SpecialForce Skrevet 4. juni 2009 Del Skrevet 4. juni 2009 Pleier å sitte til klokka 5 og sove sykt lenge etter skolen. Lenke til kommentar
turnipkongen Skrevet 4. juni 2009 Del Skrevet 4. juni 2009 Akkurat når jeg syns ting begynner å se lyse ut, får jeg mareritt hver eneste natt. Heldigvis sitter de ikke i lenge, men jeg gruer meg til å sovne. Noen som har noe erfaring med å faktisk manipulere drømmer? Medan du held på å sovna kan du prøve å telle sakte ned fra hundre, og for kvart 5-6 tall bekrefter du at du fortsatt er våken ved å si stille-''eg er fortsatt våken'' berre fortsett med dette til du sovner, om du kjem ned til 1, kan du berre byrje på nytt. For min del resulterer dette ofte (kansje 1/3 av alle netter) i ei såkalt lucid-dreaming-state, ein slags samanblanding av drøymande og våken tilstand, der eg drøymer, men har kontroll nok til å ta ''bevisste'' valg, ypperlig til mareritt da ein kan ressonere seg fram til at det berre er ein draum og at ein bestemmer sjølv. Ein enklare metode er å sove i puljar på to-tre timar om gongen, slik at du hopper over REM-fasen (der ein drøymer, eller har mareritt), dog det vil resultere i utmattelse etter nokre dagar, men det er kansje nok til at du kjem over denne mentale ''sperra'' slik at du kan sove normalt igjen. Eit tredje alternativ er mental stimuli medan du sovnar slik at du ikkje byrjar å tenke på dette marerittet, noke so enkelt som musikk på øret er kansje nok. -lykke til Lenke til kommentar
toth Skrevet 4. juni 2009 Del Skrevet 4. juni 2009 Som nevnt er det noe som heter Lucid Dreaming, det finnes en tråd på forumet en plass.. Ellers: http://www.dreamviews.com/ Utover det, så er min erfaring at man veldig ofte drømmer om det man tenker/fokuserer på når man sovner. Tenker du på kjæresten, drømmer du om kjæresten. Sovner du med ferie i tankene, drømmer du om ferie. Når jeg var liten, leste jeg bevisst donald på senga etter å ha sett nifse filmer. Da var det donald som var siste input, altså glede og humor, hvilket styrte drømmene dit. Prøv det, vær rett og slett litt bevisst på hva du har i tankene når du nærmer deg søvnen Lenke til kommentar
Galexon Skrevet 4. juni 2009 Del Skrevet 4. juni 2009 Tror det ligger noe i det du sier her, definitivt. Hadde et fryktelig mareritt om hunden min en gang, og hadde på forhånd ligget og tenkt på ham før jeg sovnet. Har også hatt mareritt om eksamener og prøver som har gått til helvete, etter at jeg har sovnet med prøven i tankene. Hvis jeg prøver å tenke på flotte ting, som for eksempel Tone Damlie Aaberge, så får jeg i beste fall en fantastisk søvn i natt Lenke til kommentar
Galexon Skrevet 4. juni 2009 Del Skrevet 4. juni 2009 (endret) En ting som jeg stusser litt over, er at det er flere her på tråden som nevner problemer de har, og blottlegger følelsene sine, men som ikke får tilbakemeldinger. Da synes jeg vi burde ta oss tid til å svare disse personene, slik at de ser at folk bryr seg. Jeg tenker overhodet ikke på mine egne innlegg, men på innlegg som for eksempel "slakte"'s innlegg. Ser ikke ut til at h*n har fått noe svar, selv om det sikkert hadde føltes godt for h*n å få tilbakemelding. Endret 4. juni 2009 av Galexon Lenke til kommentar
