Cortinarius rubellus Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Jeg gikk fast på det, var hektet som en gris på tyngre stoffer. Og har røyket hask i altfor mange år. Det er ikke sånn at hvis man røyker tjallså begynner man automatisk på tyngre stoffer. Men når man røyker tjall så blir man GARANTERT kjent med folk som bruker tyngre ting. Kjenner folk som har røykt tjall i 15år uten og røre andre ting. Så jeg mener fullt ut at det står på veien man velger. Grunnen foreks. til at jeg begynte på tyngre stoffer var for og glemme misbruket jeg har opplevde. Noe det gjorde i starten, mens etterhvert fikk jeg anfall der jeg bare lå og ristet og tårene sprutet. Har ikke hatt slike anfall etter jeg ble nyktern for og si det. Jeg vil ikke anbefale deg det rett og slett for at det er en risiko der for at du kan begynne på tyngre stoffer. Dette emnet kan jeg sitte i timevis og prate om siden det har vært en stor del av livet mitt. Har vært på 3 forskjellige rehabiliteringsplasser osv. Og ja, det begynte bare med tjall med meg også, men jeg ligger i den gruppen som har sykt høy risiko for og bli en misbruker. Mor og far som har vært misbrukere pluss andre familie-medlemmer og at jeg har opplevd overgrep. Men til syvende og sist så er det valget ditt, tar du valget med og prøve så ha ALLTID i huet at samme hvor fristende det er så ikke kryss grensa. Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle prøve tyngre stoffer, jeg gjorde det...sa til meg selv at jeg skulle ikke bli en av de søppel-folkene som brukte sprøyter...jeg ble en av de. Og jeg har sett det meste dop kan gjøre med et menneske..desverre. Sliter fremdeles med ting jeg opplevde på kjøret. Nå deler jeg mye av meg selv her, men det er pga. jeg tar deg seriøst. Håper det er noe fornuftig i dette, plutselig så gikk bare fingrene av seg selv her Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Jeg tar det meget seriøst, og jeg er fascinert av at du snakker så mye om det. Du tar det opp her, og det er veldig bra. Det er interessant å høre slikt fra en person som har vært oppi situasjonen, og ikke bare sitte og høre på politikere som snakker om noe de ikke har vært borti. Du har erfaring på området. Når jeg gikk på ungdomskolen var det en eks-rusmisbruker på skolen som fortalte om dette også, minner meg om din situasjon Fluesopp. Han var tredve år, hadde fin bil og hus, kone og barn, jobb med dress hver dag. Så prøvde han dop. Det gikk streit til helvete og han begynte med sterkere stoffer. Han ble t.o.m torpedo og er ganske "kjent" i Oslo-området (kan t.o.m hende du har støtt på han, hva vet jeg..?). Poenget mitt er vel at det er så lite som skal til. Jeg setter forresten pris på å bli rettet på om jeg skriver noen feilmeldinger angående temaet dop osv, da jeg ikke har noe erfaring på området bortsett fra lesestoff og fra andre medmennesker. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Beundringsverdig at du vil dele med oss Fluesopp, og takk for at du tar meg seriøst. Jeg føler jeg har fått hjelp fra det du skriver. Lenke til kommentar
Right Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Supert at du svarer her, Fluesopp! Du er et verdifullt bidrag til forumet/tråden, det er sikkert. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Ja, Fluesopp er til stor hjelp i denne tråden pga. ekstremt stor innsikt i "disse" tingene. Selv kjenner jeg fluesopp ganske godt, og det er imponerende hvor sterk viljestyrke han har. Kudos til deg! Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 (endret) Dere som har prøvd tunge stoffer, dere har kanskje også prøvd cannabis? Jeg lurer på hvor liten broen er mellom cannabis og farligere saker. Har litt lyst å prøve dette, men er redd jeg skal bli narkis in no time.. du finner sikkert nok av pro hasj folk her på diskusjon.no som sier KJØR PÅ. er du ungdom så gjør du lurt i å holde deg unna det, da risikoen for å utvikle psykoser er større i den alderen. kan fortelle at jeg ble veldig overbevist om at hasj ikke var så farlig når jeg begynte å se litt nærmere på det. du finner tonnevis av "debunking top 10 cannabis myths" nettsider hvor hasj blir framstilt som verdens flotteste stoff. i beg to differ. søstra mi, som nå er 27, kunne fortelle meg nå i ettertid at hun opplevde en kortvarig hasjpsykose etter en bad trip hun hadde hatt på stoffet. det samme kunne fettern min vitne om (litt av en dopa familie, eller hva?). og så har jeg jo mine egne erfaringer med det. det var først etter cannabis at disse angstfølelsene og uvirkelighetsfølesene oppstod. så det er opp til deg. du kan velge å stole på det glorifiserende bildet av cannabis som ofte presenteres på dette forumet, eller du kan, for å være på den sikre siden, drite i det. det er mange mennesker som kan berette om fantastiske erfaringer på både sopp og diverse andre substanser. noen finner nirvana og utvikler seg spirituelt ved bruk av psykedeliske stoffer... men så er det også de som ender opp med varige problemer med psyken, og opplever å leve i et lite helvete resten av livet sitt. du har ting som f.eks. HPPD, depersonalization og derealization - sykdommer som er helt jævlige å få. det er liten sjanse for å utvikle noen av disse sykdommene, men angst og paranoia er ting som er mye mer vanlig. noen røyker hasj i flere år i strekk uten å bli nuts. hasj er nok ikke superfarlig, men det er en viss risiko involvert. du får bestemme selv. sjansen er nok ganske liten for at utvikler en psykose første gang du bruker det, men det finnes de som har opplevd det også. Endret 13. mai 2009 av IsaachElric Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 (endret) Dere som har prøvd tunge stoffer, dere har kanskje også prøvd cannabis? Jeg lurer på hvor liten broen er mellom cannabis og farligere saker. Har litt lyst å prøve dette, men er redd jeg skal bli narkis in no time.. Hvis du bare vil holde deg til cannabis så er det greit å være i nærheten av andre folk som også har denne holdningen. Jeg selv hadde selv oppfatningen om at tyngre stoffer var fyfy, men så kom jeg i kontakt med folk der prisene var billigere, og folk som ikke bare solgte og brukte hasj, men også tyngre stoffer. Og jeg antar at det er der faren ligger, dersom man sitter stein dag ut og dag inn hos folk der andre sitter og skyter amfetamin/heroin og ellers hiver i seg alt de får tak i, så blir man vel på en måte påvirket - det blir noe dagligdags. Så da blir liksom holdningen til slutt at "hvorfor ikke". kan fortelle at jeg ble veldig overbevist om at hasj ikke var så farlig når jeg begynte å se litt nærmere på det. du finner tonnevis av "debunking top 10 cannabis myths" nettsider hvor hasj blir framstilt som verdens flotteste stoff. i beg to differ. søstra mi, som nå er 27, kunne fortelle meg nå i ettertid at hun opplevde en kortvarig hasjpsykose etter en bad trip hun hadde hatt på stoffet. det samme kunne fettern min vitne om (litt av en dopa familie, eller hva?). og så har jeg jo mine egne erfaringer med det. det var først etter cannabis at disse angstfølelsene og uvirkelighetsfølesene oppstod. så det er opp til deg. du kan velge å stole på det glorifiserende bildet av cannabis som ofte presenteres på dette forumet, eller du kan, for å være på den sikre siden, drite i det. det er mange mennesker som kan berette om fantastiske erfaringer på både sopp og diverse andre substanser. noen finner nirvana og utvikler seg spirituelt ved bruk av psykedeliske stoffer... men så er det også de som ender opp med varige problemer med psyken, og opplever å leve i et lite helvete resten av livet sitt. du har ting som f.eks. HPPD, depersonalization og derealization - sykdommer som er helt jævlige å få. det er liten sjanse for å utvikle noen av disse sykdommene, men angst og paranoia er ting som er mye mer vanlig. noen røyker hasj i flere år i strekk uten å bli nuts. hasj er nok ikke superfarlig, men det er en viss risiko involvert. du får bestemme selv. sjansen er nok ganske liten for at utvikler en psykose første gang du bruker det, men det finnes de som har opplevd det også. Ja, har ikke noe positivt å fortelle om hasj selv. Jeg og to andre kamerater begynte å røyke. En av kompisene sitter på sinnsykehus med schizofreni nå, han andre har vært inn og ut av psykiatrisk og alle tre er vel uføretrygdet pga psykiske lidelser. depersonalization og derealization er ikke særlig gøy. Etter å ha prøvd fleinsopp gikk jeg i flere år i en uvirkelighetstilstand. Kom meg heldigvis ut av det til slutt, men ennå opplever jeg ting som at det ikke føles som kroppen min er meg, f.eks. når jeg ser på hendene mine kan de se ut som plastikk-hender som tilhører noen andre. Kan også oppleve å føle at jeg lever utenfor kroppen, det kan føles ut som foten er under gulvbelegget, eller som om jeg sitter inni stolen på en måte. I enkelte tilfeller kommer noen ganger uvirkelighetsfølelsen tilbake, når jeg er ute å går så føles det ut som om jeg spasserer gjennom teaterkulisser. Hus og biler kan se ut som plastmodeller, fugler som flyr rundt ser ut som de er utstoppet og henger fra en usynlig tråd. osv. Husker ikke lenger hvordan det var å leve sånn som jeg var når jeg var et barn. Har ikke de samme følelsene av å eksistere lenger. Før så kunne jeg få en egen stemning av f.eks. en tidlig morgen, eller en stemning når det var kveld, en stemning av å sitte i stuen, en stemning av at det var sommer og fint vær. Nå er alt mer monotont og flatt og jeg opplever bare små glimt av disse stemningene og følelsene som livet utgjør. Her jeg sitter nå så føles det ikke ut som om jeg sitter i en stue, men mer som om jeg eksiterer i et endeløst tomt rom der ingenting egentlig er virkelig. Alt som er, er det lille punktet som utgjør bevisstheten min - og en uendelig med mørke rundt. Endret 15. mai 2009 av Juliess Dobbelpost Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 (endret) Tusen takk at det er noen som føler jeg gjør noe bra i tråden her, det er det eneste som betyr noe for meg. At jeg kan hjelpe andre, er faktisk innenfor rus jeg kunne tenkt meg og jobbe med. Helst ungom fra 12 til 18 siden de er i den største fare sonen. Uansett..det Isaa sier..IKKE hør på de som forguder hasj, joda det er godt osv. Men det har BAKSIDER som alt annet, men mest psykiske. Og hvis noe ligger latent i deg som foreks. psykose så kan man få det. Det er mennesker som har røykt for første gang og endt opp med og tenee på kåken og sette seg i sofaen mens det brant. Dette gjorde ei jente i Ålesund. Såklart dette er helt på enden av det verste, man kan også bare få det bra. Det folk burde gjøre mer er og høre på de som sier begge sidene, vurdere det negative og positive, ta med hvis man sliter med psykiske lidelser og så kan man ta valget om man vil prøve. Hvis du har psykiske lidelser så anbefaler jeg deg og holde deg langt unna siden tjall har en tedens til og trigge ting. Vil bare si noe angående at noen kaller det og få det dårlig på hasj for bad-trip. Det er ikke en sann form for trip, me hasj kan gi psydeliske effekter som ligner på lcd. Og det er svært sjeldent man får det så ille som foreks. på sopp, lcd osv. Men det kan være jævlig nok. Psykoser er noe alle som vurderer dette bør ta seriøst. Ja, jeg overdriver kanskje..men jeg har hatt så mange psykoser at jeg har gitt opp og telle. Seriøse