Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Darthvulture]

mmmm, du må ikke gjøre det! tenk på alle vennene dine! jeg vet du har MANGE som bryr seg, jeg er en av de pårørende etter en av mine bestevenner tok sitt eget liv og det er helt jævlig for oss. vil du virkelig skape misnøye blant dine venner? Hva vil du egentlig med å ta ditt eget liv, hevne deg på dem som gjorde deg vondt eller bare håpe på en ny start?

For vi kan alle starte på nytt, jeg gjorde det og jeg angrer ikke ett sekund!

Jeg vet ikke hva som plager deg, men snakk ut om det til en lege/psykolog eller en go venn, eller noen i din familie, de bryr seg om deg!

[Gjest Guest_Fuckup_*]

Denne dagen er en av de verste jeg har hatt på lenge. Først finner jeg ut at jeg mangler flere innleveringer som jeg trodde jeg hadde levert. Leverer jeg de ikke i tide så stryker jeg i faget. Så takler jeg ikke å være der mer...får totalt panikk og finner på en unnskyldning for å dra hjem. Trodde jeg skulle spy.

 

På vei ut kommer det en fyr som begynner å småprate på engelsk. Han spør om veien til administrasjonen, og jeg viser ham. Skal til å gå i det han spør meg ut på kaffe. Jeg klarer rett og slett ikke tenke, og jeg bare gir han nummeret. Hva FAEN? Det var som om alt bare gikk av seg selv. Ord kom ut av munnen min, men de var ikke mine. Som en Apatisk robot. Jeg gikk uten å vite hvem han er, eller hva han heter. Herrefaen.

 

Når han ringer/sender melding må jeg bare forklare at ting gikk litt fort, og at jeg ikke ønsker noe annet enn vennskap. Og at jeg er opptatt. Uff, synes litt synd på fyren. Han var faktisk hyggelig.

 

Okay, dette er faktisk ikke et veldig stort problem. Men når man blir tatt på senga i en sånn situasjon så kan alt blåses opp.

 

Jeg er en fuck up.

[Gjest Slettet+6132]

Folk gjør tabber hele tiden, det er ikke til å unngå.

Selv de beste av oss gjør det.

Det betyr ikke at man er en fuck up. Snarere tvert imot =)

[L4r5]

Jeg og flere andre har noen tanker om tråden her. Vil dere delta i den diskusjonen så finner dere den her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1110929&hl=

 

Innspill ønskes.

[Astralnoise]

Jeg klarer ikke å komme over eksen min. Det gikk fint frem til nå for litt siden. Jeg vet ikke om jeg tåler å møte henne. Jeg vil ikke bryte kontakten, og vi prater godt sammen på msn, vi er tross alt gode venner. Men... Jeg får følelses-flashback av en annen verden. Jeg nekter å slette bilder av henne på pc'en, og... ja. Jeg vil så gjerne gå videre. Den personen hun er nå kunne jeg ikke tenkt meg å bli sammen med, men jeg savner alt det som var så utrolig mye.

Jeg vet virkelig hverken bak eller frem mer. Jeg flytter hjem snart, og drar i forsvaret om to måneder. Men er det egentlig det jeg vil? Vil jeg klippe av meg alt håret?

 

Jeg begynner å tro at jeg faktisk MÅ det for å kunne glemme. Klippe vekk det siste som minner meg om henne, og gå videre. Men hun var så forbanna perfekt. Ikke faen om jeg kryper etter hjenne, men det er så utrolig bittert.

 

Dessuten vet jeg virkelig ikke hvem jeg er eller hva som er viktig i livet mitt lenger. Isj. Jeg håper forsvaret kan bringe meg noe nytt.

[Catkin]

Det er jævlig surt. Det er det. Men tiden leger faktisk alle sår. Noen ganger trenger man bare mer tid.

 

Slett bildene når du føler at du ikke lenger har noen behov for å la de ta opp plass. Det vil føles som seier. Tro meg.

Endret 19. mai 2009 av Lillium

[Gjest Slettet+6132]

Det er jævlig surt. Det er det. Men tiden leger faktisk alle sår. Noen ganger trenger man bare mer tid.

 

Ja, tiden leger absolutt alle sår, det kan bare ta veldig lang tid.

 

Begynner å bli drøyt 4 år siden ting virkelig gikk til helvete for min del, og jeg begynte å slite med de tingene jeg gjør.

Har så absolutt blitt langt bedre, så håper bare enda mer tid vil lege det helt.

[Gjest Slettet+5132]

Våkna og følte meg rimelig dritt i dag, men besøkte niesen min og glemte alle bekymringer for noen timer, så falt jeg ned i kjeller en igjen nå. Klarer ikke la vær å svartmale alt. Gruer meg til å prøve å kaste meg ut i det "vanlige livet" igjen. Skulle bare ønske jeg hadde noen her.

[Jann - Ove]

Jeg har vel omtrent tre måneder på å forandre alt.