Gjest en som deg Skrevet 4. juni 2009 Del Skrevet 4. juni 2009 Har hatt rusproblemer i mange år. Før jeg starta var jeg utadvendt og en humørspreder, nå som jeg har klart å kutte ut de tunge stoffene sitter jeg bare igjen med angst og depresjon. Faen! Alt er mørkt og dritt. Skal vel ikke klage, jeg har fortsatt venner som stiller opp for meg. Problemet er at jeg har sterk sosial angst og sliter med å være blant folk. Klarer ikke leve opp til det bildet folk har av meg fra før, glimt i øyet og alltid noe morsomt og si. Så jeg sitter hjemme i tåka og håper hjernen skal starte å produsere dopamin igjen en dag. Er 20 år men føler meg som en bitter, 40 år gammel alkoholiker. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Har slitt med mye av det samme som deg med rus og sånn. Selv så nærmer jeg meg de 30 nå. Alt jeg kan si er at du er fortsatt ung. Mye av angsten og sånn kan fortsatt sitte lenge i, men det blir bedre. Tida er det du må ta til hjelp. For tro meg når jeg sier deg at det blir bedre. Babysteps kanskje, men også de tar deg riktig vei. Får du noe hjelp mot den sosiale angsten? Ikke tenk på at du skal leve opp til det bildet av deg. Du trenger ikke det presset. Du er der du er nå og som du sier selv så har du fått kutta ut det tyngste. Det er bra. Kan jeg spørre hva du gikk på eller vil du ikke ut med det "offentlig"? Jeg tok en feig en nå og svarte på dette som gjest selv så skjønner om du ikke vil dele alt. Lenke til kommentar
SpecialForce Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 En ting som jeg stusser litt over, er at det er flere her på tråden som nevner problemer de har, og blottlegger følelsene sine, men som ikke får tilbakemeldinger. Da synes jeg vi burde ta oss tid til å svare disse personene, slik at de ser at folk bryr seg. Jeg tenker overhodet ikke på mine egne innlegg, men på innlegg som for eksempel "slakte"'s innlegg. Ser ikke ut til at h*n har fått noe svar, selv om det sikkert hadde føltes godt for h*n å få tilbakemelding. Jeg har i hvertfall etter beste evne prøvd å annerkjenne brukere her så godt jeg kan. Føler ikke at jeg alltid har fått det samme igjen, men det må jeg ikke bry meg for mye om rett og slett, det ødelegger bare meg mer. Innlegget var vel ikke akkurat ment mot meg, men jeg støtter forslaget ditt med en liten bemerkning. Det er menneskelig å feile Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 (endret) Det som plager meg er at man kan se navnet bak gjesteposting:( Når jeg skal svare så ser jeg omtrent alltid hvem gjesten er............ En ting som jeg stusser litt over, er at det er flere her på tråden som nevner problemer de har, og blottlegger følelsene sine, men som ikke får tilbakemeldinger. Da synes jeg vi burde ta oss tid til å svare disse personene, slik at de ser at folk bryr seg. Jeg tenker overhodet ikke på mine egne innlegg, men på innlegg som for eksempel "slakte"'s innlegg. Ser ikke ut til at h*n har fått noe svar, selv om det sikkert hadde føltes godt for h*n å få tilbakemelding. Personlig så prøver jeg og svare alt, men på visse temaer så har jeg mye erfaring spess. på rus. Men jeg vet desverre ikke alltid vet hva jeg skal si desverre:( Men Slakte: Jeg er på mitt 6 år som nyktern nå var sprøytemisbruker og det beste rådet er ta en dag om gangen. Har du fastlegeså kanskje be om og få henvisning til Put, det er ikke ren psyokologi...du kan bruke det til og tømme deg osv. Kan hjelpe sterkt når man blir fylt opp noe, vi eksmisbrukere vet godt hva er og hva det kan gjøre med oss. Er du plaget mye med rustrang, det jeg menr er hvordan går det på det området? Endret 5. juni 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Det som plager meg er at man kan se navnet bak gjesteposting:(Når jeg skal svare så ser jeg omtrent alltid hvem gjesten er............ Kan man se navnet da? Jeg er enig i at man ofte kan gjette seg til hvem det er på bakgrunn av skrivestil og sånt da. Hvertfall om det er en "regular". Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Glem det jeg sa, fikk godt forklartav mine søta bror Lars hvorfor det er slik=) Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Gjesteposting er fint. Ingen mulighet til å redigere bort innhold, ingen mulighet for andre til å søke det opp rett mot brukeren min, dermed intet behov for bortredigering. Ingen grunn til å utelate intime detaljer som har vært med på å forme personligheten min. Lenke til kommentar
Korka Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Off. Orker snart ikke mer, har hadd selvmordstanker dritlenge nå. Nesten så jeg begynner å planlegge det, er så faens deprimert for tiden. Jeg vil hjem! Lenke til kommentar
loathsome Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 (endret) Akkurat når jeg syns ting begynner å se lyse ut, får jeg mareritt hver eneste natt. Heldigvis sitter de ikke i lenge, men jeg gruer meg til å sovne. Noen som har noe erfaring med å faktisk manipulere drømmer? Får såkalte "lucide" drømmer hele tiden, opptil 3-4 ganger per uke. Google etter "lucid dreaming", prøv ut noen teknikker og vær åpen for det så går det. Jeg har hatt det naturlig fra jeg var liten av, og alltid hatt det dritfett i drømmeland Lucid dreaming er noe jeg VIRKELIG anbefaler. Hjelper også på selvtilitten; du kan gjøre ting du aldri hadde våget "in real life", og teste ut ALT mulig. Du kan gjøre hva faen du vil! Være et molekyl langt ute i space, kjøre delfintog, kaste flammeballer som knuser alt, gå hvor du vil, oppleve hva som helst du kunne tenke deg. Eneste jeg faktisk aldri har kontroll over er andre mennesker .... klin umulig! Får en "mareritt", eller noe skummelt skjer, så vet en at det er en drøm, og du kan gå fra helvete til paradis på et mikrosekund. Vil du virkelig gå inn for det, så vær forberedt på en del frustrasjon får du får det til ... patience is the key. Endret 5. juni 2009 av loathsome Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Jeg har konkludert med at jeg har en innboende jævelskap i meg, og ikke akkurat lite av det heller.. Lenke til kommentar
toth Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Off. Orker snart ikke mer, har hadd selvmordstanker dritlenge nå. Nesten så jeg begynner å planlegge det, er så faens deprimert for tiden. Jeg vil hjem! Du er mindreårig og bor med mor, right? Aner hun i det hele tatt hvor langt nede du er, hvor mye vet hun? Eneste jeg faktisk aldri har kontroll over er andre mennesker .... klin umulig! Så.. Det er like vanskelig å sjekke opp drømmedama di i en slik drøm, som i virkeligheten? Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Neimen Korka da.. Mener å huske at for noen sider siden var du rimeliig happy og gleda deg til VGS osv? Stå på nå.. Lenke til kommentar
Korka Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 (endret) Jeg er 16 og bor hos mora mi, hun vet ingenting. Siste jeg sa til henne var at jeg og dama var sammen.. CypheroN, har aldri vært glad det siste året, untatt de ukene jeg har hadd sammen med kjæresten/ex'n i avstandsforholdet. Og nå har hun slått opp..vet faen ikke hva jeg skal gjøre av meg. Endret 5. juni 2009 av Korka Lenke til kommentar
toth Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Kan det gjøre ting verre tror du, å faktisk snakke med moren din, så hun forstår litt av tegninga? Lenke til kommentar
Korka Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Jeg vet ikke helt jeg. Sendte nettopp melding til en i barnevernet jeg pleier å snakke med.. Herregud..For 1 år siden var jeg en helt vanlig tennåring som hadde ingen bekymringer.. Hadde mange venner, bestekamerat borti gata, jenter i samme by som like meg.. Skolen gikk fint..Men ikke nå. Jeg kan snakke med mora mi etterpå Lenke til kommentar
toth Skrevet 5. juni 2009 Del Skrevet 5. juni 2009 Det syns jeg du skal. Er ikke flytting endel av grunnen til at det har blitt slik? Hvis du oppriktig mener at (tilbake-)flytting kan hjelpe, og din mor forstår det på måten du fremlegger det, kan du allerede være langt på vei Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg