Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Slutt å tulle nå... Alle fortjener å leve et liv og ha det fint med seg selv :). Og det gjør ihvertfall du.
Ja, slutt å tull. Så mye som du har vært der når jeg har syti som en liten tulling så VET jeg at du fortjener å ha det bra.

 

Jeg trodde det en stund, men jeg er neimen ikke sikker lenger. Jeg lurer på om det noengang kommer til å bli helt bra, og ikke bare periodevis bra. Jeg begynner bli så jævlig lei at jeg ikke lenger ser poenget.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Jeg lurer på om det noengang kommer til å bli helt bra, og ikke bare periodevis bra. Jeg begynner bli så jævlig lei at jeg ikke lenger ser poenget.

Tenker sånn selv ofte. Vet ikke hva jeg skal si.. håper ting går bedre, bare hold ut og ikke gi opp. Vet det virker som det er lett og si, og ja, det er mye lettere sagt enn gjort, men man må bare tørre å håpe og tro at ting blir bedre.

 

Jeg må gå i bikini...

du?

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Helt ny følelse dette. vil tro det er det som er apati. Aldri hatt det helt sånn før. Prøvde å bli sint eller lei meg og sånn, men det forsøket gikk i dass. Så jeg ve tikke..

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
Jeg har problemer med å skjønne hvorfor jeg er her. Gudene veit at jeg ikke fortjener det.

 

Nå vet jeg lite om hva du sliter med, men jeg har møtt deg IRL.

 

Og utifra det kan jeg si en ting, du er en utrolig hyggelig person.

Og jeg synes du fortjener å være her.

Det betyr sikkert ikke en dritt, og muligens jeg prater rent tull nå.

 

Men det får heller bare være.

Lenke til kommentar

Da jeg lå i sengen igår tenkte jeg litt for store tanker om tilværelsen, alt syntes så meningsløst når jeg jo før eller siden skal dø uansett. Det er noe som går igjen hos meg. At jeg en gang skal bli gammel og dø. Jeg hater den tanken og da kommer ofte selvmordstankene også. Jeg kan jo like godt gjøre det slutt. Jo før jo bedre tenker jeg.

 

Men idag har jeg det litt bedre. Jeg forsøker å bare leve i nuet og tenke på hvor deilig det bare er å være til.

 

hmmm... Idag holder jeg ihvertfall åpent på mhu i Bergen. På søndager og mandager er det vanligvis bare meg der alene. Så de som synest det er skummelt med for mye folk kan jo ta en tur da ;)

Lenke til kommentar
Jeg må gå i bikini...
Med mindre du har forandret deg veldig siden sist jeg så ett bilde av deg, så tror jeg i alle fall jeg kan si ganske sikkert at det ikke er kroppen din som er problemet, men hodet. =)

(Og det var ment snillt, selv om det høres ut som om jeg skriver at du har stygt hode. Ikke det jeg faktisk mener. x)

Lenke til kommentar
Da jeg lå i sengen igår tenkte jeg litt for store tanker om tilværelsen, alt syntes så meningsløst når jeg jo før eller siden skal dø uansett. Det er noe som går igjen hos meg. At jeg en gang skal bli gammel og dø. Jeg hater den tanken og da kommer ofte selvmordstankene også. Jeg kan jo like godt gjøre det slutt. Jo før jo bedre tenker jeg.

kjenner igjen følelsen. jeg vil anbefale deg boken the myth of sisyphus av albert camus. den tar for seg akkurat den meningsløse følelsen; erkjennelsen av det absurde ved vår eksistens.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Myth_of_Sisyphus

 

In the essay, Camus introduces his philosophy of the absurd: man's futile search for meaning, unity and clarity in the face of an unintelligible world devoid of God and eternal truths or values. Does the realization of the absurd require suicide? Camus answers: "No. It requires revolt."

Lenke til kommentar

Okei....... Jeg er redd for å henge med personer som er mer inteligente enn meg! Fikk nettopp en melding av en "venn" som jeg har vært en del ute med i fylla og hun friker meg ut hver gang jeg må være alene med henne. Det er bra sålenge jeg er sammen med flere og henne, men ikke alene... :hm:

 

Hun spør om jeg ikke vil ta en kaffe med henne. Men jeg har en sinnsyk prestasjonsangst!!! Tørr ikke!

 

:(

Lenke til kommentar
Okei....... Jeg er redd for å henge med personer som er mer inteligente enn meg! Fikk nettopp en melding av en "venn" som jeg har vært en del ute med i fylla og hun friker meg ut hver gang jeg må være alene med henne. Det er bra sålenge jeg er sammen med flere og henne, men ikke alene... :hm:

 

Hun spør om jeg ikke vil ta en kaffe med henne. Men jeg har en sinnsyk prestasjonsangst!!! Tørr ikke!

 

:(

du er redd for at hun skal synes du er dum? man trenger ikke å være på det samme nivået IQ messig for å være venner. kanskje hun blir skuffet, eller kanskje ikke. uansett så har du nok gjort et godt inntrykk siden hun faktisk vil møte deg.

 

ta noen sjanser. ja, kanskje hun blir skuffet hvis du ikke er på det samme "nivået" som henne. eller kanskje hun faktisk ikke er så smart, og kanskje du faktisk ikke er dum (om det er det du tror).

 

2 ting kan skje hvis du stikker ut med denne jenta:

 

1. hun synes du er teit, dum og dere har dårlig kjemi

 

2. du blir mye bedre kjent med henne og finner ut at dere kommer kjempe godt overens. voila, du har fått en ny venn og dere kan bygge et rikt, flott vennskap sammen. hvis du er gutt så kan det jo hende dere forelsker dere!

 

ålreit, er det en ting du kommer til å angre på i livet så tror jeg nok det er de sjansene du ikke tør å ta. jeg har ikke levd lenge, men jeg har søren meg gått glipp av mange ting siden jeg ikke har hatt baller nok til å komme meg ut av min comfort zone. når jeg ser tilbake på det nå så angrer jeg mer på de sjansene jeg ikke tok enn det jeg angrer på de sjanene jeg tok og dreit meg ut på.

 

istedet for å spørre deg selv "hva er det verste som kan skje", så spør du deg selv "hva er det beste som kan skje?".

 

lykke til!

Lenke til kommentar

Vel jeg ønsker ikke noe mer av henne enn et vennskap. Men hver gang vi er sammen så er angsten tilstede. Vi har jo kjent hverandre lenge nå men jeg blir aldri konfortabel rundt henne slik jeg er med de andre vennene mine. Jeg synest det er veldig interessangt å lytte til henne men jeg klarer ikke komme med like dype innspill og det skaper en sinnsyk prestasjonsangst hos meg!

Lenke til kommentar
Vel jeg ønsker ikke noe mer av henne enn et vennskap. Men hver gang vi er sammen så er angsten tilstede. Vi har jo kjent hverandre lenge nå men jeg blir aldri konfortabel rundt henne slik jeg er med de andre vennene mine. Jeg synest det er veldig interessangt å lytte til henne men jeg klarer ikke komme med like dype innspill og det skaper en sinnsyk prestasjonsangst hos meg!

Klarer du å beskrive denne angsten? Hvordan føler du deg, tvinner magen seg, føler du at du er dum...? Hvis du kan beskrive følelsen for meg så skal jeg gjøre det jeg kan for at du skal komme over den. :)

Lenke til kommentar

Jeg vet at dobbelposting er fy-fy, men jeg er forbanna og må få det ut.

 

Jeg bur i et hus sammen med min bror. For noen år siden budde jeg og han sammen. Da var jeg den store latsabben. Etter en stund flyttet jeg ut og budde en stund for meg selv. Her i begynnelsen av dette året trengte jeg en plass å bu, og han tok meg inn. Det gikk meget bra en stund, men begynte han å rote mer og mer, jeg begynte å gi faen i å rydde jeg og. Men for en liten stund siden bestemte jeg meg for å rydde opp i alt. Ryddet oppkjørselen, kjøkkenet, stuen, terassen, så og si det meste utenom der han pleier å være i huset.

 

Jeg sliter ræva av meg på jobb, når jeg kommer hjem vil jeg kunne lage middag uten å måtte få han til å rydde for seg først. Jeg sliter ræva av meg for å holden huset i orden og. Jeg blir forbanna og det går utover alle som jeg glad i.

 

Har lyst å knytte han til et tau bak bilen og kjøre til det ikke er mer igjen av han....

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...