Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Uff, jeg skjelver og har vondt i hele meg. Sjansen for at jeg får besøk av enkelte myndigheter er stor, noe som friker meg ut.. (hint, ikke politiet)

Samtidig vurderer jeg for første gang å skulke prøvemuntlig som da blir matte fordi jeg 1: ikke har mer enn til 2-3 og 2: er psykisk ustabil og fryktelig emosjonell..

Jeg er kaos inni meg samtidig som familie presser på med kjeft og smell for den minste ting.

 

GUD som jeg ønsker at jeg ikke sov til 12 i går. Dette ødelegger meg helt...

 

Jeg blir der uansett force, og det skal gå bra;)

Jeg skal ihvertfall gjøre mitt for at ting skal skje.

[toth]

 

takk til Ida

[Cortinarius rubellus]

Et ord Toth: Nydelig

[toth]

Mhm.

Vi kan takke vår herlige Aids for oppdagelsen av det verket.

[Gjest Gjest]

åhhh, jeg sliter hardt, var alltid den positive og den som fikk til å le, gjorde "gale" ting. Når har jeg ikke energi/vilje/lyst til noenting lenger. Alt føles som en kamp. Ser ikke noe løsning i nær framtid heller. Folk spør om jeg har det bra hele tiden. Prøver og være morsom, være en humørspreder. Klarer det sporadisk.

 

Men lykken kommer innenfra, den må presses fram. Etterhvert har jeg klart og støtt folk fra meg. Kan se det øynene til folk.

 

"Hvem er du" "Hvor har du blitt av"

 

Problemet er et kvinnfolk som jeg jobbet sammen med. Jada, kjempeide og starte noe der. Det gikk skeis, og jeg takler det ikke bra i det hele tatt.

 

Problemet er at vi aldri fikk startet ordentlig før vi avsluttet. Nå kan hun smile og være søt og hyggelig mot meg. Ja, flørte. Men jeg er knust og vil ikke, men vil samtidig. Jeg tar megselv i å tenke på henne hver dag. Fantasere om hvordan ting kunne ha blitt.

 

Det jeg egentlig har lyst til, er å bli mitt gamle jeg. Og ikke være bundet av en person. Har lyst til å trekke veggene opp igjen. Tight! Og fly etter alle andre damer.

[Bango]

Faen ta det jævla temperamanget mitt, klikker jo for ingenting for tiden. Heldigvis ikke i nærheten av venner, hater å få den følelsen også bare slå til alt jeg ser. Så noen minutter etterpå husker jeg ikke en dritt av hva som har skjedd. Er redd for å få ett slikt utbrudd ute, når jeg ikke klarer å kontrollere meg selv eller husker hva jeg har gjort etterpå. Skremmer meg selv, og det ruinerer meg som bare det.

[SpecialForce]

Uff, jeg skjelver og har vondt i hele meg. Sjansen for at jeg får besøk av enkelte myndigheter er stor, noe som friker meg ut.. (hint, ikke politiet)

Samtidig vurderer jeg for første gang å skulke prøvemuntlig som da blir matte fordi jeg 1: ikke har mer enn til 2-3 og 2: er psykisk ustabil og fryktelig emosjonell..

Jeg er kaos inni meg samtidig som familie presser på med kjeft og smell for den minste ting.

 

GUD som jeg ønsker at jeg ikke sov til 12 i går. Dette ødelegger meg helt...

 

Jeg blir der uansett force, og det skal gå bra;)

Jeg skal ihvertfall gjøre mitt for at ting skal skje.

Og godt er det å vite. Du har veilledet meg gjennom en periode som har vært rimelig tung og usikker, nå må jeg krype ut av skallet mitt og få i gang humøret. Håper at jeg blir kvitt mye dritt i løpet av det neste året. Jeg føler meg så knust inni og sliter med mye aggresjon på noe av den samme måten som Sir-Tojo.

Jeg er så glad for å ha noen som forstår meg Det letter ganske mye selv om det bare skulle være tekstbasert kommunikasjon. Jeg har i løpet av dette halvåret møtt flere personer som virkelig betyr noe for meg. Det er så deillig å kunne utveksle følelser og tanker med mennesker jeg vet ønsker litt selskap. Det er rett og slett uhyggelig å kunne være pålogget msn en uke uten å få en eneste melding fra noen. Da er det bedre å snakke med medlemmer av "oss" som har en dyp forståelse for følelser av den tunge typen enn medlemmer av "dem" som ikke bryr seg og heller trekker en lenger ned i søla med sine vonde kommentarer og falske oppførsel.

[Gjest Slettet+6132]

Og godt er det å vite. Du har veilledet meg gjennom en periode som har vært rimelig tung og usikker, nå må jeg krype ut av skallet mitt og få i gang humøret. Håper at jeg blir kvitt mye dritt i løpet av det neste året. Jeg føler meg så knust inni og sliter med mye aggresjon på noe av den samme måten som Sir-Tojo.

Jeg er så glad for å ha noen som forstår meg Det letter ganske mye selv om det bare skulle være tekstbasert kommunikasjon. Jeg har i løpet av dette halvåret møtt flere personer som virkelig betyr noe for meg. Det er så deillig å kunne utveksle følelser og tanker med mennesker jeg vet ønsker litt selskap. Det er rett og slett uhyggelig å kunne være pålogget msn en uke uten å få en eneste melding fra noen. Da er det bedre å snakke med medlemmer av "oss" som har en dyp forståelse for følelser av den tunge typen enn medlemmer av "dem" som ikke bryr seg og heller trekker en lenger ned i søla med sine vonde kommentarer og falske oppførsel.

 

Jeg skjønner ikke helt greia med "oss og dem".

 

De fleste av de en vil definere som "oss" er også en "dem" en eller annen gang i livet. Vi kommer alle med våre tabber, vi sier alle sårende ting. Og vi gjør alle ting som motparten oppfatter som sårende.

 

La oss ta et eksempel fra meg selv:

 

Jeg har vært mobboffer, og jeg har slitt med endel ting, og jeg sliter forsåvidt enda med endel av det. Likevel, jeg har vært en mobber, og det er ikke sjeldent jeg gjør/sier ting som kan oppfattes som sårende mot andre personer. Likevel, jeg snakker gjerne om folk rundt følelser og hvordan de har de. Og jeg hjelper gjerne så godt jeg kan de som sliter med noe, for det unner jeg ingen.

 

Hva gjør det meg til? "oss" eller "dem"?

Jeg er begge deler, på godt og vondt.

 

Og de aller fleste av oss er begge deler, det er ekstremt mange som sliter/har slitt med noe i livet sitt. Og er av den typen en vil definere som "dem". Selv en av mine beste venner er en såkalt "dem". Er han noen dårligere venn enn andre? Absolutt ikke.

Han hadde riktignok problemer med å skjønne hva sosial angst var, men det er heller ikke så rart, siden han aldri har vært borti det før.

 

Alt i alt er vi kun mennesker, verken mer eller mindre.

La oss ikke dømme folk med å skille på "oss" og "dem", jeg tror flere feilaktig får det stempelet siden en ikke kjenner dem så godt.

 

Det finnes selvsagt nok av idioter her i verden, som uansett hva bare skal være drittsekk.

[Sitronsaft]

Vil ikke høres ut som en bortskjemt drittunge, men akkurat nå er jeg litt deprimert over at håret mitt ALDRI ser bra ut. Nok en gang gikk jeg til frisøren og fikk en klipp, ga masse instrukser og slikt, sa til og med som jeg alltid sier "var litt redd for å komme hit, det ender alltid opp dårlig". Som alltid så det bra ut etter klippen, og nå ser det bare jævlig ut.

 

Prøver liksom å finne en stil, finne meg selv, passe inn, skille meg ut. Kan liksom ikke gjøre alt. Og jeg sitter fast. Hvorfor kan jeg ikke se bra ut på håret....?

[Jann - Ove]

Frisører er skumle, blir jo ikke som man har tenkt det samme hva man sier

 

Jeg fant ei på en litt smådyr salong her som gir greie resultater. Betaler et par hundrelapper mer enn om jeg skulle gått til de billigste, men hva hjelper det med rimelig klipp om resultatet blir forferdelig?

 

Å ha i voks og lignende orker jeg ikke, og sier ifra om dette - det hjelper mye.

 

Det er jo nesten skummelt å gå for å klippe seg. Hår betyr litt, og det er lett å bli opphengt i det.

Endret 4. juni 2009 av Jann - Ove

[Gjest Slettet+5132]

Frisører er skumle, blir jo ikke som man har tenkt det samme hva man sier

Jeg gikk i over et år fordi jeg grua meg så jævlig. Har hatt dårlige eraringer. Fikk hår helt ned til ræva nesten, men pressa meg til å gå siden det ble kjo slitt etter hvert. Ble nesten ovarraska over at jeg ikke kom misfornøyd ut fra frisørsalongen.

[Cortinarius rubellus]

Og godt er det å vite. Du har veilledet meg gjennom en periode som har vært rimelig tung og usikker, nå må jeg krype ut av skallet mitt og få i gang humøret. Håper at jeg blir kvitt mye dritt i løpet av det neste året. Jeg føler meg så knust inni og sliter med mye aggresjon på noe av den samme måten som Sir-Tojo.

Jeg er så glad for å ha noen som forstår meg Det letter ganske mye selv om det bare skulle være tekstbasert kommunikasjon. Jeg har i løpet av dette halvåret møtt flere personer som virkelig betyr noe for meg. Det er så deillig å kunne utveksle følelser og tanker med mennesker jeg vet ønsker litt selskap. Det er rett og slett uhyggelig å kunne være pålogget msn en uke uten å få en eneste melding fra noen. Da er det bedre å snakke med medlemmer av "oss" som har en dyp forståelse for følelser av den tunge typen enn medlemmer av "dem" som ikke bryr seg og heller trekker en lenger ned i søla med sine vonde kommentarer og falske oppførsel.

 

Jeg skjønner ikke helt greia med "oss og dem".

 

De fleste av de en vil definere som "oss" er også en "dem" en eller annen gang i livet. Vi kommer alle med våre tabber, vi sier alle sårende ting. Og vi gjør alle ting som motparten oppfatter som sårende.

 

La oss ta et eksempel fra meg selv:

 

Jeg har vært mobboffer, og jeg har slitt med endel ting, og jeg sliter forsåvidt enda med endel av det. Likevel, jeg har vært en mobber, og det er ikke sjeldent jeg gjør/sier ting som kan oppfattes som sårende mot andre personer. Likevel, jeg snakker gjerne om folk rundt følelser og hvordan de har de. Og jeg hjelper gjerne så godt jeg kan de som sliter med noe, for det unner jeg ingen.

 

Hva gjør det meg til? "oss" eller "dem"?

Jeg er begge deler, på godt og vondt.

 

Og de aller fleste av oss er begge deler, det er ekstremt mange som sliter/har slitt med noe i livet sitt. Og er av den typen en vil definere som "dem". Selv en av mine beste venner er en såkalt "dem". Er han noen dårligere venn enn andre? Absolutt ikke.

Han hadde riktignok problemer med å skjønne hva sosial angst var, men det er heller ikke så rart, siden han aldri har vært borti det før.

 

Alt i alt er vi kun mennesker, verken mer eller mindre.

La oss ikke dømme folk med å skille på "oss" og "dem", jeg tror flere feilaktig får det stempelet siden en ikke kjenner dem så godt.

 

Det finnes selvsagt nok av idioter her i verden, som uansett hva bare skal være drittsekk.

 

Pac, han har sin grunn uten at jeg skal gå i dypden.

Men jeg vet godt hva han mener.Siden jeg er den som har startet hele dritten for han nå.

Og hos han blir det veldig "meg" og "dem" med VELDIG god grunn.

Please bare tro meg når jeg sier det.

Det har ikke så veldig mye med den bås-greiene og gjøre.

Når man er veldig sår og ikke har det så veldig lett så blir de man stoler på som fjell, resten er ingenting.

[Gjest Slettet+6132]

Men jeg vet godt hva han mener.Siden jeg er den som har startet hele dritten for han nå.

 

Er så absolutt ikke du som har startet dette her, bare jeg som tenkte litt rundt dette med "oss" og "dem" som tydeligvis har blitt så populært i det siste.

 

Eneste jeg vil ha frem er at folk har ekstremt mange sider.

 

 

Ingen kritikk mot deg SpecialForce.

Jeg vet du har det tøft om dagen.

[Cortinarius rubellus]

Neinei, ikke trodd jeg har startet noe her;)

Jeg har bare vært til hjelp for han i en liten stund , var det jeg mente med "startet dritten"

Ordlegger meg som en alkoholisert sjømann til tider.Men "de" og "oss" syns jeg kan bli litt farlig og tenke for man kutter litt alle over en kam da.

JEg drømmer foreks. om 8-16 jobb, og det er målet mitt.

Er ikke mange år siden jeg hatet tanken på et A4 liv. Etter jeg fikk angsten så drømmer jeg om og kunne klare det.

Kanskje karma sin måte og få meg ditt på

Endret 4. juni 2009 av Amanita Muscaria

[slakte]

Har hatt rusproblemer i mange år. Før jeg starta var jeg utadvendt og en humørspreder, nå som jeg har klart å kutte ut de tunge stoffene sitter jeg bare igjen med angst og depresjon. Faen! Alt er mørkt og dritt.

 

Skal vel ikke klage, jeg har fortsatt venner som stiller opp for meg. Problemet er at jeg har sterk sosial angst og sliter med å være blant folk. Klarer ikke leve opp til det bildet folk har av meg fra før, glimt i øyet og alltid noe morsomt og si. Så jeg sitter hjemme i tåka og håper hjernen skal starte å produsere dopamin igjen en dag. Er 20 år men føler meg som en bitter, 40 år gammel alkoholiker.

[Lemon]

Akkurat når jeg syns ting begynner å se lyse ut, får jeg mareritt hver eneste natt. Heldigvis sitter de ikke i lenge, men jeg gruer meg til å sovne. Noen som har noe erfaring med å faktisk manipulere drømmer?

[Korka]

Først var ting bra, så ble de dårlige, og bra igjen, så ble det bra, men dårlig, også bra igjen, også dårlig, også bra, og tilslutt gikk det JÆVLIG dårlig nå..Jeg orker ikke mer. Faen..

 

Seriøst, kan ikke noen si meg hvorfor jeg skal ta all støyten for all jævla dritt som skjer..Går alltid utover meg..Faen

[Jann - Ove]

HB: Jeg kan når som helst våkne, men mareritt blir ikke bedre av det siden jeg da husker mer og spekulerer på hvor mye verre det kunne blitt.

[SpecialForce]

Akkurat når jeg syns ting begynner å se lyse ut, får jeg mareritt hver eneste natt. Heldigvis sitter de ikke i lenge, men jeg gruer meg til å sovne. Noen som har noe erfaring med å faktisk manipulere drømmer?

Det er flere her som ikke liker sengen ja. Mest fordi jeg blir liggende å tenke på minner jeg burde glemme.

[Lemon]

Jeg har samme problemet, så jeg løser som regel kryssord eller leser til jeg er så sliten at jeg sovner. Derfor er det ekstra kjipt hvis jeg ikke kan "slappe av" i søvne heller.