Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[toth]

Nå deler jeg verden opp i "dem" og "oss". "Oss" er da de som ble trykket ned i søla og "dem" er de naive som aldri opplevde det. Jeg er fortsatt en "oss". Det tror jeg at jeg kommer til å være forresten av livet. Man kan ikke bare bli en "dem" etter å ha vært en "oss". Eller jo kanskje. Hvis jeg fikk totalt amnesia og ikke husket all dritten jeg har vært gjennom.

Jeg er nok en "dem" som innimellom har vært en "oss", på samme måte som du innimellom har vært en "dem". Derfor føler jeg mildt støtt av "de naive".

Man kan fint være en av "dem" og likevel ha tilnærmet full forståelse for "oss". Til tross for at jeg betrakter meg som blandt "dem", kjenner jeg mange "oss" som elsker å prate med meg, og anser meg som en god støtte, lytter og hobbypsykolog.

 

Så stempler som naiv og uforstående/uempatisk vil jeg helst ha meg frabedt

Endret 2. juni 2009 av toth

[Stoop kid]

Det virker som om mange glemmer hvor utrolig lett det er å være en av "dem". Jeg vil tro at de aller fleste sier noe som virkelig sårer og sliter på selvtilliten til andre over lengre tid, eller fryser ut noen uten å tenke over det en eller flere ganger i løpet av livet. Dette er også noe man kan gjøre om man er et offer selv.

 

Jeg sukker oppgitt når jeg ser folk jeg anser som kraftige "dem"-mennesker blir med i anti-Paradise-Lene grupper på Facebook.

 

Det er umulig å bekjempe mobbing og utfrysning. Jeg ville heller hatt hvordan man skal takle effektene av mobbing, svare på mobbing og generelt øke selvtilliten undervist i skolen, enn anti-mobbing-kampanjer. Da ville folk i alle fall kunne identifisert problemene sine og gjort noe med dem tidligere.

Endret 2. juni 2009 av Quicko

[Cortinarius rubellus]

Jeg har mine grunner til og mene det jeg gjør, hadde jeg forklart det så hadde kanskje noen forstått det bedre.

Banket opp til jeg har mistet bevistheten noen ganger, konstant mobbet hver dag i maaange år, mobbet av lærer osv.

 

Mer sier jeg ikke om dette.

Denne tråden skal man ikke unnskylde seg for det man skriver for det er følelser, og for og blåse ut.

De fleste har grunn til og mene det de gjør.

Kunne godt tenkt meg og jobbe med barn som har blitt mobbet, altfor dårlig opplegg på det området.

Endret 2. juni 2009 av Amanita Muscaria

[mushi]

Har vaska blod vekk fra vegger, møbler og gulv i leiligheten til søsteren min idag. Artig opplevelse.

[L4r5]

Har du lyst til å fortelle hva som har skjedd?

[mushi]

Står på forrige side. De hadde banka henne opp med en spritflaske. Er det værste jeg har sett. Politiet fikk rævva i gir når jeg viste dem bildene i hvertfall.

[L4r5]

Det druknet litt i alle innleggene så jeg fikk det ikke med meg. Høres ikke bra ut i det hele tatt. Får håpe de får tak i folka og sperra dem inne. Hvordan går det med henne?

[Llandari]

Sånt får meg til å lure på hva som sviver i hodene på folk... Jeg kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å banke opp noen. Tenkte på det muligens, men aldri gjennomføre det.

[Vidalon]

Jeg har opplevd mye dritt i livet som har ødelagt mye psykisk for meg, uten at jeg vil gå videre inn på det nå. Jeg lurer likevel på hva en "vanlig" person kan gjøre for dem som sliter? Jeg vet det er flere personer jeg ønsker å hjelpe personlig, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for at personen ikke skal avfeie meg som en av de vanlige "jeg vet hvordan du føler det bla bla bla"?

[Lemon]

Jeg har faktisk lurt på det samme, Vidalon. Jeg vil gjerne at de skal forstå at jeg faktisk klarer å sette meg inn i deres situasjon - uten at det skal handle om meg og mine opplevelser.

 

Å gå sammen og banke ei jente med ei spritflaske er forøvrig noe av det mest nedrige jeg kan tenke meg. Kjenner jeg blir kvalm av å tenke på det. Håper det går så bra som mulig med henne, omstendighetene tatt i betraktning.

[mushi]

Hun får lov til å dra hjem i morgen. Går nok bedre med utsiden når hjernerystelsen gir seg, er nok værre med det inni...

[Gjest Slettet+6132]

Jeg hater det.

 

Hvor lett det er å gjøre tabber, hvor lett det er å forsnakke seg.

Nå venter en hel lang forklaringsrunde med en kamerat, om hva jeg sliter med og slikt.

Jeg hadde ikke tenkt å fortelle han noe enda, men ting gikk som de gikk.

[Gjest Slettet+5132]

"Dying is easy, It's the living that's hard". Og ikke pokker om jeg skal feige ut. Det har jeg bestemt meg for. Selv om tankene dukker opp av og til.

Ikke faen om du får, jeg skal være der for deg hele tiden.

 

Finnes det tabletter for depping? ^^

Ja, ikke begynn.

 

Sånt får meg til å lure på hva som sviver i hodene på folk... Jeg kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å banke opp noen. Tenkte på det muligens, men aldri gjennomføre det.

Skjønner ikke det jeg heller.

Håper det går bedre med søsteren din, Mushi.

[Cortinarius rubellus]

For jævlig rett og slett Mushi, er utrolig trist( det ordket dekker egentlig ikke det jeg mener)

Håper hun kommer seg på beina igjen uten varige men, jeg tenker psykisk da.

Har sett så mye sånt at jeg blir utrolig trist når jeg hører sånt.

Jeg blir på en måte glad når jeg hører folk sier at de ikke kan forstå at folk kan gjøre sånt.

En ting er og se virkligheten, men visse ting unner jeg ingen her inne og ha kjennskap til:(

[Gjest member-101642]

Jeg er redd og angrer.

[L4r5]

Jeg blir på en måte glad når jeg hører folk sier at de ikke kan forstå at folk kan gjøre sånt.

En ting er og se virkligheten, men visse ting unner jeg ingen her inne og ha kjennskap til:(

Man er som regel ikke klar over hva man er i stand til. Tror de fleste mennesker er i stand til å gjøre fryktlige ting.

[Galexon]

Kjenner meg også deppa i øyeblikket, men tankene mine handler ikke om meg selv denne gangen, men om de involverte i den tragiske flykatastrofen i Atlanterhavet. Det er så ufattelig grusomt og fryktinngytende, at et topp moderne passasjerfly kan forsvinne slik, og ha etterlatt så godt som ingen spor. Og det verste må være at de som sitter igjen, kanskje aldri får en grav og forholde seg til. De vet aldri hva som skjedde med deres kjære, utenom at flyet forsvant og at de etter all sannsynlighet er omkommet. Det er så ufattelig trist, og en nyhetssak har ikke rystet meg slik siden 11. september 2001. Det stikker like dypt i hjerterota som når vi får melding på nyhetene om at en norsk soldat har mistet livet i kampen for frihet og demokrati i Afghanistan. Mine tanker går utvilsomt til de etterlatte av flykatastrofen.

[Jann - Ove]

Huff. Nå er det meste svart, det gikk galt når jeg prøvde å komme igang med å trene igjen. Det er vel et par uker siden. Trente med lav belastning. Greit nok, strevsom treningsøkt, men dagene etter ble et lite helvette. Klarte selvfølgelig ikke å spise nok, og humøret ble bare verre av det, siden timene etter var perfekt.

 

Jeg savner den kroppen jeg hadde. Klarer omtrent ingenting lenger. Det er nesten så jeg hater utseendet mitt nå. Uthult, tynnt. Jeg er lei av det.

[Cortinarius rubellus]

Jeg blir på en måte glad når jeg hører folk sier at de ikke kan forstå at folk kan gjøre sånt.

En ting er og se virkligheten, men visse ting unner jeg ingen her inne og ha kjennskap til:(

Man er som regel ikke klar over hva man er i stand til. Tror de fleste mennesker er i stand til å gjøre fryktlige ting.

 

Desverre så vet jeg hva jeg er istand til, men har både fått føle over flere år på kroppen hvor onde mennesker kan være.

Sett ting som jeg ville helst vært foruten.

Men når man først sitter her med de opplevelsene så kan man like godt prøve og bruke de til noe kontruktivt.

Det som er trist er at jeg klarer ikke og føle empati for ting som skjer i verden, når jeg mennesker ligger skutt...føler ingenting.

Sånn som han som ble banket oppe utenfor her som jeg stoppet, det jeg er forbanna over er at jeg ikke gikk ut og fikk mulighet til og knuse ansiktene på de( da har man lov, 2 stk. banket opp en uten grunn)

Det de menneskene som har gjort overgrep imot meg har pålagt meg er et syykt sinne. Som jeg klarer og holde styr på så lenge jeg ikke ruser meg. Med en gang jeg begynner og putte i meg noe så går jeg over til mitt gamle "yrke".

ALLE mennesker kan gjøre forferdlige ting, alt går på settinger.

Endret 2. juni 2009 av Amanita Muscaria

[Timeo]

Opplever dere noen ganger etter å ha gått rundt og deppet og sett svart på ting en stund at det kommer stunder der alt blir uhyre komisk?