Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Tørr ikke og få utbrudd lengre, skulle ønskejeg kunne få det på en kontrolert måte.

Knekt armen min 2 ganger for jeg har slått for hardt i noe.

 

Men hvis du setter deg på huk, tar en diger sofapute forran deg og slår hammerslag så lenge du makter og litt til mens du roper så får du ut litt dritt.

[Jann - Ove]

Utbrudd er kjipe greier. Klarer omtrent bestandig å kontrollere de, men det er ikke lett.

 

Det værste er når utbruddene kommer når jeg kjører bil. Hvis jeg ikke passer meg da blir kjørestilen lett litt for agressiv, noe som ikke er bra.

[L4r5]

Jeg blir mer som en skvetten katt. Ikke trafikktrygg hvertfall. Oppfatter ikke halvparten av hva som skjer rundt meg en gang.

 

edit: Visste dere forresten at røykpakker kan fly? Det gjelder bare å være så skjelven at man ikke klarer å rulle røyk og så bli tilstrekkelig irritert på dem.

Endret 10. juni 2009 av Lars

[Korka]

Off..Da tar jeg senga tenker jeg. Godnatt

[isaac elric]

Men hvis du setter deg på huk, tar en diger sofapute forran deg og slår hammerslag så lenge du makter og litt til mens du roper så får du ut litt dritt.

dette funker dritbra. pleier å gjøre dette... ventilerer sinnet ut på en svær puffpute som jeg slenger rundt og denger løs på.

[Cortinarius rubellus]

Det funker bra hvis den måten holder, jeg vil enten få vondt eller se noen få vondt.

Før folk går helt opp i hengslene at jeg skriver om vold så kan jeg forklare:

Når man har blitt slått , sparket osv. i noen år så ligger sinnet mitt der. Følelser er ofte for meg samme som fysiske smerter. Ikke alle, men noen.

Og da får jeg et behov for enten og slå i ting som jeg vet ikke blir ødelagt, så det ender slik som over eller i slåsskamper( noe jeg har vokst ifra ).

Så....jeg prøver heller og skrive eller prate mensj eg sitter der og skjelver av sinne eller hva man skal kalle det.

 

eneste gangen jeg følte den metoden hjalp var når jeg trente kampsport noe som jeg savner og har tenkt mye på i det siste siden jeg takler angsten ganske bra. Får anfallene, men har klart og innse at de er bare ubehaglige og ikke farlig.,.

Endret 10. juni 2009 av Amanita Muscaria

[Gjest Gjest]

Sinnet er en av grunnene til at jeg ikke stoler på meg selv nok til å få en hund, katt, baby eller wtf. Blir jeg sint nå slår jeg meg selv. Men jeg vil så gjerne slå mye hardere. Stikke, kutte, slå, sparke, osv. Sofaputer hjelper ikke. Jeg må ha noe levende. Valget faller heldigvis på meg selv, i alle fll har det gjort det til nå. Det må bare fortsette slik. Jeg kn ikke gå på noen andre.. dyr eller mennesker. Det gir jeg meg ikke lov til.

[Dunsay]

Dette her føles så bagatellmessig i forhold til alt som er skrevet her i kveld, det var virkelig rørende og jeg ønsker virkelig å engasjere meg i denne tråden framover! Der jeg KAN hjelpe VIL JEG hjelpe!

 

My story today: Meh, jeg trodde jeg var gjennom alt og ferdig med tullet og rotet mitt nå, men det er helt åpenbart at det er en del som sitter igjen fremdeles... Ut av døra i morges for å følge lillesøster til tannlegen var en kamp jeg vant med nød og neppe, tilbake hjemme igjen har jeg ikke vært ute av døra til mitt eget rom et sekund før nå nylig. Middag og kveldsmat ble droppet, sitter to brødskiver nattmat i fanget nå etter at alle andre her har lagt seg. Om jeg får sove i natt veit jeg ikke ennå, men føler ikke mye for det atm... Savner en kjæreste jeg ikke orka reise for å besøke i dag og har dårlig samvittighet for å ha løyet om årsaken. Hun kommer hit i morgen, og da vil jeg fortelle henne alt. Hun fortjener å få vite det og jeg vet hun vil forstå. Det er fantastisk å endelig ha funnet ei jeg føler jeg virkelig kan stole på!

 

Jeg har alltid vært støttepillaren i forhold tidligere, alltid falt for jenter med problemer og stått ved dem gjennom alt. Vet hvor viktig det er å bli værende, men hver gang har jeg selv blitt forlatt av de jeg nektet å gi opp. Siste brudd medførte mine problemer i dag, og nå befinner jeg meg i samme situasjon som de jeg selv har falt for tidligere. Men jeg har lært: tross mine periodiske følelsesmessige tvil på hva jeg føler for henne kommer jeg aldri til å gjøre den samme "tabben" som mine ekskjærester (og nå sist: min eksforlovede) har gjort:

 

Selv om det var de som forlot meg, sier de alle at de savner meg og aldri burde gått fra meg. Likevel er det ingen av dem som gjør noe med det. Noen av dem ville vært velkommen tilbake, hadde de bare valgt det selv. Nå føler jeg meg selv i samme situasjon, periodisk tvilende på om jeg gjør det riktige. Slik har jeg det akkurat nå, men jeg vet det er forbigående. Jeg kjenner det på savnet som ligger i bakgrunnen, det er virkelige og sterke følelser jeg har for den jenta! Det er bare hodet mitt som lurer meg nå, og det er midlertidig!

 

Hun er som jeg: glad i å lytte, glad i å prate, glad i å kunne være der for noen, glad for å kunne hjelpe! Jeg har funnet ei jeg vil dele resten av livet mitt med, igjen, men hodet mitt prøver å forråde meg. Jeg kommer ikke til å la det skje, men det vil nok ødelegge både flere besøk og andre praktiske hverdagslige ting. To kjøretimer er droppet under påskudd av migrene, selv om det var dette som var årsaken. Jeg føler likevel det er rettferdiggjort, jeg bør ikke kjøre bil i slik tilstand. Har hverken spontane handlinger eller tanker som kan føre til at jeg gjør noe dumt, men oppmerksomheten min er helt andre steder og det kan føre til farlige situasjoner.

 

That's it, tror jeg... Uryddig og ustrukturert utblåsning, "wall of text hits you for [femsifret] HP" osv... Men jeg trengte det visst i kveld - jeg skjelver ikke lenger...

 

EDIT - etter å ha forhåndsvist alt over og lest nyeste innlegg:

 

Angående kampsport og liknende, takk for påminnelsen! Chi Gung/meditasjon funker for meg for å få kontroll over hodet igjen. Deilig følelse at det eneste som eksisterer kun er meg og pusten min en stund, og med det tar jeg nok kvelden. Da blir det nok soving på meg i natt også.

 

Har ikke fått med meg hva som skjer hos HB og andre i kveld, men samme hva det er håper jeg virkelig at alt går bra! Lykke til!

 

Korka, håper du får sove godt i natt! Det vil isåfall antagelig gjøre deg veldig godt!

 

God natt, alle.

[Kverulantus]

*wall of text kills everyone within a range of 50 yards*

 

 

Anyhow, utbrudd er kjipt =/

[Enceladus]

Phew. Det gikk lettere enn jeg fryktet. Fikk forklart hvorfor jeg ikke hadde kommet de andre gangene og sånn og det hadde hu forståelse for og sånn.

 

Og så var det en av de timene hvor man føler seg ti kilo lettere enn da man gikk inn. Noen ganger er det omvendt. At man kommer ut helt ødelagt.

Var skjelven når jeg kom ut da. Greide nesten ikke rulle meg en røyk en gang.

 

Nå skal jeg (heldigvis?) ikke tilbake før 3.juli.

Er så glad det gikk bedre for deg enn du hadde trodd.

 

Hei vi er et lokallag i Bergen for unge med interesse for psykisk helse.

 

Hver Søndag, mandag og Torsdag holder vi åpent i nygaten 3 fra kl. 4 til 7 og gjerne litt utover om folk gidder. Vi er fra før av en trivelig fast gjeng som kommer hit for å bare ha et sted å henge og kunne prate om løst og fast. Hver torsdag tilbys det også pizza på huset Namnam. Vi ønsker alle velkommen innom for en titt.

 

Aldersgruppen er fra 15 til 30 år

 

Send gjerne en pm om du har spørsmål

Skulle gått men tør ikke møte opp sånn helt alene.

 

Ja jeg vet hvordan det kan være. Men du må bare trosse angsten Folk der er veldig hyggelige, meg inkludert Du kan jo også prøve å få med deg noen. Litt tryggere da

 

Kanskje flere fra forumet kan troppe opp sammen? ^_^

 

Idag er det åpent fra 4 og utover. Og som vanlig er det pizza Bare å komme de som kan

Endret 11. juni 2009 av Mr. Gnom

[Kverulantus]

Takk til Østfold fylke som tror at en person på 19 år, som flytter ut om noen dager, klarer å overleve 40 dager på 2 500kr. Går det an å være mer idiot? Det burde ikke gå an. Å tenke såpass kort som det fylket gjør er en skam. 2 500 er akkurat det jeg trenger til husleie. Etter det har jeg ikke penger. Hvilket vil si at jeg ikke har råd til mat og drikke og andre nødvendigheter.

 

I tillegg tar dette fra meg det meste jeg har av motivasjon. Jeg holdt på å miste jobben tidligere pga høyt sykefravær og dette gjør ikke situasjonen min stort bedre.

 

Jeg forstår ikke hva jeg har gjort for å fotjene at alt skal gå til helvete..

[CypheroN]

Jeg slutte å grine av den nå. Men, faen.. Jeg trenger noe slikt hver dag. Noe nytt, noe som den sangen der!

Denne har hjulpet meg gjennom tunge stunder. Når jeg ble dumpet en gang, og når en bekjent døde av kreft.

Se filmen hos Youtube

 

Og denne

Videoen passer også. Bare tenk på hva ungguttene måtte igjennom under krigen.

[Jann - Ove]

Sistnevnte er utrolig fin, bringer tankene rett til sluttscenen i Donnie Darko, og påvirker humøret.

[CypheroN]

Yes, fikk den fra Donnie Darko selv. En effektiv og flott sang.

[Korka]

Møtte han fyren idag, og jeg møtte ei venninne, som jeg snakka ut med.

 

Han fyren skal snakke med mora mi osv, så det blir sikkert noe fortgang i noe snart tenker jeg.. Fyfaen så jeg savner dama mi.

[Cortinarius rubellus]

Viktigste er at det skjer noe nå, Korka;)

Jeg tror at du klarer dette, jeghåper det ihvertfall.

Utifra det jeg vet så er du en knallfyr og fortjener et liv som gir deg noe.

Så ha håpet oppe

Men vil også poengtere at jeg forstår veldig godt det med jenta di

[Never Can Tell]

vet ikke helt hva jeg skal gjøre. om noen har sett flertallet av innleggene så kommer det nok fram at jeg er ganske mentalt ustabil - et emosjonelt kaos kan du vel kalle det. mulig det er det som kjennetegner det å være en tenåring. kanskje det går over.

jeg hadde en onkel som var schizofren, så sykdommen ligger i familien. i tillegg er jeg svært kreativ, hvilket ikke hjelper på situasjonen siden det er bevist en link mellom økt kreativitet og schizofreni. jeg har jo også røykt hasj en god del ganger som 16 og 17 åring. siste gangen endte jeg opp med en midlertidig hasjpsykose: derealization og depersonalization. den varte omtrent 1 uke. etter det begynte den å forsvinne, og ting ble normalt igjen. ukene etter opplevde jeg dager hvor jeg fikk jeg en slags form for flashbacks. 1,5 måned etter det begynte jeg å få heftige angstanfall, hvilket resulterte i at jeg var borte fra skolen i omtrent 1 måned. var hos legen og flere psykologer. vi bestemte at jeg skulle kutte ut stressende fag på skolen, så for øyeblikket er jeg delkurselev. når angsten nesten hadde gitt seg opplevde jeg en veldig mystisk, religiøs opplevelse; det var sentrert rundt buddhismen, siden det er en religion jeg alltid har vært veldig interessert i. enda opplevelsen var fin, så er det ofte at folk, før de blir schizofrene, opplever mystiske og religiøse innsikter. dette er et kjent faresignal.

 

jeg vet ikke om jeg er redd eller ikke... en del av meg har på en måte akseptert at jeg er en svært ustabil person, og at sjansen for å utvikle schizofreni er veldig tilstede.

 

å spise sunt, trene og passe på kroppen sin er lett... å displinere tankene sine og følelsene er langt verre. når alt kommer til alt, så tror jeg det er hvorvidt jeg klarer å stoppe meg selv fra å tenke meg selv gal som er mest avgjørende for om jeg ender opp som schizofren eller ikke. obsessive thinking disorder kan man vel kalle det.

 

snart er jeg 18, og jeg har virkelig ikke peil på hva jeg vil. forhåpentligvis kommer jeg inn på folkehøgskole neste år (har søkt på 2 stk).. etter det hopper jeg inn i førstegangstjenesten. håper jeg trives der slik at jeg kan ta en videre utdanning innen forsvaret.. men spørs hvor langt jeg kommer uten godkjent vitnemål.

 

er vel egentlig ikke veldig deppa. kun en smule bekymret. kan godt hende jeg vokser opp uten større problemer. men muligheten for schizofreni er der, og den er relativt stor med tanke på faresignalene jeg allerede har observert.

 

 

 

 

...... ah, det var deilig å få lettet litt på trykket

 

Hva med å ta kontakt med Paul Møller? Forsker og overlege ved Forsknings- utviklingsenheten (FoU), Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud. Han har god peiling på tidlige symptomer ved schizofreni/psykose.

 

To linker: Schizofreni og selvet – eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning Høres tungt ut, men står en del nyttig der.

 

Buskerud-modellen for psykoseutredning:

Selvopplevelse og selvforståelse i sentrum

Tidlig intervensjon er viktig av tre årsaker:

1. Kan stoppe psykoseutviklingen helt.

2. Kan utsette psykosegjennombrudd, slik at individet får utviklet personligheten mest mulig.

3. Kan mildne forløpet etter at psykosen er et faktum

[Lemon]

HB, den sangen hjalp jævlig. Tusen takk

 

Det gjør meg gladere enn du aner. Jeg hørte også veldig mye på den en periode, jeg er ett av de menneskene som lever seg fullstendig inn i musikk og til en viss grad klarer å manipulere tanker eller følelser med det. Jeg har tenkt veldig mye på deg i det siste, og jeg håper virkelig at ting ordner seg for deg.

[Korka]

Jeg og hører på musikk mye mer nå enn jeg gjorde før jeg ble "emo"sjonell

 

Muntlig eksamen går til helvette though.. Skal forklare for sensor at muntlig er bare bullshit, håper han forstår..

 

Gruer meg til helga.. Ensome dager hvor jeg kommer til å deppe igjen!

 

Håper virkelig at jeg får flytte til høsten eller noe..Seriøst!

[Cortinarius rubellus]

Hørte en sang nå og det trigget en episode i livet mitt som jeg aldri glemmer, når jeg var litt over 11år så snek jeg med ned for ringe barnevernet pga. mishandling( jeg som kjenner meg vet hvor alvorlig det var).Jeg måtte snike meg ned for og låne den , hadde de tatt meg i det så hadde jeg fått bank så det hadde holdt. Uansett de kom ca. en uke etterpå og hentet meg.Men de tok bare meg...ikke lillebroren min.

Og ansiktet han så på meg med når jeg dro "hjemsøker" meg.

Jeg tok det meste når vi bodde sammen, og jeg vet jeg bare var 11år så var begrenset hva jeg kunne gjøre.