Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest anonymos]

hallo.. første gang jeg skriver på et forum. jeg er veldig dårlig til å skrive noe som helst sånn at det blir ryddig, så jeg er spent på om noen gidder å lese og t.om bry seg..

 

Mitt liv har vært preget av mye flytting, depresjon, sosial angst, tap av venner, men jeg hadde en god oppvekst og har hatt det bra i perioder siden også... jeg har vært isolert inne på rommet mitt i over 3 år etter ungdomsskolen fordi jeg hadde veldig kraftig sosial angst og greide bare ikke å forholde meg til abdre. de 3 årene var et helvete og jeg syns det er rart jeg at jeg overlevde så lenge.. hadde mye angst også. men så hadde jeg et selvmordsforsøk ifjor sommer, noe som var bra for meg fordi jeg ble fanget opp av psykiatrien. fikk meg psykolog og ble frivillig innlagt på dikemark.. der fikk jeg være sosial for første gang på over 3 år. selv om det bare var andre pasienter eller ansatte så var det veldig godt og jeg fikk mye mer selvtillit siden folk der likte å prate med meg. jeg ville faktisk være innlagt der så lenge som mulig.. etter det fikk jeg plass på døgnrehab (dps) og jeg begynte å bli veldig bra igjen.. fikk diagnosen adhd, noe som har vært en stor ting for meg å få vite som 19 åring.. ga meg svar på mye.. Så fikk jeg meg kjæreste tidlig i januar.. endelig likte jeg å leve. alt var perfekt for meg. men nå for to uker siden gikk hun fra meg.. noe jeg fortsatt ikke skjønner hvorfor, fordi hun viste meg så ofte hvor glad hun var i meg og vi var med hverandre dag og natt siden vi ble kjent..... nå har jeg det verre enn noen sinne. hun er borte fra livet mitt og jeg har ingen venner.. jeg vil ikke ta selvmord nå fordi jeg nå veit hvor hærlig livet kan være.. derfor prøver jeg alt jeg kan for å finne lykken igjen. så jeg skal starte med å få meg venner. jeg veit at jeg kan få det. men jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for å komme i kontakt med folk... har ikke no sted å gå til eller noe.. kan ikke banke på døra til folk og spørre om de vil være venn med meg.. så hvis noen kunne gi meg råd for hvordan jeg kan komme opp fra denne dype depresjonen jeg er i nå og hvordan jeg kan få kontakt med mennesker.. jeg har det helt jævlig og veit ikke hva jeg skal gjøre. jeg gråter og gråter og aner ikke hva jeg skal gjøre. hva ffaaaaaaen skal jeg gjøre

[Sitronsaft]

Mitt liv har vært preget av mye flytting, depresjon, sosial angst, tap av venner, men jeg hadde en god oppvekst og har hatt det bra i perioder siden også...

Var litt som å lese om meg selv.

 

derfor prøver jeg alt jeg kan for å finne lykken igjen. så jeg skal starte med å få meg venner. jeg veit at jeg kan få det.

Dette er en kjempeinnstilling, og allerede her er du en del steg foran veldig mange andre. Det beste jeg kan komme på er å ta del i noen arrangementer f.eks, eller å begynne med en sport eller et eller annet form for kurs. Generelt et sted hvor du møter og er i kontakt med andre mennesker. Er man sosial med et ønske om å bli kjent med folk er det nettop det som skjer på slike steder.

 

Synd å høre om kjæresten din, det er alltid veldig leit. Men du høres ut som en veldig flott fyr, og det var hun som burde vært lei seg Du finner nok en ny jente ganske snart, og da skal du se at du glemmer eksen din. Går alltid bra det der!

 

Smil til verden og verden smiler til deg, eksen min har sagt til meg at det ikke fins noe mer attraktivt enn en person som smiler ^^ Og det er jeg villig til å tro på.

[Northern_Comfort]

Det høres ut som en sunn tankegang du har gjest. Livet består av ca. 50-50 dritt/glede, og det gjelder bare å finne de positive sidene, og dette gir du deg selv en mulighet til å gjøre ved å ikke gi opp!

Min første tanke var at du kunne begynt i en eller annen form for idrett eller sport. F. eks klatring, skyting, speider, bowling eller håndball osv. Der kommer du automatisk i kontakt med et lite nettverk, og du vil kunne få sosial trening, pluss at det kan hende du trives godt med aktiviteten og får en mestringsfølelse av det.

