Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Det er noe spesielt med barn. De får fram det beste i en. De tolererer det meste bare de får oppmerksomhet, og de ser lyst på omtrent alt.

 

Barn trenger kjærlighet, oppmerksomhet og rammer...så lengem an klarer og gi de alt av det så elsker de deg.

Men man skal såklart være ops. på hvordan man er:)

Endret 21. juni 2009 av Amanita Muscaria

[Skjelvgråt]

Så forferdelig! Nå. Mine foreldre er også skillt. Selvfølgelig ekkelt at foreldrene skal skilles. Men dette går nok bra skal du se. Don't worry, be happy!

[Gjest Slettet+6132]

Hurra..

 

Da er det på vei nedover igjen.

Og som vanlig er det meg selv som klarer å dra meg selv ned.

 

 

Hurra for mitt jævla patetiske liv.

At folk gidder å tilbringe tid med meg står for meg som et stort mysterium.

Jeg fortjener det ikke.

[Argument]

Heldigvis er jeg snart nitten og får etter hvert kapital til å flytte ut. Klarer ikke tanken på å velge hvem jeg skal bo hos. Mamma eller pappa...

[Skjelvgråt]

TøseGuri: Som tatt rett ut fra min munn .-.

Endret 21. juni 2009 av Quakecry

[L4r5]

Skjønner poenget! Du har nok rett.

 

Men det du spør om er et bra spørsmål.

Men jeg har den tro at er man åpen, ærlig og ser seg selv så klarer man alt...selv med lidelser.

Såklart skal man være ops. på hvordan man er rundt barn.

Jeg foreks. har et sykt sinne som jeg må til tider få ut, jeg kan ikke det når jeg har barn rundt meg..så de tvinger meg til og få det ut på en annen måte.

Noe barn er eksperter på

Du forklarte det veldig godt her egentlig. Man "tar seg litt sammen" som regel når unger er rundt. Det er desverre ikke til å ungå at unger skjønner at det er noe galt av og til. Men det er mye lettere å "sidetracke" seg med unger. Det er alltid noe som foregår.

 

Faen nå var det noe smart jeg skulle skrive, men det forsvant. Skitsamma

[Cortinarius rubellus]

Hurra..

 

Da er det på vei nedover igjen.

Og som vanlig er det meg selv som klarer å dra meg selv ned.

 

 

Hurra for mitt jævla patetiske liv.

At folk gidder å tilbringe tid med meg står for meg som et stort mysterium.

Jeg fortjener det ikke.

 

Syns det ikke er så rart at noen vil tilbringe tid med deg, du er jo en jævlig alright fyr.....så enkelt;)

Endret 21. juni 2009 av Amanita Muscaria

[Gjest Trist Forumbruker]

Dette er første gangen jeg poster i denne tråden, selv om jeg har vært inne på den før. Siden dette handler om meg som privatperson, og en del folk jeg kjenner vet at jeg er veldig mye på dette forumet så har jeg bestemt meg for å poste som gjest. Jeg synes egentlig det er litt pysete, men jeg vil ikke på noen måte bli hengt ut for det jeg sier nå.

 

Jepp da er jeg her igjen, sitter å tenker, jeg er en normal gutt eller egentlig er jeg ikke det, men jeg ønsker å være det. Jeg gjør det godt på skolen (5 i snitt i år, yrkesfag, påbygg til nesteår), har ikke så mange venner, men de jeg har er veldig gode, det er også en del folk som vet hvem jeg er. Jeg elsker musikk (faktisk det jeg lever for), jeg er ganske sosial når jeg først får pratet med folk. Men det er en ting, som gjør at jeg sliter med meg selv. Min seksuelle fetisj, den eneste tingen her i verden som virkelig kan få meg til å bli lei meg eller redd. Hva om folk finner det ut, hvordan kommer det til å påvirke livet mitt, Kommer det til å hindre at jeg får et framtidig forhold?

 

Jeg synes det er rart at jeg ikke tør å si det, jeg prater jo om alt annet som er "galt" med meg uten noen problemer, nesten så jeg skryter litt av det. Men fetisjen min tør jeg ikke hinte om en gang, selv om jeg har veldig lyst til å bli kvitt byrden.

 

Og når jeg først starter å tenke på fetishen min, så starter jeg å tenke på hvordan jeg er balansert som person, alle de tingene som er galt med meg. ADHD, Lese og skrivevansker, en sykdom som er så sjelden at hvis du søker etter den på google får du kun 2 treff eller noe, og de handler ikke om det. (det er ikke noe farlig da, bare så det er sagt).

 

Jeg har også alltid blitt sett på som sær, eller spesiel, men ikke av de nye vennene mine, siden de kom inn i livet mitt etter jeg fikk diagnosen, tabeletter og et nytt liv. jeg har kun noen gamle venner og det er folk som er litt sære eller spesielle selv, fordi de vet hvordan det er og klarer å akseptere det.

 

Men som sagt er diagnosene ingenting for meg, det er kun den satans fetisjen, og som gutt, så må jeg jo tilfredstille mine behov jeg også, men jeg føler meg så ekkel når jeg er ferdig, så utilpass, at det er noe galt med meg.

Og jeg blir like trist vær gang jeg starter å tenke på det.

 

og hvis noen lurer på hva fetisjen er så har jeg klippet ut en liten del fra Eplefe sin infotråd rundt seksuelle begreper, håper det går greit for eplefe at jeg låner litt av den tråden. (se spoiler)

 

 

 

Ageplay: ("Barne-lek"). En form for SM der den underdanige blir behandlet som barn eller baby, og den dominante tar rollen som "mamma", "pappa", "tante", "lærerinne" eller lignende. Ageplay har ingenting med virkelige barn eller pedofili å gjøre.

 

Infantilisme: Ønske om å bli behandlet som et barn. Dette kan være mer eller mindre seksuelt. Det finnes mange grader av infantilisme. Mange infantilister er ikke sadomasochister, men liker bare å føle "barnet i seg" på en ikke-seksuell måte. I SM-sammenheng driver mange infantilister med ageplay. Infantilisme er ikke en sykdom eller unormalt, men snarere et kraftig ønske fra Dom/Dominaen om å vise omsorg for suben og for suben å bli tatt vare på.

 

Bleie-fetisj: Fetish for å gå i bleier. Mange bleiefetisjister er infantilister, men slett ikke alle.

Adult babies (AB): ("Voksne babyer"). Underdanige som liker å gå i bleier og bli dullet med som babyer.

 

OTK: Forkortelse for "over the knee" - posisjonen over fanget som masochister ofte blir lagt i for spanking.

 

Paddle: Et redskap for fysisk straff eller SM-lek ("spanking"), av tre, hardplast eller lær, med form som ei lita padleåre. Opprinnelig (og fremdeles) brukt på barn i USA...

 

 

 

jeg vet at det kanskje ikke er den store tingen, men det er stort for meg, og jeg frå heller ikke gjort noe med det og det er det jeg er mest lei meg for.

 

Følte bare jeg måtte få ut dette, for nå tror jeg det er rett før jeg vipper over og starter å bli ordentlig deprimert igjen.

 

mvh

Trist Forumbruker

[Skogli]

Tenker jeg kan poste med profil, da de som kjenner meg her vet sånn noenlunde om mine problemer.

 

Dette må ha vært den værste helgen i mitt liv.

Det hele begynte med psykisk sammenbrudd på torsdags kvelden, jeg husker ikke om det var torsdagen eller fredagen jeg kollapset totalt og var utrolig nærme med å ta mitt eget liv. Lørdagen skulle jeg på fest med dama og dette var siste gangen jeg kunne se henne på en god stund.

For å kutte mest mulig ned så endte kvelden med at hun gikk, jeg knakk sammen og grein hele natten. Jeg var utrolig heldig som hadde to stykker ved min side som støttet med gjennom hele natten.

 

I løpet av natten følte jeg meg forbanna, deprimert og glad flere ganger. Jeg sovner ikke før 7 tiden om morgenen.

 

I løpet av natten knuste jeg neven min i veggen 3 ganger og satt over 10 min og klorte meg i armen med en nøkkel.

 

Jeg trur, eller føler, at jeg sluttet å puste 2 ganger i løpet av natten.

 

I hele dag har jeg følt meg tom, jeg føler meg ikke direkte deprimert, ikke glad og ikke forbanna. Alt er liksom tomt. Det er en skremmende følelse. Jeg nå redd meg selv pga jeg vil ende livet mitt når jeg detter ned.

 

Jeg skal til legen med en gang i morgen etter streng ordre fra min mor.

Tok meg en Tolvon for en liten time siden. Men jeg har ikke følt noen reaksjon fra den.

[Skjelvgråt]

Har vell ikke så høy selvtillit jeg. Heller ganske lav, er nok det som er problemet. Jenter gjennomskuer folk med lav selvtillit med engang, de vil jo ha utfordringer. Kan ikke si at jeg ser spesielt bra ut. Men da spør jeg meg selv. Hvordan kan jeg skape en utfordring da jeg sliter med lav selvtillit?

[Tesso]

Jeg har ganske sterke psykiske lidelser iforhold til det som er normalt og jeg har ALLTID blitt likt av unger.

Så jeg syns sånne uttalelser er tull, så lenge man bryr seg osv. og ikke sitter på knærne forran sønnen sin og griner og sier man skal kutte av seg huet så går det veldig bra.

Hadde unger blitt skremt av sånt så tro meg, ungene hadde hatet meg.

 

 

Lars: Du har INGEN grunn til og forsvare deg. Du er et forbilde for alle som vet hva dette dreier seg om.

Så uvitenhet skal du bare overse min venn:)

 

Vi er over 25 begge 2, tror virklig noen at vi hadde sittet med de problemene hvis vi hadde hatt et valg? Jeg får ikke jobbet, jeg klarer ikke og ha et normalt liv, samme med sosialt nettverk osv.

Får og si det sånn: Jeg hadde gitt mye bare hvis jeg kunne ha en lettere depresjon, enn all dritten jeg har.

 

Og en ting til, hun jer er forlovet med og jeg vil faktisk ha barn for det er NULL problemer og oppdra et barn i et sunt miljø selv om man har psykiske lidelser.

 

 

Eg kunne godt hatt deg som pappa, nokon hadde iallefall forstått lol:P

[Tesso]

Dette er første gangen jeg poster i denne tråden, selv om jeg har vært inne på den før. Siden dette handler om meg som privatperson, og en del folk jeg kjenner vet at jeg er veldig mye på dette forumet så har jeg bestemt meg for å poste som gjest. Jeg synes egentlig det er litt pysete, men jeg vil ikke på noen måte bli hengt ut for det jeg sier nå.

 

Jepp da er jeg her igjen, sitter å tenker, jeg er en normal gutt eller egentlig er jeg ikke det, men jeg ønsker å være det. Jeg gjør det godt på skolen (5 i snitt i år, yrkesfag, påbygg til nesteår), har ikke så mange venner, men de jeg har er veldig gode, det er også en del folk som vet hvem jeg er. Jeg elsker musikk (faktisk det jeg lever for), jeg er ganske sosial når jeg først får pratet med folk. Men det er en ting, som gjør at jeg sliter med meg selv. Min seksuelle fetisj, den eneste tingen her i verden som virkelig kan få meg til å bli lei meg eller redd. Hva om folk finner det ut, hvordan kommer det til å påvirke livet mitt, Kommer det til å hindre at jeg får et framtidig forhold?

 

Jeg synes det er rart at jeg ikke tør å si det, jeg prater jo om alt annet som er "galt" med meg uten noen problemer, nesten så jeg skryter litt av det. Men fetisjen min tør jeg ikke hinte om en gang, selv om jeg har veldig lyst til å bli kvitt byrden.

 

Og når jeg først starter å tenke på fetishen min, så starter jeg å tenke på hvordan jeg er balansert som person, alle de tingene som er galt med meg. ADHD, Lese og skrivevansker, en sykdom som er så sjelden at hvis du søker etter den på google får du kun 2 treff eller noe, og de handler ikke om det. (det er ikke noe farlig da, bare så det er sagt).

 

Jeg har også alltid blitt sett på som sær, eller spesiel, men ikke av de nye vennene mine, siden de kom inn i livet mitt etter jeg fikk diagnosen, tabeletter og et nytt liv. jeg har kun noen gamle venner og det er folk som er litt sære eller spesielle selv, fordi de vet hvordan det er og klarer å akseptere det.

 

Men som sagt er diagnosene ingenting for meg, det er kun den satans fetisjen, og som gutt, så må jeg jo tilfredstille mine behov jeg også, men jeg føler meg så ekkel når jeg er ferdig, så utilpass, at det er noe galt med meg.

Og jeg blir like trist vær gang jeg starter å tenke på det.

 

og hvis noen lurer på hva fetisjen er så har jeg klippet ut en liten del fra Eplefe sin infotråd rundt seksuelle begreper, håper det går greit for eplefe at jeg låner litt av den tråden. (se spoiler)

 

 

 

Ageplay: ("Barne-lek"). En form for SM der den underdanige blir behandlet som barn eller baby, og den dominante tar rollen som "mamma", "pappa", "tante", "lærerinne" eller lignende. Ageplay har ingenting med virkelige barn eller pedofili å gjøre.

 

Infantilisme: Ønske om å bli behandlet som et barn. Dette kan være mer eller mindre seksuelt. Det finnes mange grader av infantilisme. Mange infantilister er ikke sadomasochister, men liker bare å føle "barnet i seg" på en ikke-seksuell måte. I SM-sammenheng driver mange infantilister med ageplay. Infantilisme er ikke en sykdom eller unormalt, men snarere et kraftig ønske fra Dom/Dominaen om å vise omsorg for suben og for suben å bli tatt vare på.

 

Bleie-fetisj: Fetish for å gå i bleier. Mange bleiefetisjister er infantilister, men slett ikke alle.

Adult babies (AB): ("Voksne babyer"). Underdanige som liker å gå i bleier og bli dullet med som babyer.

 

OTK: Forkortelse for "over the knee" - posisjonen over fanget som masochister ofte blir lagt i for spanking.

 

Paddle: Et redskap for fysisk straff eller SM-lek ("spanking"), av tre, hardplast eller lær, med form som ei lita padleåre. Opprinnelig (og fremdeles) brukt på barn i USA...

 

 

 

jeg vet at det kanskje ikke er den store tingen, men det er stort for meg, og jeg frå heller ikke gjort noe med det og det er det jeg er mest lei meg for.

 

Følte bare jeg måtte få ut dette, for nå tror jeg det er rett før jeg vipper over og starter å bli ordentlig deprimert igjen.

 

mvh

Trist Forumbruker

 

 

Eg ville ha delt da med 1 person og ikkje fleir. Ein du stoler på. OG på ein ordentleg måte. Vis dei tråden som forklare at det ikkje er pedofilt og at det er normalt osv.

Nokon som ikkje kødder med det etterpå.

 

Eksen min hadde ADHD. jevlig sjukdom. ikkje bra for små tenkande hjerner.

 

Take care.

 

Eg hadde sannsynlegvis ikkje likt viss kjærasten min hadde ein sånn fetish. Men eg treng som sagt ikkje å få veta da. Fortell da etter ein har blitt sammen og iallfall ikkje før for all del.

 

Det er ikkje noko du trengst føle skitten over sjølv. Men kanskje nokon vil ta seg nær av det og syns det er ekkelt. Slik vil det alltid vere.

 

Hurra..

 

Da er det på vei nedover igjen.

Og som vanlig er det meg selv som klarer å dra meg selv ned.

 

 

Hurra for mitt jævla patetiske liv.

At folk gidder å tilbringe tid med meg står for meg som et stort mysterium.

Jeg fortjener det ikke.

 

Syns det ikke er så rart at noen vil tilbringe tid med deg, du er jo en jævlig alright fyr.....så enkelt;)

 

 

Du har i det minste nokon som vil vere med deg! =/

[cuadro]

En svært dårlig kombinasjon er å være et "ja-menneske", og samtidig være lei av rustne relasjoner.

Endret 22. juni 2009 av cuadRo

[Tesso]

Er du det?

 

OT: I love ur pic

[cuadro]

Er du det?

 

OT: I love ur pic

 

Nei, jeg måtte nesten moderere meg selv. Rustne* relasjoner. Det er utrolig hvor dårlige venner en stor "vennegjeng" nødvendigvis består av.

 

Skrik til omverdenen:

 

 

Dere hater hverandre hele gjengen. Denne vennegjengen er ikke stort mer enn et hyklerisk samhold; hadde det ikke vært en trang for å fremstå best av alle, hadde dere løpt fra hverandre for lenge siden. Det er svært ironisk at den dere snakker med begynner å bli lei av dere alle. Start på nytt - klaging har en holdbarhets-dato. Vennene er supre, dine venner er supre, om dere bare klarer å holde kjeft om hverandre.

 

 

Endret 22. juni 2009 av cuadRo

[Tesso]

hehe har hatt nokre slike.

 

har ikkje du?

[chokke]

eg får ikkje gjort ein drit fordi eg er deprimerandes liten fjott som berre tenker negativt istaden for å gjera noko med mitt eige liv.

 

IM A Needy person..

Da er vi to.

 

Selv om jeg har kommet til konklusjonen at jeg ikke vil forholde meg til andre folk. Ihvertfall ikke mange. Kanskje en 2-3 stykker.

 

Treninga går forsåvidt greit og det er flott . Skjønner ikke at jegi kke begynte med det før.. Så neste steg blir vel å bli komfortabel med meg selv, og ha mulighet til å kunne småprate med folk..

[Gjest Gjest]

Lei av meg selv, lei av å være lei meg selv. Lei av angsten, lei av livet generelt. Er så forbanna sliten mentalt, må gjøre noe HELE TIDEN for å holde tankene borte, men man blir jo sliten av det og. Blir sliten i hodet av å hele tiden preike med folk, jatte med når man egentlig prøver å holde masken og holde tankene på rett spor hele tiden. Så plutselig sitter man der helt stum i sin egen verden, og får spørmålet: Hva er det du tenker sånn på?", osv. Jeg bare detter ut. Og jeg klarer meg ikke alene, jeg er en patetisk dritt. Hater å være så avhengig av andre mennesker, av og til skulle jeg ønske de jævla pillene tok knekken på hjertet mitt så jeg bare hade daua. Ser ikke hvordan jeg skal klare meg fremover. Tenker på det jeg gjorde mot familien, alle spørsmål de må sitte med som de ikke tør svare på, som igjen fører til at jeg har spørsmål som jeg grubler på. Drittverden. Vet jeg burde være glad og sånn siden flere ting har ordnet seg i det siste, men det er bare småting. Så bare faller jeg ned igjen når jeg får sjansen til å ta av masken litt.

[Gjest logg ut]

Er det noen som har forlsag på hva man kan gjøre når man tenker på noe trist, og ender opp med å slite med å puste/fokusere på noe som helst? Aner ikke hvorfor det skjer, men det begynner å bli rimelig slitsomt..

[Cortinarius rubellus]

TTesso: trening er noe av det beste man kan gjøre hvis man sliter med ting.

 

 

Gjest: legg deg ned og pust, høres ut som som angstanfall