeg har vokst opp i en familie der det har blitt oppfattet som totalt uakseptabelt å få dårlige karakterer (og 4 har vært betraktet som dårlig). Det førte selvsagt til at jeg også begynte å legge press på meg selv, og gikk med dårlig samvittighet i ukevis hvis jeg ikke fikk toppkarakter. Etter hvert oppdaget jeg at det var jeg selv som overdrev forventningspresset fra familien, og jeg har snakket med dem om det.

 

Foreldrene dine kommer til å være like glade i deg selv om du stryker. Det er tross alt ikke snakk om at du sløser bort en formue. Kjøreopplæringen gjelder fortsatt, det blir bare selve oppkjøringen som må betales på nytt, og den greier du nok i verste fall å spare penger til selv.

 

Og for all del: du har ikke strøket enda! Ikke ta sorgene på forskudd, fokuser i stedet på å gjøre det du har lært, og å beholde fatningen. Det er ikke forbudt å gjøre feil, selv ikke på oppkjøringen, så så lenge du kan forklare hva du gjorde feil, så går det som regel greit.

 

EDIT: @Galexon

 

Finnes selvsagt mye verre ting enn å stryke på oppkjøring, det er jeg fullt klar over. Er bare det at det er nettopp denne oppkjøringen som er uromomentet i livet mitt for tiden.

[Kokobananas]

Det er derfor du må sette det litt i perspektiv, vet du:)

[Galexon]

Det er derfor du må sette det litt i perspektiv, vet du:)

 

Ser den Er bare jeg som er litt treg. Lite søvn og mange tanker, da sviver ikke harddisken så godt som den pleier

[Kokobananas]

Skjønner veldig godt hva du mener (dessverre)

 

Sitter jo fremdeles her, jeg, og tør ikke annet (se mitt siste klageinnlegg).

[WarpX]

Hva er poenget med å leve om man ikke har det gøy, dvs. ganske kjipt mesteparten av tida? Sitter hele tiden og vurderer om SAS-hotellet her i Bodø er høyt nok.

Endret 9. juli 2009 av WarpX