 

Vet det kan være vanskelig å komme i gang med slikt når man har angst, men jeg har troen på at det kunne hjulpet deg mye.

[Zeph]

@Northern_Comfort og 50/50-kommentaren:

 

You take the good, you take the bad,

you take them both and there you have

The Facts of Life, the Facts of Life.

 

Eg såg siste episode av Scrubs i dag og falt rett i golvet. Det heile vart eit antiklimaks utan like. Gleda over å sjå tidenes beste serieavslutning, det sentimentale med ein sånn fabelaktig framstilling og sorg over at det var siste "ekte" episode.

[CypheroN]

Noen ganger føler man at man bare må klemme noen.. jeg tviler sterkt på at jeg er alene om å ha det sånn.. noen som vet hvorfor det er sånn?

 

Kanskje ikke riktig plassert men vet ikke helt hvor jeg skulle posta det ellers. Kjærlighetstråden kanskje

[Cortinarius rubellus]

Man trenger omsorg kommer det av, at noen bryr seg.

Er en del av oss mennesker altfor mange undervurderer.

[CypheroN]

Jeg husker da siste dama mi slo opp.. Altså eks nå. Det første jeg følte jeg trengte var en klem, og det å høre at noen bryr seg. Jeg følte at ingen tenkte/brydde seg om meg, siden jeg hadde mistet jenta mi.

 

Heldgivis gikk det der over..

[Cortinarius rubellus]

Jeg er helt rå på klemmer, etter man har fått en klem av meg så føler du aldri det samme etterpå

[Lemon]

Jeg kjenner den følelsen veldig godt. Du er nok laaangt fra aleine, Cyph!

[CypheroN]

Jeg er helt rå på klemmer, etter man har fått en klem av meg så føler du aldri det samme etterpå

 

Kom hit!

[Cortinarius rubellus]

Alle mennesker får den innimellom..spess. i settinger der foreks. du mister jenta di eller du generelt trenger fysisk kontakt noe vi mennesker er omtrent hekta på.

 

 

Jeg er helt rå på klemmer, etter man har fått en klem av meg så føler du aldri det samme etterpå

 

Kom hit!

 

"løfter opp og gir en god trøste klem"

[Lemon]

Jeg og?

[Cortinarius rubellus]

Såklart:) "løfter opp og gir en god trøste klem"

 

JEg syns mennesker generelt skulle vært flinkere og gi klemmer til mennesker som betyr noe for dem, samme om det er gutt eller jente.

Det går under og vise at personen betyr noe for deg eller at du vil gi noe av deg selv.

Kutte ut med det at "du er homo hvis du gir en gutt en klem"-tullet.

Endret 21. mai 2009 av Amanita Muscaria

[Lemon]

Jeg er veldig fan av klemmer, altså.

[CypheroN]

Jeg gir bare klemmer når jeg er litt brisen Skal gi masse hugs i helga!

[Lemon]

Jeg klemmer når jeg møter venner, og når vi sier hadet.

[Jann - Ove]

Hmm. Da har jeg klart å gjennomføre en treningsøkt med jogging + styrketrening. Kondisen er forsvunnet, og jeg klarer ikke så tunge vekter lenger - men jeg klarte å få til en grei økt alikevel

[J@cob]

En god klem kan redde en dårlig dag. Apropo det. Jeg tar gjerne i mot en klem òg.

 

Jann: Good going! Fint å se at det begynner å gå bedre

Endret 22. mai 2009 av J@cob

[Shipwreck]

Jann-Ove: Da er du flinkere enn meg. Jeg må snart komme meg opp på ellipsemaskinen igjen. Er blitt litt for lenge siden sist. Greit å jogge også, men da møter jeg folk, og det liker jeg ikke :S Grattis med vel utført treningsprogram

Endret 22. mai 2009 av Shipwreck

[Sitronsaft]

Tror trikset med trening er å gjøre seg selv avhengig, dvs å presse seg de første gangen til man kjenner resultater (for det gjør man, enten om det er i form av større muskler eller bare gleden av å kjenne det verke i kroppen) og så kommer det av seg selv, man har lyst å kjenne følelsen igjen. Det er nok vanskeligst i starten, å komme seg ut av stolen. Jeg føler jeg går glipp av noe stort og at jeg gjør en grov feil om jeg ikke går på trening, får abstinens..

 

Det er deilig å være sunn