 

Følgende ting skal jeg gjøre, begynner iløpet av denne uken:

-Begynne å lese igjen.

-Jogge, minst annenhver dag.

-Trene styrke, minst en gang i uken.

-Begynne å spise knekkebrød med peanutsmør igjen.

 

Jeg kan ikke mislykkes til høsten. Men fortsetter jeg slik jeg gjør nå kommer det til å skje. Egentlig har jeg ikke en dag å miste om jeg skal klare å forandre nok fram til da. Jeg har klart mye før, men klarer jeg dette?

[Gjest randomfy3,14]

Jeg vurderer å legge meg inn. Så utrolig sliten. Med nav og skit og alt...

[isaac elric]

Jeg har klart mye før, men klarer jeg dette?

visst faen klarer du det!

[Gjest ullteppe?]

For snart tre måneder siden ble det slutt med dama etter litt over ett år som kjærester...

 

Here we go!

 

Rundt Desember 08 så begynte det å bli problematisk flere steder i samfunnet for meg. På skolen ble jeg herset med av lærer og elever. Hjemme ble det økonomisk krise, og huser ble lagt ut for salg i Februar. Men, i de tunge stunder som ting var ille rundt om kring meg, så hadde jeg det fantastiske lyspunktet i livet mitt som var kjæresten min! Dette var et fantastisk avslappningsmoment for meg og mine tanker!

Hun var min solstråle i mørket, og var det eneste jeg følte jeg levde for!

 

Men så, i midten av Februar begynte ting mellom oss å bli virkelig ille... Det ene førte til det andre, og vi var så godt som slått opp 3 dager før 1.års dag. Dette klarte jeg så vidt å redde ved å ta en brå handlig som blandt annet var å forlate et ungdomspolitisk møte i kommunen for å treffe henne og snakke.

Med dette reddet jeg 2 uker til av forholdet! Jeg var ufattelig glad for dette, og priset øvre makter for at dette fortsatte!

 

Men så, etter 2 uker så sa det stopp. Hun var for usikker til at det kunne fortsette mer, og slik ble det! Vi gikk hver vår vei, men fortsatte å holde kontakten, siden jeg NEKTET å miste henne som den gode vennen hun var, selv om hun ikke var kjæresten min mer!

Selv om dette holdt motet mitt litt oppe så ble stadig min mentale helse værre, hodet mitt ble bare svartere og svartere med tiden.

 

Nå i dag sitter jeg igjen med en sur eks kjæreste med gigantiske humørsvingninger ovenfor meg! Glad i 1 minutt, og potte sur det andre, fordi jeg sa noe kanskje litt feil!

Og da kommer skyldfølelsen!

Siden mine følelser for henne er kjempesterke selv om vi ikke er sammen, så får jeg kjempe anger, og angst siden jeg klarer å prestere dette gang på gang! Og dette har gjentatt seg alt for mange ganger siden bruddet...

 

Nå i det siste så har hun fått seg ny kjæreste (mareritt!!!) og tilfeldigvis med en person som jeg hater så intenst etter diverse hendelser fra hans side rettet mot dama mi da vi var sammen.

 

 

Så etter alt det negative rundt skole og det andre sosiale, så blir det for mye å måtte takle bruddet og det faktum at hun er sammen med en person som jeg missliker sterkere enn noen andre!

 

Disse dager går med på å tenke på den behagelige lengselen etter TOTAL stillhet! Noe jeg virkelig har lyst til å oppleve!

Men dette er umulig siden jeg ikke gjør annet enn å tenke, uansett hva slags aktiviteter jeg driver med eller venner jeg er med!

Så tankegangen er alt for ofte innom å si takk for meg og forlate verden, og nyte stillheten !

 

Dette er min største fantasi for tiden, å rett og slett oppleve stillhet, noe jeg ikke har gjort på alt for lenge...

 

Er deppa, og alt for langt nede til å ville mer:(

[Catkin]

Du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å holde kontakten med henne. Du bare ødelegger deg selv, rett og slett. Vet det er lett å si, men du vil nok komme deg ut av den svarte, tunge regnskyen om du kommer deg bort fra gamle minner og fortiden. Prøv så godt du kan å endre tankemønster.

[Gjest Ullteppe?]

Jeg prøver på det beste, men ting er ikke (som du selv sa) så lett å få gjort, selv om det er lett å si det..

Men selv om jeg ikke gjør meg selv noen spesielt stor tjeneste ved å holde kontakten, så er fortsatt hun den eneste personen jeg vet om som klarer å gjøre meg ordentlig glad, og føle meg bra igjen... uansett hvor deppa jeg er..

 

og valget er så latterlig vanskelig!! det er liksom å enten droppe den beste vennen jeg har for å øke akselerasjonen på fremdriften rundt å glemme eksen, eller å la ting ta veldig lang tid med alt for mye dritt.. :/

[Gjest Slettet+6132]

Må støtte Lillium sitt forslag, du trenger å kutte kontakt med hun.

Det å holde kontakt med henne vil bare gjøre ting verre for deg selv fremover.

Vet det er vanskelig, men det må nesten til.

[Gjest ullteppe?]

*sukk*

Vanskelig å innse faktum!

Når det er det stikk motsatte av hva jeg selv egentlig 'vil'...

Jeg vil liksom ha det lettere, men alikevel så er hun den eneste personen i verden jeg klarer å forholde meg til på den måten jeg gjør.. Noe som er uerstattelig for meg..

 

Selv om det kan være det beste når det gjelder å komme over henne, så tror jeg at jeg kommer til å bli gal når jeg ikke lenger snakker med henne... Med mindre jeg klarer å finne en 'erstatning'... :S Heh, høres fint ut..

[Gjest Kjipt]

Hmm skjønner ikke hvorfor jeg aldri klarer å komme over min X. Er snart et år siden bruddet nå, og vi har hatt minimalt med kontakt i denne perioden. Tar meg selv daglig i å sitte å deppe over henne, har prøvd meg på andre å tilogmed hatt en ny kjærste i noen mnd. men fungerer ikke med noe "trøstejente" er faktisk bare en person i livet her jeg vil ha. når man er 20 år skal man vel egentlig bare leve livet, ikke sitte å deppe hjemme, tenke på hva i al verden gikk galt. vi var sammen i nesten 3 år. Etter bruddet gikk jeg inn i sjokk, i følge psykologen. men etter er krangel med psykologen sluttet jeg der også

 

I det siste har vi tatt opp kontaktten litt igjen. og hodet mitt klarer å lage falske forhåpninger. Sies at tiden leger alle sår, men hva faen hjelper det når tiden står stille å jeg sitter fast i samme hølet!

[Northern_Comfort]

 

Cos this world swallows souls

And when the blues unfold

It gets cold -- solids -- burns holes

You're going mad

Perhaps you always were

But when things was good you just didn't care

This is called irony

When you most need to get up you got no energy

Time and time shit'll happen

The dark shit's unwrapping

But no-one's listening your mates are laughing

Your brethren's fucking and then you start hating

 

Håper denne sangen kan hjelpe noen på samme måte som den hjelper meg.

[Gjest Gjest]

takler rett og slett ikke mer, orker ikke å grue meg til hver eneste dag lengre. eg er ein taper. kommer ikkje utenom det lengre.. utafor samfunnet på alle mulige måter. burer meg inne så godt eg kan, og når eg får muligheten til å komme meg ut tør jeg ikke... bare å gå i butikken er umulig til tider... eneste eg virkelig er glad i tar meg fan ikkje på alvor..

kva gjer man når man møte på fyren som voldtok ein støtt og stadig... møtt blikker hans fleire gonger,han kjenner meg ikkje igjen eingong!!!!blir heilt satt ut og får ødelagt dagen kvar gong..HELVETE...........

[Partlow]

takler rett og slett ikke mer, orker ikke å grue meg til hver eneste dag lengre. eg er ein taper. kommer ikkje utenom det lengre.. utafor samfunnet på alle mulige måter. burer meg inne så godt eg kan, og når eg får muligheten til å komme meg ut tør jeg ikke... bare å gå i butikken er umulig til tider... eneste eg virkelig er glad i tar meg fan ikkje på alvor..

kva gjer man når man møte på fyren som voldtok ein støtt og stadig... møtt blikker hans fleire gonger,han kjenner meg ikkje igjen eingong!!!!blir heilt satt ut og får ødelagt dagen kvar gong..HELVETE...........

 

Nummer 1: DU ER INGEN TAPER! Få det ut av hodet, i det minste slutt nå med en gang å kalle deg selv det. Du er unik på en fantastisk herlig måte!

 

Nummer 2: Du trenger en eller annen form for hjelp, og det må du erkjenne, overvinn deg selv og godta at du må ha hjelp for hvordan du føler deg nå. Hjelp finnes i mange former, men det jobber en rekke mennesker i dette landet som får betalt nettopp for å hjelpe mennesker i din situasjon. Får å skaffe deg hjelp er det du som må ta det første steget. Kontakte en bekjent du kan stole på eller noen mer profesjonelle som du kan snakke med. Ikke tenk at hjelp innebærer massiv inngripen fra punkt 1, du må starte med å få snakke med noen og deretter ta det gradvis derfra, slik at du kan klare å finne tilbake til deg selv her i verden og komme over fortiden.

 

Kirkens SOS: 815 33 300

 

Mental Helses Hjelpetelefon: 810 30 030

 

www.sidetmedord.no Side hvor du kan skrive anonymt og ta kontakt over internett.

 

DIXI Ressurssenter for utsatte for overgrep: 22 44 40 50

 

 

Erkjenn for deg selv at du vil ha det bedre enn du har det nå, aksepter at du bør ha hjelp og ta kontakt med noen som kan hjelpe på en eller annen måte.

Du må ALDRI gi opp. Stå på!