Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Isaac: Vær UTROLIG forsiktig med det, det er noe som heter "og kjøre huet på noen", jeg har blitt gjort det med og holdt på og havne på psykiatriske.

Så jeg sier bare vær forsiktig, jeg forstår at du vil "lære" han.

Og psykose er ikke nok til og stoppe desverre for de fleste, jeg tuller ikke hvis jeg sier jeg har hatt over 50 psykoser...kraftige. Stoppet ikke for det.

Men at du kan sitte og prate alvorlig med han men han er pottestein syns jeg, for hvis han blir psykotisk på hasj så sier jeg bare stakkars fyr.

Hvis han begynner på noe annet kan je love han at han ender opp på en avdeling.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132
Tok to zopiklone og satte på en serie og venter på at medisinen skal funke sånn at jeg sovner. Og så skal jeg prøve på ny frisk dag i morgen

Det håper jeg den blir for deg, du fortjener ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

 

 

En uke siden jeg hadde et selvmordforsøk. Er fortsatt ikke kommet over det helt, slev om jeg kanskje burde? Vet ikke hva som er "normalt" å bruke på å komme over slikt. Jeg gir faen, det er i alle fall vanskelig. Jeg må bare prøve å ta den tiden jeg trenger, er i alle fall det jeg sier til meg selv. Selv om jeg føler et stort press nå til å bli "frisk igjen". Tviler på at jeg blir det, ettersom det ser ut til at jeg har kronisk depresjon, og har en del angst i tillegg. Har i alle fall følt meg deprimert over flere år, og psykoogen nevnte det.

Faen ta Cipralex sier jeg bare. Jeg er skråsikker på at de er grunnen til at jeg fikk meg selv til å gjøre det nå. Jeg har hatt tanker om å ta livet mitt før, og hvordan jeg skulle gjøre det, men ikke "satt det til verks" før for en uke siden. Og grunnen til at jeg tror det er Cipralex-ene sin skyld er fordi jeg har følt at jeg mistet "sperrene" jeg hadde før, sperrene til å ikke gjøre det. Det var ikke noe spesielt som utløste det, plutselig var alt svart og det var det eneste jeg tenkte på. Etterpå tenkte jeg på hvordan kjæresten min ville reagere, og sa ifra til han. han ringte 113, og det er det siste jeg husker før jeg "passed out". De første dagene husker jeg lite av. Bare var ganske full av skam og uklar i hodet.

Jeg husker ikke helt poenget med denne posten. Skulle vel komme noe "fornuftig" utav den, men det forsvant, kom så mye på en gang. Uansett har jeg begynt på nye medisiner nå som jeg vil gi en sjanse, er villig til å gi livet en sjanse igjen sammen med kjæresten min. Uten han hadde jeg vel kanskje ikke vært her nå. Det er tungt for oss begge, likevel har vi hatt det utrolig fint sammen i det siste. Bare setter virkelig pris på hverandre, og jeg er stolt over hvor bra han takler det hele. Han er i alle fall den som forstår meg best av alle.

Så konklusjonen er:

- Ikke vær dum som meg og gi opp.

- Ikke begynn med Cipralex. (Selvsagt kan de funke for noen men jeg anbefaler de i alle fall ikke.)

 

 

Dette var mye rot som jeg bare skrev ned for å få det ut. Jeg tenkte at jeg kan like godt fortelle at det var meg, og være åpen om det. Som jeg skrev i Cipralex-tråden, så er det viktig med åpenthet rundt psykiske lidelser og selvmord/selvmordsforsøk. Jo flere som åpner seg og står frem, jo bedre. Da blir det enklere for folk rundt å forstå. Har vurdert lenge om jeg skulle "gå ut med det" her på forumet eller ikke, men fant ut at jeg kan gjøre det, dele min erfaring. Så grunnen til at jeg sier det nå er ikke fordi jeg vil ha oppmerksomhet eller noe. Er innlagt nå, og ting går bedre. Prøver å ta en dag av gangen.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Anfall: Du er knalltøff;)

Takk, men synes ikke det selv. Synes bare at det er viktig at slikt ikke blir "tabu" lengre.

Lenke til kommentar

Det er absolutt flott av deg å stå fram med det, syns jeg (:

 

Og det er nok ikke bare Cipralex som fjerner sperrene. Sannsynligvis individuelt, men både fontex og zoloft hadde den effekten på meg. Det var bare ingenting som betød noe lenger.

Endret av bazukh
Lenke til kommentar
Lars: Håper du klarer og få slappet av, det fortjener du.
Har merka hardkjøret litt de siste to ukene, men sånn er det alltid når sånt skjer. Prøve å slappe av litt nå. Skal bae snakke med DPS-dama mi her og så skal jeg bort tilbake. Så jeg får slappe av så godt jeg kan. :)
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Det er absolutt flott av deg å stå fram med det, syns jeg (:

 

Og det er nok ikke bare Cipralex som fjerner sperrene. Sannsynligvis individuelt, men både fontex og zoloft hadde den effekten på meg. Det var bare ingenting som betød noe lenger.

Takk for det. Og ja, er nok ikke bare de som du sier. Folk er forskjellige, og vi reagerer forskjellig på medisinene fra person til person. Jeg vil i alle fall ikke tørre å anbefale Cipralex til noen, selv om det sikkert funker for noen. Har lyst til å prøve å slutte på SSRI permanent.

 

bra du er åpen om det, anfall. ikke vær redd for å dele dine tanker med oss her på forumet. vi lytter, og flere av oss har sikkert noen gode råd på lur. ;)

Joda, er derfor jeg skriver her av og til i tunge perioder, kommer som oftest noen gode svar/råd.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Lars: Håper du klarer og få slappet av, det fortjener du.
Har merka hardkjøret litt de siste to ukene, men sånn er det alltid når sånt skjer. Prøve å slappe av litt nå. Skal bae snakke med DPS-dama mi her og så skal jeg bort tilbake. Så jeg får slappe av så godt jeg kan. :)

Takk for all støtten, får aldri sagt det nok. Du har vært fantastisk.

Lenke til kommentar
Har lyst til å prøve å slutte på SSRI permanent.

Kan være veien å gå det óg, ja. Jeg har i hvert fall bestemt meg for å ikke gå tilbake til det. Jeg takler bare ikke det å ikke føle, ikke bry meg. Eneste jeg kunne tenke meg er noe å sove på innimellom.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Har lyst til å prøve å slutte på SSRI permanent.

Kan være veien å gå det óg, ja. Jeg har i hvert fall bestemt meg for å ikke gå tilbake til det. Jeg takler bare ikke det å ikke føle, ikke bry meg. Eneste jeg kunne tenke meg er noe å sove på innimellom.

Ja, tror det selv i alle fall. Psykologen her var redd for tilbakefall osv om jeg prøvde å slutte, men jeg vil i alle fall gjøre et forsøk snart.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Ingen god erfaring med dem selv her heller Anfall. Jeg velger bølgedal av følelser anyday framfor å ikke føle noe. Håper det ordner seg for deg og du får den hjelpen du trenger.

Tusen takk :)

 

I dag er det to år siden kjæresten gikk bort. Savner deg...

Kondolerer. Kan ikke forestille meg hvor jævlig det må være å miste kjæresten, selv om jeg har mistet besteforeldre og andre familiemedlemmer. Tror det er noe helt annet med kjæreste.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_mmmmmmm_*

nå får jeg sterkere selvmordstanker enn noen gang :(

 

jeg vil leve, men jeg vil heller ikke leve. jeg har gjort ting klart med å skrive brev og ordnet andre ting. jeg har planen helt klar og tenker veldig på å gjennomfør i kveld, men så er det en liten del av meg som vil leve, siden jeg skriver dette her.

 

jeg kan i allefall få vite om man ser livet pasere i revy før man dør, og om man kommer till himmelen.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...