psykoser der "venner" har måttet putte i meg sterke piller for og roe meg. Dette skjedde ihvertfall et par ganger i måneden i noen år og det sliter på huet samtidig som man blir livredd av det. Vil tilegge at jeg ALDRI har fått psykose av hasj, men foreks hvis jeg hadde vært våken i 2 uker på amfitamin og så røykte hasj så var det hasjen som utløste psykosen. Så den var triggern. Endret 13. mai 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Ja, har ikke noe positivt å fortelle om hasj selv... høres helt forferdelig ut... kjenner meg igjen i mye av det. jeg er dog heldig, og derealization var noe jeg kun opplevde i en nokså intens måned. etter det har det kommet og gått. det har nesten gått over, og tilværelsen får sine farger tilbake. kan ikke en gang forestille meg hvordan det er å leve med noe slikt i flere år. det du sa om hendene er noe jeg opplever fra tid til annet. jeg titter ned på dem, og får en følelse av at de ikke er mine i det hele tatt; jeg ser på to primitive gripelemmer, og det føles så annerledes. bare ikke gi opp håpet, bellicus... ting kan alltids bli bedre, samme hvor lang tid det ser ut til å ta. jeg er jo selvfølgelig av den oppfatning av hva man spiser har mye å si for både fysisk og mental helse. ernæring er noe som er sterkt undervurdert i behandling av diverse sykdommer, enten det er fysisk eller psykisk. får kroppen et optimalt kosthold, så vil også dette påvirke sinnet. hjernen vår består av 80 % fett... i løpet av vår evolusjon spiste vi svært mye animalsk fett, noe som er med på å bygge en sterk og sunn kropp. steinaldermannen slukte alt som var av mat på dyret; han spiste alle organene, alt fettet, alt kjøttet og han slurpet til og med i seg beinmarg. se på inuittene eller masaiene. masse fett fra dyreprodukter, men allikevel er de sterke og sunne, og ting som depresjon og sinnslidelser er svært uvanlig. dagens moderne kosthold er proppet fult av kunstige tilsetningsstoffer og er behandlet på svært usunne måter... dette er mye av grunnen til den vestlige sivlisasjons mange sykdommer. det mener hvertfall jeg. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 3 ting vet jeg kunne hjulpet mangeh er inne, ihvertfall en eller flere av de 3..og de er: Fysisk trening, slit deg sikkelig ut flere dager i uka..jo, bedre form jo bedre taklerm an nedturene. Et bra kosthold så man får i seg det man trenger av vitaminer og ta kosttilskudd også. Det kan hjelpe på psykiskel idelser og syns personlig 2000-3000mg om dgaen med tran og 400mg med c-vitaminer pluss en sånn multivitamin har hjulper mine angstanfall. Det er ikkel enge siden jeg hadde 2-3 anfall om dagen og det har vart i noen år. Så noe må det hjelpe. FÅ UT DET SOM PLAGER DEG. Selv om du bare skriver, får man satt ord på ting så kan man få nye perspektiv på ting. Snakk med andre som har også lidelser, ikke folk som drar deg ned..men folk som er villig selv til og prøve og få et bedre liv. Du har ikke rom for og ta inn på deg det helvette andre har. Psykisk fostring, prøv og opplev nye ting og det kan være tøft når man foreks. har panikk-anfall, sosial angst osv...men det kan bare være snakk om en gåtur så hjernen får nye inntrykk. Meditasjon er noe som VIRKLIG fungerer på mennesker med mye stress og angst siden man får ned hjerterytmen når man har lært seg det. Hobby, finn noe du liker og kan følge det opp. Litt flere enn 3:P men dette er noe av det man kan gjøre for og se om man kan få det bedre. Er ikke sikkert noe av dette fungerer men du taper ingenting på og prøve det. Foreks. for min sin del så vet jeg at jeg må til terapi for jeg klarer ikke og bearbeide det jeg har opplevd på egen hånd, men jeg kan gjøre ting for at hvedagen skal bli bedre. Og samme hvor ubehaglig ting kan bli\er så er det ikke farlig, de som sier noe annet er som oftest bare redd selv. Jeg er ofte pissredd pga. angsten-anfallene mine, men de er ikke farlig og det gjelder mange av lidelsene. De er bare ubehaglig. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Jeg greier ikke forestille meg hvordan det er å ha angstanfall... Føler med dere som har opplevd det. Dette er jo helt ute av verden for de fleste, men for andre er det kanskje det som opptar alle tanker en hel dag. Flott at du kommer med forslag på ting som kan hjelpe dem Fluesopp Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 Har hatt det nå i nesten 5 år, noe i den duren og den gjorde slik at jeg fikk tilbake selvmordstankene og får de til tider fremdeles pga.anfallene blir så heftige. Og så blir man sliten. Men begynner og få mer og mer kontroll på det. Men jeg vil ha et så bra liv som mulig, og det fortjener alle andre her inne også. Så vå må bare dele råd, selv om man ikke klarer det selv så kan det funke forandre. For ingen er like. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 13. mai 2009 Del Skrevet 13. mai 2009 (endret) -snip- Endret 15. mai 2009 av NwLife2 Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 14. mai 2009 Del Skrevet 14. mai 2009 Jeg snubler igjen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg skal måtte kave meg opp av møkka før det er nok. Det er bare forbanna urettferdig. Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 14. mai 2009 Del Skrevet 14. mai 2009 Jeg snubler igjen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg skal måtte kave meg opp av møkka før det er nok. Det er bare forbanna urettferdig. Hva er galt? Lenke til kommentar
Northern_Comfort Skrevet 15. mai 2009 Del Skrevet 15. mai 2009 Mange dager siden jeg har skrevet her nå, har hatt en herlig god oppgangsperiode. Nyvunnet livsenergi og et pågangsmot jeg ikke har kjent makan til. men i går ble jeg halveis tåkete i blikket igjen. jeg bare går rundt i en rar tilstand og føler meg helt alien igjen. blir helt sliten av alt som burde blitt gjort: Teoriprøva til bil - jeg må få klare denne, for så å stå på oppkjøringen på første forsøk. har hverken tid eller penger til noe annet. Hygienetest for ny sommerjobb - dritstor prøve med masse tunge spørsmål. har ikke sjanse til å klare den før jeg setter meg godt inn i ting og tang. vet ikke når denne må være avlagt og blir stressa bare av å tenke på den. 3 eksamner - én av de er i et fag jeg ikke er overbevist om at jeg klarer å stå i en gang. Er også alt for sjenert ovenfor jenta jeg nå har blitt forelska i, og jeg klarer bare å være en ryggradløs fyr som ikke har peil på hva han driver med. selv om hun er blid mot meg skjønner jeg at vi har fortlatt kjæreste-stadiet for lenge siden, neste stopp; venner. og hei, jeg orker ikke være venn med en jeg er forelska og samtidig livredd for. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 15. mai 2009 Del Skrevet 15. mai 2009 Jeg skulle faen meg ikke hatt lov til å ha venner! Jeg føkker det opp gang på gang og overreagerer på hver minste lille ting. Helvete heller. Nå er det vel ikke lenge før jeg ender opp alene igjen. Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 15. mai 2009 Del Skrevet 15. mai 2009 Vet hvordan du har det Gjest, jeg har det på samme måten.. Oppfører meg som en idiot rundt folk, og føler at det er ingen som liker meg etter hvert som de blir mer kjent med meg. Uff jeg skal alltid ødelegge. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Og hvis man er en venn og du forklarer hvorfor det er sånn så forsvinner ikke en ekte venn;) Lenke til kommentar
Gjest Gjest_russ Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Russetid du liksom... Jævlig gøy! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg