Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Skogli]

Absolutt ingen jenter på skolen vil snakke med meg , jeg prøver å si et sjenert "hei" til noen av jentene i klassen enkelte ganger, men de bare ignorer meg blankt, bare ser vekk. Jeg overhørte også en samtale med noen jenter som syntes jeg var ekkel og stygg, de visste ikke at jeg var i nærheten. Jeg hadde bare så synnsykt lyst å bare gå bort til dem å slå dem rett i trynet!

Hvilket klassenivå går du på?

Jenter på ungdomskulen har et helt forvridd syn på gutter. Det begynner å forandre seg på videregående, men etter egen efaring så har de ikke fattet hvordan kjærlighet er før de e ferdig med skole og kommet seg ut i det virkelig liv.

 

Dette er noe jeg selv har efart på det smertelige, dårlige... rett og slett den jævlige måten.

[Laserbeam]

Jeg går tredje året på videregående.

[Skogli]

Jeg går tredje året på videregående.

Ok, hvilken linje da?

 

Jeg har aldri fått noe positivt svar fra noen av mine "medelever" med untak av en gang, dette var på ungdomsskolen. Utenom dette har jeg ikke hatt nubbesjangs på noen av jentene på skolen min.

[Laserbeam]

Jeg går tredje året på videregående.

Ok, hvilken linje da?

 

Jeg har aldri fått noe positivt svar fra noen av mine "medelever" med untak av en gang, dette var på ungdomsskolen. Utenom dette har jeg ikke hatt nubbesjangs på noen av jentene på skolen min.

 

Linja jeg går på er studiespesialiserende, jeg blir veldig lei meg, når jeg hører slikt dritt blir sagt om meg. Ikke var det noen dumme jenter som sa det heller, faktisk jenter som har litt vett i hodet, jeg trodde de mer smarte jentene var hyggelige jeg.

[Skogli]

Linja jeg går på er studiespesialiserende, jeg blir veldig lei meg, når jeg hører slikt dritt blir sagt om meg. Ikke var det noen dumme jenter som sa det heller, faktisk jenter som har litt vett i hodet, jeg trodde de mer smarte jentene var hyggelige jeg.

De jentene som sier slikt trur enten på rykter eller så har dei ikke vet i hode.

De var de populære og "smarte" jente på min skole og som snakket stygt om alt og alle.

 

Jeg faktisk opplevd dette scenarioet:

Min venn ble baksnakket av jentene mens jeg var til stede.

Jeg ble baksnakket mens kameraten min var til stede. Jentene visste ikke at vi var venner.

 

Det er ikke bare deg de snakker om. Det kan du trøste deg med.

 

Jeg er ekstremt heldig å ha en kjæreste pga min personlighet. Jeg slet med det gjennom alle mine skoleår, og jeg sliter fremdeles med det.

[dysfunctional]

Hei, tenkte å poste min lille "historie" her, trenger litt hjelp med hva jeg burde gjøre...

 

Vel, det begynte rundt nyttår. Hadde et veldig godt øye til ei søt jente som gikk i paralellklassen min. (Vi går 1. klasse VGS) Vi begynte å snakke litt på MSN og lignende i starten. Vi pratet også mye på skolen, men var sjelden sammen på fritiden annet enn på fester, dette er vel grunnet at jeg er veldig sjenert og dermed ikke turte å be henne ut eller spørre om hun ville finne på noe.

 

Pratingen bygde seg opp, vi pratet hver eneste dag. Vi kunne prate om hva som helst, vi holdt praten gående hele tiden. (Dette var over MSN)

 

En stund senere hadde jeg fått følelser for henne, og var forelsket. Hun var drømmejenta, men turte ikke å si det eller hinte det til henne.

