CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Ja, han er en person jeg yter stor respekt for, etter å ha kjent han i noen år nå. Jeg hadde aldri i livet klart å gjennom det samme som han, og likevel være et så positivt menneske. Helt enig. Fantastisk menneske. Jeg er livredd. Får forhåpentligvis ei melding i løpet av kvelden, og uansett hva det står der, kommer det til å forandre noe viktig. Jeg må bare klare å tro at det ordner seg. Det gjør det som regel uansett, jeg veit jo det. Også må jeg tørre å satse hvis saken blir sånn. Lykke til. Lenke til kommentar
Korka Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Korka: IKKE STOL PÅ DET HODET DITT SIER, det er totalt på bærtur.Ikke du, men det man føler og tror stemmer. Du må ikke gi opp, ting KAN bli bedre tross oddsene for at ikke skal bli det;) Folk sa til meg for 1 år siden, "Robin, ting kommer alltid til å bli bedre, men det er bare dårlig nå" Ting har blitt værre...mye værre! Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 (endret) Tro meg, kan bli mye verre enn det du har det også. Men du kan ikke gi opp, du går glipp av altfor mye. Korka: Jeg sier som det er, det blir bedre...når vet jeg ikke. Det har gått mange år her og jeg har ikke blitt til noe, har ikke utdannelse og jeg kan fortsette. Har ikke blitt noe bedre, jeg håndterer bare det bedre;) Men man må prøve og få et verdig liv:) Som du også fortjener. Endret 10. juni 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Men har du fått snakket med moren din da? Lenke til kommentar
Korka Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Jeg har ikke fortalt tankene mine. Jeg sa bare at jeg ikke følte hun var der for meg.. Jeg sa at jeg føler jeg har tatt all støyten for all dritten som hadde skjedd, og at alt går utover meg. Hva går jeg glipp av? Flere år med depresjoner og angst? År uten kjæreste og venner? År hvor jeg tenker det samme om døden hver dag..? Jeg tror at den dagen jeg får det bra, eller perfekt. Så detter alt sammen og jeg dør eller noe lignende. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Hva svarte moren din når du sa det? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Du går glipp av mye, det vet du selv også hvis du er dønn ærlig og ikke bare prater utifra den depresive og "har det jævlig" personen. Du kan få hjelp til hvordan du har det og det må du tro på. For guds skyld du er bare 16 år. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Hva går jeg glipp av? Flere år med depresjoner og angst? År uten kjæreste og venner? År hvor jeg tenker det samme om døden hver dag..? Du går glipp av et liv. Et liv du selv kan velge hva skal bli til. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Jeg skal i hvert fall leve livet til jeg faller bort naturlig. Jeg har fått ett liv, og det skal jeg utnytte. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 (endret) Jeg er 28 år nå, er ufør, sliter med posttraumatisk stress-syndrom, manisk depresiv, traumer, angst\panikk-anfall osv. HAr null problemerm edo g dra frem " jeg har ikke en dritt her på planeten og gjøre " Har omtrent ikke nettverk, jobb kan jeg bare glemme i noen år fremover. Men jeg har håpet at en dag så kan jeg få det som andre...BASTA. Man skal egentlig ikke bruke seg selv som eksempel, men du har ikke prøvd ennå for og være helt ærlig. Jeg VET du har det sykt vondt og jævlig, og hadde jeg kunne tatt på meg det du sliter med så hadde jeg gjort det. Men går du inn for og få hjelp og at ting skal bli bedre så kan det bli bedre...men det tar tid.Dette ble litt teit forklart, men jeg håper du sloss for livet ditt fremover. For plukker man alt fra hverandre så havner man der...livet. Endret 10. juni 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Korka Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Cypheron, jeg husker ikke hva hun svarte. Jeg bare gikk på rommet mitt å skreik igjen. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Korka, bare tenk på at du er ung og har hele livet foran deg. Lenke til kommentar
Lemon Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 De nedturene jeg har hatt har gjort meg til et takknemlig, ydmykt og empatisk menneske som setter enda mer pris på de små oppturene livet gir av og til. Det er verdt å holde ut. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Jeg er 28 år nå, er ufør, sliter med posttraumatisk stress-syndrom, manisk depresiv, traumer, angst\panikk-anfall osv.HAr null problemerm edo g dra frem " jeg har ikke en dritt her på planeten og gjøre " Har omtrent ikke nettverk, jobb kan jeg bare glemme i noen år fremover. Men jeg har håpet at en dag så kan jeg få det som andre...BASTA. Man skal egentlig ikke bruke seg selv som eksempel, men du har ikke prøvd ennå for og være helt ærlig. Jeg VET du har det sykt vondt og jævlig, og hadde jeg kunne tatt på meg det du sliter med så hadde jeg gjort det. Men går du inn for og få hjelp og at ting skal bli bedre så kan det bli bedre...men det tar tid.Dette ble litt teit forklart, men jeg håper du sloss for livet ditt fremover. For plukker man alt fra hverandre så havner man der...livet. Nei, jeg synes ikke det. Korka bør lese det og se opp til deg som et eksempel, eller forbilde, egentlig. Lenke til kommentar
Korka Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Det tar tid ja..Men er det tid jeg har råd til å miste? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Helt klart. For resultatet er verdt det. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Skulle tro du hadde det ja;) Med de tankene du har så har du ikke noe og tape på og fortsette litt til. Mer kan jeg egentlig ikke si, du kan stille spørsmål med alt jeg sier og alt kommer til og havne tilbake på "du har ikke noe og tape" Lenke til kommentar
Korka Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Hva om når jeg er tilbake, så går ting mer til helvette? Hva om dama går fra meg, blir sammen med kompisen min eller noe? Hva om jeg mister vennenne mine der? ;o Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 Du kan jo ikke si sånn. "Hva om (...)" Du har dame og bør egentlig være glad for det. Jeg har ikke atm. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 10. juni 2009 Del Skrevet 10. juni 2009 (endret) Ting kan bli omvendt av det du sier også, du vet ikke hva som skjer fremover. Og INGEN kan svare deg sikkert på det, ikke du engang. Hvis du vil så går det den veien ja. Det du sier der er lett, veldig lett. Og snu veien er noe annet. Du kan ikke sitte og tenke "hva om" Du må bestemme deg for at du vil få orden på DITT liv. Noe du har mye igjen av. Jeg har hatt samme dame nå i 6år og tro meg når jeg sier dette...jeg er en helt for jævlig person og leve med. Ustabil, hissig osv...men hun er der og støtter meg. Hvis ikke dama di klarer det så er ikke hun den rette, og jeg sier igjen du er 16 år..det er så mye som kan skje at det er iriterende og tenke på. Du har så mange år forran deg. Endret 10. juni 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg