Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SpecialForce]

Når du stilles ovenfor sånne ting så må du prioritere deg først. Det å bryte seg selv ned bare for å tjene noen ekstra slanter et annet sted er virkelig ikke verdt det. Det vil garantert gjøre at du får en livskvalitet som kan gjøre deg veldig destruktiv og sørge for å ødelegge deg som person.

 

Prioriter deg først, ikke sitt inne med ting som meg. Det betaler jeg mye for nå.

 

Ønsker du å fortelle meg alderen din i en pm ? Din livssituasjon ønsker jeg å holde følge med så veien fremover kan bli mindre smertefull.

[Gjest Slettet+5132]

"Kan du ikke bare ta deg sammen? Bit tenna sammen og hopp i det. Jeg har også vært utafor noen ganger, men det hjalp ikke å tvære ved det."

Læreren gav meg en sånn beskjed i går. Det var ikke det hun sa, men jeg skjønte hva som lå i det.

 

Joa, kanskje det. Mamma ble hvertfall ikke noe bedre når jeg fortalte alt..Hun sier bare jeg er egoistisk, og tenker på meg selv.. Hun bryr seg seriøst ikke om meg egentlig.

Hun bryr seg nok om deg, bare at det er vanskelig for henne å innse at det valget hun har tatt har resultert i så mye dritt for deg.

[Korka]

Når du stilles ovenfor sånne ting så må du prioritere deg først. Det å bryte seg selv ned bare for å tjene noen ekstra slanter et annet sted er virkelig ikke verdt det. Det vil garantert gjøre at du får en livskvalitet som kan gjøre deg veldig destruktiv og sørge for å ødelegge deg som person.

 

Prioriter deg først, ikke sitt inne med ting som meg. Det betaler jeg mye for nå.

 

Ønsker du å fortelle meg alderen din i en pm ? Din livssituasjon ønsker jeg å holde følge med så veien fremover kan bli mindre smertefull.

 

Jeg er 16 år

 

Jeg får snakke med noen fra barnevernet imorra eller noe. Så kanskje jeg får snakket ang. flytting. Når jeg er glad så vil jeg ikke flytte, men når jeg er langt nede så vil jeg flytte..

 

Det er alltid når jeg er glad at jeg møter BUP og folk fra barnevernet..Er alltid lei meg når jeg er alene.. 

[SpecialForce]

Gjør det så fort råd mulig. Ring også støttetelefoner.

Jeg har selv ikke hatt motet til det. Håper du er rede for å ta oppgjøret som trengs. Jeg går igjennom en god del nå som involverer lignende valg.

Endret 9. juni 2009 av SpecialForce

[Nie]

Bare for å forsvare de stakkarene som kommer med de ofte bak mål tullete kommentarene om depresjon ol. Noen av dem treffer ganske bra, ganske ofte. Jeg husker Eplefe klikket vinkel på meg en gang, og kjeftet meg huden full (hun brukte sikkert i alle fall 10 ting fra den lista), dagen etter følte jeg meg utrolig mye bedre, hun hadde nemlig helt rett. Jeg var nødt til å sparke meg selv hardt i ræva og slutte å oppføre meg som om det var sinnsykt synd på meg. Det er nemlig fort gjort å ende opp med å grave seg ned i selvmedlidenhet etter en stund med drit. Og det hjelper ikke.

 

Men herlighet, 98% av gangene jeg hører de kommentarene får jeg lyst til å slå noen.

[SpecialForce]

Den siste setningen stemmer nok for utrolig mange hvis man ikke er trygge på menneskene som kommenterer sin intensjon.

[toth]

Men herlighet, 98% av gangene jeg hører de kommentarene får jeg lyst til å slå noen.

..Skal jo nevnes da, at ofte når man reagerer sterkt på ting, er det nettopp fordi man føler seg truffet/vet det stemmer.

[SpecialForce]

Men det betyr ikke at man skal ignorere det.

[toth]

Neinei, overhodet ikke det jeg mente.

Jeg mente bare at man kan tenke litt over nettopp det; Om noen sier noe til deg som svir, så kan det godt hende de faktisk har et poeng.

[Nie]

Men herlighet, 98% av gangene jeg hører de kommentarene får jeg lyst til å slå noen.

..Skal jo nevnes da, at ofte når man reagerer sterkt på ting, er det nettopp fordi man føler seg truffet/vet det stemmer.

Nja. Hadde jeg ment den type slå, så hadde jeg for min del skrevet "slå noe", når jeg føler for å "slå noen" så er det ofte ren irritasjon, rettmessig, vel å merke. Å få høre "Åja, du har mensen" uka etter at man er ferdig, bare fordi man har en dårlig dag, eller får beskjed om å skjerpe seg fordi det er noe man ikke får til (og da gjerne etter at man virkelig har prøvd, tenker jeg på), så får jeg lyst til å knuse en stein i hodet på personen.

 

Men, bare for å nevne det, så jeg ikke blir en av tusen kvinnfolk som klager over det med mensen, jeg har selvinnsikt nok til å kunne svare at ja, jeg har mensen, og sorry, hormonene hopper når det stemmer. Men at folk bare går ut fra at mine dårlige dager er mensen, bare fordi jeg har fitte, GAH!

[SpecialForce]

Jeg har nå nettopp løst en konflikt som går på nettopp dette. Poenget mitt er at man ikke skal ta i mot dritt fra andre, spesielt ikke mennesker man ikke har fått dannet seg et rimelig inntrykk av. Om vedkommende som kritiserer ikke klarer å se to sider av en sak kan slike situasjoner tære meget på en på måter som enkelte ikke forstår rekkevidden av.

Det å få servert råe fakta kan noen ganger være for hardt å ta i mot.

[Gjest Guest_hvorfor_*]

Føler merkelig nok behovet for å skrive her - det blir neppe sammenhengende, men then again, planen var aldri det i utgangspunktet. Jeg vet ikke hvilken følelse som driver det jeg skriver nå, om det er det knuste hjerte, eller bitterheten. Jeg føler jeg har rett til begge - for de det gjelder er ikke der for meg, ene var aldri det, men jeg så det ikke, for jeg valgte å ikke høre på erfaring denne gangen.

 

Men hvordan kunne jeg vite - når det er bestevenninen din, så lar du tvilen komme til gode, personen vet du har det kjipt, personen vet hva som sårer..hvorfor gjør hun det likevel? Jeg gav henne klar beskjed på hva som trigget, hva som gjorde vondt - og hun lovet. Hun lovet faktisk, hun lovet....løfte, men det er ikke min plikt å finne ting hver gang noe er galt - har jeg sagt noe, så må den personen si noe, ikke overse meg, eller?

 

Personen drar til USA på stdieår - vi lovet hverandre før hun dro at vi skulle gjøre noe fint sammen når hun kom hjem. Vi skulle skrive mailer, og ha god kontakt. Året går, kontakten er god for så vidt, kunne jo vært verre - og hun ble bedre etter at jeg sa ifra at jeg følte hun var fjern...men så kommer hun hjem til bergen. Selv på bursdagen hennes for en måned siden, så diskuterte vi planene, at vi skulle ha en overraskelse til henne.

Hun kom hjem for en uke siden - hun er fjern og distansert, det er forståelig, hun har jo vært borte et år, venner å se osv.

Men når hun i dag skrev at hun ikke lenger visste om hun kunne møte meg når jeg kom, og at vi neppe ville få tid sammen.

 

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte - for personen lot ikke til å bry seg, det var bare ord som stod der, det virket ikke som personen var lei seg. Hun hadde faktisk glemt at jeg skulle komme, avtalen og alt på en uke...det bare føles rart inni meg, for det var en person jeg stolte på, og jeg føler at pengene betydde mer for det var derfor hun droppet meg, for å jobbe - hun visste bedre, hun kan ikke si noe annet, hun visste at det ville gjøre veldig vondt.

 

Bedre ble det ikke når en annen god vennine er distansert, og så og si ikke snakker med meg - vet ikke hvorfor eller noe, selv på telefonen så virker det ikke særlig interesse, og jeg virker å være mer til bryderi enn glede....kanskje jeg prøver for hardt å gjøre andre glad, går på akkord med meg selv, og sliter meg ut fordi min omtanke for andre blir for sterk til at de blir skremt e.l.

 

jeg er bare sliten - hvorfor måtte hun tråkke så inderlig på meg

[toth]

Jeg har nå nettopp løst en konflikt som går på nettopp dette. Poenget mitt er at man ikke skal ta i mot dritt fra andre, spesielt ikke mennesker man ikke har fått dannet seg et rimelig inntrykk av. Om vedkommende som kritiserer ikke klarer å se to sider av en sak kan slike situasjoner tære meget på en på måter som enkelte ikke forstår rekkevidden av.

Det å få servert råe fakta kan noen ganger være for hardt å ta i mot.

Da snakket vi om to litt forskjellige ting.

Jeg tenkte mer i en seriøs vennlig samtale med en kamerat/venninne, da kan det av og til være akseptabelt med flere av uttallelsene i listen.

Men ikke fra en fremmed som ikke kjenner deg eller har noe med det nei, absolutt ikke

[isaac elric]

vet ikke helt hva jeg skal gjøre. om noen har sett flertallet av innleggene så kommer det nok fram at jeg er ganske mentalt ustabil - et emosjonelt kaos kan du vel kalle det. mulig det er det som kjennetegner det å være en tenåring. kanskje det går over.

jeg hadde en onkel som var schizofren, så sykdommen ligger i familien. i tillegg er jeg svært kreativ, hvilket ikke hjelper på situasjonen siden det er bevist en link mellom økt kreativitet og schizofreni. jeg har jo også røykt hasj en god del ganger som 16 og 17 åring. siste gangen endte jeg opp med en midlertidig hasjpsykose: derealization og depersonalization. den varte omtrent 1 uke. etter det begynte den å forsvinne, og ting ble normalt igjen. ukene etter opplevde jeg dager hvor jeg fikk jeg en slags form for flashbacks. 1,5 måned etter det begynte jeg å få heftige angstanfall, hvilket resulterte i at jeg var borte fra skolen i omtrent 1 måned. var hos legen og flere psykologer. vi bestemte at jeg skulle kutte ut stressende fag på skolen, så for øyeblikket er jeg delkurselev. når angsten nesten hadde gitt seg opplevde jeg en veldig mystisk, religiøs opplevelse; det var sentrert rundt buddhismen, siden det er en religion jeg alltid har vært veldig interessert i. enda opplevelsen var fin, så er det ofte at folk, før de blir schizofrene, opplever mystiske og religiøse innsikter. dette er et kjent faresignal.

 

jeg vet ikke om jeg er redd eller ikke... en del av meg har på en måte akseptert at jeg er en svært ustabil person, og at sjansen for å utvikle schizofreni er veldig tilstede.

 

å spise sunt, trene og passe på kroppen sin er lett... å displinere tankene sine og følelsene er langt verre. når alt kommer til alt, så tror jeg det er hvorvidt jeg klarer å stoppe meg selv fra å tenke meg selv gal som er mest avgjørende for om jeg ender opp som schizofren eller ikke. obsessive thinking disorder kan man vel kalle det.

 

snart er jeg 18, og jeg har virkelig ikke peil på hva jeg vil. forhåpentligvis kommer jeg inn på folkehøgskole neste år (har søkt på 2 stk).. etter det hopper jeg inn i førstegangstjenesten. håper jeg trives der slik at jeg kan ta en videre utdanning innen forsvaret.. men spørs hvor langt jeg kommer uten godkjent vitnemål.

 

er vel egentlig ikke veldig deppa. kun en smule bekymret. kan godt hende jeg vokser opp uten større problemer. men muligheten for schizofreni er der, og den er relativt stor med tanke på faresignalene jeg allerede har observert.

 

 

 

 

...... ah, det var deilig å få lettet litt på trykket

[Thomaes]

Uff, jeg skulle lure katten min i døren, men idet jeg lukket den igjen hadde han labben i veien.. Han ga fra seg et klynk, så opp på meg og løp vekk

[L4r5]

Auda. Klart noe lignende selv med bikkja jeg hadde. Man får så vondt inni seg når sånt skjer.

[WheelMan]

Aww.. fått tak i den og sjekket om han har det bra?

[Thomaes]

Ikke enda, han løp ut...

[Dunsay]

Angående den lista...

 

Punkt 33 om "bare man bestemmer seg for det, kan man ha det akkurat så bra man vil" er jævlig sant, men det må brukes i rett sammenheng/situasjon.

 

Jeg baserer min "støtteteknikk" på nettopp det punktet, men sier det sjeldent/aldri rett ut. Ihvertfall ikke før de jeg hjelper og støtter har kommet langt nok på veien tilbake, da kan faktisk den setningen være akkurat det de trenger for å holde på en forbedret livsinnstilling.

 

Etter å ha lest resten av den, så jeg at det sto mye bra, men som nesten alltid sies i feil sammenhenger og derfor ikke tolkes rett av den de er ment for. Det er viktig for budskapet at det sies både riktig og i riktig sammenheng for at det skal nå fram på rett måte.

[Skjelvgråt]

For dere som er deppa, så kan denne sangen kanskje hjelpe. Teksten stemmer godt! http://www.youtube.com/watch?v=RntL-2uwt_g

Endret 10. juni 2009 av Quakecry