Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest hahahahahahah]

Dere kan dra til helvette hele gjengen. Vet dere sitter og flirer av meg. Faen ikke min skyld dette. Skal vise dere hva dere har gjort med meg. Forhåpentligvis ikke lenge til jeg forlater for godt.

[SpecialForce]

Vanskelig å få noe ut av det du sier, men antar du har sterke opplevelser som gjør det vanskelig å uttrykke seg klart.

 

 

Fy fillern som verden er! kropp og sjel er så utroolig ustabile elementer! aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal føle!!!

[WarpX]

Jeg for min del har begynt å fortrenge negative følelser, for de fører ikke noe godt med seg likevel. Føler meg nesten som en robot. Vet at det ikke er helt bra, men må man så må man.

[L4r5]

Bare så synd det ikke funker i lengden.

[SpecialForce]

her fortrenges også en del

[Cortinarius rubellus]

Og så går du slik i noen år til og så sier det "klikk"

[isaac elric]

nei, undertrykkelse av følelser funker passe dårlig... spesielt sinne. en vakker dag får man et heftig hulken utbrudd, river av seg skjorta og ødelegger alt som måtte være i nærheten.

 

dette med å undertrykke negative følelser er ikke bra. det er en grunn til at man har følelser: følelser prøver å fortelle deg noe. det er helt naturlig. innen new age tøyset så er det litt for mye fokus på at man bare skal tenke positivt og unngå negative tanker og følelser. bullshit, sier jeg. smak på følelsene, reflekter over hvorfor du opplever de, og finn ut hvordan du kan gjøre det bedre.

 

vet at det er mange som har lest ekchart tolle's the power of now. personlig synes jeg den boka er heftig overvurdert. folk har en tendens til å tenke "hoho, hvis jeg flykter inn i nuet og unngår mine virkelige problemer så finner jeg nok fred!"

 

for all del, det er er bra å praktisere mindfulness, men hvis du virkelig tror at dine problemer og bekymringer slutter å ha noe betydning for deg så lenge du later som om fortiden og framtiden ikke finnes, så tar du nok feil. folk leser the power of now og er helt euforiske i et par uker, før det etterhvert dabber av og de finner ut at de ikke har kommet seg noe videre allikevel. gjennom boka blir man fortalt "dette er løsningen!", og voila: man opplever en trivelig placebo som etterhvert forsvinner.

[Timeo]

Har slukt i meg 375 mg med oxazepam på seks dager nå, og plutselig er jeg tom. Har brukt ca. 15mg om dagen i 4-5 mnd og 5mg diazepam om dagen 1-2 mnd før det. Og plutselig sa legen at fra nå av fikk psykiateren ta seg av benzo-forbruket mitt, så da bare gav jeg opp og fant ut at jeg i det minste fikk utsette fortvilelsen noen dager i eufori. Skal dit om noen dager, men er bombesikker på at det er slutt på de gode dagene nå, og at psykiateren vil finne ut at en helt genial løsning på alle mine problemer vil være å skrive ut en resept på noe anti-psykotika e.l. søppel som jeg har fått prakket på meg de siste 10 årene.

 

Har holdt meg edru i ca. en mnd eller noe nå og har følt at endelig fikk jeg litt oversikt over livet. Men er redd for at jeg nå kommer til å kollidere i en fjellvegg som ikke vil være helt lett å håndtere.

 

Har noen regninger som har vokst over hodet på meg og, prøvde å spørre på sossen etter hjelp, men jeg ble overlatt til å ordne opp i dette selv, så da forsvinner de ekstra tusenlappene etterbetalt på skatt jeg hadde gledet meg til i sommer. Så da blir det et monotont fattigdoms-liv resten av sommeren.

 

Må få forlenget uføretrygden min, men får aldri kommet meg avgårde til sosionomen som skal hjelpe med dette. Sover gjerne 15 timer og selv om jeg setter på vekkerklokke hører jeg den aldri. Å si at jeg har en dårlig døgnrytme er feil, for det er ikke noen rytmne i det hele tatt, virker helt random hvilke dager der jeg er oppe i normal tid og legger meg ikke så altfor sent.

 

Følelsen jeg sitter med nå er "må ha noe snart", hva nå enn det er.

Endret 11. mai 2009 av Bellicus

[L4r5]

375mg på seks dager er ikke noe kjempeforbruk i en tung periode sånn egentlig. Vet desverre så altfor godt hvordan det føles når det plutselig er tomt. Det er en trygghet å bare ha de av og til. Ikke bestandig man trenger å ta dem heller. Bare det at man HAR dem er noen ganger en hjelp.

 

En annen ting jeg lurer på er hvordn leger egentlig tenker ... I realiteten skaper de en avhengighet. Tar man slike medisiner fast så er man avhengig. Man merker kanskje ikke så mye til det for man har det jo. Men hvordan i heite huleste forventer de at folk skal klare seg når de plutslig sier stopp? "Trapp ned gradvis." sier noen leger. Jaja... Det er ikke så enkelt som de får det til å høres ut. Det er ikke en gang alle leger som sier det. De sier bare at nå er nok nok. Og DET er en oppskrift på katastrofe.

 

Er egentlig ikke noen videre mening i dette innlegget. Bare random rabling. Orker ikke legge meg. Klarer ikke. Burde gjort det for lenge siden. Det bare går ikke. Vettafaen hva som feiler meg. Jeg er trøtt. Jeg bare orker ikke den tomme følelsen som jeg vet kommer.

 

Er på en måte rastløs. Klarer ikke forklare. Har en sobril igjen. Én. Kan ikke ta den nå. Dette er ikke ille nok. Hva om jeg får DET anfallet i morgen og ikke har noe som helst. Kan ikke ta den sjansen.

 

 

 

 

Men nok rabbel fra meg denne gang. Lykke til, Belicus. Håper det ordner seg for deg.

[Timeo]

Takk for svar. Er enig i at det er ikke noe katastrofalt forbruk. Kommer jo ikke til å stryke med eller noe. Er ikke engang sikkert at jeg merker særlig mye av det i det hele tatt. Men det er en ting jeg har mistet og det er en følelse av kontrol jeg har hatt det siste halve året. Det å ha de stående i medisinskapet er nesten en større effekt enn å bruke de, for da vet jeg at jeg har noe når jeg trenger det. Men nå er jeg overlatt til den samme gamle kjøttkvernen som jeg vet a jeg kommer til å synke ned i, i løpet av tiden fremover.

 

Regner med at hvis jeg sier ting som "jeg er nødt å kjøpe de på gaten hvis ikke du gir meg" bare vil gjøre vondt værre. Men hvis de bare gir blaffen i meg, så vet jeg jo at tanken om at "hvis jeg bare tar et par telefoner til han eller han" kommer til å bli veldig fristende, og da sitter jeg værre i det enn til å begynne med, selv om altså helsepersonellet mener at de er samvittighetsfulle og snille.

 

Men jeg får vel bare prøve å tenke positivt eller noe, finne noe å konsentrere tankene på.

[L4r5]

Æsj. Må ringe legen i morra og fikse meg sykemelding. Ellers blir jeg veldig blakk veldig snart ser det ut som. Hater at det skal være umulig å ta littegranne hensyn. Byråkradritt!

[Kverulantus]

Æsj, hvorfor er de søte jentene jeg liker alltid opptatt =(

[Gjest gjesteidiot]

Helvete heller! Jeg stopper bare helt opp. Greier ingen ting!!!! Skyt meg eller noe. Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre alt som må gjøres uten å tenke eller bekymre meg eller noe?? MEEEEEEEH!

[CypheroN]

Æsj, hvorfor er de søte jentene jeg liker alltid opptatt =(

Fordi de er søte.

[Stifi]

Det finnes alltids single, søte jinter.

[Sk!ppy]

Helvete heller! Jeg stopper bare helt opp. Greier ingen ting!!!! Skyt meg eller noe. Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre alt som må gjøres uten å tenke eller bekymre meg eller noe?? MEEEEEEEH!

 

Agreed...

[Gjest Slettet+5132]

Og så går du slik i noen år til og så sier det "klikk"

+1 Been there.

[Jann - Ove]

Jadda, det gikk fint. 4 timer tok det før jeg fant ut at det overhodet ikke ville fungere.

[Gjest Slettet+5132]

Jadda, det gikk fint. 4 timer tok det før jeg fant ut at det overhodet ikke ville fungere.

Vil du utdype?

[Shipwreck]

Det kjennes som at alt skal gå lukt til helvete. Det er mulig jeg blir innlagt igjen, og skoleåret kan gå fløyten, men jeg vet ikke om jeg egentlig bryr meg, for alt er helt jævlig nå. Eksamen kommer jeg hvertfall ikke til å klare. Det er akkurat som alt står fullstendig stille. Jeg klarer ingenting, og er helt handlingslammet. Sist jeg var innlagt var jeg manisk. Er riktignok ikke så gøy å være det over tid, men det er i alle fall bedre enn å være depressiv slik som nå. Om det hadde gått an å gi livet sitt bort på auksjon skulle jeg gjort det.

Endret 11. mai 2009 av Shipwreck