Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Godt og høre, selv om man har lidelser eller ikke så får man slike dager som det der.

Man kan våkne med tårer i øynene uten og forstå det, og man kan våkne som den mest glade personen i hele verden.

Viktig og tenke det kommer en dag i morra som du klarte virker det som=)

 

 

Sett på slipknot, det får meg ofte i godt humør igjen "headbange"

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Ja. Jeg gruer meg sånn til russedåp, russetid og så videre... Skulle ønske jeg kunne være sånn som alle andre; å gle meg i stedet.

Langt fra alle gleder seg, ingen tør derimot å si at de gruer seg til å være russ.

 

For min del var russetiden et par fester i starten, litt grilling og vannkrig, tok ingen knuter og hadde prøver gjennom hele russetiden så måtte uansett studere som vanlig. Glad jeg bor i Tromsø, ingen sosser som bruker en million på russebuss, hadde nok følt et større press til å gjøre noe hvis jeg var lengre sør i landet.

Lenke til kommentar

Jeg er russ akkurat nå, og er ikke blant de villeste. Men å grue seg til russetiden er nok dessverre nytt for meg. Skyldes nok at jeg bor på Vestlandet, hvor man ikke har som mål å svi av mest penger på busser osv. Finnes lite press her til hva en skal gjøre/kjøpe, det er hvertfall min erfaring.

Endret av Galexon
Lenke til kommentar
Godt og høre, selv om man har lidelser eller ikke så får man slike dager som det der.

Man kan våkne med tårer i øynene uten og forstå det, og man kan våkne som den mest glade personen i hele verden.

Viktig og tenke det kommer en dag i morra som du klarte virker det som=)

 

 

Sett på slipknot, det får meg ofte i godt humør igjen "headbange"

den likte jeg :D

 

oppdaget slipkont da jeg gikk på barneskolen. vert maggot siden :)

Lenke til kommentar

jeg savner min venn, kjente det nå plutselig, han er borte, jeg knakk rett og slett sammen når jeg bare leste om filmen "slipp jimmy fri" i avisa's-anmeldelses side, vi så den filmen så mange ganger, når gjør det bare vondt :/

Jeg er glad jeg har russetiden, her kan man finne på mye tull og ikke tenke på annet enn å ha det moro, men det er tider jeg plutselig tenker på ham når jeg er alene, heldigvis har jeg ikke fått vært det så mye i det siste, men nå satt jeg i ein haltime og stirret ut vinduet og håpet på ett svar om han faktisk har det bedre der oppe enn han hadde det her...

Lenke til kommentar
Godt og høre, selv om man har lidelser eller ikke så får man slike dager som det der.

Man kan våkne med tårer i øynene uten og forstå det, og man kan våkne som den mest glade personen i hele verden.

Viktig og tenke det kommer en dag i morra som du klarte virker det som=)

 

 

Sett på slipknot, det får meg ofte i godt humør igjen "headbange"

den likte jeg :D

 

oppdaget slipkont da jeg gikk på barneskolen. vert maggot siden :)

 

Musikk er utrolig viktig for meg, har lært meg og få ut visse følelser som jeg har pga. det jeg har opplevd.

Og musikk generelt ligger i genene til mennesker( denne teorien sprekker når man hører folk elsker Sputnik ) siden urtiden og vi satt og donka på kokosnøtter og ropte "boggabogga".

Når jeg gikk på skolen så var det Rage against the machine og Prodigy husker jeg:P

Lenke til kommentar

Problemet i dette landet, er at nordmenn er for "sjenerte" når det kommer til følelser. Vi klarer å snakke ut om tanker og følelser på et internett-forum, men vi klarer sjeldent å vise følelser i det daglige liv. Noen amerikanere reagerer blant annet på at ikke nordmenn hilser hverandre med "hei", selv om de aldri har møtt hverandre før. Vi er for reserverte. Dette, i tillegg til vårt kalde og til tider sure klima, er en selvsagt kilde til depresjon. Slik jeg føler det når jeg depper, er at alle andre ikke bryr seg i det hele tatt om mine følelser. Jeg føler meg altså alene i verden, og atpåtil i Norge, på Vest-landet, hvor været sjeldent er fint (har vært heldig med april da :p ) . Det hjelper egentlig å tenke på at det finnes folk i landet, og verden forøvrig, som vet hvordan jeg har det. Var blant annet dette som hjalp meg gjennom angst knyttet til søvn. Det var ufattelig grusomt, og rammet meg som lyn fra klar himmel. Det kom bare helt plutselig, og gjorde dagene mine til et mareritt i 3-4 måneder etterpå. Har fremdeles frykten for å få angst, men det har sjeldent oppstått i ettertid.

 

Benytter anledningen til å stille spørsmålet;

 

Er det andre her som har gått til sengs for å sove en kveld/natt, og plutselig fått helt panikk? Har ikke klart å ligge i sengen, må bare stå opp. Kaldsvetten kommer. En har panikk. Må bare opp av sengen. Løpe. Vet ikke hvor en skal gjøre av seg. Prøver å legge seg igjen, men følelsen kommer tilbake. Panikken kom etter at du ble liggende og tenke over ensomheten du opplevde av å være den eneste som fremdeles var våken. Noen som kjenner seg igjen?

 

Noen hevdet at det var en variant av seperasjons-angst, morsomt nok sammenlignet med angsten små hundevalper opplever den første tiden i et nytt hjem. Angst for å være alene mens omverden sover. Angst for å bli liggende alene, med alle sine vanskelige tanker som må bearbeides, men ingen å inhente nye impulser fra.

 

Bær med meg, jeg er trøtt, og ble plutselig veldig skrivelysten :p

Lenke til kommentar

det er sant det du sier galexon, men du må bare finne noen å få snakket med, for internettet er en stygg ting til tider. Min venn skrev mye her og han endte opp med å ta sitt eget liv, han holdt alt inni seg og tilslutt ble det alt for mye....

men ha det gøy uansett, du må bare være med dine venner og finne på noe, ikke sitte alene, så blir du gla og du tenker ikke ås mye på det, men snakk med noen uansett, den største styrken ett menneske kan ha er å akseptere svakheten sin, hvis svakheten er å vise at man kan være lei seg. Jeg synes selv det er sinnsykt vanskelig, men bit i eple og bruk venner og veninner til det de er der for, og ikke lås deg inne. Og gjest, ikke mist kontakten med dine venner, de er der for deg, maset og stresset går over til slutt, foreldrer er der for oss, men de trenger å gi oss litt disiplin sånn at vi greier oss når vi blir eldre. Skolen er en lite periode i ditt liv som går over, men bruk skolen og dine klassekamerater bra, få en god kontakt med dem, skolen er egentlig en veldig god ting på grunn av alt det sosiale man får utav det.

Lenke til kommentar

Jeg har det fint nå, og ser positivt på fremtiden :p Skal bare bli fantastisk å bli ferdig med sertifikatet, samt å bli ferdig med førstegangstjenesten jeg skal inn til i august. Det er sertifikatet som er min største bekymring nå, altså er bekymringene mine harmløse. Trist å høre om vennen din, virkelig! Min egen erfaring med angst, skjedde for flere år siden, og har mer eller mindre sluppet taket fullstendig nå i dag.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Alle kan egentlig dra til helvete. Men jeg vurderer å dra et sted, jeg vet bare ikke hvor. Men jeg må bort, jeg takler visst ikke dette så bra som alle forventet, og jeg visste det kom til å skje. jeg må bare bort i fra alle, denne byen, alle fjesene jeg ikke vil se, alle forventningene, presset, maset. Gi faen i alt. Jeg orker ikke mere, gir snart opp.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...