 

Jeg snakket med noen kompiser og fortalte situasjonen, sa at jeg var forelsket i denne jenta, og lurte på om jeg burde gjøre noe med det. Ja, det burde jeg, mente de. Så jeg mannet meg opp og tok henne til side på en fest (Jeg hadde ikke drukket, ikke hun heller) Dette var inne på et soverom, så vi satte oss ned på sengen, og jeg fortalte at jeg hadde fått følelser for henne, og lurte på om hun ville "gå videre". Jeg fikk ikke noe ordentlig svar, hun sa bare "Jeg er så sjenert!" Jeg ble litt paff, og visste ikke hva jeg skulle si. Men hun sa at hun likte meg veldig godt. Jeg ble utrolig glad, og bare satt der og smilte til henne. Gleden var kortvarig, da en vennine av henne braste inn og fortalte at de måtte dra, pga. de måtte rekke bussen. Vi reiste oss opp og gikk bort til døren, men halvveis stoppet jeg og ga henne et kyss, og hun kysset tilbake, og smilte og sa hadet og gikk.

 

Etter denne episoden var jeg jo i himmelen, tenkte at dette kunne jo ikke gå bedre. Livet mitt var på vei opp igjen.

Vi var mye sammen i ettertid, hang sammen på fritiden osv. På dette tidspunktet var jeg stupforelsket i henne.

 

Det holdt på slik en god stund, og en dag snakket vi på MSN. Jeg er ikke sikker på hvordan temaet kom opp, men temaet var "forhold". Hun forklarte at hun hadde hatt noen dårlige forhold før, og at hun ikke ville hoppe rett inn i et forhold for raskt. Dette ble så og si sagt rett ut, at hun ikke ville ha noe forhold med meg. Hun var ikke "klar" enda.

 

Jeg ble jo såklart såret, og deppa. Det var ikke noe annet jeg ville enn å bli sammen med denne fantastiske jenta. Jeg kunne jo ikke slutte her. Så jeg tredte meg som "gentlemannen" og sa at jeg respekterte det hun mente, og at jeg skjønte det fullt ut osv.

 

Vi fortsatte å drive på, men hang ikke sammen i fritiden lenger. Vi fant på noe sammen en sjelden gang, men vi pratet sammen veldig ofte uansett.

 

Vi var ofte sammen på fester o.l, og der endte det alltid med klining osv. Jeg tok jo dette som at hun likte meg, og dette ga meg forhåpninger mot at det kanskje kunne bli oss to en dag.

 

Det holdt på slik veldig, veldig lenge, uten at noe egentlig skjedde. Jeg tenkte "Hun er ikke klar for et forhold enda, jeg må bevise at jeg ikke er en drittsekk slik de andre guttene hun har vært med er".

 

Altså: Hun ga meg forhåpninger gang på gang at det kanskje kunne skje noe mellom oss. Men nei, det var det ikke. Hun såret meg gang på gang. Men jeg ga ikke opp, jeg fortsatte. Dette var drømmejenta, jeg var forelsket i henne, og jeg har aldri følt slik for en jente før. Men jeg begynte å gå lei. Hvor lenge kan jeg holde ut? Hvor lenge orker jeg dette kjærlighetshelvetet?

 

Hele greia dabbet av litt, hun skjønte nok at jeg begynte å bli litt lei, og at hun såret meg hele tiden. Dermed trakk hun konklusjonen, og jeg quoter:

"Sorry, men dette fungerer ikke. Jeg er ikke forelsket i deg, og etter all denne tiden kommer jeg nok ikke til å bli forelsket i deg heller. Vi er nok best som venner, tror ikke det funker som noe mer". Og deretter logget hun av, og dro på 5-dagers ferie. (Dette var i påskeferien).

 

Jeg satt og leste setningen minst 20 ganger om igjen. Sa hun virkelig dette? Jeg var helt knust. Jeg var helt ødelagt. Jeg innså at forholdet med denne jenta var ødelagt. Jeg kom aldri til å få henne.

 

Jeg følte meg som dritt i tiden etter. Alt jeg tenkte på var henne. Hva gjorde jeg galt? Hvorfor skjedde dette? Jeg fikk vite senere at det var ikke meg, det var henne. Klassisk den der, tenkte jeg. Men i denne situasjonen var det slik. Hun var visst en person som forelsket seg sjeldent.

 

Tiden etterpå var jeg såret. Jeg gikk rundt og var sur på alt og alle, og ikke minst henne. Hvordan kunne hun gjøre noe slikt mot meg? Hvordan kunne hun såre meg gang på gang og gi meg forhåpninger, og så bare dumpe meg? Det hang mange løse tråder igjen, som jeg ikke fikk svar på.

 

Den dag i dag snakker vi aldri sammen og er ikke venner lenger.

 

 

 

 

Hva burde jeg gjøre?

[Skogli]

Føler du fortsatt at hun er "drømmejenta" di?

Endret 7. juni 2009 av roberteh
Innlegg er blitt redigert grunnet overdreven eller feil bruk av quote-funksjon.

[dysfunctional]

Ja, uten tvil.

[Gjest bruker-182841]

x

[Cortinarius rubellus]

Hva begynte det med?

Vet du hvor det hele startet og gå nedover.

[Skogli]

Ja, uten tvil.

Hmm. Det er litt vanskelig når man har blitt såret på denne måten, følelsene vil på en måte i gi opp. Du er fortsatt ung, og du vil finne deg en ny og bedre jente til slutt. Jeg vet det er tungt nå, men jeg synes du bør prøve å komme over henne.

[Vikingspeider]

NEEEEII jeg tror e-posten min kræsja!!

 

Seriøst.. jeg kan rett og slett ikke miste all den informasjonen som lå i den innboksen ... å, jeg har jo ment å skulle legge alt sammen på harddisken min eller skrive det ut, men har bare aldri fått gjort det...

 

Virker kanskje ikke som noe stort tap, men... seriøst, alle de e-postene... personlige meldinger og informasjon som jeg ikke har noen som helst anledning til å miste... jaja... man høster som en sår

[dysfunctional]

Hmm. Det er litt vanskelig når man har blitt såret på denne måten, følelsene vil på en måte i gi opp. Du er fortsatt ung, og du vil finne deg en ny og bedre jente til slutt. Jeg vet det er tungt nå, men jeg synes du bør prøve å komme over henne.

Ja, tror det er best å bare... ikke tenke på henne, ikke se på henne og bare overse henne. Komme meg over henne.

[Heradon]

Hvorfor er det alltid på kvelden man føler seg så tåkket å spyttet på?

Fordi når man er sliten blir man fort emosjonell. Så om du er sliten burde du bare gå å legge deg med en gang

[Right]

Hvorfor er det alltid på kvelden man føler seg så tåkket å spyttet på?

Fordi når man er sliten blir man fort emosjonell. Så om du er sliten burde du bare gå å legge deg med en gang

Han har forhåpentligvis lagt seg for flere år siden.

[Gjest Slettet+5132]

Han har forhåpentligvis lagt seg for flere år siden.

Godt sagt.

[Gjest Guest_wtf_*]

Er det andre enn meg som ikke føler at de passer inn blandt de andre på bussen, eller i rushet? De travle folkene som skal til 8-4-jobben sin, være viktige. Er det bare meg som ikke ser meningen med det? Jeg blir trist av å se på det, kanskje de er lykkelige sån, men jeg synes det må være en trist skjebne. Og det er den skjebnen jeg styrer mot også, kanskje, men jeg skal prøve å styre unna. Jeg gir faen i om dette er som å "banne i kirka", for jeg vet at mange kommer til å regaere nå og spørre om jeg har et bedre forslag.

Vel, jeg kan ikke si annet enn at jeg vil ikke bli en slave som broren min. Jeg har sett mye opp til han, men nå synes jeg synd på han, for han jobbet seg i hel, og er nå sykemeldt fordi han jobbet seg i hel og er utbrent. Og uansett hvor mye han jobber, så forsvinner vel aldri gjelda hans heller.

Jeg ser ikke noe annen logisk mening av a4-livet, enn at de gjør det for resten av familien, dersom de har barn og mann/kone. Jeg har også lyst på barn en gang, men jeg vil oppleve ting. Ve3t ikke hvordan jeg skal få det til, for alt koster jo penger, men det er drømmen. Å ikke bli fastlåst i et a4-liv. Få mann og bar og stasjonsvogn og en fin hund liksom. Mange sier sikkert "hva er så ille med det", osv. Kanskje fordi de drømmer om et sånt liv. Jeg bare kan ikke for at jeg synes det ser... tomt ut. En fasade. En del av meg skulle ønske jeg kunne hatt et sånt liv, så ting var enklere. At jeg bare kunne hatt et sånt liv og vært lykkelig med det, men jeg klarer ikke.

/rant.

[Timeo]

Er det andre enn meg som ikke føler at de passer inn blandt de andre på bussen, eller i rushet? De travle folkene som skal til 8-4-jobben sin, være viktige. Er det bare meg som ikke ser meningen med det? Jeg blir trist av å se på det, kanskje de er lykkelige sån, men jeg synes det må være en trist skjebne. Og det er den skjebnen jeg styrer mot også, kanskje, men jeg skal prøve å styre unna. Jeg gir faen i om dette er som å "banne i kirka", for jeg vet at mange kommer til å regaere nå og spørre om jeg har et bedre forslag.

Vel, jeg kan ikke si annet enn at jeg vil ikke bli en slave som broren min. Jeg har sett mye opp til han, men nå synes jeg synd på han, for han jobbet seg i hel, og er nå sykemeldt fordi han jobbet seg i hel og er utbrent. Og uansett hvor mye han jobber, så forsvinner vel aldri gjelda hans heller.

Jeg ser ikke noe annen logisk mening av a4-livet, enn at de gjør det for resten av familien, dersom de har barn og mann/kone. Jeg har også lyst på barn en gang, men jeg vil oppleve ting. Ve3t ikke hvordan jeg skal få det til, for alt koster jo penger, men det er drømmen. Å ikke bli fastlåst i et a4-liv. Få mann og bar og stasjonsvogn og en fin hund liksom. Mange sier sikkert "hva er så ille med det", osv. Kanskje fordi de drømmer om et sånt liv. Jeg bare kan ikke for at jeg synes det ser... tomt ut. En fasade. En del av meg skulle ønske jeg kunne hatt et sånt liv, så ting var enklere. At jeg bare kunne hatt et sånt liv og vært lykkelig med det, men jeg klarer ikke.

/rant.

 

Vet hva du mener. Det virker ofte som et rimelig tragisk liv, men går jo ikke ann å klage heller, for da er man jo sløv og asosial og sytete og lat.

 

Ikke bli en del av a4-samfunnet hvis du ikke vil det. Finnes vel alltid alternativer. Få et billig sted å bo, spar penger, spis nudler og kneip noen måneder og så reis et sted. Eller ta opp et lån på et veldig billig sted på landet som lar seg betale ned fort, der det går ann å dyrke mat, fiske o.l. Dersom man jobber litt for det, så går det nok ann å bli litt friere fra samfunnet.

[L4r5]

Time på DPS om under en time. Vil ikke. Faen! Men må nesten. Har av diverse grunner ikke kunnet de siste gangen og utsatt og fikk brev om at hvis ikke jeg kom denne gangen så anså de meg som ferdig og da må jeg ha ny henvisning og ny ventetid.

[Gjest Slettet+5132]

Time på DPS om under en time. Vil ikke. Faen! Men må nesten. Har av diverse grunner ikke kunnet de siste gangen og utsatt og fikk brev om at hvis ikke jeg kom denne gangen så anså de meg som ferdig og da må jeg ha ny henvisning og ny ventetid.

Det går som omftest mye bedre enn man tror. Er selv veldig flink til å gjøre ting mye værre i hodet enn det kanskje blir.